Presidenten [11:08:55 ]: Etter ønske
fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til replikk med svar etter innlegg fra medlemmer
av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover
den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Aleksander Øren Heen (Sp) [11:09:16 ] (ordførar for saka):
Eg vil først takka komiteen for samarbeidet. Den som les innstillinga,
vil sjå at det var ikkje alt ein klarte å bli samde om her, men
slik er det blitt i rovviltpolitikken.
Eg har lyst til å dra nokon litt overordna
refleksjonar før eg gjer greie for Senterpartiet og regjeringa sitt
syn. Dei overordna refleksjonane går på at rovviltpolitikken er
litt polarisert, kanskje meir i den siste tida. Det meiner eg er
litt beklageleg. Eg trur me alle har eit ansvar for å få den diskusjonen
som dreier seg om rovdyr, inn i litt meir ordna former, for å kalla
det det, at me diskuterer fakta og politikk, og at me klarer å forhalda
oss til det som er vedteke i denne salen.
Det som har prega rovviltpolitikken dei siste
tiåra, er nettopp at ein har funne saman i breie forlik i Stortinget.
Det trur eg har vore ein styrke. Det har vore ein styrke for rovdyra,
men det har òg vore ein styrke for dei som skal bruka naturen til
matproduksjon, å klara å balansera desse omsyna. Debatten har eigentleg
gått på om ein har klart å forvalta i tråd med den politikken som
dette huset har vedteke.
Denne regjeringa har eigentleg ikkje utfordra
rovviltforliket, men ein har utfordra forvaltninga av det, om ein
har klart å etterleva dei bestandsmåla som er vedtekne i stortingssalen,
og om ein har klart å ivareta den todelte målsetjinga som ligg som
eit overordna mål for rovviltpolitikken. Der har me stramma inn,
men det kan ikkje bli kalla å polarisera debatten. Det handlar om
å bruka det handlingsrommet som ligg der, og som det har vore noko
ueinigheit om.
Det er òg dei i denne sal som ønskjer å utfordra
bestandsmåla i rovviltforliket i nedovergåande retning og no i denne
saka i oppovergåande retning. Eg er veldig glad for at det framleis
er eit breitt fleirtal av parti som samlar seg om dei lange linjene
som har lege til grunn i rovviltpolitikken. Eg trur det er det som
på sikt vil ta ned konfliktnivået. Det vil aldri bli konfliktfritt
så lenge me har beitedyr og rovvilt i norsk natur. Det er ein slik ibuande
naturleg konsekvens at det går ikkje godt i hop. Det må me berre
ha respekt for. Men me må klara å ha eit system som gjer at me kan
ha noko av begge delar, og at i nokre område må beitedyr ha prioritet,
og i nokre område har me valt at rovvilt skal ha prioritet.
Så kan ein diskutera nivået. Det er det denne
saka legg opp til. Det er det Venstre inviterer til. Eg meiner at me
er på eit fornuftig nivå i dag, og eg meiner at me skal byggja vidare
på det rovviltforliket som ligg føre. Det er eg glad for at iallfall
fleirtalet i komiteen har samla seg om i denne saka.
Mani Hussaini (A) [11:12:32 ] : Flertallet i komiteen, deriblant
regjeringspartiene, opplever forslagene i dette Dokument 8-forslaget
som en omkamp om rovviltforliket som ble stemt for her i denne sal.
Som forrige taler var inne på når det gjelder polarisering: Jeg
mener at denne typen sak fortjener brede forlik og også fortjener
å få lov til å ligge i ro. Rovviltpolitikken skjer innen rammene
av Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven. Det ligger fast. Så har
Stortinget, mer eller mindre alle partier, gått inn for rovviltforliket,
og vi oppfatter dette som en ren omkamp om det. Det kommer til å
bidra til polarisering dersom man skulle få gjennomslag for punktene
i Dokument 8-forslaget. Det kommer til å bli motstand mot at man
skal øke bestandsmålene, og da får man en motreaksjon. Så jeg er
veldig glad for at det store flertallet i komiteen er enige om at
vi verner om forliket som vi har.
Ove Trellevik (H) [11:14:06 ] : Det kan vera gode grunnar til
å sjå på rovdyrpolitikken, men me i Høgre er ikkje klare for å ta
dette i eit Dokument 8-forslag. Det er 20 år sidan, altså i 2004,
at Stortinget vedtok at bestandsmåla er eit minimumsmål. Regjeringa
må sikra at forvaltninga av rovdyr i praksis reflekterer dette,
og at det ikkje vert praktisert som eit maksimumsmål.
Alle rovviltnemndene burde vera representerte med
fagleg kompetanse og biologisk kunnskap, og sjølve jakta burde kanskje
også ha vore meir profesjonalisert. Det er eigentleg kanskje berre
behov for eit fåtal jegerar, og denne forma for jakt er ikkje sport,
hobby eller rekreasjon, det er rovdyrforvaltning. Denne unntaksforvaltninga
til vern som vi har her i Noreg, må baserast på profesjonelle, solide
økologiske og biologiske vurderingar, skal ho ha ein legitimitet.
Difor må rovviltnemndene få ei enda større
rolle med konfliktdempande tiltak. Me må søkja å koma vekk frå erstatning
for tap av dyr og gå til støtte til tiltak i område med rovvilt-
og husdyrkonfliktar. På denne måten kan me få meir ut av kvar krone
me brukar, og bøndene får eit større økonomisk insentiv til å passa
på husdyra sine.
Den geografisk differensierte forvaltninga
og arealplanlegginga til kommunane må kanskje også i større grad
ta omsyn til dei naturlege leveområda til dyra. Samarbeid og forvaltning
over kommunegrensene kan og bør bli betre. Ein bjørn kan sleppe
unna i Indre Østfold, men kan risikera å bli skoten i Trøndelag.
Regjeringa bør ta initiativ til samarbeid med
ulike interessentar og forskingsmiljø og utarbeida fleire og betre,
og førebyggjande og konfliktdempande, tiltak der kor rovdyr er ei
utfordring. For mange av oss kan ville dyr opplevast som noko positivt,
ikkje berre noko konfliktfylt.
Terje Halleland (FrP) [11:16:24 ] : Vi har inngått brede og
gode rovviltforlik i denne sal tidligere. Der har vi bestemt bestandsmålene,
og jeg tror det er viktig at vi hegner om denne enigheten. Det skaper
en forutsigbarhet, og det skaper en respekt for de lokalsamfunnene som
er berørt av rovviltpolitikken vår. Ikke minst fører det igjen til
at vi demper konfliktene.
Vi skal ikke gå så veldig mange år tilbake
før rovviltpolitikken sto på dagsordenen, og stort sett var det
en polarisert debatt med høyt konfliktnivå. I dag, når dette har
roet seg, føler jeg at vi har utfordringer med rovviltpolitikken
som en kan møte og diskutere på et folkelig og godt nivå. Derfor
er det en unødvendig debatt vi har i Stortinget i dag. Heldigvis
får man ikke flertall, og jeg er glad for det.
Jeg registrerer at Venstre i sin merknad skriver
at det er fullt mulig å redusere konfliktnivået rundt beitedyr og rovdyr
samtidig som rovdyrbestanden øker. Det er sikkert mulig, men Venstre
har iallfall ikke klart det så langt. Vi har brede forlik i dag.
Vi har en todelt målsetting. Vi skal ha og ivareta rovvilt, men
vi har også en beitenæring som er utrolig viktig. Norge er ikke
gudbenådet med tilgang til god matproduksjon. Derfor er utmarka
avgjørende viktig for norsk matproduksjon. Det opplever gjerne ikke
Venstre når de er i kjøledisken i Oslo, men beitenæringen er altså
helt avgjørende for norsk matproduksjon. I dette samfunnet bruker
vi store ressurser for å ivareta og opprettholde den matproduksjonen,
og jeg er veldig glad for at flertallet i dag er med på å opprettholde
dagens rovviltpolitikk. Det eneste positive med saken som blir fremmet
i dag, er vel at vi får bekreftet at forlikene ligger fast.
Sofie Marhaug (R) [11:19:10 ] : Diskusjoner om rovvilt og beitedyr
skaper alltid høy temperatur, og det er flere hensyn å ta. Da er
vi ikke alltid tjent med utestemme.
For Rødt er det todelte målet i rovviltforliket
viktig. Vi skal ha beitedyr i beiteprioriterte områder og rovvilt i
rovviltprioriterte områder. Norge er et gressland. Tre prosent av
arealet vårt er dyrkbar mark. Hvis vi skal kunne produsere mat selv
og sikre en så stor selvforsyningsgrad som vi kan, må vi ha dyr
på beite. Vi må utnytte de store beiteressursene i utmarken, som
bare kan brukes ved at dyrene selv går ute og finner maten sin.
Å produsere så mye mat vi kan i Norge, er en del av den globale dugnaden
det er å produsere mat til verdens befolkning. Vi har også mål om
økt selvforsyning.
Derfor støtter Rødt langt fra alle forslagene
fra Venstre. Vi mener noen av dem mister dette aspektet av syne,
og vi kommer derfor til å støtte tilrådningen om å avvise representantforslaget.
Samtidig støtter vi noen forslag som kommer
opp i denne saken, for Norge også et naturland. De områdene som
skal brukes til utmarksbeite, er også levestedene til mange andre
arter enn våre husdyr. Det biologiske mangfoldet er livsgrunnlaget
vårt. Naturen gir oss rent vann, medisiner, flomdemping, skredsikring,
byggematerialer og mat, for å nevne noe. Et rikt biologisk mangfold
er viktig.
Å ta vare på naturen er også en del av en global
dugnad vi skal være med på. Vi har forpliktet oss til det gjennom
den internasjonale naturavtalen, og det gjelder også de store rovdyrene.
Alle de fire store rovdyrene, ulv, bjørn, jerv og gaupe, er på den
norske rødlisten over utrydningstruede dyr i Norge. Å bevare rovdyr
er ikke bare noe vi kan kreve av andre land; vi er også nødt til
å gjøre det selv.
Derfor er vi likevel med på noen forslag i
denne saken. Jeg kan legge til at vi trekker støtten til forslag
nr. 10, som vi mener er bedre bevart, mer nyansert og mer balansert
i forslag nr. 11, som Rødt også er med på.
Rødt støtter som sagt rovviltforliket. Vi skal
ha husdyr på utmarksbeite i Norge, men vi skal også bevare artene
og deres genetiske mangfold på lang sikt. Når artene ikke endrer
status på rødlisten og kommer over i en bedre, mindre truet kategori,
er det klart at vi er nødt til å ta noen grep. Vi er med på noen
konkrete forslag om å utrede bestandsmål – ikke bestemme dem over
bordet her – og samtidig ta hensyn til beitedyr. Det er de to hensynene
som begge må veie tungt sammen.
Presidenten [11:22:13 ]: Representanten
Sofie Marhaug har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Ola Elvestuen (V) [11:22:30 ] : Jeg har stor respekt for rovviltforvaltningen
i Norge, og den todelte målsettingen med beitedyr og rovdyr virker.
Tap av sau til rovdyr de siste 12–13 årene er vel omtrent halvert,
så dette virker. Det er også bakgrunnen for at vi fra Venstres side legger
fram forslag om en moderat økning i rovviltbestandene.
Åtte–tolv ynglinger for ulv er det samme som
vi foreslo i 2015. Det var ikke noe bredt forlik i ulvepolitikken
i 2015; det var et flertall som stemte det igjennom. Vi mente åtte–tolv
ville vært det riktige også den gangen. Det har heller ikke vært
ført en bred politikk for den rovviltforvaltningen vi har hatt.
I forrige stortingsperiode var det et Dokument 8-forslag
levert om morgenen fra Arbeiderpartiet, vedtatt om ettermiddagen
med Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som innskrenket
ulvesonen gjennom at ulverevir med 50 pst. innenfor ulvesonen ikke
lenger skulle beskyttes og forvaltes som de var innenfor ulvesonen.
Det har ikke vært noe bredt forlik som har holdt over tid. Vi mener
vi kan ha denne moderate økningen uten at det gjør at man får større
tap av beitedyr.
Ynglinger av jerv – 64 – det er omtrent der
vi er i dag. Det er et paradoks at vi i Norge har en kritisk truet
art av ulv som man gjør det man kan for å holde nede. Regjeringen
har til og med varslet at de vil se på om man skal redusere de bestandsmålene.
Når det gjelder jerv, sliter man med å holde en sterkt truet art
nede på et ynglingstall på 39 hvert år. Vi mener det ville være
bedre å ha en moderat økning, og mener også vi kan ha en moderat økning
av gaupe til 75 ungekull.
Forslagene her er moderate endringer, altså
at vi går tilbake til den gamle forståelsen av ulvesonen, der revir som
er 50 pst. innenfor ulvesonen, beholdes og behandles som det. Vi
foreslår at vi kan ha en økning der vi, i og med at vi trenger jerv
på Hardangervidda, tillater at den kan etableres der. Det vil være
en stor fordel for villreinen.
Når det gjelder bjørn, må de rovviltprioriterte
områdene være bedre tilpasset bjørnen. Der er vi jo ikke oppe på
bestandsmålene.
Vi skal huske at dette er moderate endringer
i en rovdyrforvaltning som er den strammeste i hele Europa. Så tar
jeg selvfølgelig opp alle de forslagene som Venstre er med på.
Presidenten [11:25:34 ]: Representanten
Ola Elvestuen har tatt opp de forslagene han refererte til.
Une Bastholm (MDG) [11:25:51 ] : Jeg synes norsk rovdyrpolitikk
er litt pinlig og bærer litt preg av berøringsangst. Man har politisk
vedtatt antall ynglinger for å dempe konfliktnivået, men alle forstår
jo at enda viktigere enn antallet er hvilke dyr som tas ut, og at
man tar ut dem som faktisk f.eks. går på beitedyr. Jeg tror ikke
man får ned konfliktnivået i rovdyrpolitikken før man får en mer
faglig basert forvaltning, og jeg synes det var interessant å høre
representanten Trellevik ta opp det i sitt innlegg.
Jeg vil takke Venstre for et godt forslag,
som Miljøpartiet De Grønne tilslutter seg. Rovdyrene våre hører hjemme
i norsk natur, som andre arter i norsk natur, men i dag står både
bjørn, jerv, gaupe og ulv på rødlisten. Det er fordi Norge har en
politikk hvor vi systematisk holder bestandene veldig lave. Når
det gjelder ulven, er den helt på grensen til utryddelse. Det er
selvfølgelig helt uakseptabelt, både fordi en intakt natur har verdi
i seg selv, og også fordi en slik politikk fører til innavl og lidelser
for dyrene.
Regjeringen utreder likevel nå enda lavere
bestandsmål for alle de fire store rovdyrene, og det er nesten ikke
til å tro. I dag er bestandsmålet for helnorske ynglinger av ulv
i Norge på tre valpekull i året. Selv om representanten Heen fra
Senterpartiet sier fra talerstolen at vi er på riktig nivå i dag,
har vi altså en regjering som vil utrede det å ta ned bestandsmålene.
Når det gjelder ulven, utreder regjeringen, så vidt jeg forstår,
om det skal reduseres til to valpekull eller ett valpekull eller kanskje
null valpekull i Norge. Det håper jeg vi aldri vil se.
Mange europeiske land som har langt mindre
natur enn Norge, har likevel mer rom for ulven enn oss.
Miljøpartiet De Grønne mener selvfølgelig at
hensynet til rovdyr må avveies mot hensynet til beitenæringen og
tamrein. Jeg vil bare si at det aller, aller viktigste vi kan gjøre
for beitenæringen, er å endre landbrukspolitikken. Landbrukspolitikken
og partiene som fører en landbrukspolitikk som handler om å ha mest
mulig stordriftsfordeler, at bonden skal springe fortere, og hvor det
er vanskeligere å ha dyrene ute og slikt, har full interesse av
å få mest mulig fokus på rovdyrene som et problem, istedenfor landbrukspolitikken,
som ikke er innrettet for de små brukene og en variert bruk av norske
ressurser i Norge.
I dag mener jeg at den balansen best ivaretas
av mindretallets forslag, som sier ja til moderat økning av bestandsmålene
for alle rovdyrene og nei til ulvejakt inne i ulvesonen. Vi trenger
en helt ny naturpolitikk i Norge, og det bidrar dette forslaget
også til.
Jeg tar opp forslaget Miljøpartiet De Grønne
har sammen med SV.
Presidenten [11:28:48 ]: Representanten
Une Bastholm har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:29:02 ] : Rammene for
rovviltforvaltningen er lagt av Stortinget. Disse rammene er mitt
utgangspunkt for oppfølgingen innenfor dette fagområdet. Samtidig
vil det alltid være slik at ting kan gjøres bedre eller annerledes,
og så får vi vel erkjenne at i denne saken har regjeringen og Venstre
litt ulik innfallsvinkel.
Forhold knyttet til forvaltning av ulv ble
grundig utredet i forbindelse med stortingsmeldingen som ble lagt
fram i 2016. Der var det også utredet flere alternative bestandsmål
og ulike måter å avgrense ulvesonen på, inklusiv forslaget som nå
fremmes av Venstres representanter om 8–12 familiegrupper av ulv.
Stortingsflertallet vedtok et bestandsmål på 4–6 årlige ynglinger
samt en reduksjon av størrelsen på ulvesonen.
Denne regjeringen vil utrede bestandsmålet
for ulv, men da med utgangspunkt i en eventuell reduksjon. Det er
ikke tatt endelig stilling til saken, men dersom regjeringen kommer
til at bestandsmålet bør reduseres, vil det selvfølgelig bli lagt
fram for bred behandling i Stortinget.
Når det gjelder jerv, mener jeg hovedutfordringen
er å lykkes enda bedre med å forvalte bestanden i tråd med bestandsmålet
som Stortinget har vedtatt. Jeg ønsker å begrense bruken av hiuttak
mest mulig, men av hensyn til beitenæringene og regulering av jervebestanden
er det likevel nødvendig i noen spesifikke tilfeller.
Denne regjeringen vil utrede bestandsmålet
også for jerv, nærmere bestemt en reduksjon i de nordligste delene
av landet. Utgangspunktet for det er at særlig den samiske reindriften
framholder jerven som problematisk. Det er et arbeid som ikke er
påbegynt ennå, men dersom regjeringen kommer til at bestandsmålet
bør reduseres, vil det selvfølgelig også på jervområdet bli lagt
fram for behandling i Stortinget.
Jeg kan forstå argumentet om at fravær av rovdyr
i villreinområder som Hardangervidda ikke er naturlig sett fra et
naturfaglig perspektiv. Villrein og rovdyr har sameksistert i tusenvis
av år og er evolusjonsmessig tilpasset hverandre. Samtidig er det
i dag også andre forhold som må inngå i vurderingene om hvor vi
skal ha rovdyr, slik som hensynet til utmarksbeite for sau. Jeg ser
det som lite hensiktsmessig å vurdere omfordeling av bestandsmålet
med føringer om å ha jerv på Hardangervidda på nåværende tidspunkt.
Som for jerv er også gaupe framholdt som særlig
utfordrende av den samiske reindriften. Regjeringen tar denne typen
tilbakemeldinger på alvor, og vi har derfor også sagt at vi vil
utrede en reduksjon av bestandsmålet for gaupe i de nordligste delene
av landet. Det vil selvfølgelig også, som for de andre bestandsmålene,
eventuelt legges fram for Stortinget, hvis vi kommer fram til å
foreslå en endring.
Regjeringen bygger på den regionale forvaltningsmodellen
og ønsker å styrke rovviltnemndenes rolle. Jeg ser det derfor som
lite aktuelt for regjeringen å frata nemndene ansvaret for å fastsette
sonene for områder der brunbjørn skal ha prioritet. Samtidig ser
jeg at det er en sammenheng mellom oppnåelse av bestandsmålet og
avgrensing av bjørnesonene, og dersom regjeringen kommer til at
bestandsmålet bør endres, vil jeg ikke utelukke at det kan være
naturlig å se flere ting i sammenheng.
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten [11:32:04 ]: Det blir replikkordskifte.
Ola Elvestuen (V) [11:32:21 ] : Nå ble jeg egentlig mer misfornøyd
enn det jeg var, for her åpner man jo for muligheten til å redusere
bestandsmål for flere bestander, til og med bjørn – og helt til
slutt, uten at man sier det – så jeg får tro at man ikke gjennomfører
dette. Når det gjelder bestandsmål, er alle truede arter – kritisk
truet eller sterkt truet. Da er det viktig at et bestandsmål er
et mål, og at man gjerne må ligge over det dersom det ikke fører
til andre negative konsekvenser, altså større tap, og at man håndterer
rovvilttapene, men kan ha større bestander, f.eks. jerv i ulvesonen.
Er statsråden enig i at et bestandsmål bør være et mål? Det er bra
for naturen om vi klarer å ha flere rovdyr enn bestandsmålet, så
lenge det ikke fører til større tap av beitedyr.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:33:19 ] : Hvis det var
sånn at vi kunne ha rovdyr uten at det ga en interessekonflikt,
hadde vi jo ikke trengt bestandsmål i det hele tatt. Utgangspunktet
for bestandsmålene er at vi skal klare to ting på en gang. Det er
at vi skal ha levedyktige bestander av rovvilt i Norge, forvalte
dem på en skikkelig og grundig måte, og samtidig legge til rette
for næringsaktivitet i hele landet vårt, særlig knyttet til både
landbruk og reindriftsnæringen. Jeg tror vi har feil fokus i rovdyrpolitikken
hvis vi tror at det finnes magiske løsninger som gir høyere rovviltbestander,
uten at det også skaper interessekonflikter og motsetninger. Derfor
tror jeg det er bedre at vi fokuserer på at bestandsmålene skal
være riktig satt, og at vi skal styre nært opp til bestandsmålene
og ha en effektiv og klok, kunnskapsbasert forvaltning. Klarer vi
det, demper vi også de konfliktene og interessemotsetningene som kan
ligge i rovdyrpolitikk og næringsaktivitet.
Ola Elvestuen (V) [11:34:21 ] : Da må jeg snu på spørsmålet.
Som jeg sier, er det slik at alle disse artene er enten kritisk
truet eller sterkt truet i Norge. Da blir mitt spørsmål: Mener statsråden
at arter som er rødlistet – sterkt truet eller kritisk truet – skal
beholdes som sterkt eller kritisk truet? Burde det ikke heller være
et mål at vi kan ha en økt bestand hvis vi klarer det uten at det
gir negative konsekvenser? Det jeg leser av statsrådens svar, er
å ha bestandsmål som et måltall – det er der det skal ligge – og
ikke at man helst bør kunne ha en mer naturlig bestand, dersom det
ikke gir noen negative konsekvenser.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:35:11 ] : Mitt poeng
er at bestandsmåltallet er satt nettopp for å avveie de to viktige
hensynene vi skal veie mot hverandre. Det er ingen målsetting i
Norge å ha arter som er rødlistet. Vi skal ta vare på rovviltbestandene
i Norge samtidig som vi legger til rette for aktivitet i hele landet vårt.
Da er det avgjørende at vi setter bestandsmålene våre riktig og
følger opp i tråd med det. Jeg må få lov til å legge til at for
f.eks. ulv har Høyesterett bekreftet at bestandsmålet vårt er i
tråd med våre forpliktelser etter Bernkonvensjonen. Det viser at
det er fullt mulig – gjennom en kunnskapsbasert tilnærming – å ha
en bestandsmålmetodikk hvor man fastsetter det på det grunnlaget
at vi skal ta vare på rovviltbestandene våre, men samtidig kunne
drive med aktivitet i hele landet vårt. På den måten sørger vi for
å ta vårt ansvar overfor artene og dempe de interessemotsetningene
og potensielle konfliktene som ligger i rovdyrpolitikken.
Ola Elvestuen (V) [11:36:15 ] : Bestandsmålene i Norge er overhodet
ikke faglig satt. De er rent politisk besluttet på Stortinget gjennom
forhandlinger. De er satt som mål fordi det var de eneste målene
man klarte å bli enig om tilbake i 2011, og det er blitt strammet
inn i 2015 for ulv. Alt har vært politikk. Da blir mitt spørsmål,
hvis man skal legge den faglige tilnærmingen til grunn: Er statsråden
villig til å nedsette en faglig vurdering av hva som ville være
både riktig og mulig bestandsnivå for de store rovdyrene i Norge,
for at de skal få en status som ikke lenger er kritisk truet eller
sterkt truet?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:36:57 ] : Alle de vurderingene
vi gjør knyttet til eventuelle endringer i bestandsmål, og i dette
tilfellet noen områder hvor vi vurderer reduksjon i bestandsmål,
som jeg redegjorde for i mitt innlegg, gjør vi på faglig grunnlag.
Det er bakgrunnen for at vi ber Miljødirektoratet spesifikt se på
og utrede det, og tar det inn i vår saksbehandling og eventuelle
oppfølging overfor Stortinget i neste omgang. Jeg er opptatt av
at vi skal ha en kunnskapsbasert politikk, og at vi skal legge til
rette for at vi skal ta vare på rovviltbestandene våre – være oss
vårt ansvar bevisst. Samtidig må vi være ærlig og si at avveiningen
mellom næringsaktivitet i hele landet og rovdyrforvaltning ikke
er en rent faglig avveining. Det er også mange politiske avveininger
som ligger i det, f.eks. knyttet til hvor vi skal ha rovviltprioriterte
områder, og hvor vi skal ha beiteprioriterte områder. Det er et
viktig ansvar vi som politikere må ta på alvor og følge opp på en
grundig og skikkelig måte.
Une Bastholm (MDG) [11:38:05 ] : I Hurdalsplattformen står
det at naturen skal være ramme for all politikk. Det står også at
man skal utrede lavere bestandsmål for ulv og bjørn, så her er det
en visst konflikt i og med at både ulv og bjørn er på rødlisten,
og ulv er nær utryddelse i Norge.
I oktober 2023, etter oppdrag fra regjeringen,
konkluderte Miljødirektoratet med at man ikke bør ta ned bestandsmålene
for ulv og bjørn. Er det ikke da litt rart, også gitt at Hurdalsplattformen
sier at naturen skal være ramme for all politikk, at statsråden
fortsatt ønsker å utrede dette, selv om Miljødirektoratet fraråder
det?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:38:45 ] : Utredninger
er jeg veldig glad i – kanskje for glad i vil noen mene – og det
er fordi det gir oss politikere et godt beslutningsgrunnlag når
vi skal ta vanskelige avgjørelser i kompliserte saker. Det å utrede
bestandsmål, også for noen av de andre store rovdyrartene, er jeg
ikke så veldig redd for. Så kan vi bruke det som en del av vår helhetlige
vurdering, om hvordan vi sørger for en god balanse mellom det å
ta vare på rovviltbestanden i Norge og samtidig legge til rette
for næringsaktivitet.
Jeg er veldig glad for at jeg får spørsmålet
om naturen som ramme for all politikk, for det viser hvor komplisert
det er å gjøre dette. Det er ikke bare å fatte et vedtak, og så
er det sånn. Det handler om å bygge gode og kloke systemer, det
er vi i gang med for fullt på naturområdet, og jeg gleder meg til
å legge fram naturmeldingen som kommer til høsten. Det er noe jeg
mener vi på mange måter har fått til på rovdyrområdet, der vi klarer
å balansere hensynet til natur, hensynet til artenes overlevelse,
at de skal ha gode rammer, og samtidig ha næringsaktivitet i hele
landet.
Une Bastholm (MDG) [11:39:49 ] : Jeg gleder meg også veldig
til å få en stortingsmelding om natur fra regjeringen, det er noe
vi har ventet lenge på. Hvordan vil den utredningen se ut – og blir
den offentlig tilgjengelig? Det er litt pussig, synes jeg, at man
har bedt om uttalelse fra Miljødirektoratet, som kunne ha utredet
dette – de fraråder det, men så vil regjeringen opprettholde en
utredelse om bestandsmålene. Og hvem leder det arbeidet? Er det
klima- og miljøministeren eller er det landbruksministeren?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:40:20 ] : Det er mitt
ansvar å følge opp rovdyrpolitikken, og det skal jeg følge opp både
overfor Stortinget og ute blant alle dem som er opptatt av dette.
Jeg har grundige og gode diskusjoner om dagen med mange aktører–
jeg har mange friske møter om rovdyrpolitikken med dem som står
på den ene siden og på den andre siden i saken – for å prøve å bygge
en god og fornuftig bro mellom ulike interesser og mellom den helhetlige,
trygge og effektive forvaltningen vi skal ha.
På noen områder har vi fått faglige vurderinger
av Miljødirektoratet. De vil vi legge til grunn og bruke i vår saksbehandling
når vi skal se på og vurdere bestandsmål og eventuelt foreslå endringer.
Så vil vi be om faglige vurderinger på de områdene der vi ikke har
bedt om det allerede –av samme grunn: Vi skal ha en kunnskapsbasert
politikk, slik at vi skal gjøre de kloke og helhetlige avveiningene
som skal til for å sørge for at bestandsmålene våre er satt på et
godt og skikkelig grunnlag.
Une Bastholm (MDG) [11:41:18 ] : Er statsråden enig i at bjørn,
jerv, gaupe og ulv hører til i norsk natur?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:41:28 ] : Ja, jeg er
enig i det, og her opplever jeg i utgangspunktet at det heller ikke
er noen konflikt. Det er ingen i denne saken som har sagt at vi
ikke skal ha rovviltbestander i Norge og være med på å ta vårt ansvar
for å ta vare på rovviltbestandene. Det er et ansvar som er høyt
oppe på min prioriteringsliste, og det skal ligge til grunn for alle
eventuelle forslag til endringer i bestandsmålet som jeg legger
fram for Stortinget, hvis vi kommer til at det blir aktuelt. Jeg
mener det er riktig at vi har bestandsmålene, for det er andre interesser
som må avveies på en klok og fornuftig måte i rovdyrpolitikken i
tillegg. Det er også bakgrunnen for at jeg mener det er helt essensielt
at vi har en effektiv forvaltning, der f.eks. skadedyr tas ut effektivt.
Det er for at denne politikken skal ha legitimitet, at den skal
kunne stå seg i praksis, samtidig som vi tar vårt ansvar for å ta
vare på disse bestandene.
Presidenten [11:42:29 ]: Replikkordskiftet
er dermed omme.
Vi setter pris på offensive og engasjerte statsråder, men
vanligvis venter man på å svare til man er gitt ordet.
Siv Mossleth (Sp) [11:43:04 ] : Jeg har to bilder på kontoret
mitt. Det ene er av den samiske kunstneren Nils-Aslak Valkeapää.
Han ble kunster fordi han ikke klarte å slakte rein. Men rein og
reindrift var et gjennomgående tema i kunsten hans, og han visste
helt klart nødvendigheten av å drive med den typen matproduksjon.
Reinen er jo for den samiske befolkningen både kultur og næring.
På det bildet som jeg har av Valkeapää, er
det et samisk samfunn, og i utkanten av det samiske samfunnet er
det noen som skyter bjørn for å berge rein. I nord utgjør tamrein
66 pst. av menyen til gaupa, ifølge NIBIO. Det er en veldig stor
andel av menyen til en gaupe. Jeg er veldig glad for at statsråden
i dag også så tydelig ser denne saken i forhold til den samiske
befolkningen og beitenæringen. Det setter jeg veldig stor pris på.
Det andre bildet jeg har lyst til å fortelle
om, er et fotografi som jeg fikk tilsendt av en ung reineier på
Saltfjellet. Det er et kjempefint bilde. Statsråden er velkommen
innom for å se på det. Kanskje han ikke ser hva som er feil på bildet,
men jeg skal fortelle det. Reineieren som sendte inn bildet, var
helt fortvilet. Jeg skjønte egentlig ikke hvorfor han var fortvilet
før han sa det. Jeg tror ikke statsråden ville ha skjønt det. Han
var fortvilet fordi det var en flokk med simler, og ingen av dem
hadde kalv ved foten i februar, når sola begynte å komme tilbake.
Tapet av kalv i Nordland og Troms er ekstremt
høyt og har vært det over tid. Det ligger på 60 pst. tap. Det er en
helt uholdbar situasjon.
Jeg er glad for at den tiltakspakken som regjeringen har
lagt fram for reindriften, ønsker å finne og sette i verk tiltak
for å redusere rovvilttap i samarbeid med reindriftsnæringen, og
også at en skal utrede en reduksjon av bestandsmålene. Jeg håper
vi får økt andelen samisk representasjon i rovviltnemndene for også
å kunne bruke den erfaringsbaserte kunnskapen i forvaltningen, sånn
som det står i forliket.
Aleksander Øren Heen (Sp) [11:46:12 ] : Debatten har iallfall
fått fram skilnadene i rovviltpolitikken.
Det er eit par ting eg har lyst til å gripa
fatt i. Det eine er Venstre, som har sparka i gang dette ballet,
og kallar det ei reversering tilbake til ei anna tid med meir rovvilt. No
er jo Senterpartiet eigentleg glad i reverseringsforslag og får
som regel kritikk frå Venstre, så for ein gongs skuld er den debatten
snudd på hovudet. Eg tenkjer at viss vi skal reversera opp til det
talet på rovdyr ein hadde for kanskje 10–15 år sidan, vil det vel
vera ein naturleg konsekvens at også tapstala vil endra seg i ei
anna retning enn det me har sett dei siste åra. Så det er òg noko
å påpeika.
Eg har så lyst til å utfordra SV, som ikkje
har teke ordet i debatten i dag, sjølv om dei er medforslagsstillarar
på fleire av dei forslaga som ligg på bordet her. Grunnen til at
eg vel å gjera det, er at SV var veldig tydelege på då ein behandla
opptrappingsplanen for jordbruk, at ein skulle ta i vare beitenæringane,
at beitenæringane var dei som skulle bidra til å løfta den norske
matproduksjonen. Eg meiner det står i grell kontrast til den politikken
SV legg for dagen i det som ligg på bordet no.
Det meiner eg fortener refleksjon, for skal
ein nå dei måla som eit fleirtal vart einige om at ein skulle nå
innanfor norsk matproduksjon, med ei opptrapping til 50 pst., er
det ikkje så veldig mykje meir dyrka mark å ta i bruk i dette landet.
Men me har veldig store beiteressursar som kan bidra til at me når
dei måla. Då må politikken henga saman, det er poenget mitt. Då
må ein også leggja til rette for at ein kan ta i bruk desse utmarksareala
også gjennom den rovviltpolitikken som ein fører.
Her registrerer eg at det er stor forskjell.
Det kan då vera interessant å sjå kvar SV vil leggja seg når ein
får framlagt resultatet av årets jordbruksforhandlingar, og kva
inngang ein vel å ta i den debatten som naturleg nok vil følgja
etter det.
Eg ventar i spenning. Eg ikkje fått nokon svar
eller refleksjonar på det i debatten i dag.
Ola Elvestuen (V) [11:48:43 ] : Det er viktig å påpeke at dette
er helt moderate økninger av bestandsmålene i Norge. Hvis Stortinget
vedtar dette, vil Norge ha den suverent strengeste rovviltpolitikken
i Europa. Med habitatdirektivet i EU-landene ville dette vært helt
forbudt, det vi holder på med. Da ville vi måtte stille helt andre
krav, og vi måtte ha helt andre forvaltningsregimer for rovdyr,
også i Norge – som Sverige har, som Finland har, som de baltiske
landene har, som til og med Danmark har for ulv.
Jeg mener at disse bestandsmålene kunne man
fint oppnådd uten at det går ut over noe beitenæring i det hele
tatt. Åtte–tolv ynglinger går fint innenfor ulvesonen, sånn som
den er i dag. I hvert fall hvis en går tilbake til sånn ulvesonen
ble vedtatt behandlet, kan man fint gjøre det også i dag. Man burde
hatt en liten økning eller utvidelse i Rendalen. Det er et faktum
at ulv drar til Rendalen for å dø i stor grad, for der man havner
i disse konfliktområdene ved grensene, og derfor blir de unødvendig
tatt ut, uten at det er noe tap.
Det er det samme for jerv. I de samme områdene
i Innlandet kunne jerv enkelt komme opp på disse bestandsmålene,
uten at det hadde gitt større tap. At man tillater jerv på Hardangervidda,
erkjenner jeg. Det er en mer krevende øvelse, men jeg mener likevel
det er riktig å gå den veien, også fordi villreinen trenger det.
Det er naturlig. Det er et problem at en ikke har rovvilt der.
Når det gjelder reindrift, er det helt klart
vanskelig. Det er nettopp derfor bestandsmålene er lave i Nord-Norge.
Jeg synes også det er et paradoks at da jeg var statsråd, foreslo
til og med regjeringen at man skulle flytte bestandsmålet for gaupe
i Troms og Finnmark, at den skulle tas ned og flyttes sørover, men
det ble tatt bort av et storting som avviste hele forslaget, hvor
den endringen ble tatt bort. Så det holdes lavt i nord, og det er
– hva skal vi si – en liten nedgang i de tapene som har vært. Det
var det i hvert fall tidligere, uten at jeg kjenner de siste tallene.
Jeg synes det er synd at dette blir nedstemt
på Stortinget. Dette er små endringer, moderate endringer som vil
ha stor betydning for disse bestandene. Det vil gi en mer naturlig
natur over større områder i Norge. Så jeg erkjenner at dette er
en diskusjon som Venstre bare vil fortsette, og en kamp som vi får
fortsette også i årene framover.
Siv Mossleth (Sp) [11:52:02 ] : Beklager å måtte dra ut denne
debatten, men jeg er nødt til å realitetsorientere representanten
Elvestuen. En økning i bestandsmålet på 25 ungekull av jerv, er
ikke noen moderat økning, det er en svært stor økning. I dag, med
et bestandsmål på 39 ungekull, har vi rundt 400 jerver. I Nordland,
som jeg refererte til tidligere, har vi bestandsmål på ti ynglinger
av jerv, ti ynglinger av gaupe og én bjørneyngling. Det er svært
høye bestandsmål for en reindrift som sliter med et kalvetap på
rundt 60 pst – og det er ikke fordi reinen er i dårlig kondisjon.
I Nordland og Troms har vi de høyeste slaktevektene på reinokser,
på voksen rein som slaktes, så reinen er i god kondisjon.
Jeg har lyst til å minne om hva Sametinget
sier om den psykiske helsen, spesielt til reindriftsutøverne. Det er
problematisk for dem å se at ørna tar kalvene med det samme de kommer
ut, det er problematisk for dem å gå og lete og lete etter døde
dyr. Den psykiske helsen påvirker hele familien, det påvirker hele
det samiske samfunnet. Så dersom representanten Elvestuen tror at
forslagene om 64 jerveynglinger og 75 gaupeynglinger er moderate
økninger, tar han virkelig feil, og han kan spørre enhver reindriftsfamilie
om de synes det er en moderat økning eller ikke.
Presidenten [11:54:23 ]: Representanten
Ola Elvestuen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Ola Elvestuen (V) [11:54:41 ] : Det er en moderat økning. Som
jeg også sa i mitt innlegg, kan man i Innlandet, i gamle Hedmark,
i ulvesonen f.eks., hvor det også er jerv, fint ha en høyere bestand
uten at det blir tatt flere beitedyr. Så sier jeg også at på Hardangervidda
er det riktig at det vil gi større utfordringer. I nord er bestandsmålene
lave, nettopp av hensyn til reindriften. Det er jeg enig i at de
skal være. De siste tallene jeg har, med mindre det har vært en
økning de siste par årene, viser en liten reduksjon når det gjelder
tap av tamrein til rovdyr. Det var i hvert fall slik tidligere,
med mindre det har endret seg nå. Det har vært en større reduksjon
når det gjelder sau. Men jeg holder fast ved at dette er en moderat
økning, som fint kunne vært gjennomført uten at det hadde fått noen
negative følger.
Presidenten [11:55:48 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 2.
Votering, se voteringskapittel