Marius Arion Nilsen (FrP) [11:56:34] (ordfører for saken): ... tydeligvis ivrig og klar, og det er bra.

Jeg vil først og fremst takke komiteen for et godt samarbeid om behandlingen av Prop. 47 L for 2023–2024 fra Klima- og miljødepartementet. I proposisjonen foreslås endringer i svalbardmiljøloven, som vi behandler her i dag. Jeg skal her ta for meg noen av de mest vesentlige endringene:

I § 30 foreslås det å innføre et nytt forbud mot bruk av droner i nærheten av fuglefjell i hekketiden.

I §§ 30 og 30 a foreslås det å innføre et forbud mot unødig å forstyrre, lokke til seg eller forfølge isbjørn, å innføre et avstandskrav til isbjørn på 300 meter, og at kravet økes til 500 meter i perioden 1. mars til 30. juni. Det foreslås også en tilbaketrekningsplikt om isbjørn påtreffes nærmere enn avstandskravet.

Vi behandler også flere forskriftsendringer her i dag, men dette er de to som det i hovedsak har vært diskusjon om. Derfor vil jeg vil gå litt mer i dybden på dem, og resten vil kunne behandles og ses på i innstillingen.

Lovforslaget har vært på høring, og det har kommet en del tilbakemeldinger. Stridstemaet har i stor grad handlet om de endrede bestemmelsene om isbjørn. Innstrammingene i lovverket er begrunnet med at det er blitt langt flere isbjørner enn tidligere og flere turister og økt press fra klimaendringer, noe som fører til at leveområdene og mattilgangen for isbjørnen minker. Samtidig er det et mål at isbjørnbestanden skal få utvikle seg tilnærmet upåvirket av lokal aktivitet på Svalbard, og at den ikke skal tilvennes mennesker.

I departementets høringsrunde var 41 av 43 høringsinstanser kritiske til innstrammingsforslagene i isbjørnbestemmelsen. De kritiske instansene representeres i stor grad av næringslivet, reiseliv og filmproduksjon. Det har også kommet flere høringsinnspill til komiteen med kritiske innspill til departementets forslag.

Regjeringen har tidligere uttalt at man arbeider med en ny stortingsmelding om Svalbard, som etter planen skal legges fram for Stortinget i 2024. Denne skal erstatte den forrige Svalbardmeldingen av 2016. Der har òg komiteen delt seg i form av om man skal vedta dette nå, eller om man skal vente på Svalbardmeldingen. Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, mens et mindretall av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ber regjeringen trekke tilbake Prop. 47 L og fremme den på nytt i forbindelse med behandlingen av den nye stortingsmeldingen om Svalbard.

Jeg ser fram til debatten om saken og tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Linda Monsen Merkesdal (A) [11:59:53]: Innstillinga om endringar av svalbardmiljølova som me skal vedta i dag, er ei forsterking av allereie eksisterande lovverk. Det som manglar, er reelle verkemiddel for å handheva lova.

Svalbard er eit arktisk område med sårbar natur og eit biologisk mangfald som er heilt unikt, som bl.a. har isbjørn – ikkje mange land kan skryta av det. Me har òg utryddingstrua fuglar som blir utsett for forstyrringar og miljøpåverknad. Difor er det alltid viktig at me balanserer mellom menneskeleg aktivitet, natur og dyreliv og ikkje minst klimaet på Svalbard.

Svalbard er den plassen me ser klimaendringane raskast. Som saksordføraren var inne på, har komiteen hatt høyring om svalbardmiljølova, og mange aktørar har ytra si bekymring knytt til forsterkinga av lovverket. Me anerkjenner at det er viktig med menneskeleg aktivitet på Svalbard, men det må òg vera i ein balanse. Me må ta på høgste alvor at auka menneskeleg aktivitet byr på nokre utfordringar. Lovverket slik det står i dag, er vanskeleg å handheva. Difor finn me det nødvendig med ei forsterking.

Det som overraskar meg i denne saka, er at Høgre er med på å framstilla denne forsterkinga av lovverket som eit problem, eit lovverk som vil gje beskyttelse for sårbare dyr og sårbar natur. Høgre viser med dette utsetjingsforslaget kor dei eigentleg står i klima- og miljøpolitikken. Det er litt rotete og viser litt manglande evne til å ta avgjersler og vera konkret når det faktisk gjeld. Me kan forsikra både Høgre, næringslivet og fastbuande på Svalbard at svalbardmeldinga som kjem seinare, skal vareta ei brei interesse på Svalbard. Samtidig skal me klara å vareta den sårbare arktiske naturen saman med næringslivet og fastbuande.

Vedtaket med skal gjera i dag, vil ikkje leggja avgrensingar på svalbardmeldinga. Dette er ein liten del av eit stort bilete. Men selfie med isbjørn kjem nok til å bli forbode i framtida.

Bård Ludvig Thorheim (H) [12:03:14]: Det er et viktig lovverk vi diskuterer her i dag, som Høyre i regjering tok initiativ til å oppdatere, i lys av en økende trafikk fra turisme – også ekspedisjonsturisme – på Svalbard. Miljøregelverket måtte da oppdateres og strammes noe til, bl.a. for å beskytte isbjørn og annen vill natur på Svalbard.

Vi har gjort det klart at vi er positive til å gjøre endringer, men vi ga altså for halvannet år siden beskjed til regjeringen om at det måtte komme i riktig rekkefølge. Som representanten Merkesdal helt riktig påpekte, er det en liten bit av et større bilde. Det større bildet er svalbardmeldingen – hva som er den norske målsettingen for svalbardsamfunnet, for politikken, for norsk bosetting framover. Det er veldig store og viktige spørsmål, ikke bare for bosettingen på Svalbard – som har sagt svært klart og tydelig fra at de ikke er enige i det regelverket det legges opp til – men det har også betydning langt utover Svalbard, for dette handler om hvordan Norge framstår utad.

Jeg har tidligere hatt den glede og også det tunge ansvar å skulle representere Norges standpunkt overfor andre land i utenrikstjenesten, både som utstasjonert og i møte med andre land. Jeg kan ikke få understreke betydningen nok av at man som norske representanter vet at man har et samlet storting bak seg i svalbardpolitikken, når man sier hva som er standpunktet overfor både land som er enige i norske standpunkt, og land som ikke er enige i norske standpunkt.

Solberg-regjeringen, men også regjeringen før den, har klart å samle de store partiene – på tvers av høyre- og venstresiden – i brede flertall i svalbardpolitikken. Det er en styrke for Norge. Det som er problemet med denne behandlingen, er at regjeringen ikke har klart å stokke føttene og ta signalet om at vi må se på helheten først – svalbardmeldingen – og så ta stilling til miljøregelverket, som vi også har bedt om å få oppdatert. I stedet har man fått noen bestemmelser hele lokalsamfunnet mener slår føttene under de næringsgrunnlagene som er på Svalbard.

Aleksander Øren Heen (Sp) [12:06:24]: Det er viktige endringar Stortinget tek stilling til i dag i svalbardmiljølova, men eg vil åtvara litt mot å setja det inn i den heilt store konteksten av kva som er Noregs overordna mål med Svalbard. For det handlar altså her om å regulera kor lang avstand ein skal ha til isbjørn, som kanskje er det mest inngripande forslaget, og det handlar om å innføra forbod mot dronar i hekketida på fuglefjell, og det er eit par andre mindre miljøretta tiltak. Så det går jo ikkje til angrep på den store, overordna svalbardpolitikken. Den ligg fast. Og meldinga er varsla, den kjem snart, og eg trur at ein vil sjå at dette er godt innanfor både den gjeldande svalbardpolitikken, men òg den komande.

Så er det ein historikk her som ein må dra med seg heilskapen i. Kvifor har me denne saka til behandling i dag, og ikkje tidlegare? Det er eigentleg eit meir relevant spørsmål. Jo, for då regjeringa la forslaget ut på høyring – med den lengste høyringstida i forhold til kva som er normalt i lovsaker – og så valde ein til og med å utvida den med nærare eitt år. Det er klart det har betydning for når Stortinget endeleg kan få saka på sitt bord. Så kan då Høgre og Framstegspartiet og andre som ikkje måtte lika innhaldet, seie at her skulle ein ha venta til det kom ei ny melding igjen. Det er jo ein fin måte å sleppa å ta stilling til det faktiske innhaldet, å seie at dette var ein dårleg prosess, snarare enn å gå inn i realitetane i saka og faktisk ta stilling til dei konkrete forslaga som ligg.

Eg trur det er viktig å få dette på plass. Eg trur det er viktig for isbjørnen, eg trur det er viktig for dei fuglefjella, og eg trur òg det er viktig å ha kontroll på droneflyginga på Svalbard. Det er viktig for naturen, som me har eit særskilt ansvar for å ta vare på, som er veldig sårbar, og som er i veldig stor endring på Svalbard på grunn av våre klimaendringar og anna.

Eg er glad for at ein klarar å samla seg og få til eit fleirtal som står seg i denne saka, og eg ser ikkje det at Stortinget gjer nokre justeringar i miljøregelverket som eit angrep på dei lange, solide linjene i den overordna svalbardpolitikken. Det trur eg er godt innanfor det som bør vera akseptabelt, både ut frå Svalbardtraktaten, men òg i norsk politikk elles.

Lars Haltbrekken (SV) [12:09:09]: Det er et viktig forslag vi behandler i dag, som gir bedre beskyttelse til isbjørn og naturen på Svalbard, og derfor støtter SV opp om det forslaget som regjeringen har lagt fram.

Men vi har også fremmet et løst forslag til saken som har til hensikt å gi isbjørnen enda litt sterkere beskyttelse, og det går på å kunne bruke pepperspray i møte med isbjørn. Vi vet at det kan fungere avskrekkende på isbjørnen. Det er prøvd tidligere, bl.a. i Alaska, hvor folk har blitt overrasket på hytta av isbjørn som prøver å trenge seg inn. I stedet for å finne fram geværet og skyte isbjørnen, har man da gitt isbjørnen en skikkelig dose pepperspray i døråpningen, og isbjørnen har forsvunnet. Så dette er et forslag som både vil gi folk bedre beskyttelse mot isbjørnangrep, og som også vil føre til at vi tar bedre vare på isbjørnbestanden. Man kan også tenke seg at man ligger i et telt, og at man har sikret seg med snubletråder rundt teltet, men at disse snubletrådene av en eller annen grunn ikke virker, og at du får isbjørnhodet inn i teltet. Da kan det være litt vanskelig å få fram skytevåpenet i tide til å få avverget et angrep fra isbjørnen, men har du en dose pepperspray liggende ved hodeputen, har du i hvert fall muligheten til å få brukt den ganske raskt, og både du og isbjørnen vil overleve.

Derfor håper jeg at de partiene som nå har snakket varmt om å ta vare på isbjørn og gi isbjørnen bedre beskyttelse på Svalbard, også kan støtte opp om det som er både SVs og Rødts forslag.

Lars Haltbrekken (SV) [12:11:29]: Det er riktig.

Ola Elvestuen (V) [12:11:41]: Først vil jeg fra Venstres side si at vi er enige i det overordnede bildet, at dette er en sak som burde vært tatt sammen med Svalbard-meldingen, det er det naturlige stedet. Venstre vil stemme for forslag nr. 3, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Hvis det ikke får flertall, vil vi støtte innstillingen sånn som den foreligger. Innstillingen legger inn dette forbudet mot droner i hekketiden ved fuglefjell, som er en positiv endring.

Det er diskusjon om avstandskrav til isbjørn. Jeg har forståelse for at det har vakt ganske sterke reaksjoner på Svalbard, selvfølgelig hos mange som i dag forholder seg til isbjørn, og den skal ikke forstyrres. Det ligger i regelverket allerede nå, og man følger det sånn som det er påkrevd, uten unødige forstyrrelser.

Det er også riktig at det er lite konflikter der isbjørn har blitt skutt de siste årene. Samtidig er det sånn, som flere har påpekt, at det blir mer isbjørn, selv om den ikke er oppe på det naturlige bestandsnivået. Målet er at det skal bli enda flere isbjørner på Svalbard. Men den vil være på mindre tilgjengelig områder på grunn av den globale oppvarmingen.

Dette skjer samtidig som det har blitt økt turistaktivitet. Man må forvente at det blir flere turister også i årene framover. Da mener Venstre det er riktig med disse avstandsbestemmelsene, men synes samtidig at regjeringen har gjort et klokt valg ved å moderere det som er Miljødirektoratets forslag om at 500 meters avstand bare settes om våren, fra 1. mars og ut i juni om jeg ikke husker helt feil. Jeg tror det er riktig å gjøre. Den moderasjonen i ordlyd hvor det vel står at man ikke skal unødig forstyrre, lokke til seg eller forfølge isbjørn, er også riktig. Men ordet «oppsøke» er tatt ut, noe som ikke var lov, så det er noe moderert.

Jeg tror det er viktig at regjeringen legger til grunn en fleksibilitet på grunn av denne motstanden fra dem som skal lage naturfilmer, de som har oppgaver. Det må fortsatt være mulig på Svalbard også framover.

Une Bastholm (MDG) [12:14:59]: I regjeringens Hurdalsplattform står det at naturen skal legge rammer for all politikk. Dette er et eksempel på det, og det synes jeg vi skal sprette sjampanjen for eller kanskje spise en ekstra is for i morgen på 17. mai. Her vinner dyrelivet og isbjørnen, som er truet og presset fra mange kanter. Flere har nevnt klimaendringene, og det er egentlig ganske brutalt allerede. Vi får se om vi klarer å ivareta isbjørnbestandene i verden med den utviklingen i klimaendringene som vi nå har, basert på så langt som klimaendringene allerede har kommet, og tatt i betraktning at klimaendringene går mye raskere i Arktis enn i resten av verden.

500 meter i avstandsregulering virker fornuftig. Mye isbjørn, etter det jeg skjønner, vil nok være skremt før det, men det må være mulig å praktisere, og det er en avveining her også mot andre interesser. Det at man utvider til 500 meter, er vi veldig glad for.

Når det kommer til forslaget om bjørnespray eller pepperspray, tenker jeg at veldig mye har gått galt før man eventuelt klarer å finne fram en pepperspray for å beskytte seg, selv om tanken er god. At det er bedre å beskytte seg med pepperspray mot en bjørn enn å skyte den, er jeg enig i, men jeg er kritisk til det signalet man sender. Jeg tror nok også det vil være mange flere situasjoner hvor det er ulemper med at folk går rundt med pepperspray, enn situasjoner hvor en avverger tap av liv, både menneskeliv og det å skyte en bjørn, med at noen har en pepperspray. Jeg tror at ulempene mange ganger overskrider fordelene med å slippe det fri. Så kunne man likevel ha sett for seg at man utreder det, men jeg er kritisk til det signalet det sender fra Stortinget. Så vi kommer til å stemme mot forslaget.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:17:15]: Svalbard er et unikt naturområde. Ingen andre steder finner man et så rikt dyreliv så langt nord. Svalbard er lett tilgjengelig og et attraktivt reisemål for å oppleve uberørt natur og dyreliv. Det er det stadig flere som vil.

Turisme og ferdsel har økt i mange år, og Svalbard har langt mer turisme og ferdsel enn andre områder så langt mot nord. Samtidig vet vi at Svalbard har verdens raskeste klimaendringer, som gjør dyrelivet mer sårbart for forstyrrelser.

Å bevare Svalbards særegne villmarksnatur er et av de overordnede målene for svalbardpolitikken. Naturen og dyrelivet skal bevares tilnærmet upåvirket av aktivitet på Svalbard, og miljøhensyn skal veie tyngst ved konflikt mellom miljøvern og andre interesser.

Hovedtrekkene i svalbardmiljøloven har vært uforandret siden 2002, og med dagens aktivitetsnivå er den ikke lengre tilstrekkelig til å ivareta miljømålene for Svalbard.

De endringene vi diskuterer i dag, kommer i tillegg til en del større endringer i miljøregelverket på Svalbard, bl.a. endringer i verneforskriften om hvor turister kan settes i land, og som er viktige for en mer bærekraftig forvaltning av svalbardsamfunnet.

Denne regjeringen kommer snart med ny svalbardmelding. Selv om jeg selvfølgelig ikke kan kommentere innholdet nå, kan jeg si at regjeringens lovforslag og regjeringens svalbardmelding har utgangspunkt i det samme utfordringsbildet når det gjelder reiseliv og økt ferdsel.

Klimaendringene fører til vanskeligere forhold for isbjørn på Svalbard. At isbjørnen får lete etter mat, jakte og hvile uten forstyrrelser fra oss mennesker, er viktig, og derfor må vi holde god avstand. God avstand vil også sikre at det ikke oppstår farlig situasjoner, og at isbjørnen over tid ikke blir tilvent oss mennesker. Sysselmesteren på Svalbard har etterlyst et tydeligere regelverk om å holde avstand til isbjørn, og har i sin tilråding anbefalt et konkret avstandskrav nettopp for å tydeliggjøre regelverket og lette og effektivisere sysselmesterens håndheving.

Å styrke isbjørnens beskyttelse mot omfattende og nærgående ferdsel er helt nødvendig, og jeg er glad for at komiteens flertall er enig i det. Men jeg vil også presisere at like viktig som å foreslå nødvendige regler, er det for meg at forslagene ikke går lenger enn det som faktisk er nødvendig. Regjeringens forslag er vesentlig mindre omfattende enn forslaget som var på høring, ved at regjeringen ikke har fulgt opp høringsforslaget om et absolutt forbud mot å oppsøke isbjørn.

Isbjørn er viktig, men like viktig er sjøfuglene. Jeg er svært glad for at vi får på plass regler som ivaretar disse. Det går stadig dårligere med sjøfuglene, og det er viktig å redusere forstyrrelsene under hekketiden.

De andre endringene i lovforslaget om overtredelsesgebyr, opprydding og delegering er viktig for gode og effektive beslutningsprosesser som det er flott å få på plass.

Avslutningsvis får jeg beklage at jeg var litt for offensiv i forrige sak, vi har mye vi skal gjøre på klima- og miljøområdet, men vi skal selvfølgelig vente på tur.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:35:29]: Jeg vil gripe fatt i en del av de tingene som er blitt sagt her i dag, men jeg vil begynne med en debatt på NRK Helgemorgen forrige helg, der jeg pluss en representant fra Arbeiderpartiet og ikke minst lokalstyrelederen i Longyearbyen på Svalbard var med. De som har sett den, har tydelig fått med seg at det er ganske sterk motstand blant store deler av lokalbefolkningen på Svalbard, som ser med uro på de forslagene som nå kommer.

Det foreslås vesentlige endringer i miljølovgivningen og isbjørnbestemmelser som både kan redusere bolysten, begrense næringslivet og ikke minst begrense mulighetene for friluftsliv.

Hadde vi i Fremskrittspartiet og de andre partiene som nå stemmer for å sende dette tilbake og ta det sammen med svalbardmeldingen, kommet med alternative forslag nå, hadde det vært en sak. Det er spesielt å høre statsråden si at siden vi ikke har fremmet alternative forslag, har vi en dårligere sak. Vi ønsker en helhetlig, ansvarlig svalbardpolitikk, der man kunne sett dette i sammenheng med svalbardmeldingen. Det er ikke sånn at en svalbardmiljølovgivning ikke har innvirkning og påvirkning på både bosetting, suverenitetshevdelse, muligheter for å ferdes på øya – alt. Det er snodig at denne regjeringen har valgt å ikke ta hensyn til det.

Fremskrittspartiet fremmet i fjor et forslag om å samkjøre svalbardmiljøloven med svalbardmeldingen. Det ble nedstemt. Det er det vi nå på samme vis prøver å få til atter en gang. Det er et flertall som stemmer mot det, og et flertall som stemmer for å behandle dette stykkevis og delt. Vi mener det er meget uheldig.

Jeg vil også påpeke at Senterpartiets bagatellisering av bekymringene lokalt næringsliv kommer med – og ikke minst nedvurderingen av lokalstyrelederen og lokale aktører – er meget spesiell å høre fra et parti som vanligvis pleier å kjempe lokalstyrets og lokalinvolveringens sak. Det er tydelig at man i større grad har sittet her i Oslo og vedtatt en del lover som kan få meget negative konsekvenser.

For de fastboende har man uheldige situasjoner hvis man skal bruke hytta, hvis man er ute i båt, o.l. Hvis man da har isbjørn som er i veien, eller som kommer og oppsøker en, spesielt når man er i båt, har man tilbaketrekningsplikt og må eventuelt lette anker og flytte seg derfra. Hvis man skal til eller hjem fra en hytte og er uheldig og støter på en isbjørn innenfor 500 m fra veien, har man ikke mulighet til å gjøre det man har planlagt.

Atter en gang: Vi mener dette burde vært behandlet sammen med svalbardmeldingen. Svalbardpolitikken er helhetlig, den skal være langsiktig, og det mener vi regjeringen ikke legger opp til med denne loven.

Bård Ludvig Thorheim (H) [12:38:51]: Jeg vil bare oppsummere debatten litt. Jeg synes det er positivt å høre det jeg opplevde som en litt mer ydmyk og forsonende tone fra statsråden. Samtidig har vi representanten fra Senterpartiet, Øren Heen, som altså ikke har noen erkjennelse av at dette burde blitt gjort på en annen måte og at man burde tilrettelagt for opposisjonens ønske om å behandle ting samlet, se ting i sammenheng og få en mye bredere enighet om Svalbard-politikken. Det synes jeg er et tankekors. Det synes jeg er veldig synd. For meg og for Høyre er det i hvert fall et mål at vi skal ha en bred enighet og at vi skal tilrettelegge for brede kompromisser nettopp i denne type saker som er av nasjonal betydning for Norge. Jeg håper jo at regjeringspartiene klarer å reflektere litt i etterkant rundt dette, og kanskje ta noen lærdommer av det.

Linda Monsen Merkesdal (A) [12:40:17]: Eg vil òg takka for debatten, og så vil eg seia at eg synest det er eit interessant forslag frå Haltbrekken, som ber oss om å tenkja på ein situasjon der me ligg i eit telt og det kjem ein isbjørn inn i teltet. Det er vel få av oss som kjem til å oppleva akkurat det.

Det diskuterast jo ulike ting i debatten, men det me faktisk skal vedta i dag, er jo berre ei forsterking av ei allereie eksisterande lov som finst i dag. Sysselmeisteren me har tilsett for å overhalda lovverket, ber om ei forsterking av lovverket, sånn at han faktisk kan oppretthalda det me har pålagt han å utføra for oss. Han ber om å få eit avstandskrav. Som statsråden òg var inne på, er det lettare for sysselmeisteren å ha eit konkret avstandsmål å forhalda seg til når han skal handheva sitt lovverk, f.eks. når det kjem båtar eller scooterar køyrande etter isbjørn.

Eg høyrer at representanten Thorheim framstiller dette med avstandskrav og opplyser om 500 meter, men det er jo innan eit visst tidsrom når isbjørnen faktisk er veldig sårbar. Elles er det snakk om eit avstandskrav på 300 meter, så det kler ikkje Høgre å ha ein populistisk tilnærming til debatten. Då er spørsmålet mitt: Kor er Høgre i desse spørsmåla? Kva meiner Høgre eigentleg er viktig på Svalbard når ein skal vareta klima og natur? Det har ikkje Høgre sagt så veldig mykje om i denne debatten.

Å ta nærbilete av ein isbjørn er ingen menneskerett. Å få reisa til Svalbard er i seg sjølv ei fantastisk naturoppleving. Det kjem framleis til å vera auka aktivitet på Svalbard og eit ønske om å få lov å reisa til Svalbard, sjølv om ein ikkje får lov til å stå i nærleiken av ein isbjørn og ta selfie. Eg vil gjenta: I dag skal me forsterka eit lovverk som allereie eksisterer, sånn at sysselmeisteren skal få moglegheita til å utøva sin rolle, som me har pålagt han.

Aleksander Øren Heen (Sp) [12:43:15]: Eg er sjølvsagt for at ein har breiast mogleg fleirtal i svalbardpolitikken. I svalbardpolitikken handlar det om å hevda det me meiner er Noregs interesser på Svalbard, at me har ei norsk busetjing der, at dette er underlagt norsk lovgjeving, sjølvsagt i samarbeid med dei andre traktatspartane. Her er det inga ueinigheit – inga ueinigheit i det heile.

Dette lovforslaget har vore på omfattande høyring, der alle desse næringslivsaktørane på Svalbard og andre som opererer på og rundt Svalbard, har hatt god tid til å koma med sine innspel. Dei har vore grundig vurderte av regjeringa. Dei fekk utvida høyringsfrist, slik at ein skulle få ordentlege og gode lokale prosessar der det var relevant.

Her har eg lyst til å korrigera representanten Nilsen litt, for lokalstyret i Longyearbyen har eit svært avgrensa mandat. Det omfattar Longyearbyen. På resten av Svalbard er det staten som har ansvaret, og som er grunneigar stort sett overalt, utanom i to russiske område og eitt privat, som er på dagsordenen i desse tider. Så det er faktisk staten og oss her i Oslo, når me er samla her i Oslo, som skal utøva den myndigheita, gjennom vår lokale representant, som er Sysselmeisteren.

Dette er sjølvsagt ikkje ideell Senterparti-tenking rundt korleis me forvaltar Kommune-Noreg elles, men akkurat for Svalbard meiner eg det passar relativt godt. Det tenkjer eg skal stå seg også framover, og det er ein del av det breie kompromisset i svalbardpolitikken.

Så det at eg kan bli oppfatta som noko krass og lite imøtekomande: Ja, det kan godt henda eg er det, men me har faktisk lytta. Det er gjort justeringar etter at det første forslaget blei sendt på høyring, og når me er komne dit at me meiner at dette er riktig å gjennomføra, har me valt å behandla den lovproposisjonen, gått inn i han og teke debatten her i dag.

Så registrerer eg at det er nokon andre som meiner noko anna, som representanten Thorheim, som meiner at det kunne ha vore andre innretningar på dette. Han vel å ikkje leggja det inn, men seier heller at dette skulle me hatt i ein annan debatt, i ei anna sak. Vel, her er no i alle fall grunnlaget lagt på bordet, slik at ein kunne ha fremja alternative forslag viss ein meinte at det var alternativ som var betre enn det som faktisk blir vedteke i dag.

Så eg meiner ein har invitert til ein brei diskusjon. Det kviler på alle parti å samla seg om breie fleirtal, ikkje berre regjeringspartia.

Bård Ludvig Thorheim (H) [12:46:16]: Jeg skal først svare ut: Avstandskrav på 500 meter deler av året er ikke populistisk. Det har kommet over 100 negative høringsinnspill fra en liten befolkning på Svalbard som lever i en veldig spesiell situasjon, og som har et opphold der – mange med en tanke om å gjøre noe for bra for Svalbard. De har sagt veldig tydelig fra, og de har ikke blitt hørt.

Vi har ikke utredningskapasiteten til å lage helt nye lover, men hvis man hadde lyttet til Høyre og fremmet dette lovforslaget på nytt i forbindelse med svalbardmeldingen, eller etter den, kunne man ha fått et veldig godt kompromiss med Høyre, men ikke minst noe som Svalbards befolkning hadde tenkt var gode retningslinjer for å ta vare på isbjørnen og samtidig opprettholde en norsk befolkning og næring.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:47:24]: Jeg har ikke tatt ordet for å dra debatten videre ut, jeg føler vi har fått debattert flere punkter, felter og områder vi er uenige om. Det har vært en interessant debatt, men vi får dessverre ikke helt det utfallet som partiet jeg representerer, ønsker. Men slik er det.

Som sakens ordfører vil jeg takke for debatten i dag og ønske folk god tur ut i vakre Oslo i solskinnet.