-
Muntlig spørsmål
Datert: 29.05.2024
Besvart: 29.05.2024 av energiminister Terje Aasland
I april var energi- og miljøkomiteen på reise til Tyskland. Under et møte med tyske parlamentarikere stilte en av representantene for De grønne oss et spørsmål. Spørsmålet var: Kan Norge levere mer gass til Europa? Svaret på det spørsmålet er ja, men det forutsetter at vi fortsetter å lete etter gass som kan utvinnes. Det er også forutsetningen for at Norge kan opprettholde sin posisjon som en langsiktig og stabil leverandør av energi til Europa.
Bakgrunnen for spørsmålet i Bundestag var todelt. Europa er blitt mer avhengig av LNG fra bl.a. USA, som koster mer og har høyere utslipp enn norsk rørgass. Men det er også en annen grunn til at Tyskland er opptatt av Norges gassreserver. I økende grad ser de at norsk gass vil bli viktig for å skalere hydrogenøkonomien i landet. Blått hydrogen, basert på naturgass, med fangst og lagring av CO2, koster i dag omtrent halvparten av grønt hydrogen. Skal en nå Europas hydrogenmål i 2030 med grønt hydrogen, vil det kreve 500 TWh og en ny fornybar kraftproduksjon for dette formålet alene.
Snarveien til skalering av den europeiske hydrogenøkonomien går derfor gjennom norsk naturgass. Tyskland skal bygge ut 10 000 km med rørledninger for å betjene behovet for hydrogen i tysk industri. Det sier litt om ambisjonene. Den norske regjeringen har som mål at 10 pst. av norsk gassproduksjon i 2030 skal gå til produksjon av blått hydrogen som selges til Tyskland.
Ser vi på prognosene for norsk gassproduksjon, vil den falle betydelig utover 2030-tallet. Allerede i 2032 er det snakk om et fall på 12 pst., som høres lite ut, men som er store mengder gass. Statsråden brukte selv i svar til representanten Haltbrekken uttrykket «dramatisk» fall etter 2030. Spørsmålet mitt til statsråden er: Er statsråden enig i at fallende gassproduksjon fra norsk sokkel vil gjøre det vanskeligere for Europa å gjennomføre klima- og energiomstillingen?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 29.05.2024
Besvart: 29.05.2024 av energiminister Terje Aasland
Mitt spørsmål går også til energiministeren. Mens han kommer opp, kan jeg si at det eneste svaret på Melkøya er karbonfangst og -lagring for gasskraftverk.
Norge skal kutte 55 pst. av utslippene våre innen 2030, og vi skal gjøre det sammen med EU. Dette har vi også meldt inn til FN. Det EU gjør nå, er å lage et omfattende regelverk for å nå disse målene. Det innføres direktiver og regelverk nærmest månedlig og i et stort tempo for å nå dette målet, mens Norge henger lenger og lenger etter med å innføre nye direktiver. Jeg synes egentlig det er synd at jeg må stille dette spørsmålet en gang til, for jeg har stilt det mange ganger før. Det gjelder fornybardirektivet, som det stilles spørsmål om enda en gang – det er ikke kommet på plass. Energikommissæren Kadri Simson har kommet med et krav til Norge om at dette må innføres innen 13. august. Statsråden svarte også innen 13. mai, men det framstår ikke akkurat som at det er noe større tempo i det arbeidet regjeringen legger fram. Statsministeren har også svart her i salen, hvor han heller ikke kommer med noe tydelig signal om at dette nå skal gjennomføres i norsk rett, altså at regjeringen kommer til Stortinget. Mitt spørsmål til statsråden er ganske enkelt: Når vil regjeringen legge fram fornybardirektivet for Stortinget, og vil vi følge opp de forventningene EU har, sånn at vi ikke får en ytterligere konflikt med EU innenfor dette feltet?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 23.05.2024
Besvart: 29.05.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Helse- og omsorgsministeren sa at «det er ikke noe mål for meg at det skal bli mer eller mindre enn i dag», i en debatt om helseforetakenes kjøp av tjenester fra kommersielle i Politisk kvarter på NRK 22. mai. Det er i praksis å videreføre høyrepolitikken, der fellesskapets midler ikke bare går til helsetjenestene, men også kan forsvinne til privat berikelse. «Dagens markedstenkning, målstyring og privatisering i helsetjenesten må reduseres», står det i Hurdalsplattformen.
Er det statsråden eller Hurdalsplattformen som gjengir regjeringas politikk riktig?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 22.05.2024
Besvart: 22.05.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Om hva konkret kontrollen av russiske fiskefartøy består av i dag hvis politiet ikke har hjemmel til å utføre noe annet enn personkontroll og grensekontroll
-
Spørretimespørsmål
Datert: 16.05.2024
Rette vedkommende: Utviklingsministeren
Besvart: 22.05.2024 av utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim
Om Norges posisjoner i forhandlingene om en internasjonal skattekonvensjon i FN markerer et linjeskift i Norges internasjonale skattepolitikk
-
Muntlig spørsmål
Datert: 08.05.2024
Besvart: 08.05.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen
Om klimaministeren er enig med finansminister Vedum, som mener at Norge skal stå utenfor CBAM, eller om han er enig med utenriksminister Barth Eide, som mener at det er i Norges interesse å være en del av EUs karbontoll
-
Spørretimespørsmål
Datert: 08.05.2024
Besvart: 15.05.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre
Om hva som er statsministerens vurdering bak valget om å sende Norges ambassadør til markeringen innsettelsen av Putin som Russlands president
-
Spørretimespørsmål
Datert: 08.05.2024
Besvart: 15.05.2024 av fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss
Om hvilke tiltak statsråden vil innføre for å begrense fisket og gjenopprette fiskebestanden i Oslofjorden
-
Spørretimespørsmål
Datert: 02.05.2024
Fremsatt av: Ola Elvestuen (V)
Rette vedkommende: Forsknings- og høyere utdanningsministeren
Besvart: 08.05.2024 av forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel
Om statsråden har forståelse for at unge voksne kan oppleve forslaget om pliktår som en innskrenkning av deres frihet til å selv velge hva de skal gjøre etter videregående, dersom alle etter videregående må avtjene en slags lavtlønnet sivil tjeneste for staten
-
Spørretimespørsmål
Datert: 02.05.2024
Rette vedkommende: Forsknings- og høyere utdanningsministeren
Besvart: 08.05.2024 av forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel
Om statsråden ser at det er en motsetning mellom formålet i nytt opptakssystem for høyere utdanning, som hun selv er ansvarlig for, og forslaget om et pliktår i statlig regi for alle unge voksne
-
Muntlig spørsmål
Datert: 24.04.2024
Besvart: 24.04.2024 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård
Om nedprioriteringen av byene i forslaget til Nasjonal transportplan og hvordan statsråden selv ville opplevd det som ordfører dersom staten sprang fra regningen og lot det være opp til innbyggerne å plukke den opp
-
Spørretimespørsmål
Datert: 18.04.2024
Besvart: 22.05.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Om statsråden mener at UDIs henleggelser av saker der asylsøkere er mistenkt for juks er i tråd med det å bekjempe transnasjonal undertrykkelse
-
Spørretimespørsmål
Datert: 18.04.2024
Besvart: 24.04.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide
Om utenriksministeren er enig i at det er på tide å innføre et forbud mot import fra selskaper som bidrar til å opprettholde ulovlige bosettinger på Vestbredden
-
Spørretimespørsmål
Datert: 18.04.2024
Besvart: 24.04.2024 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Om hva som er statsrådens konkrete tiltak for løse helsepersonellmangelen og sikre at alle får den helsehjelpen de trenger, når de trenger den
-
Spørretimespørsmål
Datert: 11.04.2024
Besvart: 17.04.2024 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Om EØS-avtalen står i veien for at sykehus i Norge kan reservere retten til å gi anbud til ideelle organisasjoner
-
Spørretimespørsmål
Datert: 11.04.2024
Besvart på vegne av: Utenriksministeren
Besvart: 17.04.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen
Om EU ifølge EØS-avtalen kan tilsidesette andre vedlegg av avtalen enn den uenigheten angår, og om hva slags sanksjoner er det i så fall snakk om
-
Spørretimespørsmål
Datert: 08.04.2024
Besvart: 17.04.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum
Om hva skal til for at regjeringen gir Oljefondet instruks om å trekke seg ut av selskaper som bidrar til ulovlige israelske bosettinger
-
Spørretimespørsmål
Datert: 04.04.2024
Spørsmålet er trukket tilbake
Utenriksministeren har frarådet norske selskaper handel eller investeringer som bidrar til folkerettsstridige israelske bosetninger. Oljefondet har investert 4 milliarder kroner i selskaper som bidrar til opprettholdelsen av disse bosettingene. Utenriksministeren har sagt at det er opp til Etikkrådet å avgjøre saken. Regjeringen ba fondet om å trekke seg ut av Russland etter invasjonen av Ukraina.
Hva skal til for at regjeringen gir Oljefondet instruks om å trekke seg ut av selskaper som bidrar til ulovlige israelske bosettinger?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 03.04.2024
Besvart: 03.04.2024 av energiminister Terje Aasland
Vi fortsetter med kraft. Mangelen på kraft er dessverre i ferd med å kortslutte klimaomstillingen i Norge. Under denne regjeringen er det så langt gitt konsesjon til kun 0,3 TWh med ny kraftproduksjon. Faktisk ble det gitt konsesjon til 0,022 TWh i fjerde kvartal i fjor. Strømprisene er fremdeles på et høyt nivå sammenlignet med det historiske gjennomsnittet, og prognosene viser at Norge risikerer kraftunderskudd om få år. Industrien sliter med knapphet på kraft og nett – uten utsikter til bedring. Som vi hørte av svaret fra statsråden til representanten Halleland, er det liten kriseforståelse å spore hos ham. Faktisk leverer ikke statsråd Aasland en eneste sak til Stortinget denne våren som kan gi mer kraft, bedre nett eller billigere strøm.
I tildelingsbrevet til NVE for 2024 bes etaten om å prioritere alt, og dermed i praksis ingenting. Blant de 48 målene NVE skal innfri i 2024, er det ingen eksplisitte føringer om at saksbehandlingstiden skal bli kortere, eller at NVE skal rapportere spesifikt om saksbehandlingstid, utover at etaten fortløpende skal se etter muligheter for å korte ned saksbehandlingstiden. Dermed må aktører som ønsker å bygge ut nytt nett eller ny kraftproduksjon, fremdeles belage seg på å vente i årevis på konsesjonsbehandling.
Et av tiltakene som kunne fått ned saksbehandlingstiden, er å benytte eksterne konsulenter i deler av prosessen. På dette punktet er imidlertid tildelingsbrevet tydelig: Bruken av eksterne konsulenter skal ned. Statsråden forsvarer seg gjerne med at NVE har fått tilført flere ressurser for å korte ned saksbehandlingstiden, men NVE har altså ikke ett konkret mål eller krav om redusert saksbehandlingstid og skal heller ikke rapportere på dette.
Resultatet etter to og et halvt år med regjeringens energipolitikk er altså mer ressurser inn og færre konsesjoner ut. Er statsråden fornøyd med egen etatsstyring og resultatene av egen kraftpolitikk?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 03.04.2024
Besvart: 03.04.2024 av næringsminister Jan Christian Vestre
Mitt spørsmål går også til næringsministeren, som ved flere anledninger har uttrykt store ambisjoner for Norge som gründer-nasjon. Han har bl.a. sagt:
Dette er ord som vi i Venstre kan applaudere. Samtidig mener vi det er viktig at de som ønsker å drive i det små, også skal få lov til det. Friheten til å drive sin egen arbeidsplass er for mange en viktig verdi i seg selv.
Jeg ser jo at det er en stor kontrast mellom de ambisjonene som næringsministeren uttaler, og det som folk opplever: en regjering som er i ferd med å ta fra dem levebrødet. Da tenker jeg spesifikt på det nye regelverket som strammer inn på innleie, og som i praksis gir dem som er selvstendige konsulenter og eneste ansatte i eget AS, næringsforbud.
Flere tusen selvstendige IT-konsulenter står nå i fare for å måtte legge ned den arbeidsplassen de selv har bygd opp, som f.eks. programvareutvikleren Lars André Møen, en av de som næringsministeren skryter av at han vil heie fram som en idrettsstjerne. Han skriver på LinkedIn:
Siden det er jeg som står her, og ikke Møen, løfter jeg spørsmålet videre: Er dette virkelig visjonen for AS Norge – at Møen og tusenvis av andre skal oppleve å få næringsforbud fordi de er små og ikke store? Er denne typen regler med på å gjøre Norge til verdens beste land å starte bedrift i, slik statsråden har ambisjoner om?