Sammendrag
Regjeringen foreslår å øke
grensene i toppskatten fra 269 100 kroner til 273 000
kroner i klasse 1 og fra 318 600 kroner til 323 000
kroner i klasse 2.
Det vises til forslag til § 3-1
i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000.
Det foreslås at øvre grense
for minstefradrag økes med 1 700 kroner eller
med om lag 4,9 pst. regnet i forhold til 1999-reglene. Forslaget
innebærer at øvre grense for fradraget øker
fra 34 900 kroner i 1999 til 36 600 kroner i 2000.
Det vises til forslag til § 7-3
i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000. Forslag
om å øke satsen for minstefradraget er inntatt
i Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte- og avgiftsopplegget 2000 - Lovendringer.
Det gis personfradrag (tidligere kalt klassefradrag) ved
ligningen for alle personlige skattytere. Det foreslås
at personfradragene oppjusteres med 5,3 pst., jf. 1999-regler, til
27 700 kroner i klasse 1 og til 55 400 kroner
i klasse 2.
Det vises til forslag til § 7-5
i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000.
I tråd med praksis fra tidligere år,
foreslås det at mer spesielle grenser og fradrag ikke justeres.
Dette innebærer nominell videreføring av bl.a.
det særskilte fradraget for personlige skattytere i Nord-Troms
og Finnmark, fisker- og sjømannsfradraget, foreldrefradraget, fradrag
for premie innbetalt til IPA (individuelle pensjonsavtaler), fradrag
for fagforeningskontingent, beløpsgrensene i BSU-ordningen
(boligsparing for ungdom), grensen for å betale trygdeavgift,
beløpsgrensene i AMS-ordningen (aksjesparing med skattefradrag)
og beløpsgrensene i inntektsbeskatningen av egen bolig
og fritidshus. Også beløpsgrensene i formuesskatten foreslås
holdt nominelt uendret fra 1999 til 2000. Det vises til forslag
til §§ 2-1, 2-2 og 2-3 i Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2000.
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet, og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000).
Avtalepartene er enige om å innføre et "lønnsfradrag"
på 30 600 kroner. Dette vil kreve en endring i
skatteloven § 6-32, og kan enklest gjennomføres
ved innføring av en særskilt nedre grense for
minstefradrag i arbeidsinntekt m.v.
Flertallet viser til at ny skattelov har
i §§ 6-30 til 6-32 regler om minstefradrag.
Minstefradraget kan ses på som et standardfradrag for kostnader
som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller
sikre arbeids- og pensjonsinntekt. Ordningen med minstefradrag innebærer at
skattyteren kan kreve fradrag i arbeids- og pensjonsinntekt med
et bestemt beløp uavhengig av hvor store de faktiske fradragsberettigede
utgifter knyttet til inntekten er. Minstefradraget er for inntektsåret
2000 foreslått fastsatt til 22 pst. av inntekten. Nedre
grense for fradraget er i St.prp. nr. 1 (1999-2000) foreslått
satt til 4 000 kroner, og øvre grense til 36 600
kroner.
Flertallet mener et nytt fradrag
ikke skal anses som et eget fradrag som kommer i tillegg til dagens minstefradrag.
Videre skal det nye fradraget, på samme måte som
dagens minstefradrag, avskjære muligheten for fradrag for
faktiske kostnader. Det er derfor mest hensiktsmessig at fradraget
som i budsjettavtalen er omtalt som et lønnsfradrag betegnes
som et minstefradrag, og inngår som en del av dagens minstefradragsordning. Flertallet mener
dette kan gjøres ved at nedre grense for minstefradrag
i inntekt m.v., se avgrensning under, oppjusteres særskilt
til 30 600 kroner.
Flertallet er kjent med at betegnelsen
"lønnsinntekt" ikke har en entydig skatterettslig betydning.
Det er derfor mer hensiktsmessig å ta utgangspunkt i det skattemessig
innarbeidede begrepet "arbeidsinntekt".
Flertallet viser til at det i
dag gis minstefradrag også i andre former for inntekt enn
arbeidsinntekt, jf. skatteloven § 6-31 første
ledd bokstavene b til e og annet ledd. De samme hensynene som taler
for å la inntektene som nevnes i § 6-31
første ledd bokstavene c, d og e og annet ledd gå inn
under minstefradraget (hensynet til at det er praktisk vanskelig å skille
mellom arbeidsinntekt og virksomhetsinntekt i disse tilfellene), taler
også for at de samme inntektene omfattes av de reglene
som gis for å følge opp budsjettavtalen.
Flertallet er opptatt av å legge
til rette for kombinasjon av arbeids- og pensjonsinntekt. Dersom
skattyter har både arbeidsinntekt og pensjonsinntekt må det gis
regler som avklarer hvordan minstefradraget skal beregnes. Det er
lagt til grunn at skattyter skal få det gunstigste av:
1. Minstefradrag med
særskilt høy nedre grense beregnet av arbeidsinntekt
(skattyter får således ikke minstefradrag i pensjonsinntekten),
eller
2. minstefradrag med lav nedre grense beregnet
av samlet inntekt (arbeidsinntekt og pensjonsinntekt).
Flertallet viser til budsjettavtalen
og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) og forslag fremmet
i Innst. O. nr. 1 (1999-2000). Som følge av avtalen om å innføre
en særskilt nedre grense for minstefradrag i arbeidsinntekt
m.v. må det foretas endinger i Stortingets skattevedtak. Flertallet fremmer
i tråd med dette følgende forslag:
"Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2000:
§ 7-3 Minstefradrag skal lyde:
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32
skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere
enn 36 600 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes
av skatteloven § 6-31 første ledd a,
c, d eller e eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 30 600
kroner. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes
av."
Dette er i samsvar med flertallets forslag
til bevilgning under kap. 5501 post 72 på 75 602
mill. kroner, som er 2 498 mill. kroner lavere enn det
Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i
denne innstillingen.
Flertallet viser til budsjettavtalen
med Arbeiderpartiet omtalt i kap. 1.1 og Budsjett-innst. S. I
(1999-2000). Flertallet foreslår på denne
bakgrunn følgende endringer: Innslagspunktet for 1. trinn
i toppskatten lønnsjusteres. Grensene for første
trinn i toppskatten heves fra 269 100 kroner til 277 800
kroner i klasse 1 og fra 318 600 kroner til 329 000
kroner i klasse 2. Det innføres et nytt trinn i toppskatten
med sats på 19,5 pst., og innslagspunkt på 762 700
kroner i klasse 1 og 2. Nedre grense for minstefradrag i arbeidsinntekt
oppjusteres til 30 600 kroner. AMS-ordningen oppheves fra
2000.
Flertallet foreslår
videre at minstefradragets øvre grense økes i
tråd med Regjeringens forslag fra 34 900 kroner
i 1999 til 36 600 kroner i 2000. Satsen settes til 22 pst.
Personfradragene oppjusteres til 27 700 kroner i klasse
1 og 55400 kroner i klasse 2. Flertallet slutter
seg for øvrig til Regjeringens forslag.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
" Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2000:
§ 3-1 Toppskatt skal lyde:
Personlig skattepliktig skal av personinntekt
fastsatt etter skatteloven kap. 12, svare toppskatt til staten med 13,5
pst. for den delen av inntekten som overstiger 277 800
kroner i klasse 0 og 1 og 329 000 kroner i klasse 2, og
med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 762 700
kroner i klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattepliktige i en kommune i
Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen,
Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, og Storfjord
i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som
nevnt i første ledd med 9,5 pst. av den delen av inntekten
som overstiger 277 800 kroner i klasse 0 og 1 og 329 000
i klasse 2. Toppskatt til staten svares med 19,5 pst. for den delen
av inntekten som overstiger 762 700 i klasse 0, 1 og 2.
Dersom den skattepliktige er bosatt
i riket bare en del av året, nedsettes beløpene
i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til
det antall hele eller påbegynte måneder av året
han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktig
som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter
skatteloven § 2-3 første og annet ledd,
eller petroleumsskatteloven."
Dette er i samsvar med flertallets forslag
til bevilgning under kap. 5501 post 70 på 16 609
mill. kroner, som er 409 mill. kroner høyere enn det Regjeringen foreslo
i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår økt
minstefradrag på kr 38 390 og at satsen
settes til 22 pst., økt personfradrag på kr 35 000 i
klasse 1 og kr 70 000 i klasse 2 og heving av
grensene for toppskatteinnslaget på henholdsvis kr 285 000
i klasse i og kr 342 500 i klasse 2. For øvrig
vises det til disse medlemmers merknader under avsnitt
1.1, og fremmer følgende forslag:
"Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2000:
§ 7-3 Minstefradrag skal lyde:
Fradrag beregnet etter skattelovens § 6-32
skal ikke settes lavere enn kr 4 000 og ikke høyere
enn kr 38 390. Fradraget kan ikke overstige den
inntekten som det beregnes av.
§ 3-1 Toppskatt
skal lyde:
Personlig skattepliktig skal av personinntekt
fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med
13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 285 000
kroner i klasse 0 og 1 og 342 500 kroner i klasse 2.
Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller
i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen,
Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel
bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første
ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger
285 000 kroner i klasse 0 og 1 og 342 500 kroner
i klasse 2.
Dersom den skattepliktige er bosatt i riket
bare en del av året, nedsettes beløpene i første
og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller
påbegynte måneder av året han har vært
bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktig som ikke er bosatt
i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første
og annet ledd, eller petroleumsskatteloven."
"Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2000:
§ 7-5 Personfradrag skal lyde:
Fradrag etter skatteloven § 15-4
er 35 000 kroner i klasse 1 og 70 000 kroner i
klasse 2."
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5501 post 70 på 15 120 mill.
kroner, som er 1 080 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo
i St.prp. nr. 1 (1999-2000), og disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5501 post 72 på 66 584
mill. kroner, som er 11 516 mill. kroner lavere enn i Regjeringens
forslag, jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å heve
innslagspunktet i toppskatten til 290 000 kroner i skatteklasse
og 343 100 kroner i skatteklasse 2. Forslaget sikrer at
det ikke betales toppskatt av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn,
beregnet til 286 100 kroner i 2000. Disse medlemmer mener
at når mer enn halvparten av de heltidsansatte med Regjeringens
forslag må betale toppskatt, får toppskattbegrepet et
parodisk preg. Når det betales "toppskatt" av vanlige lønnsinntekter
er det ikke lenger en toppskatt, men en snikende skatteøkning
for folk med vanlige lønnsinntekter. Disse medlemmer støtter
samtidig Regjeringens forslag til økninger i minstefradraget og
personfradraget. For en nærmere omtale av Høyres forslag
vises det til kapittel 1.1. i denne innstillingen.
Disse medlemmer fremsetter følgende
forslag:
"Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2000:
§ 3-1 Toppskatt skal lyde:
Personlig skattepliktig skal av personinntekt
fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med
13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 290 000
kroner i klasse 0 og 1, og 343 100 kroner i klasse 2.
Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller
i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen,
Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel
bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første
ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger
290.000 kroner i klasse 0 og 1, og 343 100 kroner i klasse
2.
Dersom den skattepliktige er bosatt i riket
bare en del av året, nedsettes beløpene i første
og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller
påbegynte måneder av året han har vært
bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktig som ikke er bosatt
i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første
og annet ledd, eller petroleumsskatteloven.
§ 3-2 Fellesskatt skal lyde:
Enhver som plikter å betale inntektsskatt
til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten
skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til
kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være
- For personlige
skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene, Karlsøy,
Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke: 6,4 pst.
- For personlige skattepliktig og dødsbo
ellers: 9,9 pst.
For andre skattepliktige: 28 pst."
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5501 post 70 på 14 748 mill.
kroner, og post 72 på 71 705 mill. kroner, jf. kapittel
8 i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å redusere
formueskatten fra hhv. 0,9 til 0,8 pst. og fra 1,1 til 1,0 pst.
i det midterste og øverste formuesintervallet. Dette innebærer
at statsdelen i formueskatten reduseres fra 0,2 til 0,1 pst. i det
midterste intervallet og fra 0,4 til 0,3 pst. i det øverste
intervallet. I tillegg foreslår disse medlemmer å lønnsjustere
bunnfradraget og grensene i formueskatten til stat og kommune. Forslaget
er et første skritt mot Høyres mål om full
avvikling av formueskatten. Det vises for øvrig til omtalen
under kapittel. 1.1 i denne innstillingen.
Disse medlemmer fremsetter følgende
forslag:
"Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2000:
§ 2-1 Formuesskatt til staten - personlig
skattepliktige og dødsbo skal lyde:
Personlig skattepliktig og dødsbo svarer
formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede
antatte formue som overstiger 123 900 kroner i klasse 0
og 1, og 154 875 kroner i klasse 2. Skattepliktig i klasse
1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter
skatteloven §§ 6-80 til 6-63 henføres
til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder
ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11.
Formuesskatten beregnes etter disse satsene:
| Klasse 0 og
1 | Klasse 2 |
0,1 pst. av de første | 433 650 | 443 975 |
0,3 pst. av
det overskytende beløp |
§ 2-3 Formuesskatt til kommunene skal
lyde:
Det svares formuesskatt til kommunen dersom
skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4
skal ha et fradrag i formuen på 123 900 kroner.
Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder
reglene i skatteloven § 6-90 første og
tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten til
kommunene må ikke være høyere enn 0,7
pst. og ikke lavere enn 0,4 pst. Høyeste sats gjelder når
ikke lavere sats er vedtatt i kommunen."
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5501 post 70 på 14 748 mill.
kroner, som er 1 452 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo
i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sin merknad under avsnitt 1.1 der det gjøres rede for
forslag og virkninger for personer av Sosialistisk Venstrepartis
skatteforslag.
Dette medlem vil at den alminnelige
skattesats settes til 29 pst., og fremmer følgende forslag:
"Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2000
§ 3-2 Fellesskatt skal lyde:
Enhver som plikter å betale inntektsskatt
til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten
skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til
kommunene. Satsen for fellesskatt skal være:
- For personlig skattepliktig
og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen,
Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord
i Troms fylke: 8,4 pst.
- For personlig skattepliktig dødsbo
ellers: 11,9 pst."
Dette er i samsvar med dette medlems forslag
til bevilgning under kap. 5501 post 72 på 80 814
mill. kroner, som er 2 714 mill. kroner høyere
enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel
8 i denne innstillingen.
Dette medlem vil fremme forslag
om et nytt trinn i formuesskatten, der skattbar formue over 1 mill. kroner
skattlegges med sats 0,4 pst. og økning i bunnfradraget
i formuesskatten til 200 000 kroner i begge klasser.
Dette medlem foreslår å gjøre
følgende endring i Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2000:
"Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2000:
§ 2-1 første ledd første
punktum skal lyde:
Personlig skattepliktig og dødsbo svarer
formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede
antatte formue som overstiger 200 000 kroner i klasse 0,
1, og 2.
§ 2-1 andre ledd skal lyde:
Formuesskatten beregnes etter disse satsene:
| Klasse 0 og
1 | Klasse 2 |
0,2 pst. av de første | 420 000 | 430 000 |
0,4 pst. av de første | 420 000 - 1 000 000 | 430 000 - 1 000 000 |
0,8 pst. av formue over | 1 000 000 | 1 000 000 " |
Dette er i samsvar med dette medlems forslag
til bevilgning under kap. 5501 post 70 på 18 287
mill. kroner, som er 2 087 mill. kroner høyere
enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel
8 i denne innstillingen.
Dette medlem fremmer forslag
om at minstefradraget settes til 25 pst., øvre grense 43 000
kroner og nedre grense 5 000 kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000 § 7-3:
"§ 7-3 Minstefradrag skal lyde:
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32
skal ikke settes lavere enn 5 000 kroner og ikke høyere
enn 43 000 kroner. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som
det beregnes av."
Dette er i samsvar med dette medlems forslag
til bevilgning under kap. 5501 post 72 på 80 814
mill. kroner, som er 2 714 mill. kroner høyere
enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel
8 i denne innstillingen.
Dette medlem vil heve innslagspunktet
i toppskatten til 281 700 kroner/331 220
kroner, og innføre et nytt trinn i toppskatten med sats
5 pst. for inntekt over 469 500 kroner/519 000
kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag
endring i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000 § 3-1:
"Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2000:
§ 3-1 Toppskatt skal lyde:
Personlig skattepliktig skal av personinntekt
fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med
13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 281 700
kroner i klasse 0 og 1 og 331 220 kroner i klasse 2, og
med 18,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 469 500
kroner i klasse 0 og 1 og 519 000 kroner i klasse 2.
Personlig skattepliktige i en kommune i Finnmark eller
i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen,
Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel
svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første
ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger
281 700 kroner i klasse 0 og 1 og 331 220 kroner
i klasse 2. Toppskatt til staten skal svares med 18,5 pst. for den
delen av inntekten som overstiger 469 500 kroner i klasse
0 og 1 og 519 000 kroner i klasse 2.
Dersom den skattepliktige er bosatt i riket
bare en del av året, nedsettes beløpene i første
og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller
påbegynte måneder av året han har vært
bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktig som ikke er bosatt
i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første
og annet ledd, eller petroleumsskatten."
Dette er i samsvar med dette medlems forslag
til bevilgning under kap. 5501 post 70 på 18 287
mill. kroner, som er 2 087 mill. kroner høyere
enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel
8 i denne innstillingen.
Sammendrag
Pensjonister og enslige forsørgere med
overgangsstønad m.v. med lavere og midlere inntekter og
formue bli skattlagt etter en særskilt skattebegrensningsregel, jf.
skatteloven av 1999 § 17-1 (skatteloven av 1911 § 78
nr. 1).
Det foreslås at grensene for skattefrie
nettoinntekter for pensjonister som kommer inn under skattebegrensningsregelen økes
fra 71 800 kroner til 73 800 kroner for enslige
og fra 117 500 kroner til 120 600 kroner for ektepar.
Det vises til forslag til § 7-6
i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000.
Regjeringen foreslår på denne
bakgrunn å redusere satsen i formuestillegget i skattebegrensningsregelen fra
3 pst. til 2 pst. Dette vil redusere den høye effektive skatten på formuesavkastning
for pensjonister som kommer under disse reglene.
Det vises til Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) med
forslag til endring i skatteloven av 1999 § 17-1.
Etter gjeldende regler regnes ikke boligformue
i boligselskaper (borettslag og boligaksjeselskaper) med i formuestillegget.
Det vises til Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) med
forslag til endring i skatteloven av 1999 § 17-1.
Det foreslås at særfradragene
for alder og uførhet m.v. på 17 640 kroner
holdes nominelt uendret fra 1999 til 2000.
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
Regjeringens forslag om å redusere satsen i formuestillegget
i skattebegrensningsregelen fra 3 til 2 pst. Regjeringen underregulerer økningen
i grensene for skattefrie inntekter for pensjonister, disse
medlemmer mener at dette fører til at pensjonistene
får svekket sin kjøpekraft. Disse medlemmer foreslår
derfor at grensene reguleres i takt med anslått lønnsvekst.
Regjeringen forslår videre å videreføre
særfradraget for alder og uførhet m.v. nominelt
uendret. Det er etter disse medlemmers syn ikke noe
grunnlag for at fradraget ikke skal justeres i takt med lønns-
og prisstigning. Disse medlemmer foreslår
derfor at fradraget økes til kr 18 200.
Det vises for øvrig til disse
medlemmers merknader og forslag i Innst. O. nr. 12 (1999-2000).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2000:
§ 7-6 skattebegrensning ved lav alminnelig
inntekt skal lyde:
Beløpsgrensene som nevnt
i skatteloven § 17-1 første ledd skal
være 74 100 kroner for enslige og 121 300 kroner
for ektepar og samboere som går inn under skatteloven § 2-16."
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5501 post 72 på 66 584 mill.
kroner, som er 11 516 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo
i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens
forslag om å redusere satsen i formuestillegget i skattebegrensningsregelen fra
3 pst. til 2 pst. Videre støtter disse medlemmer forslaget
om å øke grensene for skattefrie nettoinntekter
for pensjonister som kommer inn under skattebegrensningsregelen
fra 71 800 kroner til 73 800 kroner for enslige,
og fra 117 500 kroner til 120 600 kroner for ektepar.
Disse medlemmer er imidlertid
uenig i Regjeringens forslag om å holde særfradraget
for alder og uførhet nominelt uendret fra 1999. For å unngå at
særfradraget for alder og uførhet undregraves
av pris- og lønnsutviklingen, foreslår disse
medlemmer å lønnsjustere særfradraget
for alder til 18 215 kroner. Det vises i denne sammenheng
til Høyres forslag i Innst. O. nr. 12 (1999-2000).
Sammendrag
Barnetrygden og forsørgerfradraget i
skatt er i stor grad like ordninger som begge skal bidra til å dekke merutgiftene
ved å forsørge barn. Det som skiller ordningene
er at
- barnetrygden gis
t.o.m. den måneden barnet fyller 16 år, mens forsørgerfradraget gis
t.o.m. det inntektsåret barnet fyller 18 år
- enslige forsørgere får
barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk forsørger mellom
0 og 16 år, mens de får et ekstra forsørgerfradrag dersom
yngste barn er mellom 16 og 18 år
- barnetrygden utbetales pr. måned,
mens forsørgerfradraget gis pr. kalenderår
- barnetrygden er uavhengig av barnets
inntekt, mens forsørgerfradraget for barn mellom 16 og
18 år samordnes med barnets inntekt.
Regjeringen foreslår å oppheve
forsørgerfradraget i skatt, jf. forslag til lovendring
i Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) og at regelverket knyttet til barnetrygden utvides til å gjelde
t.o.m. den måneden barnet fyller 18 år.
I tillegg foreslås det nominell videreføring
av småbarnstillegget på 7 884 kroner
pr. barn og den ekstra barnetrygden i Finnmark og Nord-Troms på 3 792
kroner pr. barn pr. år.
Det vises til St.prp. nr. 1 (1999-2000) Barne-
og familiedepartementet.
Det foreslås å halvere søskengraderingen
i barnetrygden ved at forskjellen mellom satsen for 1. og 2. barn
og satsen for 3. og følgende barn reduseres fra 1 980
kroner i 1999 til 996 kroner i 2000.
Det foreslås at de generelle barnetrygdsatsene
justeres til 11 628 kroner pr. barn for 1. og 2. barn og
til 12 624 kroner pr. år for 3. og følgende
barn. Satsene økes med et beløp tilsvarende 165
mill. kroner, når det tas hensyn til forslagene om innstramming
i søskengraderingen og utvidelse av barnetrygd til 18 år.
Det vises til forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Barne-
og familiedepartementet.
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettavtalen om omtale av
denne i kap. 1.1 og Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Budsjettavtalen
innebærer at forsørgerfradraget skal videreføres.
Satsen skal, etter innføring av barnetrygd opp til 18 år,
settes til 1 820 kroner for alle. Det vil ikke lenger gis
ekstra forsørgerfradrag til enslige forsørgere med yngste
barn mellom 16 og 18 år da de nå mottar ekstra barnetrygd.
Forsørgerfradraget for aldersgruppen 16-18 skal ikke lenger
være behovsprøvd mot ungdommens egen inntekt.
Satsen for første og annet barn settes
til 9 948 kroner, mens satsen for tredje og følgende
barn settes til 10 944 kroner. Småbarnstillegget holdes
nominelt uendret med 7 884 kroner pr. barn pr. år.
Flertallet viser til at det som
en følge av forslaget om å oppheve forsørgerfradraget i
skatt ble det foreslått å oppheve skatteloven § 16-1.
En slik endring ville medføre forskyvninger i paragrafnummereringen i
skatteloven kapittel 16, og det ble derfor, i Ot.prp. nr. 1 (1999-2000)
Skatte- og avgiftsopplegget 2000 – Lovendringer, foreslått
endringer i tråd med dette. Det følger av avtalen
mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet at forsørgerfradraget
likevel ikke oppheves. De foreslåtte endringene i paragrafnummereringen
i skatteloven kapittel 16 faller dermed bort. Forslag til Stortingets
skattevedtak § 3-5 bygger imidlertid på forutsetningen
om en endret paragrafnummerering. Når en slik endring likevel
ikke finner sted, må henvisningene i skattevedtaket § 3-5
til skatteloven §§ 16-10 til 16-18 derfor
endres til en henvisning til §§ 16-20
til 16-28.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2000:
§ 3-5 Skatt til staten for
personer og selskap hjemmehørende i utlandet skal lyde:
Skattepliktig etter skatteloven § 2-3
første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare
skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til
staten med 28 pst. av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning
av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.
Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn
av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til
staten etter satsen for personlig skattepliktig og dødsbo
ellers i § 3-2 annet ledd, samt toppskatt som nevnt
i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i
skatteloven §§ 16-20 til 16-28 gjelder
tilsvarende for skattepliktige som nevnt i dette ledd.
Person som ikke har bopel i riket og som er
aksjonær i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap skattepliktig etter
skatteloven § 2-2 første ledd eller § 2-3
første ledd, og som innen riket eller på områder
nevnt i petroleumsskatteloven § 1, deltar aktivt
i driften av selskapet, skal svare toppskatt som nevnt i § 3-1
første ledd av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt etter skatteloven
kapittel 12.
Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær
som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten
med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med
fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis
som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
Regjeringens forslag om å utvide barnetrygden med to år,
derimot støtter ikke disse medlemmer Regjeringens
forslag til å finansiere dette. Disse medlemmer ønsker
ikke å fjerne forsørgerfradraget og redusere satsene
i barnetrygden for barn 3 og de følgende barn. En fjerning
av forsørgerfradraget vil ramme barnefamilier hardt, derfor
foreslår disse medlemmer at forsørgerfradraget
videreføres med dagens satser. I tillegg ønsker disse medlemmer å videreføre
dagens satser for barn 3 og videre i barnetrygden.
For øvrig vises det til merknader under
avsnitt 1.1., merknader og forslag i Innst. O. nr. 12 (1999-2000),
og Budsjett-innst. S. nr. 2 (1999-2000).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyres alternativ innebærer en styrking
av barnefamilienes økonomi med 500 mill. kroner i forhold
til Regjeringens forslag. Gjennom avtalen med Arbeiderpartiet har
Regjeringen oppnådd å svekke barnefamilienes økonomi
ytterligere 400 mill. kroner utover den innstrammingen på 700
mill. kroner som lå i det opprinnelige budsjettforslaget.
Det virker som om Regjeringen vil sende regningen for kontantstøtten til
familier med eldre barn. Det var ikke intensjonen bak kontantstøtteavtalen.
Disse medlemmer viser til at
endringene i forsørgerfradraget og barnetrygden som følge
av budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene gir
et tap for barnefamiliene på til sammen 1,1 mrd. kroner.
Det viser beregninger Finansdepartementet har gjort. Regjeringens
opprinnelige forslag innebar en innstramming overfor barnefamiliene
på 700 mill. kroner. Avtalen med Arbeiderpartiet øker
barnefamilienes tap i år 2000 med 400 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Kristelig Folkeparti har markedsført seg som et familieparti
og Arbeiderpartiet har snakket lenge og høyt om fordeling.
Men resultatet av forliket er både dårlig familiepolitikk
og dårlig fordelingspolitikk. Satsene for barnetrygd blir neste år
9 948 kr for første og andre barn - mot dagens nivå på 11 112
kroner. For tredje og følgende barn reduseres satsen fra
13 092 kroner til 10 994 kroner årlig.
Samtidig som barnetrygden utvides til 18 år, reduseres
forsørgerfradraget for barn mellom 16 og 18 år
fra kr 2 540 kroner til 1 820 kroner.
Disse medlemmer viser til at
med dette opplegget vil familier som over 18 år får
barnetrygd etter de nye satsene totalt tape rundt 7 000
kroner pr. barn, selv om barnetrygden utvides med to år.
Regjeringen markedsfører dette som en positiv reform for
barnefamiliene, men realiteten er at man gir med den ene hånden og
tar mer tilbake med den andre.
Disse medlemmer viser til at
Høyres alternativ er å beholde dagens ordning
med barnetrygd frem til 16 år og prisjustere satsene i
barnetrygden. Høyre vil beholde og lønnsjustere
forsørgerfradraget i skatt. Det vises i denne sammenheng
til Høyres forslag og merknader i Innst. O. nr. 12 (1999-2000)
og Budsjett-innst. S. nr. 2 (1999-2000).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter
Regjeringens forslag om å utvide barnetrygden til den måneden
barnet fyller 18 år. Dette medlem vil imidlertid
ikke finansiere dette ved å fjerne forsørgerfradraget. Dette
medlem foreslår å videreføre
barnetrygden med samme generelle barnetrygdsatser som i 1999, men
med den struktur som Regjeringa foreslår for 2000, dvs.
11 112 kroner for 1. og 2. barn og for 3. og følgende
barn til 12 108 kroner. På dette grunnlag foreslår dette medlem at
forsørgerfradraget settes til samme beløp for
16- og 17-åringer som for yngre barn, dvs. 1 820 kroner.
Dette medlem mener at dersom
barnetrygd fullt ut erstatter forsørgerfradraget kan det
ha interessante fordelingsvirkninger. Det forutsetter at hele det
beløp staten bruker til å gi forsørgerfradrag
i stedet gis som økning i barnetrygd.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
fordelingsvirkningene av å erstatte ordningen med forsørgerfradrag til
en ordning der statens bevilgning til barnetrygd økes tilsvarende
det beløp staten gir i form av forsørgerbidrag."
Sammendrag
Statsloser hadde ikke rett til sjømannsfradrag
før 1992. I 1992 ble kriteriene endret i hovedsak med sikte på å snevre
inn kretsen av sjøfolk med rett til sjømannsfradrag.
Det var ikke tilsiktet at statsloser skulle få rett til
sjømannsfradrag. Slik kriteriene er utformet vil imidlertid
en del statsloser ha rett til sjømannsfradrag etter gjeldende
regler. Det er særlig statsloser innenfor langdistanselosing
som ikke har rett til sjømannsfradraget. Denne forskjellsbehandlingen
av statslosene er uheldig.
Formålet med sjømannsfradraget
er å gi skattelette til sjømenn som typisk har
lange fravær og store belastninger som følge av
yrkesutøvelsen. Dette tilsier at statsloser ikke bør
ha rett til sjømannsfradrag. Losarbeidet om bord foregår
normalt over relativt korte strekninger. Så å si
all overnatting og hvile skjer hjemme. Det foreslås på denne
bakgrunn en lovendring som unntar statsloser fra rett til sjømannsfradrag, jf.
forslag i Ot.prp. nr. 1 (1999-2000).
Kystdirektoratet anslår at om lag 285
statsloser vil bli berørt av forslaget. Ifølge
selvangivelsesstatistikk for 1997 var gjennomsnittlig skattebesparelse
av sjømannsfradraget 16 000 kroner. På bakgrunn
av dette kan det anslås at forslaget gir en påløpt
innstramming på om lag 5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
ikke Regjeringens vurdering om at statsloser ikke har lange fravær
og store belastninger i forbindelse med sin utøvelse på sjøen.
Statslosene arbeider når skipene seiler, og en vesentlig
del av arbeidstiden består følgelig av nattarbeid
og arbeid på helge- og høytidsdager. Losene er
også definert utenfor Arbeidsmiljøloven fordi
de arbeider til sjøs. I sjøfartsloven er losene
også definert som skipsmannskap.
Disse medlemmer bemerker videre
at det er ca. 95 pst. av losene som tilfredsstiller kriteriene til
rett på sjømannsfradrag, og i de fleste tilfeller
der kriteriene ikke oppfylles skyldes det fravær på grunn
av etterutdanning, politiske og faglige verv, arbeide for administrasjonen
og omfattende reisetid.
På denne bakgrunn går disse
medlemmer mot Regjeringens forslag om å fjerne
sjømannsfradraget for statsloser.
Komiteens medlemmer fra Høyre legger til
grunn at kompensasjon for bortfallet av sjømannsfradraget
for statsloser vil bli en del av lønnsoppgjøret våren
2000.
Medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde stør
argumentasjonen til medlemene frå Framstegspartiet i høve
til arbeidsstoda til statslosane og ber Regjeringa kome attende
med ei ny vurdering i samband med revidert budsjett for 2000.
Denne medlemen fremmer følgjande
framlegg:
"Stortinget bed Regjeringa vurdera
i samband med revidert budsjett for 2000 å gjeninnføra
sjømannsfrådraget for statslosar."
Sammendrag
Rederiene betaler i dag tonnasjeskatt som beregnes på grunnlag
av nettotonnasjen (volumet av skipets lasterom og/eller
passasjerområder) av de skip rederiet eier uansett flagg.
Satsene fastsettes av Stortinget i det årlige skattevedtaket.
Regjeringen foreslår at miljødifferensieringen
innføres ved at satsene i tonnasjeskatten økes
med 50 pst. i forhold til gjeldende satser for skip med laveste
miljøfaktor, mens skip med høyeste miljøfaktor
beholder tonnasjeskatt på dagens nivå. Mellom
laveste og høyeste miljøfaktor differensieres
avgiften etter nivået på faktoren. For skip uten
miljødeklarasjon øker satsene i tonnasjeskatten
med 50 pst. i 2000.
Skipets miljøprofil angis gjennom en
beregnet "miljøfaktor" som beskriver skipet på en
skala fra 0 (dårligst) til 10 (best).
Miljøfaktoren beregnes på grunnlag
av i alt syv kriterier. Kriteriene er valgt på grunnlag
av miljøeffekt og muligheten for miljøforbedringer.
Kriteriene er fordelt på de tre områdene utslipp
til luft, driftsutslipp til sjø og faren for utslipp ved
ulykker som f.eks. grunnstøting. Systemet har tatt hensyn
til at miljøutfordringene knyttet til f.eks. et oljetankskip
skiller seg fra miljøutfordringene knyttet til et passasjerskip.
Skipene deles derfor inn i tankskip, tørrlasteskip, passasjerskip
og andre skip når det beregnes en miljøfaktor.
Utslipp til luft gjelder utslipp av nitrogenoksider (NOx) og svoveloksider (SOx).
Reduksjon av NOx og SOx har
blitt tillagt stor vekt for alle skipstyper, siden disse utslippene
bidrar til vesentlige miljøproblemer. Driftsutslipp til
sjø omfatter bare passasjerskip, og gjelder blant annet
kloakkrenseanlegg og søppelforbrenningsanlegg om bord.
Ulykkesutslipp er fordelt på tre kriterier; utslipp av
brennstoff, utslipp av last og risiko for utslipp ved grunnstøting.
Utslipp av last gjelder bare tankskip. Reduksjon av risiko for ulykkesutslipp
har blitt tillagt særlig stor vekt for tankskip og tørrlasteskip.
Sjøfartsdirektoratet vil i sin helhet
være ansvarlig for de administrative sidene ved systemet,
herunder registrering, oppfølging og kontroll. Det skal
opprettes et sentralt register for skip med miljødeklarasjon.
Deklarasjonen trer i kraft når den er registrert av det
sentrale registeret. Kontrollen av hvorvidt forutsetningene for miljøfaktoren
er tilstede vil hovedsakelig baseres på stikkprøver.
Viser kontrollen at kriteriene ikke er oppfylt slik som angitt,
skal deklarasjonen erklæres for ugyldig, eller skipets
eier får en tomåneders frist for oppretting, avhengig
av hva slags avvik som avdekkes.
Det vises til forslag til § 5-1
i Stortingets skattevedtak. Forslag til endring i skatteloven § 8-16
er inntatt i Ot.prp. nr. 1 (1999-2000).
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag. Flertallet viser
videre til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet
og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), samt til
de forslag til endringer i skattereglene for rederiselskaper som
følger av avtalen og som er fremmet i Innst. O. nr. 1 (1999-2000).
Som en del av avtalen skal selskap innenfor
den særskilte rederiskatteordningen svare en årlig
tonnasjeskatt til staten beregnet på grunnlag av nettotonnasjen av
de skip og flyttbare innretninger selskapet eier, jf. skatteloven § 8-16.
Satsene for tonnasjeskatten fastsettes for hvert inntektsår
i Stortingets skattevedtak.
Flertallet viser til Regjeringens
forslag om å innføre en miljødifferensiert
tonnasjeskatt fra inntektsåret 2000, og omtale av denne
i kap. 2.5. Dette er foreslått gjennomført ved å heve
tonnasjeskattesatsene i det årlige skattevedtaket med 50
pst., samtidig som det innføres hjemmel for nedtrapping
av satsstrukturen for skip og flyttbare innretninger som tilfredsstiller
visse miljøkrav. Regjeringen har lagt opp til at skip og
flyttbare innretninger med høyeste miljøstandard
skal ilegges tonnasjeskatt på dagens nivå, jf.
Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) kapittel 14 og St.prp. nr. 1 (1999-2000) kapittel
2.3.1.
Økningen i tonnsasjeskatten som følge
av budsjettavtalen kommer i tillegg til endringen av satsstrukturen som
følge av innføringen av miljødifferensieringen
av tonnasjeskatten. Det legges til grunn at skip og flyttbare innretninger med
høyeste miljøstandard etter dette skal ilegges
tonnasjeskatt som er 50 pst. høyere enn dagens satser.
Flertallet fremmer i tråd
med dette følgende forslag:
"Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2000:
§ 5-1 Tonnasjeskatt skal lyde:
Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt
i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt,
jf. skatteloven § 8-16, etter følgende
satser:
0 kroner for de første 1 000 nettotonn,
deretter
72 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til
10 000 nettotonn, deretter
48 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til
25 000 nettotonn, deretter
24 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn.
Satsene i første ledd kan reduseres
etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf.
skatteloven § 8-16 første ledd."
Dette er i samsvar med flertallets forslag
til bevilgning under kap. 5501 post 70 på 16 609
mill. kroner, som er 409 mill. kroner høyere enn det Regjeringen foreslo
i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser det som svært viktig for
det maritime miljøet at rederinæringen har en
sterk posisjon i Norge. Disse medlemmer mener det
er et mål å ta vare på den tradisjon
Norge har som skipsfartsnasjon, og ønsker å legge
mest mulig til rette for et sterkt norsk kompetansemiljø innen
maritim næringsvirksomhet både på land
og sjøen.
Disse medlemmer ønsker
ikke en omlegging av tonnasjeskatten på en slik måte
et det i realiteten er en skjerpelse av tonnasjeskatten. Disse
medlemmer registrer at enhver miljødifferensiering
som Regjeringen foreslår betyr en skjerpelse. Disse
medlemmer hadde håpet at for å oppnå miljøbesparelser
så hadde Regjeringen gått motsatt vei, nemlig å lette skatte-
og avgiftstrykket for de "beste" i klassen. Disse medlemmer har
en begrunnet mistanke om at mange av de avgifter som blir innført
i miljøets navn i realiteten er fiskalt begrunnede skatte-
og avgiftsøkninger. Disse medlemmer konstaterer
at rederinæringen, som andre næringer må ha
et minimum av forutsigbarhet, dessverre ser dette ikke ut til å være
tilfelle for rederinæringen. Disse medlemmer viser blant
annet til regjeringen Bondeviks forslag i Innst. S. nr. 1. (1998-1999)
om dobling av tonnasjeskatten.
Disse medlemmer går
følgelig imot Regjeringens forslag om å innføre
et miljødifferensiert tilegg i tonnasjeskatten.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2000:
§ 5-1 Tonnasjeskatt skal lyde:
Aksjeselskap som får inntekten beregnet
etter skatteloven § 8-10 skal svare tonnasjeskatt,
jf. skatteloven § 8-16, etter følgende
satser:
kr 0 for de første 1 000 nettotonn,
deretter
kr 36 pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp
til 10 000 nettotonn, deretter
kr 24 pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp
til 25 000 nettotonn, deretter
kr 12 pr. dag pr. 1 000 nettotonn."
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5501 post 70. For disse medlemmer fra
Fremskrittspartiet er forslaget til bevilgning på 15 120
mill. kroner, og for disse medlemmer fra Høyre
14 748 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt standpunkt vedrørende rederibeskatningen i Budsjett-innst.
S. nr. 1 (1999-2000) og i Ot.prp nr. 12 (1999-2000). Dette
medlem tar til etterretning den oppretting som regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet foreslår vedrørende rederibeskatningen.
Sammendrag
Alderen på fiskeflåten og
behov for flåtefornyelse ble vurdert i St.meld. nr. 51
(1997-98) Perspektiver på utvikling av norsk fiskerinæring (Perspektivmeldingen).
Det ble i meldingen lagt vekt på at gjennomsnittsalderen
hadde økt med nesten fem år siden 1985 og at en
aldrende fiskeflåte medfører problemer i forhold
til bl.a. driftskostnader, miljøkrav, råstoffkvalitet,
utnyttelse av biprodukter og rekruttering. I St.meld. nr. 51 (1997-98)
ble det vist til mulige tiltak for å øke flåtefornyelsen.
Et mulig tiltak for å styrke egenkapitalen kunne være å endre
skattereglene for fiskeflåten, f.eks. utsatt gevinstbeskatning
ved salg av fartøy og adgang til fondsavsetning øremerket
framtidig investering i nytt fartøy. En annen mulighet
kunne være å vurdere om de offentlige finansieringsordningene
er godt nok tilpasset behovene. Meldingen varslet videre arbeid med
vurdering av hensiktsmessige tiltak for dette formålet.
Ved behandling av meldingen, jf. Innst. S. nr.
93 (1998-99), viste næringskomiteen til at skattereformen fra
1992 står ved lag, men var likevel enig i at det må vurderes
ordninger som stimulerer til nybygg. På denne bakgrunn
la komiteen fram følgende forslag som ble vedtatt av Stortinget:
"Stortinget ber Regjeringa komme med framlegg om aktuelle
skatte- og finansieringsordningar som kan stimulere til ein auka
utskiftingstakt i flåten i dei ulike deler av landet."
De skattemessige ordningene som er omtalt i
Perspektivmeldingen som virkemidler til å stimulere til økt
egenkapital og økt fornyelse av fiskeflåten, behandles
ikke i forbindelse med budsjettet for 2000. Regjeringen vil, på bakgrunn
av Perspektivmeldingen og Stortingets behandling av denne, komme
tilbake til saken til våren i forbindelse med framleggelse
av ulike skattesaker. Regjeringen vil da vurdere om dette kan innpasses
i skattesystemet uten uheldige virkninger på dets prinsipper.
For 2000 foreslår Regjeringen at det
gis støtte over budsjettets utgiftsside til fornyelse av
fiskeflåten. Regjeringen vil understreke behovet for stabilitet
i støtteordningene. Det gis tilskudd til fornyelse og kapasitetstilpasning
i fiskeflåten over Fiskeridepartementets budsjett (kap.
2415 post 72). I tillegg har fiskeflåten tilgang til låne-
og tilskuddsordninger i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) på lik linje
med andre næringer.
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til Stortingets vedtak i forbindelse
med behandlingen av Innst. S. nr. 93 (1998-1999) og forutsetter
at Regjeringen legger frem konkrete forslag til skatte- eller finansieringsordninger som
vil stimulere til økt egenkapital og fornyelse av fiskeflåten
senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000. Disse
medlemmer mener vurderingen av ulike ordninger må omfatte
en utvidelse av enhetskvoteordningen slik at enhetskvoter innføres
for alle regulerte fiskerier samtidig som det legges færre begrensninger
på overføring av enhetskvoter. Det vises til Høyres
merknader i Innst. S. nr. 93 (1998-1999) for en beskrivelse av hvordan
endringer enhetskvoteordningen kan bidra til flåtefornyelse
og oppbygging av egenkapital.
Disse medlemmer viser til at
Skattedirektoratet har vedtatt nye regler for skattemessig behandling
av merpris ved kjøp av fiskefartøy og oppdrettsanlegg. Direktoratet
mener en konsesjon representerer en separat immateriell verdi som
ikke kan avskrives. En annen konsekvens av Skattedirektoratets vedtak
er at konsesjoner og deltakerrettigheter som er overført
etter 1. januar 1998 skal regnes med i den skattemessige formue.
Resultatet er en økning i inntekts- og formueskatten. Disse
medlemmer viser til at konsesjoner og deltakeradgang innenfor
dagens system ikke har det samme eiendomsrettslige vern som andre
immaterielle verdier. Fiskerimyndighetene kan for eksempel unnlate å re-tildele
konsesjon til en kjøper som har inngått kontrakt
om kjøp av et fiskefartøy. Myndighetene kan også knytte
betingelser til tildeling av konsesjon og deltakeradgang
som bidrar til å redusere verdien på rettighetene.
I gitte situasjoner kan konsesjoner og deltakerrettigheter inndras.
Konsesjoner og deltakerrettigheter er derfor ikke fritt omsettelige
immaterielle verdier, men er avhengig av myndighetenes godkjennelse, knyttet
til et bestemt fartøy og oppfyllelse av klare betingelser. Disse
medlemmer finner grunn til å minne om at omsetting
av konsesjoner i utgangspunktet ikke er tillatt, men uløselig
knyttet til overdragelse av fartøy og godkjenning av fiskerimyndighetene.
Så lenge konsesjoner og deltakeradgang ikke utstyres med
et sterkere eiendomsrettslig vern, og det fortsatt er betydelige
begrensninger knyttet til overføring av konsesjoner, mener disse
medlemmer det er unaturlig å betrakte konsesjoner
og deltakeradgang som separate immaterielle verdier eller tidsubegrensede
rettigheter med de konsekvenser det har for avskrivningsregler og formuesbeskatning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar
til orientering at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget våren
2000 i forbindelse med fremleggelse av ulike skattesaker. For øvrig
vises det Fremskrittspartiets til merknader og forslag i Budsjett-innst.
S. nr. 8 (1999-2000) for rammeområdene 9 og 10.
Sammendrag
Fra og med inntektsåret 1998 er inntekts-
og formuesskatten for selskaper og innretninger som er selvstendige
skattesubjekter gjort til fullt ut statlige skatter.
I Ot.prp. nr. 1 (1998-99) Skatteopplegget 1999
- Lovendringer, og i St.prp. nr. 1 (1998-99) Skatte-, avgifts- og
tollvedtak, ble det foretatt foreløpige tilpasninger til
omleggingen til ren statsskatt ved at satsstrukturen for disse skattyterne
ble endret. I Ot.prp. nr. 32 (1998-99) fremmet Finansdepartementet
forslag om en rekke tilpasninger i skattelovgivningen som følge av
omleggingen til ren statlig selskapsskatt. Endringene ble vedtatt
ved endringslover av 19. mars 1999. Dette nødvendiggjør
enkelte endringer i Stortingets skattevedtak for inntektsåret
1999.
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine merknader og forslag i
Budsjett-innst. S. I (1998-1999) avsnitt 2.2.2 og i Budsjett-innst.
S. nr. 1 (1998-1999) der disse medlemmer gikk mot
at selskapsskatten skulle gjøres statlig.
Disse medlemmer anser de foreslåtte
endringer som en tilpasning til de vedtatte endringer og støtter forslagene
på denne bakgrunn.
Sammendrag
Etter lov av 19. mars 1999 nr. 9 om
endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven), § 15 A-2, jf. § 15
A-1, skal selskaper og innretninger som omfattes av skatteloven § 15
første ledd bokstavene b og c, og som er selvstendige skattesubjekter,
kun svare skatt til staten av sin formue og inntekt. Finansdepartementet
foreslår at det inntas en ny § 3-3 i
Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999, der det
framgår at selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 15
A-1 skal svare skatt til staten med 28 pst. av inntekten, fastsatt
etter reglene i skatteloven.
Det vises til forslag til ny § 3-3
i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.
Stortingets skattevedtak § 3-2
om fellesskatt bygger på en sondring mellom "personlig
skattepliktig og dødsbo" og "andre skattepliktige". Andre
skattytere enn personer og dødsbo vil være omfattet
av forslaget til ny § 3-3 og skal ikke svare fellesskatt.
Finansdepartementet foreslår at § 3-2
i Stortingets skattevedtak for 1999 endres ved at strekpunktet som
viser til "andre skattepliktige" strykes.
Det vises til forslag til endring av § 3-2
tredje punktum i Stortingets skattevedtak for inntektsåret
1999.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Sammendrag
Selskapsskatteloven § 1-2
fjerde punktum ble opphevet ved lov av 19. mars 1999 nr.
12 om endringer i lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler
for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven).
Samtidig ble statlig formuesskatteplikt for selskaper og innretninger
hjemlet i skatteloven, jf. lov av 19. mars 1999 nr. 9 om
endringer i skatteloven, § 15 A-2, jf. § 15
A-1.
Dette gjør det nødvendig å foreta
tilpasninger i Stortingets skattevedtak for inntektsåret
1999 slik at det framgår at selskaper og innretninger som
nevnt i skatteloven § 15 A-1, og som ikke etter
særskilt lovbestemmelse er fritatt for formuesskatteplikt,
svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst.
Det vises til forslag til endring av § 2-2
i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at formueskatten i Norge er
på verdenstoppen, med svært lave fribeløp
og høye satser. Det landet som ligger nærmest
Norge i formuesbeskatning er Nederland, men selv der opererer man
med et fribeløp på 880 000 kroner, sammenlignet med
det norske fribeløpet på 120 000 kroner.
De fleste land det er naturlig å sammenligne med, har avviklet formueskatten.
Formueskatten fortrenger det private, norske eierskapet og reduserer
investeringene og vekstkraften i næringslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
over tid å fjerne formueskatten. Skatt på formue er
en tilleggsskatt på eiendeler og penger det tidligere er
betalt skatt for. Denne skatten virker spesielt urettferdig for
de som har levd sparsommelig, ikke vært til byrde for de øvrige
skattebetalere. Formueskatten virker ekstra tyngende for de som ønsker å sette
av penger, slik at egen alderdom kan sikres. Disse medlemmer foreslår
derfor å heve fribeløpet for beskatning til 250 000
kroner, samtidig som prosentsatsen som skal brukes for å beskatte
det overskytende beløp senkes til 0,2 pst.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader i Innst. S .nr. 1. (1999-2000) avsnitt 1.1, og
Budsjett-innst. S. I. (1999-2000) avsnitt 2.11.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2000:
§ 2-1 Personlig skattepliktig
og dødsbo skal lyde:
Personlig skattepliktig og dødsbo svarer
formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede
antatte formue som overstiger 250 000 kroner i klasse 0,
1 og 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag
i alminnelig inntekt etter skatteloven §§ 6-80
til 6-83 henføres til klasse 2 når det gjelder
formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt
etter skatteloven § 2-11 fjerde ledd.
Formuesskatten beregnes etter disse satsene:
0,2 pst. av overskytende beløp."
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5501 post 70 på 15 120 mill.
kroner, som er 1 080 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo
i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Disse medlemmer støtter
for øvrig Regjeringens forslag som anses som tilpasninger
til ny skattelov og Stortingets skattevedtak for inntektsåret
1999.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at for å bedre tilgangen av kapital i Norge er det
nødvendig å redusere den samlete beskatning av
kapital. Høyre foreslår å redusere formueskatten fra
0,9 til 0,8 pst. i det midterste skatte-intervallet og fra 1,1 til
1,0 pst. i det høyeste intervallet. I tillegg foreslår
Høyre å lønnsjustere grensene for fribeløpet
og betaling av høyeste sats.
Høyres forslag er et skritt i retning
av full avvikling av formueskatten. Høyre foreslår
også å heve fribeløpet i arveavgiften fra
200 000 til 300 000 kroner. Disse medlemmer viser
til sine merknader og forslag under kapittel 2.1.
Sammendrag
Det følger av Stortingets skattevedtak § 4-1
første ledd at skattepliktige som har inntekt vunnet ved
petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. petroleumsskatteloven § 2
annet ledd, i tillegg til de skatter som følger av kapitlene
1 til 3 i vedtaket, skal svare skatt til staten etter reglene og
satsene i kapittel 4. For å unngå at det finner
sted en dobbelt skattebelastning for nevnte skattesubjekter, ved
at det tas inn en ny § 3-3, jf. avsnitt 2.4.2,
foreslås det at § 4-1 siste ledd endres slik
at det av inntekt svares skatt med 28 pst., med mindre det skal
svares skatt på inntekt etter § 3-3.
Det vises til forslag til endring av § 4-1
i Stortingets skattevedtak for 1999.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Sammendrag
Stortingets skattevedtak § 7-2
gir bestemmelser om skattested for statsskatteligningen. Etter lov
av 19. mars 1999 nr. 11 om endringer i lov av 13. juni 1980
nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 8-6
nr. 1 første ledd tredje punktum, skal formue og inntekt for
skattytere som fullt ut er statsskattepliktige, fastsettes av ligningsmyndighetene
i selskapets kontorkommune. Finansdepartementet foreslår å endre
Stortingets skattevedtak i samsvar med dette.
Det vises til forslag til endringer i § 7-2
i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Sammendrag
Vedtak om fastsettelse av kommunale og fylkeskommunale
skattører for inntektsåret 1999 bygger på en sondring
mellom "personlige skattytere og dødsbo" og "andre skattytere".
Andre skattytere enn personer og dødsbo svarer utelukkende
statlig inntektsskatt. På denne bakgrunn foreslås
det å endre vedtaket om fastsettelse av kommunale og fylkeskommunale
skattører for inntektsåret 1999, ved at henvisningen
til "andre skattytere" strykes.
Det vises til forslag til vedtak om fastsettelse
av de kommunale og fylkeskommunale skattørene for inntektsåret
1999.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å stryke henvisningen til "andre
skattytere".
Sammendrag
Ny skattelov ble vedtatt 26. mars 1999,
med ikrafttreden 1. januar 2000. For å tilpasse
vedtaket til ny skattelov må det foretas enkelte endringer
i Stortingets skattevedtak for 2000.
I ny skattelov er det lagt til grunn at fribeløpet
og satsene i den kommunale formuesskatten skal overføres fra
skatteloven til skattevedtaket, jf. Ot.prp. nr. 86 (1997-1998) Ny
skattelov, side 82. Det foreslås at disse bestemmelsene
plasseres i Stortingets skattevedtak kapittel 2, der formuesskatt
til staten er regulert.
Det vises til forslag til ny § 2-3
i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000.
I ny skattelov er bestemmelsene om skattebegrensning,
den såkalte "80-prosentregelen", jf. kapittel 5 i Stortingets
skattevedtak for 1999, overført fra Stortingets skattevedtak
til skatteloven. Disse bestemmelsene er nå tatt inn i skatteloven
kapittel 17 Skattebegrensning, jf. §§ 17-10
og 17-11.
I forslaget til Stortingets skattevedtak for
inntektsåret 2000 er henvisningene fra skattevedtaket til skatteloven oppdatert,
slik at det henvises til bestemmelser i den nye skatteloven. Det
er i denne sammenheng tatt hensyn til forslag til endringer i ny
skattelov som fremmes i Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte- og avgiftsopplegget
2000 - Lovendringer. Videre er det foretatt enkelte språklige
justeringer for å tilpasse skattevedtaket til begrepsbruken
i den nye skatteloven. Endringene er ikke av materiell karakter.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Sammendrag
Den maksimale kommunale skattøren for
personlige skattytere for 2000 foreslås redusert med 0,65
prosentenheter til 10,85 pst. Den maksimale fylkeskommunale skattøren
for personlige skattytere foreslås redusert med 0,35 prosentenheter
til 6,25 pst. Det vises til utkast til vedtak.
For å opprettholde en skattesats på 28
pst. på alminnelig inntekt er det nødvendig å oppjustere
satsene for fellesskatten til staten tilsvarende de foreslåtte
reduksjonene av de maksimale kommunale og fylkeskommunale satsene.
Det vises til forslag til § 3-2 i Stortingets
skattevedtak for 2000.
For en nærmere redegjørelse
for bakgrunnen for forslaget om endringer i de kommunale og fylkeskommunale
skattørene vises det til kapittel 3 i Nasjonalbudsjettet
2000.
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og
sentrumspartiene og at det som følge av denne vil være
nødvendig med en liten justering av de kommunale skattørene i
forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (1999-2000). Flertallet forutsetter
at kommunesektorens samlede skatteinntekter, som følge
av budsjettavtalen, vil bli som foreslått i St.prp. nr.
1 (1999-2000).
De kommunale og fylkeskommunale skattører må derfor
reguleres og heves med 0,35 pst. for kommuner og 0,20 pst. for fylkeskommunene.
Høyeste og laveste sats for fylkeskommunene blir dermed
5,00 og 6,45 pst., og for kommunene henholdsvis 9,00 og 11,20 pst.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Fastsettelse av den kommunale og
fylkeskommunale inntektsskatteøren for inntektsåret
2000:
Med hjemmel i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om
skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 15-2 fastsettes:
I inntektsåret 2000
De høyeste satser skal gjelde med mindre
fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom
minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter."
Dette krever også endring av satsene
i fellesskatten. Flertallet fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2000:
§ 3-2 Fellesskatt skal lyde:
Enhver som plikter å betale inntektsskatt
til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten
skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til
kommunene. Satsen for fellesskatt skal være:
- For personlig skattepliktig
og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen,
Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord
i Troms fylke: 6,85 pst.
- For personlig skattepliktig og dødsbo
ellers: 10,35 pst."
Dette er i samsvar med flertallets forslag
til bevilgning under kap. 5501 post 72 på 75 602
mill. kroner, som er 2 498 mill. kroner lavere enn det
Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i
denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre foreslår for 2000 å videreføre det
kommunale skatteøret på samme nivå som
i 1999. Disse medlemmer viser til at Regjeringens
forslag reduserer kommunenes skatteinntekter med 1 pst., hvilket
tilsvarer 4 mrd. kroner. Disse medlemmer er kritiske
til at Regjeringen på denne måten svekker den
kompensasjonen som kommunesektoren fikk da selskapsskatten ble gjort
om til en statlig skatt. Da omleggingen av selskapsskatten ble gjennomført
var det en forutsetning at det kommunale skattøre skulle økes.
Regjeringens forslag reduserer kommunenes insentiver til å legge
forholdene til rette for lokal næringsutvikling og svekker
kommunenes økonomiske handlefrihet. Det fremsettes på denne
bakgrunn følgende forslag til Stortingets vedtak om fastsettelsen
av den kommunale og den fylkeskommunale inntektsskatteøren
for inntektsåret 2000:
"Fastsettelse av den kommunale og
fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret
2000:
Med hjemmel i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om
skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 15-2 fastsettes:
I inntektsåret 2000 skal
De høyeste satser skal gjelde med mindre
fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom
minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til Budsjett-innst. S. I (1999-2000).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt alternative budsjettforslag og at det som følge
av det vil være nødvendig med en justering av
de kommunale skatteørene i forhold til de som er foreslått
i St.prp. nr. 1 (1999-2000). For at kommunenes samlede skatteinntekter
skal bli det samme i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett som
i Regjeringens forslag må skattørene settes til
11,5 pst. for primærkommunene og til 6,6 pst. for fylkeskommunene.
Dette er i samsvar med dette medlems forslag
til bevilgning under kap. 5501 post 72 på 80 814
mill. kroner, som er 2 714 mill. kroner høyere
enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel
8 i denne innstillingen.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Fastsettelse av den kommunale og
fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret
2000:
Med hjemmel i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om
skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 15-2 fastsettes:
I inntektsåret 2000 skal
De høyeste satser skal gjelde med mindre
fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom
minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000)
og forslag fremmet i Innst. O. nr. 1 (1999-2000).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
fremmer følgende forslag:
"Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2000:
§ 7-1 Kapitalavkastningsraten for fastsetting
av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling) skal
lyde:
Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 12-13
tredje ledd skal være maksimalt 10,0 pst."
Dette er i samsvar med flertallets forslag
til bevilgning under kap. 5501 post 70 på 16 609
mill. kroner, som er 409 mill. kroner høyere enn det Regjeringen foreslo
i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine merknader under avsnitt
1.1. og til Budsjett-innst. S. I (1999-2000) og fremmer
følgende forslag:
"Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2000:
§ 7-1 Kapitalavkastningsraten for fastsetting
av per-soninntektsdel av næring- og selskapsinntekt (deling) skal
lyde:
Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 12-13
tredje ledd skal være maksimalt 11,0 pst."
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5501 post 70 på 15 120 mill.
kroner for Fremskrittspartiet og 14 748 mill. kroner for
Høyre.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at Regjeringen gjennom forskrift
kan foreta endringer i beskatningen av naturalytelser. Disse
medlemmer er kjent med at det pågår et
arbeid for å utvide beskatningen av naturalytelser bl.a.
ved å skattlegge gratis parkering hos arbeidsgiver og gjennom
endring av reglene for beskatning av hjemmebasert datamaskin betalt
av arbeidsgiver.
Disse medlemmer mener det er
naturlig at utvidelser i skattegrunnlaget forelegges Stortinget. Disse medlemmer ber
på denne bakgrunn om at endringer i reglene for skattlegging
av naturalytelser i fremtiden forelegges Stortinget.