Selskapets formål er å drive
import, eksport, produksjon, lagring og distribusjon av alkoholholdige
drikker og andre varer, samt virksomhet som står i forbindelse med
dette, samt å eie andeler i andre selskaper som driver
slik virksomhet.
Arcus-konsernet ble opprettet høsten
1995 med det formål å overta Vinmonopolets produksjons-,
import-, engros- og eksportvirksomhet, jf. St.prp. nr. 11 (1995-96),
og St.prp. nr. 49 (1994-95). Konsernet består av Arcus
Produkter AS og Vectura AS (tidligere Arcus Distribusjon AS) som
begge eies av holdingselskapet Arcus AS. Aksjekapitalen er på 203
mill. kroner og staten er eneaksjonær. Pr. 31. desember
1997 hadde selskapet 716 ansatte.
Krav til konkurransedyktighet og lønnsom
drift har medført at Arcus-konsernet har måttet
prioritere omstilling, rasjonalisering og effektivitet.
Regjeringen vil i 1999 legge frem forslag om
salg av aksjene i Arcus AS med dets datterselskaper.
Etter klage på bakgrunn av EØS-avtalens
forbud mot ulovlig statsstøtte, besluttet EFTAs overvåkningsorgan
(ESA) høsten 1996 å åpne en undersøkelse
av verdifastsettelsen av Arcus-konsernet. Departementets syn er
at det ved etableringen av Arcus-konsernet ikke ble ytet ulovlig
statsstøtte. Det antas at ESAs vedtak vil foreligge i løpet
av kort tid.
Nærings- og handelsdepartementet vurderer
virksomheten sett fra eiers side slik at det ikke er grunn til å være
fornøyd med Arcus-konsernets driftsresultat for 1997 på minus
13 mill. kroner. Selskapets økonomiske stilling er imidlertid
fortsatt solid, med en egenkapitalandel på rundt 35 pst.
A/S Olivin har til formål å drive
steinbruddsdrift, fabrikkvirksomhet, verkstedindustri, handel og
hermed forbunden virksomhet, herunder også deltakelse i andre
liknende foretak.
A/S Olivin er verdens største
produsent av olivinprodukter, med brudd og produksjonsanlegg på Åheim
i Vanylven kommune på Sunnmøre. Selskapet ble
stiftet i 1948 av den norske stat. Aksjekapitalen er på 48
mill. kroner. Staten eier 99,99 pst. av aksjene. Selskapet hadde
ved utgangen av 1997 232 ansatte.
Jernverksindustrien avtar ca. 90 pst. av mineralproduksjonen
til A/S Olivin. De fleste kundene holder til på kontinentet
og i England, men også en del i USA. Selskapet er eksportrettet
i hele sin virksomhet og hadde i 1997 en eksportandel på om
lag 90 pst.
A/S Olivin har i perioden 1993-1997
styrket sin posisjon som verdens ledende produsent av industrimineralet
olivin, og oppnådde i 1994 og 1995 de beste resultatene
i selskapets historie. Selskapet er imidlertid følsom for
svingninger i internasjonale konjunkturer.
A/S Olivins soliditet og finansielle
stilling er svært god. Bokført egenkapital var
på 330 mill. kroner ved utgangen av 1997, hvilket utgjør
77 pst. av totalkapitalen.
Datterselskapet Moxy Trucks AS eies nå 100
pst. av A/S Olivin. Det kan bli aktuelt å engasjere
særskilte rådgivere for å gjennomføre
en verdsettelse av selskapet, med sikte på å vurdere
alternativer for å redusere den statlige eierandelen i
A/S Olivin.
Nærings- og handelsdepartementet vurderer
virksomheten sett fra eierens side slik at det er grunn til å være
meget tilfreds med A/S Olivins resultater, særlig hva
kjernevirksomheten angår.
Selskapets formål er å drive
og videreutvikle de norske lokalsamfunn på Svalbard.
Svalbard Samfunnsdrift A/S (SSD) er
morselskap i et konsern med 3 datterselskaper; Svalbard Næringsutvikling
AS (SNU), Svalbard Næringsbygg AS (SNB) og Svalbard ServiceSenter
as (SSS). Aksjekapitalen er på 10 mill. kroner. Pr. 31.
desember 1997 hadde konsernet 142 ansatte.
Med virkning fra 1. januar 1993 ble SSD med
datterselskapene SNB og SNU etablert som et heleid statsaksjeselskap
under Nærings- og energidepartementet.
SSD har ansvaret for de fleste samfunnsoppgavene
i Longyearbyen som er hovedsenter for den norske bosetningen på Svalbard.
Selskapet yter offentlige tjenester og forestår utbygging
og drift av infrastruktur. Et av konsernets andre oppgaver er å tilrettelegge
for variert og lønnsom næringsutvikling.
Morselskapets totale drifts- og finanskostnader utgjorde
i 1997 79,1 mill. kroner. Av dette ble 43 mill. kroner finansiert
av egne inntekter, mens differansen på 36,1 mill. kroner
ble utlignet ved inntektsføring av statstilskudd.
Datterselskapet SSS ble etablert 1. januar 1996
og overtok ansvaret for videreføring av næringsrelaterte aktiviteter
som elektro, VVS, bygg, vaktmestertjenester og renhold.
SNB ble stiftet 15. november 1989. Selskapets
formål er å eie og leie ut næringsarealer
på Svalbard. SSD eier nå 100 pst. av selskapet.
Selskapet hadde én ansatt i 1997.
SNU ble stiftet 14. oktober 1988 og har fra
1. januar 1993 vært et heleid datterselskap av SSD. SNU
skal stimulere til bredere og mer variert næringsvirksomhet på Svalbard
med varige, helårige og lønnsomme arbeidsplasser.
Siden 1989 er det utviklet et variert næringsliv
i Longyearbyen basert på konkurranse og bedriftsøkonomisk
lønnsomhet. I dag er det ca. 100 private selskaper og offentlige
virksomheter som til sammen utfører over 950 årsverk.
Spørsmålet om SSDs fremtidige
organisasjon sett i sammenheng med et styrket lokaldemokrati og
etableringen av ny lokalforvaltning i Longyearbyen, vil bli drøftet
i den varslede stortingsmeldingen om Svalbard.
Etter Nærings- og handelsdepartementets
vurdering er det grunn til å være tilfreds med
konsernets virksomhet og resultater.
Kings Bay AS har til formål drift og
utnyttelse av selskapets eiendommer på Svalbard og annen
virksomhet som står i forbindelse med dette. Selskapets
virksomhet skal særlig ha som mål å yte
tjenester til og fremme forskning og vitenskapelig virksomhet, samt bidra
til å utvikle Ny-Ålesund som en internasjonal arktisk
naturvitenskapelig forskningsstasjon.
Kings Bay AS (KB) eier grunn og det meste av
bygninger og anlegg i Ny-Ålesund på Svalbard.
Selskapet har ansvaret for å tilrettelegge infrastrukturen
på stedet i samsvar med gjeldende regelverk og forskningsmiljøenes
behov og prioriteringer. KB hadde ved utgangen av 1997 18 ansatte.
Totalt sett ble det i 1997 utført 24 årsverk.
Norske, tyske, britiske, italienske, franske
og japanske forskningsinstitusjoner har etablert seg permanent på stedet.
For KB har de siste årene vært
preget av store utbyggingsoppgaver. Med utgangspunkt i krav fra
Luftfartsverket har selskapet bygd ut selskapets flyplass for 17 mill.
kroner. I 1996 ble det bygget nytt vannverk, og distribusjonsnett
for høy- og lavspent strøm på stedet ble
rustet opp. Ny kraftstasjon ble satt i drift i desember 1997. Norsk
Romsenter stod i 1997 for byggingen av en rakettutskytningsbase.
Statsbygg har under oppføring ny norsk forskningsstasjon
som vil bli drevet av Norsk Polarinstitutt.
Siden 1993 er antallet overnattingsdøgn
i Ny-Ålesund tilnærmet doblet.
I perioden 1993-1997 er driftsresultatet forbedret
fra et driftsunderskudd før offentlige tilskudd og ekstraordinære
poster på 10,5 mill. kroner i 1993, til et driftsoverskudd
på vel 3 mill. kroner i 1997.
EU har ved behandlingen av sitt 4. rammeprogram for
forskning gitt Ny-Ålesund status som Large Scale Facility.
Dette innebærer at flere EU-finansierte forskningsprosjekter
vil bli lokalisert til stedet. En slik økt aktivitet vil
stille økt krav til KBs forvaltning av stedet.
På selskapets generalforsamling i 1997,
ble det, etter forslag fra styret, besluttet å endre selskapets
navn fra "Kings Bay Kull Compani AS" til "Kings Bay AS".
Departementet mener det er viktig at selskapet
framstår som en nøytral tilrettelegger av infrastrukturtjenestene
for de forskjellige forskningsmiljøene på stedet,
slik at både norske og utenlandske interesser ivaretas.
Nærings- og handelsdepartementet vurderer
virksomheten sett fra eiers side slik at det er grunn til å være
tilfreds med selskapets virksomhet og utvikling.
Bjørnøen AS har til formål
drift og utnyttelse av selskapets eiendommer på Svalbard
og annen virksomhet i forbindelse med dette. Bjørnøen
AS ble stiftet i 1918.
Bjørnøen AS eier Bjørnøya
og har inntekter fra løpende festekontrakter. Selskapets
aksjekapital på 4 mill. kroner eies av staten.
Selskapet administreres av Kings Bay AS, og
har ikke hatt noen ansatte i perioden.
Departementet viser til at Bjørnøya
har en strategisk interessant geografisk posisjon, midt mellom Fastlands-Norge
og Svalbard. Bjørnøya er interessant av forsvarsmessige
hensyn, og i forbindelse med virksomheten til kystvakten, redningstjenesten
o.l.
Selskapets formål er å drive
industri, handel og transport, og å nyttiggjøre
energi og råstofforekomster, samt å drive annen
virksomhet i forbindelse med disse formål. Virksomheten
kan også drives ved deltakelse i eller i samarbeid med
andre foretagender.
Med 38 000 ansatte og en omsetning på 96
mrd. kroner er Norsk Hydro ASA et ledende energi- og industriselskap,
med kjernevirksomhet innenfor landbruk, olje og gass, lettmetall
og petrokjemi. Norsk Hydro ASA er Norges største børsnoterte
selskap, og et av Nordens ledende industriselskaper. Hydro er representert
i mer enn 100 land, og har hovedkontor i Oslo.
Staten fikk aksjemajoriteten i selskapet i 1971, begrunnet
ut fra oljepolitiske perspektiver. De øvrige eierinteressene
er spredt på et stort antall private aksjonærer
i Norge.
Hydro-konsernet er bygget opp rundt en desentralisert
organisasjon hvor selskapets divisjoner er de sentrale driftsenheter.
Divisjonene er gruppert i fire strategiske forretningsområder:
landbruk, olje og gass, lettmetall og petrokjemi.
Hydro er en ledende markedsaktør innenfor nitrogengjødsel.
En solid posisjon i Vest-Europa er utgangspunktet for vekst i Sentral-Europa,
Latin-Amerika, Asia og Afrika.
Landbruk sysselsetter 11 600 personer over hele
verden. Forretningsområdet hadde i 1997 et driftsresultat på 1
369 mill. kroner av en omsetning på 42 589 mill. kroner.
Hydro har bygget opp en solid teknologisk posisjon, blant
annet gjennom kompetanseoverføring mellom oljevirksomheten
og selskapets øvrige industrielle aktiviteter.
Hydro deltar i leting og utvinning av olje og
gass i Norge og Canada. I Angola og Russland deltar Hydro i flere
større prosjekter i utviklingsfasen.
Olje og gass hadde i 1997 et driftsresultat
på 6 739 mill. kroner av en omsetning på 18 204
mill. kroner.
Hydro er en stor leverandør av aluminium
og magnesium, integrert i verdikjeden fra råstoff - via
metallproduksjon - til fremstilling av aluminiumsprofiler
og avanserte produkter. Lettmetall hadde i 1997 et driftsresultat
på 2 494 mill. kroner av en omsetning på 27 680
mill. kroner.
Selskapet er markedsleder i Nord-Europa for
råstoffet VCM og plastmaterialet PVC og utvikler et betydelig nærvær
i Asia.
Petrokjemi har 3 000 ansatte og oppnådde
i 1997 et driftsresultat på 469 mill. kroner av en omsetning
på 6 034 mill. kroner.
Regjeringen forventer at Norsk Hydro foretar
en etisk vurdering av hvor de engasjerer seg og opptrer i tråd
med internasjonalt anerkjente menneskerettighetsstandarder.
Nærings- og handelsdepartementet er
fornøyd med Hydro-konsernets resultatutvikling i 1993-1997.
Driftsresultatet for 1997 ble 10 857 mill. kroner.
Departementet vil i sin fortsatte oppfølgning
av selskapet blant annet se hen til den aksjonærpolitikk
og de utbyttemål selskapet selv har angitt i årsoppgjøret
for 1997.
Raufoss ASA har til formål å drive
verkstedindustri, annen virksomhet som har naturlig sammenheng med dette,
og skal ha for øye utvikling og fremstilling av forsvarsmateriell.
Raufoss ASA er et internasjonalt konsern med
halvparten av virksomheten utenfor Norge. Raufoss fremstiller forsvarsprodukter,
bildeler og metallprodukter. Hovedkontoret ligger på Raufoss.
Staten eier 50,27 pst. av selskapets aksjekapital på 150
mill. kroner. Konsernet hadde 31. desember 1997 1 808 ansatte. I
tillegg til hovedvirksomheten på Raufoss, har Raufoss-konsernet produksjons-
og salgsvirksomheter i seks europeiske land samt Brasil.
1990 reduserte staten sin eierandel i selskapet
til 53,3 pst., dels ved nedskriving av aksjekapitalen og dels ved nyemisjon
mot private aksjonærer, og Raufoss ble notert på Oslo
Børs.
Som ledd i omstruktureringen ble enheten Raufoss Automotive
solgt til Hydro Aluminium med en gevinst på 187 mill. kroner.
Etter omorganiseringen består Raufoss i 1998 av fem datterselskaper:
Raufoss Service AS, Raufoss Technology AS, Raufoss Forvaltning AS, Raufoss
United AS og Raufoss Composites AS.
Raufoss ASA inngikk høsten 1998 avtale
om å danne et felles nordisk ammunisjonshus, Nammo AS, sammen
med svenske Celsius AB og finske Patria Industries OY, der ammunisjonsvirksomheten
i de respektive selskaper skal inngå. Dette blir et norsk aksjeselskap
med hovedkontor på Raufoss. Nammo AS eies 45 pst. av Raufoss
ASA og 27,5 pst. hver av Celsius AB og Patria Industries Oy.
Opprettelsen av Nammo AS er et eksempel på den utvikling
som foregår på bred front i europeisk og internasjonal
sammenheng mot økt samarbeid og integrasjon over landegrensene
om utvikling og produksjon av forsvarsmateriell.
Etter Nærings- og handelsdepartementets
vurdering er det grunn til å være tilfreds med
utviklingen i Raufoss-konsernets resultater fra 1996 til 1997. Konsernet snudde
et negativt årsresultat på 124 mill. kroner for 1996
til et positivt årsresultat på 201 mill. kroner. Departementets
vurdering er at den økte lønnsomhet angitt ved
driftsmarginer og avkastning bør gi et grunnlag for fortsatt
forbedring og vekst i Raufoss-konsernet, men at lønnsomheten
fremdeles ikke er tilfredsstillende.
Foranlediget av en henvendelse fra kontroll-
og konstitusjonskomiteen redegjøres det i meldingen nærmere
om etableringen av Nammo AS.
Mulighetene for en fusjon mellom Raufoss ASA
og Kongsberg Gruppen ASA har vært vurdert, men det er besluttet
ikke å gå videre med denne saken.
Staten reduserte sin eierandel i selskapet fra
53,3 pst. til 50,27 pst., ved salg av aksjer til nyetablerte Stiftelsen
for Raufoss-ansatte.
Kongsberg Gruppen ASA har til formål å drive
verkstedindustri og annen industriell virksomhet. Selskapet skal
ha for øye utvikling og fremstilling av forsvarsmateriell.
Kongsberg Gruppen (tidligere Norsk Forsvarsteknologi
AS) er et av Norges ledende teknologikonsern. Cirka O av konsernets
driftsinntekter kommer fra sivile markeder med hovedvekt på maritim
elektronikk og systemer. Konsernet er Norges største leverandør av
produkter og løsninger til forsvarsmarkedet. Staten eier
50,002 pst. av selskapets aksjekapital på 120 mill. kroner.
Konsernet hadde 31. desember 1997 3 262 ansatte, hvorav ca. 600
utenfor Norge.
Utviklingen i retning av et industrikonsern
med vekt på sivil, maritim elektronikk startet i 1992 da
Kongsberg Gruppen kjøpte Norcontrol AS i Horten. Oppkjøpet
av Simrad ASA i 1996 har ført til en styrking av den maritime
sektor i konsernet. Kongsberg Gruppen ervervet i april 1997 Thomson
Sintra ASMs eierandel i Simrad, og konsernet eier etter dette tilnærmet
100 pst. av aksjene.
Konsernets organisasjon ble i 1997 endret for
en rendyrking av Kongsberg Gruppen ASA som holdingselskap og de
operative virksomheter i aksjeselskap.
Kongsberg Maritime AS er Kongsberg Gruppens største
forretningsområde, og står for ca. 60 pst. av konsernets
omsetning. Selskapet har hovedkontor i Horten. Virksomheten er ledende
innen utvikling, produksjon, salg og service av maritim instrumentering
og systemløsninger.
Selskapet konsentrerer sin virksomhet rundt
utvikling, produksjon og vedlikehold av kommando-, kontroll- og ildledningssystemer
for alle forsvarsgrener, simulatorer og trenere, samt utvikling
og produksjon av sjømålsmissiler og
prosjekter innen sivil luftfart og romfart.
Kongsberg Gruppen hadde ved årsskiftet
1997-98 ca. 1 350 private aksjonærer, hvorav andelen utenlandske
aksjonærer ligger på 1,2 pst.
Basert på utviklingen i forretningsområdene
forventer selskapet fortsatt vekst og resultatfremgang i 1998.
Selskapet har gjennomført en vellykket
vekststrategi og står fortsatt overfor interessante vekstmuligheter
og utfordringer. Selskapet har ytterligere rendyrket kjernevirksomheten.
Kongsberg Gruppen ASA opererer i bransjer som er inne i en internasjonaliserings-konsolideringsfase.
Nærings- og handelsdepartementet vurderer
virksomheten sett fra eierens side slik at det er grunn til å være
tilfreds med Kongsberg Gruppens resultater. Selskapets aksjer har
hatt en god kursutvikling.
Sydvaranger ASA har til formål å utnytte
selskapets nåværende og fremtidige malmfelter
og andre mineralforekomster og industriell virksomhet i forbindelse med
dette. Selskapet kan også i tilknytning til sin gruve-
og industrivirksomhet drive og delta i handelsvirksomhet og utbygging
og drift av kraftverk. Selskapet kan også selv, som aksjonær
eller på annen måte, drive med vedlikeholds- og
servicevirksomhet, samt verkstedindustri.
Sydvaranger ASA har siden selskapet ble etablert
i 1906 vært en sentral hjørnestensbedrift i Sør-Varanger.
Sydvaranger har i en rekke år gått
med store underskudd og vært avhengig av betydelig årlig
statsstøtte både til drift og investeringer. I
perioden 1981-96 mottok selskapet statlig kapitaltilførsel
beregnet til 4,6 mrd. 1995-kroner.
Regjeringen gikk i St.prp. nr. 62 (1995-96)
inn for at Sydvaranger ASA avvikler sin malmbaserte virksomhet i
løpet av 1996. Det ble forutsatt at selskapet selv skal
ha ansvar for gjennomføringen av avviklingen. Videre ble
det lagt til grunn at statens engasjement i Sydvaranger ASA skal
opphøre innen utgangen av 1998 uten at det gis ytterligere
statlige bevilgninger. Stortinget fattet 20. juni 1996 vedtak i tråd
med forslaget i proposisjonen og tilrådingene fra et flertall
i næringskomiteen, jf. Innst. S. nr. 289 (1995-96).
Det australske selskapet Australian Bulk Minerals Ltd
(ABM) meldte høsten 1997 sin interesse for å vurdere
nærmere en videreføring av jernmalmvirksomheten
i Kirkenes-området.
ABM har innsendt søknad om bergverkskonsesjon, som
er til behandling i departementet. En endelig avklaring om prosjektet
lar seg realisere ventes først å foreligge noe
ut i 1999.
Departementet viser til at det i senere framlegg
for Stortinget er forutsatt at en vesentlig del av de midler som
vil tilfalle staten som eier i forbindelse med avviklingen av Sydvaranger
bør benyttes til videreutvikling av Sør-Varanger-samfunnet
og satsingen mot Nordvest-Russland.
Malmutvinningen i gruva, samt produksjonen av pellets
og spesialprodukter, ble stanset sommeren/høsten
1996.
Som ledd i avviklingen blir det gjennomført
salg av eiendeler i betydelig omfang. I 1997 ble sentralverkstedet
i Bjørnevatn, administrasjonsbygget i Kirkenes, to slepebåter
og alt rullende gruvemateriell solgt. I 1998 er det bl.a. blitt
gjennomført salg av omlag 450 boligtomter.
Stortingets vedtak følges opp etter
forutsetningene. Det synes imidlertid nå klart at avviklingen
av statens engasjement i Sydvaranger vil måtte ta noe lengre
tid enn hva som hittil er lagt til grunn.
Beslutningen om at statens engasjement i Sydvaranger
skal avvikles så raskt som mulig, gitt en forsvarlig ivaretakelse
av samfunnsmessige interesser, står imidlertid fortsatt
ved lag.
Et mulig salg av statens aksjepost kan også være
et alternativ.
Komiteen viser til
de respektive fraksjoners merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1998-99)
der det forutsettes at Stortingets vedtak i Innst. S. nr. 289 (1995-96) om å avvikle
statens engasjement Sydvaranger ASA gjennomføres så fort
som mulig og fortrinnsvis i 1999.
Store Norske Spitsbergen Kulkompani Aktieselskap har
til formål ved drift eller på annen måte å utnytte selskapets
eiendommer og rettigheter på Svalbard.
Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S
(SNSK) driver kullproduksjon på Svalbard. Selskapet er
største utmålshaver på øygruppen.
Kulldriften har de senere år foregått i to gruver
ved Longyearbyen; Gruve 3 og Gruve 7. I tillegg har det siden 1988
vært drevet en begrenset undersøkelses- og oppfaringsdrift
i Svea.
Fra 1976 har staten eid 99,9 pst. av aksjene
i selskapet. Aksjekapitalen er på 14,4 mill. kroner.
De viktigste markedene for SNSK er Norge, Frankrike
og Tyskland. I tillegg har selskapet i de senere årene
hatt leveranser til Sverige, Danmark og Island.
Kullgruvedriften går årlig
med underskudd og er opprettholdt med statsstøtte. Hovedårsaken
til statsstøtten har tradisjonelt vært at gruvedriften
opprettholder norsk næringsvirksomhet på Svalbard.
Kulldriften utgjør fortsatt, på tross av redusert
omfang, en vesentlig del av det norske bosettingsgrunnlaget på øygruppen.
SNSK informerte departementet i januar 1998
om at det siden høsten 1997 har inntruffet et betydelig
fall i prisene i det internasjonale kullmarkedet.
Selskapet hadde ca. 230 fast ansatte ved utgangen
av 1997. Det har i de senere år skjedd en betydelig nedbemanning
i SNSK. Siden 1990 er antall ansatte redusert med ca. 150 personer.
SNSK har med virkning fra 1. januar 1997 solgt samtlige
av selskapets boliger til en egen stiftelse, Store Norskes Boligstiftelse.
Ved omorganiseringen av SNSK i 1989 ble samfunnsdriften
og reiselivsaktiviteten utskilt som egne selskap. Det foregikk samtidig
et arbeid for å overføre andre aktiviteter til
private aktører.
Næringskomiteen ga i sin innstilling
til budsjettproposisjonen for 1995 uttrykk for at det er viktig
at selskapet konsentrerer seg om sin hovedoppgave; kulldriften,
og at selskapet i størst mulig grad skulle unngå å drive
avledet virksomhet som bedre kunne ivaretas av det øvrige
næringslivet.
SNSK har gjennomført et pendlingsopplegg
mellom Longyearbyen og Svea hvor de ansatte er bosatt i Longyearbyen.
Erfaringene fra dette pendlingsopplegget viser at en drift i Svea
kan videreføres uavhengig av vei og kraftlinje.
I november 1998 la SNSK fram for departementet
en utredning om etablering av ny gruve (Svea Nord) i Sentralfeltforekomsten,
som ligger ca. 5 km nord for Svea. Ifølge utredningen vil
gruvedrift i Sentralfeltet kreve investeringer på om lag
230 mill. kroner.
I stortingsmeldingen om Svalbard, som er planlagt fremmet
i 1999, er det forventet at den norske kulldriftens fremtid på Svalbard
vil være et viktig tema.
Selskapets formål er hovedsakelig utvikling,
produksjon, vedlikehold og salg av flymotorer og flymotordeler.
Norsk Jetmotor a.s ble opprettet i 1987, som
en fortsettelse av Kongsberg Våpenfabrikks flymotordivisjon.
Norsk Jetmotor a.s produserer komplekse motordeler til verdens ledende
flymotorfabrikanter. Forretningsområdet er konsentrert
rundt fire produktområder: store turbinhus, turbin eksoshus,
turbinaksler og turbinstyreskovler.
Den 19. oktober 1998 inngikk departementet en intensjonsavtale
om salg av statens aksjer i Norsk Jetmotor a.s til VAC. En tilsvarende
avtale ble inngått mellom VAC og Kongsberg Gruppen ASA.
Endelige kjøpekontrakter ble inngått 27. november
1998.
Intensjonsavtalen om salg av statens aksjer
i selskapet er inngått med bakgrunn i Stortingets vedtak
19. juni 1998, der Regjeringen fikk fullmakt til å selge aksjer
i 1998 for inntil 500 mill. kroner.
Norsk Jetmotor hadde i 1997 den høyeste
omsetningen i selskapets 10-årige historie. Driftsresultatet
for 1997 ble 28 mill. kroner mot 13 mill kroner i 1996.
Etter Nærings- og handelsdepartementets
vurdering er det grunn til å være tilfreds med
Norsk Jetmotors utvikling i perioden 1993-1997.
Det statseide Sulitjelma Bergverk AS var engasjert i
bergverksdrift i Sulitjelma i Fauske kommune. I 1995 vedtok generalforsamlingen
at selskapet skulle oppløses. På en ekstraordinær
generalforsamling den 30. januar 1998 ble det besluttet å anmelde
til Foretaksregisteret at Sulitjelma Bergverk AS er oppløst.
Bergvesenet har konkludert med at sluttarbeidene
i selskapets regi er tilfredsstillende utført.
Sulitjelma Bergverk AS har nå ingen
ytterligere forpliktelser i Sulitjelma. Stortinget har imidlertid
vedtatt, etter forslag fra Nærings- og handelsdepartementet,
2 mill. kroner som en statlig engangsbevilgning til Fauske kommunes
tiltaksplan for opprydding i Sulitjelma.
Etter begjæring av 11. juni 1987 fra
KVs styre, åpnet Kongsberg skifterett ved kjennelse av
15. juni 1987 gjeldsforhandlinger i KV. Etter utskilling av selvstendige
bedrifter i ulike eierkonstellasjoner, ble det vedtatt en akkord
våren 1988.
Ifølge årsregnskapet for 1996
hadde Kongsberg Våpenfabrikk en egenkapital på 4,7
mill. kroner. Etter at staten hadde fått refundert deler
av sitt utlegg, ville det gjenstå beskjedne midler i selskapet.
I St.prp. nr. 63 (1996-97), jf. Innst. S. nr. 295 (1996), fikk departementet
fullmakt til å overdra statens aksjer i AS Kongsberg Våpenfabrikk
til Kongsberg Gruppen ASA.
Norsk Koksverk A/S var produsent av
koks fram til 1988. Selskapet ble avviklet i 1990. Med dekning i
en garantifullmakt gitt over statsbudsjettet for 1990 har staten
gitt tilsagn om refusjon for miljøtiltak. Ordningen var
ikke tidsbegrenset og hadde opprinnelig en ramme på 100
mill. kroner. Pr. september 1998 har staten utbetalt i overkant
av 161 mill. kroner, og ved utgangen av 1998 er samlet utbetaling
beregnet til om lag 175 mill. kroner.
Departementet legger til grunn at SFTs pålegg
fra 1991 er oppfylt etter at disse avsluttende tiltakene er utført,
og at det ikke er aktuelt å utvide garantien flere ganger.