Den forberedende fullmaktskomité som Det 149. storting valgte til å avgi foreløpig innstilling om fullmaktene for stortingsrepresentantene og deres vararepresentanter på Det 150., 151., 152. og 153. storting, la fram sin innstilling 29. september 2005.
Da Stortinget trådte sammen 1. oktober 2005, ble følgende representanter valgt til medlemmer av fullmaktskomiteen: Bendiks H. Arnesen, Berit Brørby, Svein Flåtten, Trine Skei Grande, Carl I. Hagen, Siv Jensen, Asmund Kristoffersen, Ola T. Lånke, Marit Nybakk, Gunn Olsen, Rolf Reikvam, Alf Ivar Samuelsen, Per Sandberg, Sonja Irene Sjøli, Lodve Solholm og Tor-Arne Strøm.
Fullmaktskomiteen valgte samme dag Berit Brørby som leder, Lodve Solholm som 1. nestleder og Sonja Irene Sjøli som 2. nestleder.
Stortinget oversendte i sitt møte 1. oktober 2005 innstillingen fra den forberedende fullmaktskomité til fullmaktskomiteen.
Innstillingen fra den forberedende fullmaktskomité følger som vedlegg 1 til denne innstilling. Vedlagt innstillingen fra den forberedende fullmaktskomité følger en redegjørelse for riksvalgstyrets vedtak i klagesaker (vedlegg 1.1), en fylkesvis oversikt som viser valglistenes stemmetall og fordelingen av distriktsmandatene (vedlegg 1.2), et sammendrag av riksvalgstyrets oppgjør (vedlegg 1.3), en fylkesvis oversikt over valgte representanter og vararepresentanter ifølge fylkesvalgstyrenes og riksvalgstyrets oppgjør (vedlegg 1.4), og en statistisk oversikt over avgitte og forkastede stemmegivninger og stemmesedler ifølge tall fra fylkesvalgstyrene (vedlegg 1.5).
Komiteen viser til det som er
uttalt i innstillingen fra den forberedende fullmaktskomité,
og slutter seg til dens merknader.
Etter at den forberedende fullmaktskomité avga sin innstilling, er det ved brev av 3. oktober 2005 fra Kommunal- og regionaldepartementet innkommet en redegjørelse for riksvalgstyrets vedtak i ytterligere to klagesaker. Redegjørelsen følger som vedlegg 2 til denne innstillingen.
Komiteen har ingen merknader
til riksvalgstyrets vedtak i de to klagesakene.
Komiteen viser til klagen angående
manglende stemmesedler ved forhåndsstemmegivningen i Os kommune
(jf. vedlegg 2). Komiteen ber departementet vurdere
om det bør gis regler i lov eller forskrift om fremgangsmåten
i slike tilfeller. Det samme kan gjelde ved tilsvarende problem
på valgtinget, jf. for øvrig også merknaden
i pkt. 5.2 i innstillingen fra den forberedende fullmaktskomité (vedlegg
1).
Komiteen viser til det som er uttalt foran, og til innstillingen fra den forberedende fullmaktskomité og rår Stortinget til å gjøre slikt:
vedtak:
Fullmaktene for representantene og vararepresentantene for Østfold fylke, Akershus fylke, Oslo, Hedmark fylke, Oppland fylke, Buskerud fylke, Vestfold fylke, Telemark fylke, Aust-Agder fylke, Vest-Agder fylke, Rogaland fylke, Hordaland fylke, Sogn og Fjordane fylke, Møre og Romsdal fylke, Sør-Trøndelag fylke, Nord-Trøndelag fylke, Nordland fylke, Troms fylke og Finnmark fylke godkjennes.
16. juni 2005 valgte Stortinget - i samsvar
med § 23 i Stortingets forretningsorden - følgende
stortingsrepresentanter til medlemmer i den forberedende fullmaktskomité:
Berit Brørby, Asmund Kristoffersen,
Bendiks H. Arnesen, Marit Nybakk, Sonja Irene Sjøli, Søren
Fredrik Voie, Svein Flåtten, Siri A. Meling, Siv Jensen, Lodve
Solholm, Karin Andersen, Rolf Reikvam, May-Helen Molvær
Grimstad, Jan Sahl, Ola D. Gløtvold, Trine Skei Grande
og Steinar Bastesen. Som leder ble valgt Berit Brørby og
som nestleder Sonja Irene Sjøli. Det ble samtidig valgt
personlige varamedlemmer. Heidi Grande Røys har møtt
for Karin Andersen og Kari Lise Holmberg har møtt for Siri
A. Meling. Sigrun Øye møtte for Asmund Kristoffersen
på komiteens møte 27. september 2005.
Valgdagen var fastsatt ved kgl.res. til mandag
12. september 2005. Etter innkalling av lederen kom komiteen sammen
fredag 23. september 2005.
Komiteen har oppnevnt Brit Brenno fra Stortingets administrasjon
som sekretær. Dessuten har spesialrådgiver Jan-Ivar
Pavestad vært til stede under komiteens møter.
Stortingets forretningsorden fastsetter i § 23
fjerde ledd at før det nye storting trer sammen, skal den
forberedende fullmaktskomité levere en foreløpig
innstilling om alle valg- og fullmaktsspørsmål
som en må regne med kan få innvirkning på sammensetningen
av det nye storting.
Riksvalgstyret utferdiger fullmakter for samtlige valgte
stortingsrepresentanter og vararepresentanter, og fullmaktene sendes
til Stortinget. Grunnloven § 64 bestemmer at Stortinget
skal bedømme lovligheten av fullmaktene. Det følger
av dette at Stortinget av eget tiltak skal bedømme om representantene
og vararepresentantene er gyldig valgt i henhold til reglene i grunnlov,
lov og forskrift.
Fylkesvalgstyrenes kontroll av stortingsvalget,
som er omtalt nedenfor, er foreløpig og danner grunnlag
for Stortingets endelige kontroll av valget. I tillegg til fylkesvalgstyrenes
møtebøker utgjør rapporten fra fylkesmannen
om valget i Oslo og riksvalgstyrets avgjørelser av klager
grunnlag for Stortingets kontroll. Dessuten skal Stortinget bedømme
gyldigheten av fylkesvalgstyrenes valgoppgjør og riksvalgstyrets
valgoppgjør.
Valgloven § 13-3 bestemmer at Stortinget
skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig
hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse
på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette.
Stortinget skal sørge for at feil blir rettet i den utstrekning
det er mulig. Når valget i en kommune eller i et fylke
er kjent ugyldig, påbyr Stortinget omvalg.
Etter valgloven § 10-9 skal fylkesvalgstyrene
kontrollere gjennomføringen av stortingsvalget i kommunene
med grunnlag i det materiell de får tilsendt fra valgstyrene.
Målet med kontrollen er å avdekke feil som kan
få betydning for valgoppgjøret og feil som kan få betydning
for vurderingen av om valget er gyldig. Det materiell som valgstyrene
skal sende til fylkesvalgstyret er bekreftet avskrift av det som
er protokollert i forbindelse med valget, alle godkjente stemmesedler,
alle forkastede stemmegivninger og stemmesedler, alle valgkort fra
forhåndsstemmegivningen, alle omslagskonvolutter fra forhåndsstemmer utenriks
og på Svalbard og Jan Mayen, og kopi av innkomne klager.
Dersom fylkesvalgstyret finner feil ved valgstyrenes avgjørelser
om å godkjenne eller forkaste stemmegivninger eller stemmesedler,
eller feil i valgstyrets opptelling, skal feilene rettes. Finner
fylkesvalgstyret feil som det ikke kan rette, skal det beskrive feilen
i møteboken. Resultatet av kontrollen skal fylkesvalgstyret
protokollere i sin møtebok, og utskrift av møteboken
skal sendes til Stortinget og riksvalgstyret. For Oslos vedkommende
skal fylkesmannen i Oslo og Akershus foreta den kontrollen som for
andre valgstyrer er lagt til fylkesvalgstyret, men fylkesmannen
kan ikke rette feil ved valgstyrets prøving av stemmer
eller opptelling. Fylkesmannen skal protokollere slike feil, og
protokollen skal sendes Stortinget og riksvalgstyret.
Grunnloven § 55 bestemmer at valgstyrenes
kjennelser angående "Stridigheder om Stemmeret" kan innankes
for Stortinget. Klager over andre forhold i forbindelse med forberedelsen
og gjennomføringen av valget er regulert av valgloven.
Den tidligere valgloven bestemte at også slike forhold
kunne påklages til Stortinget. Stortinget selv fattet vedtak
i alle klagesaker, men slike avgjørelser kunne først
tas etter valget. Ved valgene i 1997 og 2001 avga departementet
uttalelse om klagene i brev til Stortinget.
Reglene om klagebehandling er vesentlig endret
i den nye valgloven § 13-1. Riksvalgstyret er blitt klageinstans
for alle andre valgklager enn de som gjelder stemmerett og retten
til å avgi stemme. Riksvalgstyret skal avgjøre
klagene så snart som mulig, og avgjørelsene har
bindende virkning for valgmyndighetene. Riksvalgstyret skal oversende
sine vedtak i klagesaker til Stortinget. Som følge av Grunnloven § 55
er Stortinget fortsatt klageinstans for "klager som gjelder stemmerett
og retten til å avgi stemme". Om slike klagesaker skal
riksvalgstyret avgi uttalelse til Stortinget.
I lovforarbeidene er presisert at Grunnloven § 64 ikke
er til hinder for at andre valgorganer enn Stortinget kontrollerer
valgavviklingen og herunder retter opp feil ved å omgjøre
avgjørelser. Stortinget kan omgjøre alle avgjørelser
av underordnede valgorganer og kan overprøve riksvalgstyrets
avgjørelser i klagesaker som en del av sin prøving
av valgets gyldighet i henhold til Grunnloven § 64.
Klage må fremmes innen sju dager etter
valgdagen. Klage over fylkesvalgstyrets valgoppgjør må fremmes innen
sju dager etter at oppgjøret foreligger. Klage med krav
om endring av et fylkesvalgstyrevedtak om å godkjenne eller
forkaste et listeforslag må fremsettes innen sju dager
etter offentliggjøringen av overskriftene på de
godkjente valglistene. Klage skal være skriftlig og skal
fremsettes for valgstyret, fylkesvalgstyret, fylkesmannen, departementet
eller Stortingets administrasjon.
Som vedlegg til denne innstilling følger:
– redegjørelse
for riksvalgstyrets vedtak i klagesaker,
– oversikt over fylkesvalgstyrenes
valgoppgjør som viser stemmetallene for valglistene og
fordelingen av distriktsmandatene,
– sammendrag av riksvalgstyrets
oppgjør som viser utregningen og fordelingen av utjevningsmandatene,
– navnene på de valgte
representantene og vararepresentantene, ifølge fylkesvalgstyrenes
og riksvalgstyrets oppgjør, ordnet fylkesvis,
– statistikk over godkjente og
forkastede stemmegivninger og forkastede stemmesedler.
En del av Grunnlovens bestemmelser om stortingsvalg ble endret ved stortingsvedtak 26. mai 2003. Videre er det siden forrige stortingsvalg vedtatt en ny valglov av 28. juni 2002 nr. 57 og en valgforskrift av 2. januar 2003 nr. 5. Den nye valgloven gjaldt første gang ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2003. Innholdsmessig er det betydelige endringer i reglene siden forrige stortingsvalg. I det følgende gis en oversikt over innholdet av en del av de nye reglene i Grunnlov, valglov og forskrift. De nye reglene om klager er omtalt i punkt 1.4 ovenfor.
Ved endring av Grunnloven §§ 57
og 58 er antallet stortingsrepresentanter økt til 169,
derav 150 distriktsrepresentanter og 19 utjevningsrepresentanter.
Antallet utjevningsmandater er dermed økt fra 8 til 19.
Antallet valgdistrikter er fastsatt til 19, og hvert valgdistrikt
skal ha ett utjevningsmandat. I valgloven § 11-1 er det bestemt
at hvert fylke utgjør et valgdistrikt. Bestemmelsene om
hvor mange representanter hvert valgdistrikt skal ha, er tatt ut
av Grunnloven og erstattet av en regel om at det hvert åttende år
skal regnes ut hvor mange mandater hvert valgdistrikt skal ha, etter
en beregning av forholdet mellom hvert distrikts antall innbyggere
samt areal, og hele rikets antall innbyggere samt areal, når
hver innbygger gir ett poeng og hver kvadratkilometer gir 1,8 poeng.
Nærmere regler om beregningen er gitt
i valgloven § 11-3. Beregningen skal foretas av departementet. Folketallet
ved nest siste årsskifte før det aktuelle stortingsvalget
skal legges til grunn. For hvert valgdistrikt fastsettes et fordelingstall
som er lik folketallet pluss antall kvadratkilometer multiplisert
med 1,8. Hvert valgdistrikts fordelingstall divideres med 1-3-5-7
osv. Kvotientene nummereres fortløpende, og mandatene fordeles
på grunnlag av størrelsen på distriktenes
kvotienter. Representantplass nr. 1 tilfaller det valgdistrikt som
har den største kvotienten, osv. Resultatet av beregningen
ved dette valget er gjengitt i punkt 3 nedenfor.
Fylkesvalgstyret skal foreta valgoppgjør
for distriktsmandatene fra fylket. Først fordeles mandatene mellom
valglistene etter samme metode som før, med delingstallene
1,4-3-5 osv. jf. Grunnloven § 59 annet ledd og valgloven § 11-4.
Når det er avgjort hvor mange distriktsmandater en valgliste
skal ha, fordeles mandatene til kandidatene på listene
i samsvar med loven § 11-5. Også disse reglene
er uendret.
Deretter foretar riksvalgstyret valgoppgjøret
for å fordele de 19 utjevningsmandatene. Metoden for fordelingen
mellom partiene fremgår av Grunnloven § 59 fjerde
og femte ledd og valgloven § 11-6 annet ledd. Disse bestemmelsene
har i det vesentlige det samme innhold som tidligere, deriblant
at et parti må ha fått minst fire prosent av stemmene
i hele landet for å få utjevningsmandat.
Partienes utjevningsmandater skal fordeles mellom
fylkene, ett til hvert fylke, etter reglene i valgloven § 11-6
tredje ledd. Disse har et annet innhold enn de tidligere reglene
i Grunnloven § 59 siste ledd. For hvert fylke og for hvert
parti som har vunnet utjevningsmandat, tas utgangspunkt i partiets
stemmetall i fylket. Har partiet ikke fått noe distriktsmandat,
skal partiets stemmetall i fylket legges til grunn. Har partiet fått
distriktsmandat, skal partiets stemmetall divideres med et tall
som er en mer enn det dobbelte av antall distriktsmandater partiet
har fått i fylket. Partiets stemmetall eller de fremkomne
kvotienter divideres med det gjennomsnittlige antall stemmer per
distriktsmandat i vedkommende fylke. De fremkomne kvotientene for samtlige
fylker og for samtlige partier som har vunnet utjevningsmandat,
ordnes etter størrelse. Utjevningsmandat nr. 1 tildeles
det parti og det fylke som etter beregningen har den største
kvotienten. Utjevningsmandat nr. 2 tildeles det parti og det fylke
som har den nest største kvotienten osv. Når et
fylke er blitt tildelt et utjevningsmandat, kommer det ikke i betraktning
ved de videre beregningene. Når et parti har fått
det antall utjevningsmandater det skal ha, kommer det ikke i betraktning
ved de videre beregningene.
Regelen i Grunnloven § 61 om at 10 års
botid i riket er et vilkår for valgbarhet, er opphevet.
Ifølge Grunnloven § 62 kan
de tjenestemenn som er ansatt ved statsrådets kontorer,
ikke velges til stortingsrepresentanter. Unntatt fra dette var før
endringen i 2003 bare statssekretærer, dermed var politiske
rådgivere i departementene ikke valgbare. Ved grunnlovsendringen
ble politiske rådgivere tatt med i unntaksbestemmelsen,
det vil si at de er blitt valgbare. De kan imidlertid ikke møte
på Stortinget så lenge de innehar sine stillinger,
tilsvarende som statssekretærer. Videre er høyesterettsdommere
blitt ikke valgbare. Bestemmelsen om at Hoffets betjenter og pensjonister
ikke er valgbare, er opphevet.
Tidligere fulgte det av Grunnloven § 63
at den som har fylt 60 år senest i valgåret, ikke
er pliktig til å motta valget. Denne bestemmelsen er opphevet.
Stemmeberettigede som er bosatt i Norge, skal
etter den nye valgloven føres inn i manntallet i den kommunen
der de er folkeregisterført som bosatt den 31. mai i valgåret.
Etter den tidligere loven var tilsvarende dato 31. mars.
Personer som har vært registrert bosatt
i utlandet i mer enn 10 år, må søke om å bli
manntallsført. Tidligere måtte søknad
ha kommet inn til valgstyret senest to uker før valgdagen.
Nå gjelder ikke lenger en bestemt søknadsfrist,
idet valgstyret kan oppdatere manntallet så langt opp til
valgdagen som det er praktisk mulig.
I sammenheng med at Posten overtok ansvaret
for forhåndsstemmegivningen, ble det bestemt i loven at det
skulle utstedes valgkort til alle som var manntallsført
og bosatt innenriks. Valgkortet inneholdt opplysninger om bl.a.
velgerens navn, adresse og fødselsår, i hvilken
kommune velgeren er manntallsført og hvor i manntallet
velgeren er å finne, valgstyrets adresse og valglokalets åpningstid.
Ved forhåndsstemmegivning innenriks var valgkort obligatorisk.
Hadde velgeren ikke med seg valgkort, ble valgkort skrevet ut av
forhåndsstemmemottakeren. For å stemme på valgdagen
var valgkort ikke nødvendig. Etter den nye valgloven er
det ikke obligatorisk å sende ut valgkort til alle velgere.
Stemmemottaker innenriks skal skrive ut valgkort til velger som
avgir forhåndsstemme. Valgkortet skal bl.a. fylles ut slik
at det er mulig entydig å identifisere velgeren. For øvrig
er det opp til den enkelte kommune om den vil produsere og sende
ut valgkort.
I Grunnloven § 50 tredje ledd heter
det at regler om stemmerett for ellers stemmeberettigede personer
som på valgdagen åpenbart lider av alvorlig sjelelig
svekkelse eller nedsatt bevissthet, "kunne fastsættes ved Lov".
Bestemmelsen påbyr ikke at valgloven skal ha særregler
om stemmerett for denne gruppen.
Den tidligere valgloven hadde regler om velgere
som "lider av alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet".
Dersom stemmestyret fant grunn til å anta at en velger
var i en slik tilstand, skulle det legge vedkommendes stemme i et
særskilt omslag hvor velgerens navn mv. skulle påføres,
og stemmestyret skulle begrunne hvorfor det hadde lagt stemmegivningen
til side. Valgstyret avgjorde om stemmegivningen skulle vrakes.
Tilsvarende gjaldt ved forhåndsstemmegivningen. Den omtalte
bestemmelsen om valgtingsstemmegivning ble videreført i
den nye valgloven, men ble senere opphevet ved lov av 15. april
2005 nr. 18. Dermed gjelder det ikke lenger spesielle lovregler
om slike velgere.
Valgstyret skal legge stemmegivningen til lokaler som
er lett tilgjengelige og hvor alle velgere kan ta seg inn uten å måtte
be om hjelp. Andre lokaler skal ikke benyttes med mindre særlige
grunner foreligger. Ved tilrettelegging i valglokalene skal det
legges vekt på god tilgjengelighet for alle velgere. Blinde
og svaksynte skal kunne avgi stemme uten å måtte
be om hjelp.
Den tidligere valgloven bestemte at en velger
som på grunn av legemlige mangler eller andre årsaker
ikke er i stand til å avgi stemme slik som beskrevet i
loven, kan få den nødvendige hjelp av en person
som velgeren selv utpeker blant dem som er til stede i valglokalet. Dette
gjaldt både ved stemmegivning på forhånd
og på valgtinget. Hjelperen kunne være hvem som
helst som var til stede i lokalet, som hadde fylt 14 år.
I den nye valgloven er det uttrykkelig slått
fast at velgeren selv må be stemmestyret eller stemmemottakeren
om å få hjelp. Ifølge forarbeidene skal
bestemmelsen forstås slik at det alltid skal være
en representant fra de valgansvarlige (stemmemottaker, valgfunksjonær
eller stemmestyremedlem) som gir assistanse til en velger som har
behov for hjelp. Dessuten kan en velger med alvorlig psykisk eller
fysisk funksjonshemming peke ut en ekstra hjelper, etter eget valg.
Hjelpere har taushetsplikt om velgerens stemmegivning.
Ved den nye valgloven ble starttidspunktet for
forhåndsstemmegivningen innenriks endret fra 15. juli til 10.
august. Utenriks og på Svalbard og Jan Mayen begynner den
fortsatt 1. juli.
Lovens siste frist for å avgi forhåndsstemme
er siste fredag før valgdagen. Imidlertid er velgeren selv ansvarlig
for å avgi forhåndsstemme så tidlig at
stemmegivningen kommer inn til valgstyret innen valgdagen mandag
kl. 20. Tidligere var den sistnevnte fristen første tirsdag
etter valgdagen.
Ved valgene i 1997, 1999 og 2001 hadde Posten ansvaret
for all forhåndsstemmegivning innenriks. Forhåndsstemmer
ble mottatt på postkontorene og landpostrutene, og Posten
arrangerte forhåndsstemmegivning på institusjoner
og hjemme hos syke/uføre. Ved den nye valgloven
ble det vedtatt å føre forhåndsstemmegivningen
tilbake til kommunene, slik ordningen var fram til valget i 1997.
Forhåndsstemmegivning skal foregå i egnet lokale,
hos stemmemottaker som er oppnevnt av valgstyret. Loven krever at
det skal mottas forhåndsstemmer på helse- og sosialinstitusjoner,
for øvrig er det overlatt til valgstyret å beslutte
hvor dette skal skje.
Før poststemmegivningen ble innført
kunne velgerne avgi ny stemme på valgdagen selv om de hadde
forhåndsstemt, og i så fall ble forhåndsstemmen
forkastet. Siden valget i 1997 har systemet vært slik at
forhåndsstemmene så langt som mulig skal prøves
og godkjennes av valgstyret før valgdagen. Godkjente forhåndsstemmer
blir krysset av i manntallet før valgdagen og er dermed
endelige i den forstand at dersom samme velger også avgir
stemme på valgtinget (i et særskilt omslag), skal
den siste forkastes. Den beskrevne ordningen gjelder ikke for forhåndsstemmer
som kommer inn til valgstyret så sent at de ikke blir godkjent
og krysset av i manntallet før valgdagen. Har velgeren
i et slikt tilfelle også avgitt valgtingsstemme som er avkrysset
i manntallet, blir forhåndsstemmen forkastet. Den nye valgloven
viderefører disse reglene.
Til og med valget i 2001 var det alltid nok
med én stemmemottaker ved mottak av forhåndsstemmer.
Den nye valgloven krever at minst to stemmemottakere er til stede
ved stemmegivning på institusjon og ved ambulerende stemmegivning
(hjemme hos velgeren).
Tidligere kunne norske borgere som oppholdt
seg i land hvor regelverket var til hinder for forhåndsstemmegivning
til offisiell stemmemottaker avgi stemme ved brevpost uten medvirkning
av stemmemottaker. Ved den nye valgloven er adgangen til å avgi
"brevstemme" utvidet til å omfatte alle velgere som oppholder
seg utenfor riket og som ikke har mulighet til å oppsøke
en stemmemottaker.
Velgere som har stemmerett i et annet fylke
enn der de avgir forhåndsstemme, skulle tidligere få utlevert
en stemmeseddel for hvert registrert parti som stilte liste ved valget,
bare påtrykt partinavn, uten kandidatnavn. Ved de siste
valgene ble slike stemmesedler produsert i sett. Nå skal
disse velgerne i stedet få utlevert en avkryssingsstemmeseddel
hvor de registrerte partinavnene er samlet, med rubrikker for avkryssing
av et partinavn. I tillegg til partinavnene i alminnelig trykt tekst
står en forkortelse av partinavnet i punktskrift beregnet
på blinde velgere. Departementet produserer denne stemmeseddelen.
Det enkelte valgstyre fastsetter stemmetiden
i kommunen og kunngjør tid og sted for stemmegivningen. Til
og med valget i 2001 skulle stemmetiden på mandag være
minst fem timer, og som hovedregel skulle stemmegivningen avsluttes
tidligst kl. 20. Valgstyret kunne enstemmig vedta å avslutte
tidligere dersom det ble antatt å være unødvendig,
eller å skape vanskeligheter å holde lokalene åpne
til kl. 20. Ikke i noe tilfelle kunne stemmetiden vare ut over kl.
21. Den nye valgloven bestemmer at stemmegivningen mandag ikke må foregå senere
enn kl. 20. For øvrig heter det i loven bare at valgstyret
fastsetter tiden for stemmegivningen.
Ved tidligere valg har regelen vært
at når stemmelokalet stenges på det fastsatte
tidspunkt, skal de velgere som da er til stede i valglokalet få avgi
stemme. Regelen er endret slik at velgere som "har møtt
frem ved valglokalet" når dette skal stenge, skal få avgi
stemme.
Til og med valget i 2001 måtte alle
velgere legge stemmeseddelen i en stemmeseddelkonvolutt for at stemmegivningen
skulle bli gyldig. Stemmeseddelkonvoluttene skulle innenriks ha
offisielt stempel og ha samme farge, form og størrelse,
de skulle være ugjennomsiktige og uten merke som kunne
identifisere velgeren. Etter den nye valgloven skal det ikke brukes
stemmeseddelkonvolutt ved ordinær stemmegivning på valgtinget.
I stedet skal velgeren brette sammen stemmeseddelen med teksten
inn, og dette skal gjøres "i enerom og usett". Stemmesedlene
skal produseres på en slik måte at listeoverskriften
ikke er synlig når stemmeseddelen er brettet sammen. Før
velgeren legger stemmeseddelen i urnen, skal stemmestyret stemple
den med et offisielt stempel. Stemmeseddel som ikke er stemplet,
må forkastes.
Stemmeseddelkonvolutt skal fortsatt brukes ved
forhåndsstemmegivning og ved de særskilte prosedyrer for
stemmegivning på valgtinget der velgeren ikke legger stemmeseddelen
i urnen. Men det fører ikke til forkastelse om det ikke
er brukt stemmeseddelkonvolutt eller er brukt en annen slags konvolutt
enn den offisielle. Også stemmesedler som på valgtinget
skal legges i stemmeseddelkonvolutt, skal stemples.
Den nye valgloven bygger på hensynet
til at færrest mulig forhold skal føre til forkastelse
og at stemmesedler ikke skal forkastes med mindre det er umulig å fastslå hva
velgeren har men;
1) Tidligere ble forhåndsstemmer
avgitt utenriks forkastet hvis omslagskonvolutten ikke var underskrevet
av stemmemottakeren og velgeren. Nå fører ikke
dette uten videre til forkastelse.
2) Hvis en velger avgir flere "fremmede"
stemmer (på valgdagen), skulle tidligere alle forkastes.
Nå skal den som først kommer valgstyret i hende
godkjennes dersom den oppfyller lovens vilkår.
3) Det er ikke lenger et vilkår
for godkjenning at stemmeseddelen har en overskrift som viser hvilken
valgliste den gjelder. Loven krever nå at "det fremgår
hvilket parti eller gruppe velgeren har stemt på", og dette
vilkåret kan være oppfylt selv om stemmeseddelen
bare inneholder navnet på en eller flere kandidater.
4) De tidligere reglene om forkastelse
av stemmesedler og stemmegivninger på grunn av "særmerking"
mv. er heller ikke videreført. Dette innebærer
at bl.a. følgende forhold ikke lenger fører til
forkastelse:
a) Velgeren har gitt uttrykk for en mening
om personer, organisasjoner eller samfunnsspørsmål,
b) Velgeren har signert eller velgerens
identitet fremgår på annen måte,
c) Velgeren har rettet stemmeseddelen
med skrivemaskin,
d) Det ligger noe annet enn stemmesedler
i stemmeseddelkonvolutten, når det fremgår at
det er lagt der med vilje.
Fylkesvalgstyret skal produsere blanke stemmesedler
i samme format og med samme utforming som ordinære stemmesedler,
og blanke stemmesedler skal legges ut sammen med de ordinære.
Blanke stemmer er blitt regnet med i gruppen forkastede stemmer
sammen med stemmer som er forkastet fordi det er gjort en feil av
velgeren eller en valgfunksjonær. Blanke stemmer er regnet
med i tallet på avgitte stemmer og er dermed tatt med i
grunnlaget for utregning av valgdeltakelsen. I Ot.prp. nr. 44 (2004-2005)
påpeker departementet at en må se på blanke
stemmer som en form for meningsytring, derfor vil de bli skilt ut
som en egen kategori, som skiller seg fra både ordinært
forkastede og godkjente stemmer. Dette er kommet til uttrykk i formularene
som brukes ved bokføring av valg.
Departementet har ved brev av 24. mai 2004 underrettet Stortinget om beregningen av mandatfordelingen mellom fylkene i henhold til valgloven § 11-3, jf. Grunnloven § 57. Beregningen har gitt følgende resultat:
Østfold |
9 |
Akershus |
16 |
Oslo |
17 |
Hedmark |
8 |
Oppland |
7 |
Buskerud |
9 |
Vestfold |
7 |
Telemark |
6 |
Aust-Agder |
4 |
Vest-Agder |
6 |
Rogaland |
13 |
Hordaland |
15 |
Sogn og Fjordane |
5 |
Møre og Romsdal |
9 |
Sør-Trøndelag |
10 |
Nord-Trøndelag |
6 |
Nordland |
10 |
Troms |
7 |
Finnmark |
5 |
Totalt |
169 |
I henhold til valgloven § 10-9 skal
fylkesvalgstyrene kontrollere gjennomføringen av stortingsvalg
i kommunene med grunnlag i det materiell de får tilsendt etter
lovens § 10-8. Det fremgår av merknadene til bestemmelsen
i Ot.prp. nr. 45 (2001-2002) at det i første rekke er valgstyrenes
møtebøker som danner grunnlag for denne kontrollen.
Fylkesvalgstyrets kontroll danner på sin side grunnlag
for Stortingets vurdering av valgets gyldighet iht. valgloven § 13-3
første ledd, jf. pkt. 1.2 ovenfor.
Det fremgår videre av Ot.prp. nr. 45
(2001-2002) at Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for veiledning
om regelverk overfor kommunene og produksjon og utsending av valgmateriell.
Departementet uttalte i proposisjonen at det ville vurdere om det kunne
være aktuelt å delegere hovedansvaret for de oppgaver
departementet i dag utfører i tilknytning til sentral veiledning
om regelverket til et fylkesmannsembete. Kontroll- og konstitusjonskomiteen støttet
dette i Innst. O. nr. 81 (2001-2002) pkt. 6.
Komiteen viser til
at fylkesvalgstyrenes møteprotokoller er grunnlaget for
Stortingets kontroll av valgets gyldighet. Det er derfor av avgjørende
betydning for Stortingets arbeid at møtebøkene
er nøyaktig utfylt, og inneholder korrekt informasjon.
Komiteen peker på at
valgstyrene og fylkesvalgstyrene foretar en grundig og omfattende
opptelling og kontroll av stemmesedler og stemmegivninger. Flere fylker
har imidlertid påpekt problemer med formularene som benyttes
for rapportering av valgresultatet, og med bruken av EDB-systemet
som har vært benyttet i valgoppgjøret. Når
det gjelder bruken av EDB-systemer i valgoppgjøret vises
til pkt. 4.2 nedenfor.
Når det gjelder møtebøkene
uttaler for eksempel fylkesvalgstyret i Østfold:
"Som vanlig sliter mange av kommunene svært
med møteboka. Særlig statistikken stemmer ikke
med det som kommer fram i møtebok og av innsendt materiale. Det
som følger møteboka er "korrigert versjon" foretatt av
fylkesvalgstyret. Selv dette er ikke alltid riktig, da man av og
til må "gjette" hvor kommunene har hentet tallene sine.
Fylkesvalgstyret i Østfold ber innstendig om enklere løsninger
og bedre opplæring".
Komiteen understreker viktigheten
av at fylkesvalgstyrene også prioriterer gjennomgangen
av valgstyrenes møtebøker for å forsikre
seg om at de opplysninger som bringes videre til Stortinget om gjennomføringen
av valget, er fullstendige og nøyaktige. Tallmaterialet
benyttes til å vurdere muligheten for om feil kan ha hatt
innvirkning på utfallet av valget og danner grunnlag for
ulik statistisk informasjon. Komiteen har ved dette
valget funnet flere eksempler på at valgstyrenes og fylkesvalgstyrenes
protokollering i møtebøkene har vært
mangelfull og ser behov for bedre rutiner knyttet til kontrollarbeidet.
Komiteen vil i denne forbindelse
peke på behovet for en grundig opplæring og oppfølging
av valgmedarbeiderne uavhengig av hvilken organisatorisk løsning som
velges for valgarbeidet på sentralt nivå. Valgarbeidet
stiller særlige krav til opplæring og oppfølging fordi
det går lang tid mellom hver gang arbeidet skal utføres. Komiteen vil
videre understreke behovet for at de formularer som brukes for rapportering
fra valgstyrene og fylkesvalgstyrene har en brukervennlig utforming.
Komiteen ber departementet i
samarbeid med fylkene foreta en gjennomgang av rutinene og formularene
som benyttes ved valgoppgjøret både i kommunene
og i fylkeskommunene slik at rapporteringen til Stortinget får
en tilfredsstillende kvalitet.
Bruken av EDB-baserte valgoppgjørssystemer
ble drøftet i Ot.prp. nr. 45 (2001-2002) pkt. 14.7. Departementet
viste til at etter den daværende valglov skulle departementet
godkjenne bruk av, og fastsette nærmere krav til EDB-baserte
systemer for opptelling og registrering av stemmegivninger ved kommunestyrevalg, og
systemer for valgoppgjør ved stortingsvalg, fylkestingsvalg
og kommunestyrevalg.
Valglovutvalget gikk inn for at valglovens bestemmelser
om godkjenning av EDB-baserte valgoppgjørssystemer ikke
burde videreføres, og departementet sluttet seg til dette.
Det viste bl.a. til at å fjerne godkjenningsordningen var
i samsvar med prinsippet om nedbygging av statlige kontroll- og
godkjenningsordninger overfor kommunesektoren. Det ble også vist
til at departementets daværende godkjenningsordning ikke
omfattet hele systemløsningen, og at kommuner og fylkeskommuner
fortsatt var ansvarlige for at programmet i sin helhet var i samsvar
med valgloven.
Det fremgår av opplysninger fra flere
fylker og komiteens egen gjennomgang at det har oppstått problemer
i valgoppgjøret bl.a. pga. vanskeligheter knyttet til bruken
av elektroniske valgoppgjørssystemer.
Komiteen viser til fylkesvalgstyret
i Telemark som bl.a. uttaler:
"Ved kontroll av innsendte møtebøker
viste det seg at en rekke kommuner hadde foretatt etterfølgende
rettinger i valgstyrenes møtebøker uten at de
samme rettingene av kommunene var rettet opp i kommunens elektroniske
valgsystem. Dette medførte et stort merarbeid i form av
utvidet kontroll og manuelle rettelser for utarbeidelsen av fylkesvalgstyrets
møtebok og ved fylkeskommunens innrapportering av valgnattskjema
til KRD".
Resultatet av disse og andre problemer med bruken av
EDB-systemene har vært at flere fylker har måttet foreta
omfattende manuell tilleggskontroll. Dette har gjort det vanskelig å holde ønsket
fremdrift og har bidratt til at det har oppstått uklarheter
i og usikkerhet om tallmaterialet.
Komiteen vil understreke at fylkeskommunene
og kommunene har ansvar for at valgarbeidet legges opp på en
betryggende måte uavhengig av hvilke tekniske hjelpemidler
som benyttes. På bakgrunn av de problemer som har vært
knyttet til bruken av EDB-baserte valgoppgjørssystemer
ved dette valget, ser komiteen behov for at de eksisterende
EDB-programmers egnethet og valgmedarbeidernes opplæring
i bruken av systemene vurderes. Komiteen ber departementet sørge
for at en slik gjennomgang foretas før neste valg.
Komiteen har merket seg at mange
valgtingsstemmer er forkastet fordi velgeren ikke står
i manntallet i den kommunen hvor stemmen ble avgitt. F.eks. er det ifølge
møtebøkene 433 slike forkastelser i Oslo, 349
i Nordland og 247 i Rogaland. Totalt i landet har komiteen registrert
3 887 slike forkastelser med utgangspunkt i fylkesvalgstyrenes møtebøker.
Disse tallene er så høye at det etter komiteens oppfatning
er grunn til å forsøke se nærmere på hva
som kan ligge bak dem.
Forskjellige forhold kan ligge til grunn for
slike tilfelle: 1) Velgerne er klar over at de ikke står
i manntallet i kommunen hvor de møter opp i et valglokale
på valgdagen, men tror at de likevel kan avgi stemme der, slik
de kan ved forhåndsstemmegivning. 2) Velgerne tror uriktig
at de er manntallsført i kommunen hvor de møter
opp på valgdagen. Enten a) er de manntallsført
i en annen kommune, eller b) de ikke er manntallsført i noen
kommune, dvs. at de ikke har stemmerett ved stortingsvalget. Bak
a-tilfellene kan ligge den villfarelse at en meldt flytting til
folkeregisteret før valgdagen er nok til å bli
manntallsført i kommunen man flytter til, dvs. at de ikke
er klar over at flytting må være meldt senest
31. mai for å oppnå dette. Bak b-tilfellene kan
ligge at vedkommende er ukjent med at det kreves norsk statsborgerskap
for å ha stemmerett ved stortingsvalg, i motsetning til
ved lokalvalg.
Når en velger ikke er manntallsført
i kommunen hvor vedkommende møter opp for å avgi
stemme på valgdagen, går komiteen ut
fra at stemmestyret orienterer velgeren om at dersom stemme blir
avgitt i denne kommunen - på særskilt måte,
vil den trolig bli forkastet, og at velgeren eventuelt kan reise
til kommunen hvor vedkommende er manntallsført og avgi
stemme der. Det siste kan imidlertid være vanskelig eller
umulig for velgeren i løpet av samme dag, og det er forståelig
at en del velgere i en slik situasjon avgir stemme på særskilt måte
der de er, i håp om at stemmegivningen likevel blir godkjent.
Komiteen har registrert at departementet
har utarbeidet forskjellige typer informasjon til velgerne i forbindelse
med årets valg - bl.a. husstandsbrosjyre, annonser og egne
informasjonssider på internett. Av disse fremgår
klart at man må være norsk statsborger for å ha
stemmerett ved stortingsvalget.
Videre heter det for eksempel: "På valgdagen
må du stemme i den kommunen du er manntallsført
i. Alle skal manntallsføres der de var registrert som bosatt
den 31. mai i valgåret" og "På valgdagen må du
stemme i den kommunen der du var registrert i folkeregisteret som
bosatt 31. mai 2005". Komiteen konstaterer at denne
informasjonen ikke er fanget opp eller oppfattet av en del personer
som den var aktuell for. Det samme gjelder informasjonen om at man
må ha norsk statsborgerskap for å kunne stemme
ved stortingsvalget.
Komiteen nevner for øvrig
at i Oslo har kommunen i tillegg sendt et informasjonsbrev til et
utvalg innvandrerorganisasjoner om valget, og kommunens husstandsavis
"Oslo nå" ble sendt ut med informasjon om valget på engelsk,
urdu, arabisk og somali.
Komiteen ber departementet vurdere
ytterligere tiltak både av informasjonsmessig og annen
art med det formål å redusere antallet forkastede
stemmegivninger fordi velgeren ikke er manntallsført. Et
mulig tiltak kan være at alle stemmeberettigede får
tilsendt valgkort som bl.a. viser hvor de er manntallsført. Å skyve
"skjæringsdatoen" for manntallsføringen nærmere
valget enn 31. mai, vil også ha gunstig virkning for så vidt, dersom
dette vil være forsvarlig av praktiske hensyn.
Fylkesvalgstyret i Møre og Romsdal
har opplyst at i en krets i Rindal kommune manglet stemmesedler
fra Høyre fra valglokalet åpnet kl. 12 til kl.
15.45, da en velger etterlyste stemmesedler. Da valglokalet stengte kl.
18, var det avgitt i alt 91 stemmer i kretsen. Fylkesvalgstyret
har sterkt beklaget feilen, men viser til at det i kretsen var få avgitte
stemmer.
Fylkesvalgstyret i Sør-Trøndelag
har opplyst at i en krets i Holtålen kommune ble det ca.
kl. 10.30 oppdaget at stemmesedler fra Venstre manglet. Da var det avgitt
12 stemmer. Stemmelokalet ble da stengt inntil stemmesedler fra
Venstre ble lagt ut kl. 10.45. Ingen forlot lokalet uten å stemme
det kvarteret lokalet var stengt.
Videre vises til klage fra Anne Siig Meen over
valget i en krets i Balsfjord kommune, Troms, og klage fra Ove Virik
Jørgensen over valget i en krets i Hvaler kommune, Østfold,
jf. vedlegg 1.1.
Komiteen finner det meget uheldig
at det oppstår slike situasjoner som beskrevet. Komiteen understreker
at det er et meget viktig - men sårbart - ledd i vårt
valgsystem at stemmesedler for alle godkjente valglister (pluss
blanke stemmesedler) blir lagt ut i alle valglokaler før
de åpner og forblir utlagt så lenge lokalene er åpne.
Derfor må alle stemmestyrer kontrollere dette nøyaktig
før valglokalet åpner og gjennom hele åpningstiden.
Valgstyret i den enkelte kommune må gi stemmestyrene veiledning
og instruksjon om dette. For øvrig bør det der
stemmesedler er utlagt, finnes tydelig informasjon om at dersom
velgeren ikke finner stemmesedler for et parti, kan man skrive partinavnet
på en blank seddel.
Valgforskriften § 34 har regler om
oppbevaring, forsegling og transport av valgmateriell. Det fastslås
i bestemmelsen at valgstyret skal sørge for betryggende rutiner
for oppbevaring og transport av valgmateriell i alle faser av valggjennomføringen.
Valgmateriellet skal forsegles dersom det i perioder ikke er under direkte
oppsyn av valgmyndighet og på en slik måte at ingen
får adgang til materiellet uten at dette etterlater seg
tydelige spor.
Komiteen viser til at fylkesvalgstyret
i Oppland opplyser at enkelte kommuner manglet forsegling på sine
forsendelser til fylkesvalgstyret. Transporten ble ellers foretatt
av to personer og materiellet var forsvarlig innpakket.
Komiteen understreker at ansvaret
for forskriftsmessig forsegling av valgmateriell må innskjerpes
slik at enhver mulighet til å manipulere valgmateriellet unngås.
I henhold til valgloven § 10-3 er det
et vilkår for å godkjenne en stemmeseddel avgitt
på valgtinget at den er stemplet. I opplysningene mottatt
fra fylkesvalgstyrene fremgår det at manglende stempling
av stemmeseddel er den mest utbredte årsaken til at stemmesedler må forkastes.
I alt 1204 stemmesedler ble forkastet av denne grunn. Totalt ble
1 980 stemmesedler forkastet.
Tallene i fylkesvalgstyrenes møtebøker
viser at forekomsten av blanke sedler har økt til 9 452
ved dette valget - mot 8 010 blanke stemmer/tomme konvolutter ved
forrige stortingsvalg. I denne forbindelse kan for øvrig
nevnes at antall blanke stemmesedler/tomme konvolutter
i 1997 var 4 644. Sammenliknet med kommunevalget i 2003 viser antall
blanke stemmesedler likevel en tilbakegang - fra 12 656.
Komiteen peker på at
det ikke er gitt at manglende stempling av stemmesedler på valgtinget
skyldes forsømmelser fra valgmedarbeidernes side. Dersom
velgeren legger to stemmesedler sammen uten at dette oppdages, vil
bare den ytterste bli stemplet og godkjent, mens den andre korrekt
forkastes. Ved kommunevalget i 2003 ble det oppdaget at velgere
i enkelte tilfeller benyttet en blank stemmeseddel som "omslag" om
listeseddelen som erstatning for den tidligere benyttede stemmeseddelkonvolutten.
En slik fremgangsmåte vil medføre at den blanke
stemmeseddelen stemples og godkjennes, mens den egentlige listen
må forkastes. I valghåndboken er det pekt på denne
problemstillingen og det bemerkes s. 66 at
"det er viktig at valgfunksjonærene er oppmerksom på denne
problemstillingen og gjør det de kan for å hindre
feil."
Komiteen viser til at fylkesvalgstyret
i Østfold rapporterer følgende:
"Mange færre blanke stemmesedler - kombinert
med færre ustemplede sedler viser at velgerne har sluttet å bruke
blanke som omslag."
Også nedgangen i antallet blanke stemmesedler
kan tyde på at dette problemet er redusert siden kommunevalget
i 2003, men det er fortsatt en økning i antall blanke stemmer
i forhold til stortingsvalget i 2001. Man kan således ikke
se bort fra at blanke sedler i noen grad fortsatt benyttes som omslag
for den egentlige stemmeseddelen. Det er imidlertid ikke mulig å si
i hvilken grad økningen av blanke stemmesedler er et uttrykk
for at blanke sedler fortsatt brukes som omslag eller om dette er
et uttrykk for at flere velgere ønsker å avgi
blank stemme. Komiteen forutsetter uansett at valgstyrene
er oppmerksomme på problemstillingen også ved
fremtidige valg.
Valglovens siste frist for å avgi forhåndsstemme
er siste fredag før valgdagen, jf. § 8-1. Men
loven bestemmer også at velgeren er selv ansvarlig for å avgi
forhåndsstemme på et tidspunkt som gjør
at forhåndsstemmegivningen kommer inn til valgstyret innen valgdagen
mandag kl. 20. Forhåndsstemmegivninger som kommer frem
til valgstyret etter dette tidspunkt, skal forkastes, jf. § 10-1.
Flere fylkesvalgstyrer har rapportert om problemer på dette
området: Fylkesvalgstyret i Nordland har henledet oppmerksomheten
på at til sammen 171 forhåndsstemmegivninger er
forkastet av denne grunn, herav 149 avgitt innenriks og 22 avgitt
utenriks. Dette er langt flere enn ved tidligere valg. Fylkesvalgstyret
ber om at det blir vurdert tiltak for å unngå at
dette gjentar seg. Fylkesvalgstyret i Hedmark har merket seg at
i alt 68 forhåndsstemmegivninger er forkastet av denne
grunn. Noen av disse er sendt som B-post så sent som fredag
den 9. september. Noen av forhåndsstemmene som er sendt
som A-post den 9. september er kommet for sent frem. Hedmark fylkesvalgstyre
anbefaler at det i forskrift blir bestemt hvordan forhåndsstemmer
skal fremsendes i posten - spesielt de som sendes siste uke før
valgdagen. Akershus fylkesvalgstyre har bemerket at mange kommuner
har rapportert om for sent innkomne forhåndsstemmer, ofte
så sent at de ikke har kommet med i protokollene. Noen
stemmemottakere har sendt stemmene med B-post så sent som
den 9. september. Stemmer sendt i oransje omslagskonvolutt er i
en del tilfelle feilsendt av posten, ofte til velgerens stemmelokale,
noen ganger hjem til velgeren. Det synes å være
svikt i postens rutiner, i tillegg til at alt for mye informasjon
vises i konvoluttens vindu. I Oslo er forkastet 271 forhåndsstemmer
av samme grunn, derav 130 avgitt utenriks.
Komiteen viser til at valglovens
siste frist for å avgi forhåndsstemme er siste
fredag før valget, og at forhåndsstemmer må komme
frem til valgstyret i den kommune hvor velgeren er manntallsført,
senest valgdagen kl. 20. Ved forrige stortingsvalg var den sistnevnte
fristen første tirsdag etter valgdagen kl. 24. Komiteen har
registrert at forholdsvis mange forhåndsstemmer er blitt
forkastet ved valget i år fordi de kom inn til valgstyret
senere enn valgdagen kl. 20. Komiteen finner dette
svært uheldig. Utgangspunktet må være
at velgere som avgir forhåndsstemme på lovlig
tidspunkt, skal vite at stemmegivningen kommer tidsnok frem.
Forhåndsstemmer som sendes i posten,
skal selvsagt sendes som A-post og direkte til rette vedkommende valgstyre.
Dette stiller krav både til stemmemottakeren og postoperatøren.
For det første må stemmemottaker sørge
for at stemmene straks blir ekspedert videre til posten for forsendelse
til vedkommende kommune - spesiell oppmerksomhet må rettes
mot dette når siste frist for forhåndsstemmegivningen
nærmer seg. Dernest må posten påse at
forsendelser med stemmesedler faktisk blir sendt i tråd
med forutsetningene. Som eksempel kan nevnes at komiteen fra
fylkesvalgstyret i Nordland har fått opplyst at 30 forhåndsstemmer har
blitt feilsendt til Herøy kommune i Nordland. De skulle
vært sendt Herøy kommune på Sunnmøre
og skal være videresendt dit fra Nordland. Komiteen mener
det bør vurderes ulike tiltak som kan hindre at det oppstår
slike problemer i fremtiden, bl.a. bruk av rekommandert sending
for forhåndsstemmene.
Komiteen ber departementet overveie
om regler om forsendelsesmåten bør gis ved forskrift.
Også utformingen av omslagskonvolutten bør vurderes.
Videre bør det etter komiteens mening overveies
på nytt om fristen valgdagen kl. 20 bør opprettholdes.
Dersom fristen forlenges til dagen etter - tirsdag, vil en del flere forhåndsstemmer
komme tidsnok frem til å kunne bli godkjent, og dette vil
etter komiteens mening oppveie ulempen ved at det
endelige valgresultatet blir klart noe senere.
Komiteen mener at det også kan
være grunn til å vurdere om man bør justere
avgivelsesfristen for forhåndsstemmegivningen noe, for
eksempel fra fredag til torsdag før valgdagen. Selv om
forholdsvis mange velgere synes å ha behov for å avgi
forhåndsstemme nær valgdagen, mener komiteen det
er grunn til å legge betydelig vekt på at stemmer
som faktisk er avgitt kommer frem i tide.
Stemmeseddelen som benyttes ved forhåndsstemmegivning
utenfor velgerens hjemfylke inneholder navn på alle registrerte
partier - også de som ikke stiller til valg i alle fylker;
og eventuelt også partier som ikke stiller til valg i noen
fylker. Dette øker risikoen for at stemmer må forkastes
fordi velger avgir stemme på et parti som ikke stiller
liste i velgerens fylke. Et tiltak som muligens kan avhjelpe dette
problemet ville være å sette opp oppslag i alle
lokaler som benyttes ved forhåndsstemmegivning med informasjon
om hvilke partier som stiller lister i de ulike fylkene. Komiteen er
oppmerksom på at stemmesedlene av praktiske hensyn må trykkes
på et tidlig tidspunkt bl.a. for å foreligge i
tide til forhåndsstemmegivningen utenlands starter 1. juli. Komiteen vil
likevel påpeke at dette forhold bør vurderes på egnet
måte ved en senere evaluering av valgloven.
Riksvalgstyret oppnevnes av Kongen i de år det skal holdes stortingsvalg. Ved kongelig resolusjon 22. april 2005 ble oppnevnt følgende medlemmer:
-
1. Gunnar Skaug, Moss, leder,
-
2. Oddvard Nilsen, Bergen, nestleder,
-
3. Dag Hagen Berg, Hadsel,
-
4. Geir Mo, Oslo,
-
5. Kari Pahle, Oslo,
-
6. Jorunn Ringstad, Askvoll,
-
7. May Britt Vihovde, Sveio,
-
8. Kari Økland, Hemnes.
Samtidig ble oppnevnt følgende personlige varamedlemmer: Ranveig Frøiland, Fjell (for Skau), Siri Frost Sterri, Malvik (for Nilsen), Torhild Helliesen, Oslo (for Hagen Berg), Leif Ribe Hjeltnes, Oslo (for Mo), Åge Rosnes, Askøy (for Pahle), Morten Lund, Bjugn (for Ringstad), Ola Elvestuen, Oslo (for Vihovde) og Lars Gunnar Lie, Sotra (for Økland).
Kommunal- og regionaldepartementet er sekretariat for riksvalgstyret.
Riksvalgstyret skal protokollere resultatet av valgoppgjøret og underrette Stortinget og fylkesvalgstyrene om dette. Videre skal riksvalgstyret utferdige fullmakter for samtlige representanter og varare-presentanter og sende disse til Stortinget.
Riksvalgstyret har den 22. september 2005 foretatt kåring av utjevningsrepresentantene for perioden 2005-2009 og av samtlige vararepresentanter for de fylkeslister som oppnår utjevningsmandater. I vedlegg 1.3 til denne innstilling er tatt inn sammendrag av riksvalgstyrets oppgjør som viser utregningen og fordelingen av utjevningsmandatene. Av vedlegg 1.4 fremgår navnene på de valgte representantene og vararepresentantene ifølge fylkesvalgstyrenes og riksvalgstyrets oppgjør, ordnet fylkesvis.
Komiteen har ingen merknader
til riksvalgstyrets valgoppgjør.
Det vises til pkt. 1.4 ovenfor om behandlingen
av klager over gjennomføringen av stortingsvalget. I møter
22. og 27. september 2005 har riksvalgstyret behandlet og avgjort
13 klagesaker om gjennomføringen av stortingsvalget og
avgitt innstilling til Stortinget i 1 klagesak som Stortingets skal
avgjøre, se nedenfor. En sammenfatning av klagesakene og
riksvalgstyrets avgjørelser følger som vedlegg
1.1 til denne innstillingen.
Én klage skal avgjøres av
Stortinget idet dette er en klage som gjelder stemmerett og retten
til å avgi stemme, jf. Grunnloven § 55.
Ann-Mari Dramstad har i brev av 12. september 2005
til valgstyret klaget på at hun ikke var oppført
i manntallet for Hole kommune. Hun opplyser å ha flyttet
til kommunen i 1996.
Kommunen opplyser i brev av 21. september 2005
til klageren at de har fått opplyst fra folkeregisteret
at hun er dansk statsborger, og derfor ikke har stemmerett.
Det følger av Grunnloven § 50
og valgloven § 2-1 at det kun er norske statsborgere som
har stemmerett ved stortingsvalg. Siden klageren er dansk statsborger,
er hun ikke stemmeberettiget. Det var følgelig korrekt
at hun ikke ble manntallsført ved årets valg.
Departementet viser til valgloven § 13-1
fjerde ledd, som fastsetter at Stortinget er klageinstans for klager som
gjelder stemmerett og retten til å avgi stemme. Riksvalgstyret
skal avgi uttalelse til Stortinget, ikke treffe vedtak om å avgjøre
klagen.
Departementet viser til det ovenstående,
og rår til at riksvalgstyret overfor Stortinget innstiller
på at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurderinger og innstiller overfor Stortinget at klagenfra Ann-Mari
Dramstad ikke tas til følge.
Når det gjelder klagen fra Ann-Mari
Dramstad slutter komiteen seg til riksvalgstyrets
innstilling og klagen fører således ikke frem.
Komiteen har for øvrig
gjennomgått riksvalgstyrets avgjørelser i klagesakene,
og har ingen merknader til disse.
Komiteen viser til det som er uttalt foran, og rår den ordinære fullmaktskomité til å rå Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Fullmaktene for representantene og vararepresentantene fra valgdistriktene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark godkjennes.
Oslo, i den forberedende fullmaktskomité, den 29. september 2005
Berit Brørby
leder
Ernst Sneve har i brev av 12. september 2005
klaget på gjennomføringen av stortingsvalget ved
Sandnes skole i Sør-Varanger kommune.
I klagen anføres at det manglet plomberinger
på samtlige stemmeurner ved Sandnes skole. Urnene sto innelåst
med stemmesedler i fra søndags kveld til mandag. En navngitt
person hadde hånd om nøkkelen til rommet der urnene
sto innelåst. Klageren kjenner ikke til at andre i tillegg
har hatt tilgang, men mener at dette uansett er et alvorlig brudd
på valgloven. Klageren mener at dette kun kan resultere
i omvalg.
Stemmestyret ved Sandnes skole har protokollert
følgende:
"Da urnen skulle plomberes for oppbevaring over natten,
viste det seg at det plomberingsutstyr som var mottatt, ikke kunne
brukes.
De avgitte stemmer fra første valgdag
ble så opptelt, og viste seg å være i
alt 103 - ett hundre og tre - stemmesedler.
Etter
en rådslagning mellom valgstyrets medlemmer ble man enig
om følgende:
Urnen med stemmesedlene samt
annet valgmateriell ble innlåst på eget rom. Med
på dette var alle styremedlemmene. Nøkkelen til
dette rom ble oppbevart av lederen.
Før valglokalet
ble åpnet neste dag, ble på ny stemmesedlene opptalt,
og hadde det samme antall på 103."
Sør-Varanger valgstyre behandlet klagen
i møte 12. september. Etter å ha rådført
seg med fylkesvalgstyrets sekretær fattet valgstyret følgende
enstemmige vedtak:
"Valgstyret tar til etterretning manglende forsegling av
valgmateriellet natten mellom 11. og 12. september.
Rapporten
fra et enstemmig stemmestyre tas til etterretning. Valgstyret kan
ikke se at det er gjort feil som vil påvirke valgresultatet
for Sandnes valgkrets."
Valgstyret uttaler at man vil innskjerpe rutiner
i samband med fremtidige valg - blant annet påse at materiell
sendt stemmestyrene er funksjonelt.
Departementet viser til forskrift om valg til
Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) § 34
annet ledd som lyder:
"(2) Valgmateriell skal forsegles dersom det i perioder
ikke er under direkte oppsyn av valgmyndighetene. Forseglingen skal
foretas på en slik måte at ingen får adgang
til det forseglede materiellet uten at dette etterlater seg tydelige
merker."
Departementet konstaterer at det som skjedde
på stemmestedet ikke er i samsvar med bestemmelsen i valgforskriften.
Det er imidlertid ikke opplyst noe som tyder på at dette
har påvirket valgresultatet. Departementet anbefaler på denne
bakgrunn at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klage fra Ernst Sneve over gjennomføringen
av stortingsvalget ved Sandnes skole i Sør-Varanger tas
ikke til følge.
Linda Rønning har i brev av 27.august
2005 til Ås kommune klaget over gjennomføring
av forhåndsstemmegivningen ved Ås rådhus.
Klageren mener at de prosedyrene som ble fulgt
er et brudd på prinsippet om hemmelig valg. Stemmeseddelkonvolutten
ble, sammen med valgkortet, lagt i en oransje vinduskonvolutt. Denne
ble deretter lagt i valgurnen. Hun mener at dette gjør
det mulig å etterspore hennes og andre stemmegivninger,
ved at det lar seg gjøre å koble valgkort og stemmegivning
ved behandlingen av stemmene.
Ås valgstyre har avgitt følgende
uttalelse om klagen:
"Etter Ås Valgstyres oppfatning følger
den beskrevne håndteringen valglovens § 8-4 og
valgforskriftens § 27 om fremgangsmåten ved stemmegivningen,
fullt ut.
Ved valgstyrets prøving av forhåndsstemmegivningen
ble valgkort og uåpnede stemmeseddelkonvolutter skilt.
De uåpnede, anonyme stemmeseddelkonvoluttene ble deretter
lagt i en forseglet urne. Disse ble først åpnet
i forbindelse med opptellingen. Valgforskriftens § 35 om
at det skal være minst to personer tilstede ved åpning
av stemmegivninger ble ivaretatt."
Departementet viser til forskrift om valg til
Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) § 27
femte ledd annet punktum som lyder:
"Stemmemottaker skal deretter legge stemmeseddelkonvolutten
og valgkortet ned i en omslagskonvolutt, lime den igjen og legge
den i en forseglet urne i velgerens påsyn."
Valgforskriften § 35 annet punktum
fastsetter at det skal være to personer tilstede når
forhåndsstemmegivninger åpnes.
Departementet kan ikke se at det er påvist
brudd på regelverket når det gjelder mottak og
behandling av forhåndsstemmer i Ås kommune, og
anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klage fra Linda Rønning over gjennomføringen
av forhåndsstemmegivningen ved Ås rådhus
tas ikke til følge.
Anne Siig Meen har i brev av 17. september 2005
til Troms fylkesvalgstyre klaget på gjennomføringen
av stortingsvalget ved Storsteinnes rådhus i Balsfjord kommune.
Klagen gjelder manglende stemmesedler i stemmeavlukket
ved stemmegivningen søndag.
Klager avga stemme ca. kl. 18. Hun fant da ikke stemmesedler
for Kristelig Folkeparti, som hun ønsket å stemme
på, i det avlukket hun gikk inn i. Derimot var Det norske
Arbeiderparti representer med to bunker. Etter kontakt med en valgfunksjonær
fant hun stemmeseddel for Kristelig Folkeparti inne i et annet avlukke.
Hun fortalte sin mann om det som hadde hendt.
Da han skulle avgi stemme ca. kl. 18,30 manglet - ifølge klageren
- stemmesedler for Kristelig Folkeparti i samtlige avlukker (fire
i alt). Mens han lette etter stemmesedler, kom en valgfunksjonær
med en bunke stemmesedler for Kristelig Folkeparti.
Ifølge klager har to andre velgere
opplevd tilsvarende forhold.
Ifølge klager har en valgfunksjonær
uttalt at Kristelig Folkepartis stemmesedler manglet i ett av de
fire avlukkene i en kort periode. Dette stemmer ikke med klagers
egne erfaringer.
Klager ønsker med klagen å påpeke
behovet for en gjennomgang av rutinene for opplæring av
valgfunksjonærer og gjennomføring av valg.
Valgstyret har innhentet uttalelse fra stemmestyret om
det inntrufne. Stemmestyrets leder har forklart at det ble oppdaget
ett tilfelle der stemmesedlene for et parti lå bak stemmeseddelbunken
for et annet parti i ett avlukke. Dette ble ordnet av stemmestyrets
leder da forholdet ble oppdaget. Det presiseres at dette gjaldt kun
ett av fire stemmeavlukker.
Valgstyret har vedtatt at de tar saken til orientering. De
peker på at det inntrufne ikke kan antas å ha
betydning for valgresultatet.
Det er opplyst fra kommunen at stemmesedler
for et parti var skjult av et annet partis stemmesedler i en kort periode
i ett av de fire stemmeavlukkene. Klageren gir uttrykk for at feilen
var mer utbredt. Uansett omfang er dette en feil i forhold til hvordan
en feilfri gjennomføring av valget skal skje. Stemmestyret
skal inspisere stemmeavlukkene og påse at det til enhver
tid er tilgjengelig stemmesedler for alle godkjente valglister.
I praksis er det imidlertid ikke mulig å gjøre
dette mellom hver velger.
Det er ikke dokumentert at det som har skjedd
førte til at klageren eller andre velgere måtte
avgi stemme til et annet parti enn det de ønsket å stemme
på.
Departementet finner derfor at det ikke er påvist
forhold som har hatt betydning for valgresultatet, og tilrår at
klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret er enig i departementets vurderinger.
Klagen fra Anne Siig Meen i Balsfjord kommune
tas ikke til følge.
Liv Oddny Fjeld har i brev av 12. september
2005 til valgstyret klaget på at hun ikke var oppført
i manntallet for Hole kommune. Hun opplyser å ha flyttet
til kommunen fra Oslo 6. januar 2005.
Kommunen opplyser i brev av 21. september 2005
til klageren at hun er registrert i folkeregisteret med bostedsadresse
i Oslo, og at hun derfor ikke er stemmeberettiget i Hole. Kommunen
bekrefter på telefon til departementet at dette er bekreftet
av folkeregisteret i Oslo.
Det følger av valgloven § 2-4
at de som har stemmerett skal manntallsføres i den kommunen
der de var folkeregistrert som den 31. mai i valgåret.
Departementet legger til grunn at klagerens
flytting fra Oslo til Hole ikke er blitt registrert, og at hun fortsatt
er registrert som bosatt i Oslo. Det var følgelig korrekt
at hun ikke ble manntallsført i Hole kommune ved årets
valg.
Departementet viser til ovenstående,
og rår til at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurderinger.
Klagen fra Liv Oddny Fjeld tas ikke til følge.
Jan Erik Aas har i epost til Stortinget klaget
på gjennomføringen av stortingsvalget 2005 i Nittedal.
Klageren anfører at forholdene etter
hans mening ikke var tilrettelagt for hemmelig valg. Alle partilistene lå samlet
på to bord, med fritt innsyn fra andre velgere. Følgelig
hadde man ikke anledning til å velge liste i hemmelighet.
Først etter å ha valgt liste kom man til avlukket,
der ingen lister var utlagt.
Velgeren følte et sterkt ubehag ved
dette.
Nittedal valgstyre behandlet klagen i møte
19. september 2005. Valgstyret vedtok å oversende klagen
til departementet og å vise til valgstyrets vedtak i møte 13.09.05,
hvor dette spørsmålet ble behandlet på bakgrunn
av en muntlig henvendelse. I henvendelsen ble det gitt uttrykk for
de samme synspunkter som i klagen fraAas.
Kommunen fremhever at folk ble sluppet fram
til bordet med stemmesedler en og en, og at det var også slik
at man hadde anledning til å ta med seg flere stemmesedler
inn i avlukket hvor man valgte stemmeseddel, eventuelt rettet på den
og brettet den.
Kommunen mener at valget tilfredsstilte lovens
krav når det gjelder at det skal være hemmelig.
Imidlertid registrerer kommunen synspunktene og det ubehag som klageren
og den nevnte henvendelsen gir uttrykk for. Derfor vedtok valgstyret
på sitt møte 13.09.05 følgende:
"Valgstyret vil peke på valglovens § 9-5
(3) første setning: "Velgeren skal i enerom og usett brette sammen
stemmeseddelen slik at det ikke er synlig hvilken valgliste velgeren
stemmer på". Det betyr at stemmeseddelen må ligge
slik at ingen kan se hvilken stemmeseddel en velger tar fra bordene
med stemmesedler. Rådmannen bes i god tid før
neste valg utarbeide regler for hvordan valglokalene skal innrettes
slik at det ikke kan reises tvil om at lovens krav blir oppfylt."
Valgloven § 9-5 tredje ledd fastsetter
at velgeren i "enerom og usett" skal brette sammen stemmeseddelen slik
at det ikke er synlig hvilke valgliste velgeren stemmer på.
Om utlegging av stemmesedler i valglokalet har departementet
uttalt følgende i valghåndboken punkt 12.5:
"Stemmesedlene bør fortrinnsvis legges inne
i stemmeavlukket, hver godkjente liste stemmesedler i en bunke for
seg. Stemmesedlene kan imidlertid også legges ut på ett
eller flere bord - hver godkjente listes stemmesedler i en bunke
for seg. Det er meget viktig at bordet i så fall er avskjermet
på en slik måte at andre som oppholder seg i valglokalet,
ikke kan se hvilke stemmesedler velgeren tar."
Den benyttede måten å legge
ut stemmesedler på, kan ikke sies å være
i direkte strid med lovens ordlyd, men er etter departementets oppfatning
ikke i tråd med intensjonene i valgloven.
Etter departementets syn er den ordningen som
er beskrevet i brevet fra Nittedal valgstyre - og som ble benyttet
ved årets valg - lite egnet til å ivareta kravet om
hemmelig valg. Dette fordi bordet med stemmesedler ikke var avskjermet. Å slippe
velgerne frem til stemmeseddelbordet en og en kan ikke anses som
et fullgodt alternativ til avskjerming selv om velgerne kan ta med
seg flere stemmesedler og således skjule hvilket parti
de stemmer på. Det vil kunne oppfattes som lite betryggende
av velgere som er opptatt av hemmelig valg. Departementet har merket
seg at valgstyret er opptatt av problematikken og forutsetter at
man legger opp til bedre rutiner ved fremtidige valg.
Det er ikke opplyst noe på at velgere
ikke har avgitt stemme eller stemt annerledes enn de ellers ville
ha gjort på grunn av stemmesedlenes plassering i valglokalet.
Departementet tilrår at klagen ikke
tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurderinger.
Klagen fra Jan Erik Aas tas ikke til følge.
Tordis-Irene Mathiassen-Meillandi har i brev
av 5. september 2005 klaget på gjennomføringen
av forhåndsstemmegivningen i Skjervøy kommune.
Klagen gjelder to forhold:
1. Valgurnen var ikke
forseglet. Urnen var ifølge klageren lukket med 2 knuter
med hampetråd og en hengelås. Da velgeren spurte
hvorfor urnen ikke var forseglet, svarte kontorsjefen at de kunne
forsegle. Han hentet forseglingsvoks og kom ved et uhell til å brenne
av tråden overfor knuten. Klageren stiller spørsmål
om dette er forsvarlig. Hun reagerte også på at
hun ikke fikk ta tilbake stemmegivningen som var lagt ned i urnen.
2. Klageren reiser spørsmål
om hun skulle ha skrevet under på en liste etter at hun
hadde avgitt stemme. Hun ble ikke tilbudt dette.
Skjervøy valgstyre bekrefter klagerens
fremstilling av det som skjedde i forbindelse med stemmegivningen.
På grunnlag av et ønske fra klageren ble urnen
forseglet med lakk i klagerens påsyn. Uheldigvis ble tråden
som lukke urnen brent av. Tråden ble straks erstattet med
ny tråd.
Velgerens krav om å få tilbake
stemmegivningen ble avvist.
Valgstyret presiserer at urnen ble oppbevart
trygt og sikkert, og at ingen uvedkommende hadde tilgang til urnen.
Departementet viser til forskrift om valg til
Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) § 27
femte ledd, som fastsetter at urner som brukes ved forhåndsstemmegivningen
skal være "forseglet". Det er ikke fastsatt nærmere
regler om hvordan forseglingen skal være. Bruk av lakk
og segl er således ikke påbudt. Det avgjørende
må være at urnen er forsvarlig forseglet.
Det er ikke opplyst noe som tyder på at
det er skjedd noe ureglementert med innholdet i urnen
Valglovgivningen regulerer ikke direkte hvilket
tidspunkt en velger må anses å ha avgitt stemme,
og hvoretter det er for sent å ta stemmen tilbake. Etter
departementets oppfatning må det likevel anses å følge
av lovens system at stemmen er avgitt når den legges ned i
urnen.
Valgloven inneholder ikke noe krav om at velgeren skal
underskrive på en liste for avgitt forhåndsstemmegivning.
Det var derfor etter departementets oppfatning ikke feil at velgeren
ikke ble tilbudt å skrive under på at stemmen
var avgitt
Departementet anbefaler på denne bakgrunn
at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klage fra Tordis-Irene Mathiassen-Meillandi
over gjennomføringen av forhåndsstemmegivningen
i Skjervøy kommune tas ikke til følge.
Stan Stancheff har i brev av 13. september 2005
klaget på gjennomføringen av stortingsvalget i
Oslo.
Klageren hevder at valget er gjennomført
i strid med EMK Art, 6 14 og Tilleggsprotokoll 1 til konvensjonen om
beskyttelse av menneskerettigheter og de grunnleggende friheter.
Klageren anfører at valget ikke har vært hemmelig,
ut fra følgende forhold:
– Stemmeurnene
var uplombert
– Valgsedlene var åpne
(ikke lagt inn i konvolutt)
– Flere velgere gikk sammen inn
i stemmeavlukket
– Velgerne måtte ikke
signere i manntallet eller legitimere seg
– Antall opptalte stemmer tilsvarer
ikke stemmer som var krysset av
Klageren krever omvalg.
I samme brev krever klageren også at
Stortinget behandler klage på kommunestyrevalget, samt
valg av ordfører, i 2003 i Oslo.
Valgstyret i Oslo skal behandle klagen i møte
27. september. Siden valgstyret ikke har truffet sitt vedtak når riksvalgstyret
behandler saken, legges administrasjonens saksfremlegg til grunn.
Fra dette siteres:
"Det klages på at stortingsvalget 2005 ble
gjennomført i strid med den europeiske menneskerettighetskonvensjon
Art 6 og Art 14 i tilleggsprotokoll til konvensjonen om beskyttelse
av menneskerettigheter og de grunnleggende friheter. Klager finner
stortingsvalget i Oslo ugyldig og krever omvalg.
Klager
anfører at det nye stemmesystemet førte til at det
ikke var hemmelig valg. Stemmeurnene var uplomberte og stemmesedlene
ble ikke lagt i konvolutt. Flere velgere gikk inn i stemmeavlukket
sammen og velgerne måtte ikke signere i manntallet eller
legitimere seg. Videre anfører klager at antall opptalte
stemmer ikke tilsvarer antall avkryssede velgere. Det opplyses også at
klager klagde over de samme forhold ved kommunestyrevalget i 2003.
Det
følger av valglovens § 9-8 at alt valgmateriell skal
oppbevares og transporteres på betryggende måte. Valgloven
stiller ikke krav til at valgurnene skal forsegles i løpet
av valgdagen, dette skal kun gjøres etter endt stemmegivning
søndag dersom valget foregår over to dager, jf
valgforskriftens § 33 og 34. Stemmestyrene har imidlertid
et ansvar for at det er etablert betryggende rutiner for oppbevaring
av innholdet i valgurnene.
Når det gjelder
klagen over åpne stemmesedler (ikke lagt i konvolutt) er
dette en endring i valgloven som ble vedtatt av Stortinget. For øvrig
vises det til valgforskriftens § 19 (2) der det fremkommer
at stemmesedlene som skal brukes på valgtinget produseres
på en slik måte at det ikke er mulig å se
hva velgeren har stemt etter at stemmeseddelen er brettet sammen. Stemmesedlenes
utforming ved stortingsvalget i Oslo tilfredsstiller kravene i valgforskriftens § 19.
Sak om stemmesedlenes utforming ved stortingsvalget 2005 ble behandlet
i valgstyrets møte 31. mai 2005 sak 19.
Stancheff
klager over at det var flere velgere i valgavlukket samtidig. I
henhold til valglovens §§ 8-5 (1) og 9-5 (5) "kan
velgere som har behov for det, selv be stemmestyret om å få nødvendig
hjelp ved stemmegivningen. Velger med alvorlig psykisk eller fysisk
funksjonshemning kan selv peke ut en ekstra hjelper blant de personer
som er til stede i valglokalet. Stemmestyret skal gjøre
hjelperen oppmerksom på at vedkommende har taushetsplikt".
Denne endringen i valgloven ble vedtatt 18. april 2005 og er en
innstramming av reglene for hjelp i valglokalet fra tidligere valg.
Ved gjennomføringen både av forhåndsstemmegivningen
og i valglokalene på valgdagen ble denne bestemmelsen fulgt. Det
var oppslag utenfor valglokalene der det fremgikk at reglene for
assistanse var endret, og at det ikke var anledning til å være
flere i stemmeavlukket samtidig. Dersom en velger ikke ville rette
seg etter regelverket ble velgeren avvist. Bystyrets sekretariat
har ikke fått tilbakemeldinger på at dette har
vært et problem verken ved forhåndsstemmegivningen
eller i valglokalene.
Det klages også over
at velgerne ikke måtte signere i manntallet eller legitimere
seg. I henhold til valglovens §§ 8-4 (2) og 9-5
(2) skal valgstyret/valgfunksjonærene sette kryss
ved rett navn i manntallet. Valglovens stiller ingen krav til at
velgeren skal legitimere seg, men valgfunksjonærene i valglokalene
kan kreve at en ukjent velger legitimerer seg.
Valgstyret
behandlet i møte 16. september 2005 sak 44 valgstyrets
møtebok for stortingsvalget 2005. Av møteboken
fremkommer det at avviket mellom opptalte stemmer og kryss i manntallet
i henhold til stemmestyrenes møtebøker var på 19
flere opptalte stemmer enn kryss i manntallet.
I henhold
til valglovens § 13-3 (3) skal Stortinget kjenne stortingsvalget
i en kommune ugyldig dersom det er begått feil som antas å ha
hatt innflytelse på utfallet av valget, og som ikke er
mulig å rette.
De påklagede forhold
anses ikke å ha hatt innvirkning på utfallet av
valget og direktøren anbefaler valgstyret på denne
bakgrunn å ikke ta klagen til følge.
...."
Siden klagen ikke er endelig behandlet av valgstyret når
riksvalgstyret treffer sitt vedtak, legges administrasjonens saksfremlegg
og utredning til grunn.
Departementet har følgende merknader
til klagen:
Valgloven § 1-1 fastsetter at lovens
formål er å legge til rette for at borgerne ved
frie, direkte og hemmelige valg skal kunne velge sine representanter
til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer. Etter departementets syn
er valglovens regler på dette punkt fullt ut i tråd med
de krav Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen stiller og
som klageren henviser til.
Det er fastsatt i valgloven § 9-5 hvordan
stemmegivningen skal foregå i valglokalet på valgdagen.
Systemet bygger på at velgeren i enerom og usett skal velge sin
stemmeseddel, gjøre ønskede endringer, brette sammen
seddelen, ta den med til en valgfunksjonær som stempler
den og så selv å legge den i urnen. Når Oslo
kommune fulgte dette systemet var det i overensstemmelse med valglovens
bestemmelser.
Systemet med stemmegivning uten konvolutt ble
for øvrig vedtatt av Stortinget sommeren 2002. Bakgrunnen
for endringen var forslag fra Valglovutvalget i NOU 2001:3 Velgere, valgordning, valgte som departementet
fulgte opp i Ot.prp. nr. 45 (2001-2002) Om
lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer.
Valglovutvalget viser til at det er viktig at
prinsippet om hemmelig valg ivaretas ved et system uten stemmeseddelkonvolutt.
Utvalget peker på at dette kan sikres gjennom praktiske
tiltak som å sørge for en kvaliteten på stemmeseddelpapiret
som gjør at stemmeseddelen ikke er gjennomlesbar etter
at den er brettet sammen. Stemmesedlene bør også innby
til sammenbretting. Videre bør velgerne oppfordres til å brette
stemmesedlene. Endelig påpeker utvalget at det er viktig
at velgerne selv er påpasselige.
Departementet fulgte som nevnt opp utvalgets
forslag overfor Stortinget. I Innst. O. nr. 81 (2001-2002) har Kontroll-
og konstitusjonskomiteen ingen særskilt merknad på dette
punktet.
En stemmeseddelkonvolutt er ingen nødvendig
forutsetning for hemmelig valg. Skal valget bli hemmelig, kreves
det imidlertid, som Valglovutvalget peker på, at visse
andre forutsetninger er til stede. Stemmesedlene må ikke
være gjennomlesbare når de er brettet sammen.
Og like viktig er det at velgerne selv er påpasselige med å sikre
hemmelighold for sin stemme ved å brette stemmeseddelen
på riktig måte.
Etter departementets syn var det ingen ting å utsette på stemmesedlene
som Oslo kommune brukte.
Det er ikke et krav etter valgloven at stemmeurnene skal
være plombert i stemmelokalet. Grunnen er at når urnen
er full, skal det være mulig å tømme
innholdet over i en større oppbevaringsenhet. Valgloven
bygger ellers på at de valgfunksjonærer som personlig
er til stede i valglokalet utgjør en garanti for at det
ikke skal forekomme fusk. De er flere sammen og skal kontrollere
hverandre. De skal eksempelvis overvåke at urner ikke åpnes
i den hensikt å se hva velgere har stemt.
Derimot er det påkrevd med forsegling
når valgmateriell skal fraktes, for eksempel mellom stemmestedet og
valgstyrets lokaler. Hensynet plomberingen skal ivareta er sikkerhet
for at det ikke skjer noe ureglementert med innholdet i urnen. Det
er ikke stilt av hensyn til hemmelig valg.
Klageren har ikke utdypet sin anførsel
eller angitt nærmere i hvilke tilfelle det var flere velgere
inne i avlukket samtidig.
Valgloven § 9-5 femte ledd fastsetter
at en velger som har behov for det, selv kan be stemmestyret om nødvendig
hjelp ved stemmegivningen. Dersom velgeren har en alvorlig psykisk
eller fysisk funksjonshemning, kan han/hun kan i tillegg peke ut en ekstra hjelper blant
de som er til stede i valglokalet. En representant for stemmestyret
skal alltid være med inn i avlukket når
velgeren har behov for assistanse, og det er velgeren selv som skal
ta initiativ for å få hjelp. Departementet viser
til valgstyrets redegjørelse der det fremgår at det
ikke er rapportert om brudd på reglene på dette området.
Valgloven § 9-5 annet ledd første
punktum fastsetter at stemmestyret skal sette et kryss i manntallet.
Velgeren skal ikke signere i manntallet.
Valgloven § 9-5 annet ledd annet punktum
fastsetter at stemmestyret kan kreve at en ukjent velger legitimerer
seg. Det er ikke fastsatt nærmere krav til legitimasjon
i loven. Det avgjørende er at stemmestyret må være
sikker på at velgeren er den vedkommende sier seg å være.
Klager har anført at antall opptalte
stemmer ikke tilsvarer antall stemmer som var krysset av. Klageren
har ikke utdypet sin anførsel eller angitt nærmere
hvilke tall som ikke stemmer overens.
Valgstyret har i møte konstatert at
det er opptalt 19 flere stemmesedler enn det er satt kryss i manntallet. Denne
uoverensstemmelsen er uten betydning for resultatet av valget i
Oslo.
Departementet vil tilrå at klagen over
stortingsvalget ikke tas til følge.
Klageren fremsatte i 2003 klage over kommunestyrevalget
og valg av ordfører i Oslo. Klagen over kommunestyrevalget
ble behandlet av departementet og ikke tatt til følge ved
brev av 27. oktober 2003, da det ikke var dokumentert feil som kunne
ha betydning for utfallet av valget i Oslo. Klagen over ordførervalget
ble avvist ved brev av 7. november 2003 fra Oslo kommune, fordi
klageren ikke ble ansett å ha klagerett. Det er de samme
klagene som fremsettes på nytt.
Departementet viser til at riksvalgstyrets og
Stortingets kompetanse etter valgloven er begrenset til å vurdere
forhold i tilknytning til stortingsvalg, jf. valgloven §§ 13-1
og 13-3. De to klagene foreslås derfor avvist på formelt
grunnlag.
Troms Rød Valgallianse (RV) v/Jens
Ingvald Olsen har i brev av 5. september 2005 til fylkesvalgstyret
bedt om at det blir vurdert om en aksjon iverksatt av Fremskrittspartiet
(FrP) i Troms er i samsvar med valgreglene i Norge. I
brevet hevdes det at FrP betaler kr 200 til personer som fyller
bensin på bilen sin.
RV ber også om at brevet blir oversendt
til ledelsen for OSSEs valgobservatører som var Norge i
forbindelse med stortingsvalget.
Troms FrP har i brev av 15. september gitt tilsvar
til RVs klage. Det opplyses at de har gitt et tilbud til bilistene
om å refundere det de måtte betale for bensinen utover
kr 8 pr. liter. Tilbudet ble gitt alle bilister, og det var ikke
knyttet noen betingelser til det.
Valgloven § 13-1 åpner adgang
til å klage over "forhold i forbindelse med forberedelsen
og gjennomføringen av stortingsvalget". Etter departementets
oppfatning er klageadgangen begrenset til å gjelde forhold valgmyndighetene
- lokalt eller sentralt - har ansvaret for. Partienes valgkampaksjoner
faller utenfor området for valglovens klageregler, med
mindre det kan dokumenteres at de er koblet til feil valgmyndighetene
har begått i forhold til de plikter de er pålagt.
Det er etter departementets oppfatning politiet og påtalemyndighetene
- og i siste instans domstolene - som må avgjøre om
det foreligger brudd på straffelovens bestemmelser om valgfusk
o.l.
På denne bakgrunn vil departementet
tilrå at klagen avvises da den gjelder forhold som ikke
kan påklages.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klagen fra Troms RV over Troms FrPs aksjon der
de refunderer en del av bilistenes bensinutgifter, avvises.
Hanne Victoria Hølaas har i brev av
15. september 2005 til Troms fylkesvalgstyre påklaget gjennomføringen
av stortingsvalget ved Stakkevollan skole, Tromsø.
Klager har en kombinert syns- og hørselshemming, og
er derfor avhengig av assistanse i stemmeavlukket. Det forhold at
hennes ledsager ikke fikk bistå henne uten at en valgfunksjonær
var til stede inne i avlukket ble en ekstra stressfaktor som forsterket
hennes opplevelse av utrygghet og mangel på mulighet til å gjennomføre
et hemmelig valg. Hennes generelle oppfatning av stemmelokalet var
kaos og stor trengsel.
Av plassmangel inne i stemmeavlukket valgte
hun å forholde seg kun til valgfunksjonæren. Hun
mener valgfunksjonæren avslørte manglende formidlingsevne
når det gjaldt tilrettelegging for stemmegivningen, noe
som førte til at hun avga stemme til et annet parti enn
det hun ønsket å stemme på. Hun mener
at valgfunksjonæren viste at hun skulle ta stemmeseddelen
som befant seg under partinavnet og ikke over.
Etter å ha avlagt stemmen, oppdaget
hun at hun at hun hadde benyttet feil stemmeseddel. Dette fordi
hun hadde tatt med seg en ekstra seddel fra den samme bunken som
hun benyttet seg av. Hun bad om å få bytte stemmeseddel,
men dette ble ikke imøtekommet fra stemmestyrets side.
Det eneste de kunne gjøre, var å sende en merknad
til valgstyret, en merknad som ikke kunne etterkommes.
Hun ønsker nå å få endret
sin stemme slik at den blir registrert for det partiet hun ville
ha stemt på.
Klagen har vært forelagt Tromsø kommune.
I brev av 21. september 2005 til fylkesvalgstyret uttaler kommunen:
"Klagen har vært forelagt stemmestyret i
krets 06 Stakkavollan og vedkommende medlem av stemmestyret som
møtte velgeren har forklart at velgeren ble tilbudt hjelp
da hun ankom valglokalet. Stemmestyrets representant var med velgeren
inne i stemmeavlukket og førte velgerens hånd
over stemmeseddelkassetten for å ”vise” plasseringen
av stemmesedlene. Velgeren ønsket deretter å gjennomføre
valghandlingen på egen hånd, hvoretter stemmestyrets
representant gikk ut av stemmeavlukket. Velgeren avga sin stemme
og forlot valglokalet.
Senere samme dag møtte
velgeren på nytt opp i valglokalet og ønsket å få stemme
om igjen da hun mente å ha tatt feil stemmeseddel ved stemmegivningen.
Dette ble avvist av stemmestyret."
For øvrig peker kommunen på at
samtlige stemmelokaler i kommunen har minst ett stemmeavlukke som
er utstyrt med stemmeseddelkassetter merket med blindeskrift av
den typen som leveres av Blindeforbundet.
Det følger av valgloven § 9-5
femte ledd at velger som har behov for det, kan be stemmestyret
om å få nødvendig hjelp ved stemmegivningen.
Velgere som lider av alvorlig psykisk eller fysisk funksjonshemning kan
i tillegg til en representant for stemmestyret peke ut en hjelper
blant de som er til stede i lokalet.
I situasjoner hvor informasjon skal formidles,
kan det oppstå misforståelser. Dette synes å være
tilfelle i denne saken, hvilket er å beklage. Departementet
kan, ut fra det som er beskrevet, ikke se at valgfunksjonæren har
opptrådt i strid med regelverket.
Når en stemmeseddel er stemplet og
lagt i urnen, er det ikke adgang til å ta den ut. Det er
heller ikke adgang til å gjøre endringer mht antall
opptalte stemmesedler på grunnlag av ønske fra
en velger.
Departement anbefaler at klagen ikke tas til
følge.
Riksvalgstyret er enig i departementets vurderinger av
klagen.
Klagen fra Hanne Victoria Hølaas i
Tromsø kommune tas ikke til følge.
Gro Evensen har i e-post av 12. september 2005
klaget på gjennomføringen av stortingsvalget ved
Hellerud videregående skole i Oslo kommune.
Det klages over den nye valgordningen der stemmeseddelkonvolutten
er fjernet og erstattet med at stemmeseddelen skal brettes. Klageren
mener at dette fører til at valget dermed ikke blir hemmelig.
Hun hevder også at det ikke ble gitt skikkelig informasjon
om den nye valgordningen da hun avga sin stemme, og som en følge
av dette brettet klager stemmeseddelen feil slik at listens navn
var synlig.
Valgstyret i Oslo skal behandle klagen i møte
27. september. Siden valgstyret ikke har truffet sitt vedtak når riksvalgstyret
behandler saken, legges administrasjonens saksfremlegg til grunn.
Fra dette siteres:
"Bystyrets sekretariat har vært i kontakt
med inspektør på Hellerud videregående
skole og det opplyses at en representant for stemmestyret til enhver
tid var plassert ved inngangen for å orientere om den nye
organiseringen av valget som ble benyttet første gang i
2003. Ved inngangen var det dessuten utplassert to store plakater
med orientering om at stemmeseddelkonvolutter ikke lenger skulle
brukes og at stemmesedlene skulle brettes og stemples. I 2003 var
det betydelige problemer i forbindelse med bretting av sedlene,
men ved årets valg gikk det greit. På Hellerud
videregående skole ble det ikke registrert velgere som
hadde problemer med å forstå orienteringen fra
stemmestyret og plakatteksten.
Fra statlig og kommunalt
hold har det, i forkant av valgdagen, vært omfattende informasjon
på TV, i aviser og i husstandsbrosjyrer om valgordningen
og om hvordan velgerne skal brette stemmesedler.
I
henhold til valglovens § 13-3 (3) skal Stortinget kjenne
stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er
begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet
av valget, og som det ikke er mulig å rette.
På bakgrunn
av ovennevnte anses de påklagede forhold ikke å ha
hatt noen innvirkning på mandatfordelingen. Direktøren
anbefaler valgstyret å ikke ta klagen til følge."
Valgloven § 1-1 fastsetter at lovens
formål er å legge til rette for at borgerne ved
frie, direkte og hemmelige valg skal kunne velge sine representanter
til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer. Det følger
av valgloven § 9-5 hvordan stemmegivningen skal foregå i
valglokalet på valgdagen. Systemet bygger på at
velgeren i enerom og usett skal velge sin stemmeseddel, gjøre ønskede
endringer, brette sammen seddelen, ta den med til en valgfunksjonær
som stempler den og så selv å legge den i urnen.
Når Oslo kommune fulgte dette systemet var det i overensstemmelse
med valglovens bestemmelser.
Systemet med stemmegivning uten konvolutt ble vedtatt
av Stortinget sommeren 2002. Bakgrunnen for endringen var forslag
fra Valglovutvalget i NOU 2001:3 Velgere, valgordning,
valgte som departementet fulgte opp i Ot.prp. nr. 45 (2001-2002) Om lov om valg til Stortinget, fylkesting og
kommunestyrer.
Valglovutvalget viser til at det er viktig at
prinsippet om hemmelig valg ivaretas ved et system uten stemmeseddelkonvolutt.
Utvalget peker på at dette kan sikres gjennom praktiske
tiltak som å sørge for en kvalitet på stemmeseddelpapiret
som gjør at stemmeseddelen ikke er gjennomlesbar etter
at den er brettet sammen. Stemmesedlene bør også innby
til sammenbretting. Videre bør velgerne oppfordres til å brette
stemmesedlene. Endelig påpeker utvalget at det er viktig
at velgerne selv er påpasselige.
Departementet fulgte som nevnt opp utvalgets
forslag overfor Stortinget. I Innst. O. nr. 81 (2001-2002) har Kontroll-
og konstitusjonskomiteen ingen særskilt merknad på dette
punktet.
En stemmeseddelkonvolutt er ingen nødvendig
forutsetning for hemmelig valg. Skal valget bli hemmelig, kreves
det imidlertid, som Valglovutvalget peker på, at visse
andre forutsetninger er til stede. Stemmesedlene må ikke
være gjennomlesbare når de er brettet sammen.
Og like viktig er det at velgerne selv er påpasselige med å sikre
hemmelighold for sin stemme ved å brette stemmeseddelen
på riktig måte.
Etter departementets syn var det ingenting å utsette på stemmesedlene
som Oslo kommune brukte.
Valgloven har ingen regler om hvordan informasjon om
valgavviklingen skal finne sted. I forkant av valgdagen har det
både fra statlig og kommunalt hold vært omfattende
valginformasjon på TV og i aviser. Alle landets husstander
har også mottatt en brosjyre om valgordningen og hvordan
stemmeseddelen skal brettes.
Som Oslo kommune påpeker ble det også informert om
ordningen i valglokalet. I tillegg var det på hver enkelt
stemmeseddel en anvisning på hvor man skulle brette seddelen
og brettestedet var falset. Plasseringen av stempelfeltet på baksiden
av stemmeseddelen var også en indikator på hvordan
stemmeseddelen skulle brettes.
På bakgrunn av den omfattende informasjon
som er kommet fra både statlige og kommunale myndigheter om
hvordan stemmegivningen foregår på valgdagen, bør
velgerne ha hatt gode muligheter til å tilegne seg den
nødvendige kunnskap om ordningen. Departementet vil understreke
at velgerne også har et ansvar for å følge
med på den informasjon som blir gitt.
Departementet kan ikke se at valgloven ikke
er blitt fulgt i dette tilfellet. På denne bakgrunn anbefales
det at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klage fra Gro Evensen over gjennomføringen
av stortingsvalget ved Hellerud videregående skole i Oslo tas
ikke til følge.
Geir Hauge har i brev av 14. september 2005
klaget på gjennomføringen av stortingsvalget i
Oslo kommune.
Det klages over at velgere som ikke avgir stemme ikke
blir informert og da ikke har muligheten til å kontrollere
at det er satt kryss ved korrekt velger i manntallet. Det klages
også over at stemmeberettigede som avgir stemme ikke har
anledning til å kontrollere at denne stemmen er talt opp
riktig. Klager mener samfunnet er gjennomsyret av korrupsjon og
kriminalitet, og blir stadig mer komplisert på grunn av
den teknologiske utviklingen, dette kan innebære at valgfusk
ikke oppdages. Det opplyses også at klager klagde over
de samme forhold ved kommunestyrevalget i 2003.
Valgstyret i Oslo skal behandle klagen i møte
27. september. Siden valgstyret ikke har truffet sitt vedtak når riksvalgstyret
behandler saken, legges administrasjonens saksfremlegg til grunn.
Fra dette siteres:
"I henhold til valglovens §§ 8-4
(2) og 9-5 (2) skal valgstyret/valgfunksjonær
sette kryss ved rett navn i manntallet. Stemmemottaker ved forhåndsstemmegivningen
skal påse at det fremkommer av stemmegivningen hvem velgeren
er, valgfunksjonærene i valglokalene kan kreve at en ukjent
velger legitimerer seg slik at man sikrer at det er satt kryss ved
rett navn i manntallet. Bystyrets sekretariat har ikke mottatt melding om
at det har vært knyttet problemer til avkryssingen i manntallet,
eller at det har vært satt kryss ved feil navn i manntallet.
I
henhold til valglovens § 10-7 skal valgstyret føre protokoll
- valgstyrets møtebok - i forbindelse med forberedelse
og gjennomføring av valg. I tillegg skal fylkesvalgstyrets
protokoll føres i forbindelse med stortingsvalg. Valgoppgjøret
for Oslo kommune ble godkjent i valgstyrets møte den 16.
september 2005 sak 44 og 45. Valgoppgjøret for Oslo kommune
blir kontrollert av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som sender
sin protokoll til Stortinget og riksvalgstyret.
I
henhold til valglovens § 13-3 (3) skal Stortinget kjenne
stortingsvalget i en kommune ugyldig dersom det er begått
feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet
av valget, og som ikke er mulig å rette.
De
påklagede forhold anses ikke å ha hatt noen innvirkning
på utfallet av valget og direktøren anbefaler valgstyret
på denne bakgrunn å ikke ta klagen til følge."
Klager har ikke selv avgitt stemme, men klager
fordi han mener at det er mulig å jukse ved å utgi
seg for andre og ved å bytte ut avgitte stemmesedler til
et parti med stemmesedler til et annet parti. Klager viser ikke til
noen konkrete eksempler hvor dette skal ha skjedd.
Etter valgloven §§ 8-4 (3)
og 9-5 (2) kan valgmyndighetene kreve at en velger legitimerer seg.
Det er således ikke etter loven en plikt for velgere å legitimere seg
for å avgi stemme. Det er stemmemottakerne som etter en
konkret vurdering i det enkelte tilfelle må vurdere om
velgeren har godtgjort sin identitet.
Prosedyrene for opptelling av stemmesedler,
som blant annet innebærer at stemmestyremedlemmer og valgfunksjonærer
kontrollerer hverandre, skal sikre at utbytting av stemmesedler
ikke skal kunne foregå.
Det er ikke dokumentert, eller forsøkt
dokumentert, at det er skjedd noe uregelmessig i tråd med
klagerens anførsler ved valget i Oslo.
På denne bakgrunn anbefaler departementet
at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klage fra Geir Hauge over gjennomføringen
av stortingsvalget i Oslo tas ikke til følge.
Ove Virik Jørgensen har i brev av 13.
september 2005 klaget på gjennomføringen av stortingsvalget
ved Åttekanten skole i Hvaler kommune.
Klagen gjelder det forhold at det manglet en
bunke med stemmesedler for Fremskrittspartiet i et stemmeavlukke
ved Åttekanten skole valgdagen, da velgeren kom inn i stemmeavlukket.
Etter litt leting fant en representant for stemmestyret én
stemmeseddel for Fremskrittspartiet i en annen bunke og ga denne
til klageren. Klageren ventet på at det skulle komme en
ny bunke med stemmesedler for Fremskrittspartiet. Da dette ikke
skjedde, fikk han, da han ba om påfyll, beskjed om at han
klarte seg med den ene stemmeseddelen for Fremskrittspartiet. Først
etter at klager påpekte at det dermed ikke ble et hemmelig
valg for hans vedkommende, fikk han utlevert en bunke med stemmesedler
for Fremskrittspartiet.
Hvaler kommune anfører at det aktuelle
stemmelokalet hadde to klasserom. Det ene klasserommet
var valglokale med to stemmeavlukker. Det andre klasserommet fungerte
som venterom og også i dette rommet lå det stemmesedler
for alle partier. Det var ikke flere enn maksimum to velgere samtidig
i klasserommet som fungerte som valglokale. Dette var også tilfelle
i herværende sak. Stemmestyret fylte opp stemmeavlukkene
med stemmesedler kontinuerlig. I tillegg lå det blanke
stemmesedler som kunne nyttes til å påføre ønsket
parti.
Ifølge Hvaler kommune er det ikke mulig å dokumentere årsaken
til at det bare var én stemmeseddel for Fremskrittspartiet
i klagerens stemmeavlukke. Det anføres likevel at ca. l/3
del av stemmene i Hvaler kommune ble gitt til Fremskrittspartiet.
Av denne grunn kan det være at stemmesedlene for dette
partiet ble raskere omsatt, enn for de øvrige partiene.
Kommunen anfører videre at klageren
hadde mulighet til å nytte det andre stemmeavlukket i valglokalet.
I dette stemmeavlukket var det flere stemmesedler for Fremskrittspartiet.
Dette stemmeavlukket var ledig etter at klagerens ektefelle hadde
gått til valgurnen. I tillegg hadde velgeren mulighet til å nytte
en blank stemmeseddel og skrive navnet på det partiet han ønsket å gi
sin stemme. Kommunen kan derfor ikke se at valglovens bestemmelser
om hemmelig valg ikke ble oppfylt for klageren.
Valgstyret i Hvaler kommune vedtok i sitt telefonmøte
22. september 2005 at valgstyret tar til etterretning situasjonen
som oppstod for velgeren. Kommunen vil legge til rette for at slike
situasjoner ikke skal gjenta seg ved gjennomføring av fremtidige
valg.
Det følger av valgloven § 1-1
at formålet med loven er å legge forholdene til
rette for at borgerne skal kunne avgi sin stemme uten at andre blir
kjent med deres stemmegivning. Prinsippet om hemmelig valg er helt grunnleggende
i vår valglovgivning. Etter valgloven § 9-5
skal velgeren i enerom og usett brette sammen stemmeseddelen slik
at det ikke er synlig hvilken valgliste velgeren stemmer på.
For at lovens bestemmelse om hemmelige valg
skal oppfylles, er det nødvendig at stemmestyret hele tiden passer
på at alle stemmeavlukkene har et tilstrekkelig antall
med stemmesedler for alle de politiske partiene som stiller til
valget, slik at hver enkelt velgers valg av stemmeseddel blir hemmelig.
En velger skal ikke komme i den situasjon at vedkommende må insistere på å få fylt
opp avlukket med stemmesedler for alle de politiske partiene. Den
situasjonen som oppstod da klageren skulle avgi sin stemme synes
unødvendig og burde latt seg ordne uten noen kommentarer
fra stemmestyrets representanter. Det er imidlertid ikke opplyst noe
som tyder på at dette har påvirket valgresultatet. Departementet
anbefaler på denne bakgrunn at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klage fra Ove Virik Jørgensen over
gjennomføringen av stortingsvalget ved Åttekanten
skole i Hvaler tas ikke til følge.
May-Britt Treider har i epost av 14. september
2005 klaget på avviklingen av stortingsvalget i Ullensaker kommune.
Karen Elisabeth Christoffersen har i brev av
15. september 2005 klaget på avviklingen av stortingsvalget
i Ullensaker kommune.
Begge klagene gjelder det samme forholdet, og departementet
foreslår at de behandles samlet.
Klagene går på det forhold
at det skal være mulig for uvedkommende å gå bak
dem som er inne i stemmeavlukkene og se hva de stemmer.
Det opplyses at de stemmeavlukkene det klages
på er overtatt fra Oslo kommune. Avlukkene er i tre og består
to vegger som utgjør en trekant. Det er ikke gardin på avlukkene.
Kommunen innrømmer at dersom avlukkene settes i en lang
rekke, kan det forekomme noen kan gå bak en person som
er i gang med sin valghandling. Plasseres avlukkene to og to med
gang imellom, skal dette ikke kunne forekomme.
Kommunen opplyser at avlukkene ble brukt på fire av
stemmestedene i kommunen, men at det bare er fra to stemmesteder
man har fått klage. Det opplyses videre at både
på Jessheim og Kløfta var det avlukker med gardin
rundt hele, slik at de som ønsket det kunne benyttet disse.
Ifølge stemmestyret ved ett av de aktuelle stemmestedene
ble disse i liten grad benyttet av velgerne. Velgerne fikk informasjon
fra valgfunksjonærene om hvilke avlukker som kunne brukes.
De fleste valgte å bruke de avlukkene som ikke var fullstendig
avskjermet.
Valgloven § 9-5 fastsetter at velgeren
skal brette sammen stemmeseddelen "i enerom og usett".
Om plasseringen av stemmesedlene og utformingen av
stemmeavlukkene har departementet bl.a. uttalt i veiledning som
er lagt ut på Internett:
"Det følger av valgloven at velgerne skal
få avgi stemme i enerom og usett. Dette kravet tilfredsstilles enklest
ved å legge stemmesedlene i et eget stemmeavlukke med forheng/gardin
som kan trekkes for, slik at velgerne kan velge den stemmeseddelen
de ønsker å benytte og brette denne uten at noen
får innsyn. Stemmesedlene kan alternativt legges ut på et
stemmeseddelbord. Dette bordet må da sikres mot innsyn
fra andre, på tilsvarende måte som om stemmesedlene hadde
ligget inne i et avlukke.
Dersom det blir benyttet
stemmeavlukker hvor en ikke kan trekke for et forheng for å hindre
innsyn, må disse i så fall plasseres slik i lokalet
at innsyn hindres på tilsvarende måte som om det
var benyttet forheng. Dette kan oppnås ved å plassere
avlukkene for eksempel inne i et hjørne med åpningen
inn. Et annet alternativ er å plassere avlukkene så nærme
veggen at det ikke er mulig for andre å gå bak
dem.
..."
På grunnlag av det som er opplyst,
finner departementet at plasseringen av stemmeavlukkene noe mangelfull
med hensyn til å sikre hemmelig valg. Mangelfull plassering
av avlukkene kan imidlertid avhjelpes ved tilstrekkelig tilsyn fra
valgfunksjonærene i valglokalet. Det er ikke opplyst at
noen velgere faktisk har gått bak avlukkene, bare at dette
var mulig.
Det er ikke kommet frem opplysninger som tyder
på at plasseringen av stemmeavlukkene har ført
til at velgere er blitt forhindret fra å stemme, eller
har stemt annerledes enn de ellers ville gjort. Plasseringen av stemmeavlukkene
synes derfor ikke å ha hatt betydning for valgresultatet.
Departementet tilrår at klagene ikke
tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurderinger.
Klagene fra May-Britt Treider og Karen Elisabeth Christoffersen
tas ikke til følge.
Divisjon med | | 1,4 | 3 | 5 |
| Stemmer | | | |
| | I | III | |
Det norske Arbeiderparti
| 16 987 | 12 133 | 5 662 | 3 397 |
| | II | | |
Fremskrittspartiet | 14 641 | 10 457 | 4 880 | |
| | | | |
Kristelig Folkeparti | 7 452 | 5 322 | | |
| | | | |
Høyre | 7 436 | 5 311 | | |
| | | | |
Sosialistisk Venstreparti
| 4 560 | 3 257 | | |
| | | | |
Venstre | 3 158 | 2 255 | | |
| | | | |
Senterpartiet | 3 093 | 2 209 | | |
| | | | |
Pensjonistpartiet | 489 | 349 | | |
| | | | |
Rød Valgallianse
| 269 | 192 | | |
| | | | |
Kystpartiet | 174 | 124 | | |
| | | | |
Kristent Samlingsparti
| 157 | 112 | | |
| | | | |
Abort-motstandernes liste
| 130 | 92 | | |
| | | | |
Demokratene | 65 | 46 | | |
Det norske Arbeiderparti får mandat
nr. 1 og 3.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 2.
Divisjon med | | 1,4 | 3 | 5 |
| Stemmer | | | |
| | I | V | |
Fremskrittspartiet | 21 609 | 15 435 | 7 203 | 4 321 |
| | II | | |
Det norske Arbeiderparti
| 21 590 | 15 421 | 7 196 | |
| | III | | |
Kristelig Folkeparti | 17 057 | 12 183 | 5 685 | |
| | IV | | |
Høyre | 13 266 | 9 475 | 4 422 | |
| | | | |
Sosialistisk Venstreparti
| 5 884 | 4 202 | | |
| | | | |
Venstre | 4 891 | 3 493 | | |
| | | | |
Senterpartiet | 3 812 | 2 722 | | |
| | | | |
Pensjonistpartiet | 452 | 322 | | |
| | | | |
Rød Valgallianse
| 317 | 226 | | |
| | | | |
Demokratene | 312 | 222 | | |
| | | | |
Kristent Samlingsparti
| 270 | 192 | | |
| | | | |
Kystpartiet | 259 | 185 | | |
| | | | |
Miljøpartiet De
Grønne | 214 | 152 | | |
| | | | |
Abort-motstandernes liste | 175 | 125 | | |
| | | | |
Pilsens Samlingspartis
liste | 65 | 46 | | |
| | | | |
Norges Kommunistiske Parti
| 46 | 32 | | |
Fremskrittspartiet får mandat nr. 1
og 5.
Det norske Arbeiderparti får mandat
nr. 2.
Kristelig Folkeparti får mandat nr.
3.
Høyre får mandat nr. 4.
Divisjon med | | 1,4 | 3 | 5 | 7 | 9 | 11 |
| Stemmer | | | | | | |
| | I | IV | VII | XI | XIII | |
Det norske Arbeiderparti
| 87 702 | 62 644 | 29 234 | 17 540 | 12 528 | 9 744 | 7 972 |
| | II | V | X | XIV | | |
Fremskrittspartiet | 67 411 | 48 150 | 22 470 | 13 482 | 9 630 | 7 490 | |
| | III | VI | XII | XV | | |
Høyre | 59 181 | 42 272 | 19 727 | 11 836 | 8 454 | 6 575 | |
| | VIII | | | | | |
Sosialistisk Venstreparti
| 22 555 | 16 110 | 7 518 | | | | |
| | IX | | | | | |
Venstre | 21 834 | 15 595 | 7 278 | | | | |
| | | | | | | |
Senterpartiet | 11 328 | 8 091 | | | | | |
| | | | | | | |
Kristelig Folkeparti | 11 212 | 8 008 | | | | | |
| | | | | | | |
Rød Valgallianse
| 2 269 | 1 620 | | | | | |
| | | | | | | |
Pensjonistpartiet | 2 102 | 1 501 | | | | | |
| | | | | | | |
Kystpartiet | 559 | 399 | | | | | |
| | | | | | | |
Miljøpartiet De
Grønne | 480 | 342 | | | | | |
| | | | | | | |
Abort-motstandernes liste
| 265 | 189 | | | | | |
| | | | | | | |
Kristent Samlingsparti
| 250 | 178 | | | | | |
| | | | | | | |
Demokratene | 132 | 94 | | | | | |
| | | | | | | |
Reformpartiet | 37 | 26 | | | | | |
Det norske Arbeiderparti får mandat
nr. 1, 4, 7, 11 og 13.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 2,
5, 10 og 14.
Høyre får mandat nr. 3, 6,
12 og 15.
Sosialistisk Venstreparti får mandat
nr. 8.
Venstre får mandat nr. 9.
Divisjon med | | 1,4 | 3 | 5 | 7 | 9 |
| Stemmer | | | | | |
| | I | III | VI | VIII | |
Det norske Arbeiderparti
| 50 688 | 36 205 | 16 896 | 10 137 | 7 241 | 5 632 |
| | II | V | | | |
Fremskrittspartiet | 33 697 | 24 069 | 11 232 | 6 739 | | |
| | IV | | | | |
Høyre | 21 106 | 15 075 | 7 035 | | | |
| | VII | | | | |
Sosialistisk Venstreparti
| 10 201 | 7 286 | 3 400 | | | |
| | | | | | |
Senterpartiet | 8 926 | 6 375 | | | | |
| | | | | | |
Venstre | 7 185 | 5 132 | | | | |
| | | | | | |
Kristelig Folkeparti | 6 116 | 4 368 | | | | |
| | | | | | |
Rød Valgallianse
| 909 | 649 | | | | |
| | | | | | |
Pensjonistpartiet | 481 | 343 | | | | |
| | | | | | |
Kystpartiet | 340 | 242 | | | | |
| | | | | | |
Miljøpartiet De
Grønne | 169 | 120 | | | | |
| | | | | | |
Norges Kommunistiske Parti
| 107 | 76 | | | | |
| | | | | | |
Demokratene | 106 | 75 | | | | |
Det norske Arbeiderparti får mandat
nr. 1, 3, 6 og 8.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 2
og 5.
Høyre får mandat nr. 4.
Sosialistisk Venstreparti får mandat
nr. 7.
Divisjon med | | 1,4 | 3 | 5 |
| Stemmer | | | |
| | I | II | |
Det norske Arbeiderparti
| 14 937 | 10 669 | 4 979 | 2 987 |
| | III | | |
Fremskrittspartiet | 6 564 | 4 688 | 2 188 | |
| | IV | | |
Sosialistisk Venstreparti
| 4 768 | 3 405 | 1 589 | |
| | | | |
Høyre | 3 439 | 2 456 | | |
| | | | |
Senterpartiet | 2 263 | 1 616 | | |
| | | | |
Kystpartiet | 1 605 | 1 146 | | |
| | | | |
Kristelig Folkeparti | 1 495 | 1 067 | | |
| | | | |
Venstre | 826 | 590 | | |
| | | | |
Samefolkets Parti | 659 | 470 | | |
| | | | |
Rød Valgallianse
| 303 | 216 | | |
| | | | |
Norges Kommunistiske Parti
| 87 | 62 | | |
| | | | |
Kristent Samlingsparti
| 74 | 52 | | |
| | | | |
Demokratene | 27 | 19 | | |
Det norske Arbeiderparti får mandat
nr. 1 og 2.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 3.
Sosialistisk Venstreparti mandat nr. 4.
Divisjon med | | 1,4 | 3 | 5 | 7 | 9 |
| Stemmer | | | | | |
| | I | II | IV | VI | |
Det norske Arbeiderparti
| 50 484 | 36 060 | 16 828 | 10 096 | 7 212 | 5 609 |
| | III | | | | |
Fremskrittspartiet | 18 717 | 13 369 | 6 239 | | | |
| | V | | | | |
Senterpartiet | 11 304 | 8 074 | 3 768 | | | |
| | VII | | | | |
Sosialistisk Venstreparti
| 9 650 | 6 892 | 3 216 | | | |
| | | | | | |
Høyre | 8 845 | 6 317 | | | | |
| | | | | | |
Venstre | 3 965 | 2 832 | | | | |
| | | | | | |
Kristelig Folkeparti | 3 519 | 2 513 | | | | |
| | | | | | |
Pensjonistpartiet | 2 492 | 1 780 | | | | |
| | | | | | |
Rød Valgallianse
| 560 | 400 | | | | |
| | | | | | |
Kystpartiet | 233 | 166 | | | | |
| | | | | | |
Norges Kommunistiske Parti
| 100 | 71 | | | | |
| | | | | | |
Kristent Samlingsparti
| 87 | 62 | | | | |
| | | | | | |
Demokratene | 49 | 35 | | | | |
Det norske Arbeiderparti får mandat
nr. 1, 2, 4 og 6.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 3.
Senterpartiet får mandat nr. 5.
Sosialistisk Venstreparti får mandat
nr. 7.
Divisjon med | | 1,4 | 3 | 5 | 7 | 9 |
| Stemmer | | | | | |
| | I | IV | VII | XII | |
Det norske Arbeiderparti
| 72 986 | 52 132 | 24 328 | 14 597 | 10 426 | 8 109 |
| | II | V | XI | | |
Fremskrittspartiet | 57 966 | 41 404 | 19 322 | 11 593 | 8 280 | |
| | III | VIII | XIV | | |
Høyre | 42 902 | 30 644 | 14 300 | 8 580 | 6 128 | |
| | VI | | | | |
Kristelig Folkeparti | 22 982 | 16 415 | 7 660 | | | |
| | IX | | | | |
Sosialistisk Venstreparti
| 19 615 | 14 010 | 6 538 | | | |
| | X | | | | |
Venstre | 18 407 | 13 147 | 6 135 | | | |
| | XIII | | | | |
Senterpartiet | 13 169 | 9 406 | 4 389 | | | |
| | | | | | |
Rød Valgallianse
| 9 000 | 6 428 | | | | |
| | | | | | |
Kystpartiet | 1 439 | 1 027 | | | | |
| | | | | | |
Pensjonistpartiet | 985 | 703 | | | | |
| | | | | | |
Demokratene | 537 | 383 | | | | |
| | | | | | |
Kristent Samlingsparti
| 464 | 331 | | | | |
| | | | | | |
Abort-motstandernes liste
| 439 | 313 | | | | |
| | | | | | |
Miljøpartiet De
Grønne | 388 | 277 | | | | |
| | | | | | |
Norges Kommunistiske Parti
| 142 | 101 | | | | |
| | | | | | |
Det Liberale Folkepartiet
| 109 | 77 | | | | |
Det norske Arbeiderparti får mandat
nr. 1, 4, 7 og 12.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 2,
5 og 11.
Høyre får mandat nr. 3, 8
og 14.
Kristelig Folkeparti får mandat nr.
6.
Sosialistisk Venstreparti får mandat
nr. 9.
Venstre får mandat nr. 10.
Senterpartiet får mandat nr. 13.
Divisjon med | | 1,4 | 3 | 5 |
| Stemmer | | | |
| | I | IV | |
Fremskrittspartiet | 36 813 | 26 295 | 12 271 | 7 362 |
| | II | V | |
Det norske Arbeiderparti
| 36 649 | 26 177 | 12 216 | 7 329 |
| | III | | |
Høyre | 17 962 | 12 830 | 5 987 | |
| | VI | | |
Kristelig Folkeparti | 15 465 | 11 046 | 5 155 | |
| | VII | | |
Senterpartiet | 11 795 | 8 425 | 3 931 | |
| | VIII | | |
Venstre | 10 623 | 7 587 | 3 541 | |
| | | | |
Sosialistisk Venstreparti
| 8 321 | 5 943 | | |
| | | | |
Kystpartiet | 1 303 | 930 | | |
| | | | |
Rød Valgallianse
| 573 | 409 | | |
| | | | |
Kristent Samlingsparti
| 447 | 319 | | |
| | | | |
Demokratene | 112 | 80 | | |
| | | | |
Miljøpartiet De
Grønne | 111 | 79 | | |
| | | | |
Reformpartiet | 34 | 24 | | |
Fremskrittspartiet får mandat nr. 1
og 4.
Det norske Arbeiderparti får mandat
nr. 2 og 5.
Høyre får mandat nr. 3.
Kristelig Folkeparti får mandat nr.
6.
Senterpartiet får mandat nr. 7.
Venstre får mandat nr. 8.
Divisjon med | | 1,4 | 3 | 5 | 7 | 9 |
| Stemmer | | | | | |
| | I | III | VI | IX | |
Det norske Arbeiderparti
| 48 097 | 34 355 | 16 032 | 9 619 | 6 871 | 5 344 |
| | II | V | | | |
Fremskrittspartiet | 30 017 | 21 440 | 10 005 | 6 003 | | |
| | IV | | | | |
Sosialistisk Venstreparti
| 14 881 | 10 629 | 4 960 | | | |
| | VII | | | | |
Senterpartiet | 12 063 | 8 616 | 4 021 | | | |
| | VIII | | | | |
Høyre | 11 108 | 7 934 | 3 702 | | | |
| | | | | | |
Kristelig Folkeparti | 5 917 | 4 226 | | | | |
| | | | | | |
Venstre | 4 318 | 3 084 | | | | |
| | | | | | |
Kystpartiet | 4 155 | 2 967 | | | | |
| | | | | | |
Rød Valgallianse
| 1 234 | 881 | | | | |
| | | | | | |
Pensjonistpartiet | 306 | 218 | | | | |
| | | | | | |
Kristent Samlingsparti
| 180 | 128 | | | | |
| | | | | | |
Miljøpartiet De
Grønne | 134 | 95 | | | | |
| | | | | | |
Norges Kommunistiske Parti
| 85 | 60 | | | | |
| | | | | | |
Demokratene | 79 | 56 | | | | |
| | | | | | |
Samfunnspartiet | 44 | 31 | | | | |
Det norske Arbeiderparti får mandat
nr. 1, 3, 6 og 9.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 2
og 5.
Sosialistisk Venstreparti får mandat
nr. 4.
Senterpartiet får mandat nr. 7.
Høyre får mandat nr. 8.
Divisjon med | | 1,4 | 3 | 5 | 7 | 9 |
| Stemmer | | | | | |
| | I | II | V | VI | |
Det norske Arbeiderparti
| 47 202 | 33 715 | 15 734 | 9 440 | 6 743 | 5 244 |
| | III | | | | |
Fremskrittspartiet | 18 208 | 13 005 | 6 069 | | | |
| | IV | | | | |
Senterpartiet | 13 583 | 9 702 | 4 527 | | | |
| | | | | | |
Høyre | 8 576 | 6 125 | | | | |
| | | | | | |
Sosialistisk Venstreparti
| 8 430 | 6 021 | | | | |
| | | | | | |
Venstre | 4 662 | 3 330 | | | | |
| | | | | | |
Kristelig Folkeparti | 4 285 | 3 060 | | | | |
| | | | | | |
Pensjonistpartiet | 576 | 411 | | | | |
| | | | | | |
Rød Valgallianse
| 587 | 419 | | | | |
| | | | | | |
Kystpartiet | 269 | 192 | | | | |
| | | | | | |
Miljøpartiet De
Grønne | 152 | 108 | | | | |
| | | | | | |
Kristent Samlingsparti
| 126 | 90 | | | | |
| | | | | | |
Reformpartiet | 89 | 63 | | | | |
| | | | | | |
Demokratene | 49 | 35 | | | | |
Det norske Arbeiderparti får mandat
nr. 1, 2, 5 og 6.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 3.
Senterpartiet får mandat nr. 4.
Divisjon med | | 1,4 | 3 | 5 | 7 | 9 | 11 | 13 |
| Stemmer | | | | | | | |
| | I | IV | VIII | X | XIII | XVI | |
Det norske Arbeiderparti
| 97 246 | 69 461 | 32 415 | 19 449 | 13 892 | 10 805 | 8 840 | 7 480 |
| | II | VII | XII | | | | |
Høyre | 61 130 | 43 664 | 20 376 | 12 226 | 8 732 | | | |
| | III | IX | XIV | | | | |
Fremskrittspartiet | 53 280 | 38 057 | 17 760 | 10 656 | 7 611 | | | |
| | V | XI | | | | | |
Sosialistisk Venstreparti
| 41 434 | 29 595 | 13 811 | 8 286 | | | | |
| | VI | XV | | | | | |
Venstre | 28 639 | 20 456 | 9 546 | 5 727 | | | | |
| | | | | | | | |
Kristelig Folkeparti | 11 168 | 7 977 | | | | | | |
| | | | | | | | |
Rød Valgallianse
| 9 277 | 6 626 | | | | | | |
| | | | | | | | |
Senterpartiet | 3 270 | 2 335 | | | | | | |
| | | | | | | | |
Pensjonistpartiet | 1 346 | 961 | | | | | | |
| | | | | | | | |
Miljøpartiet De
Grønne | 668 | 477 | | | | | | |
| | | | | | | | |
Kystpartiet | 551 | 393 | | | | | | |
| | | | | | | | |
Demokratene | 248 | 177 | | | | | | |
| | | | | | | | |
Abort-motstandernes liste
| 215 | 153 | | | | | | |
| | | | | | | | |
Norges Kommunistiske Parti
| 141 | 100 | | | | | | |
| | | | | | | | |
Kristent Samlingsparti
| 117 | 83 | | | | | | |
| | | | | | | | |
Det Liberale Folkepartiet
| 104 | 74 | | | | | | |
Det norske Arbeiderparti får mandat
nr. 1, 4, 8, 10, 13 og 16.
Høyre får mandat nr. 2, 7
og 12.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 3,
9 og 14.
Sosialistisk Venstreparti får mandat
nr. 5 og 11.
Venstre får mandat nr. 6 og 15.
Divisjon med | | 1,4 | 3 | 5 | 7 |
| Stemmer | | | | |
| | I | V | VII | |
Fremskrittspartiet | 56 995 | 40 710 | 18 998 | 11399 | 8 142 |
| | II | VI | X | |
Det norske Arbeiderparti
| 53 736 | 38 382 | 17 912 | 10 747 | 7 676 |
| | III | VIII | | |
Høyre | 33 402 | 23 858 | 11 134 | 6 688 | |
| | IV | | | |
Kristelig Folkeparti | 26 613 | 19 009 | 8 871 | | |
| | IX | | | |
Venstre | 15 370 | 10 978 | 5 123 | | |
| | XI | | | |
Senterpartiet | 13 764 | 9 831 | 4 588 | | |
| | XII | | | |
Sosialistisk Venstreparti
| 13 759 | 9 827 | 4 586 | | |
| | | | | |
Kystpartiet | 1 213 | 866 | | | |
| | | | | |
Rød Valgallianse
| 1 070 | 764 | | | |
| | | | | |
Pensjonistpartiet | 858 | 612 | | | |
| | | | | |
Kristent Samlingsparti
| 651 | 465 | | | |
| | | | | |
Abort-motstandernes liste
| 468 | 334 | | | |
| | | | | |
Miljøpartiet De
Grønne | 287 | 205 | | | |
| | | | | |
Demokratene | 214 | 152 | | | |
| | | | | |
Reformpartiet | 54 | 38 | | | |
Fremskrittspartiet får mandat nr. 1,
5 og 7.
Det norske Arbeiderparti får mandat
nr. 2, 6 og 10.
Høyre får mandat nr. 3 og
8.
Kristelig Folkeparti får mandat nr.
4.
Venstre får mandat nr. 9.
Senterpartiet får mandat nr. 11.
Sosialistisk Venstreparti får mandat
nr. 12.
Divisjon med | | 1,4 | 3 | 5 |
| Stemmer | | | |
| | I | IV | |
Det norske Arbeiderparti
| 17 774 | 12 695 | 5 924 | 3 554 |
| | II | | |
Senterpartiet | 12 668 | 9 048 | 4 222 | |
| | III | | |
Fremskrittspartiet | 9 316 | 6 654 | 3 105 | |
| | | | |
Sosialistisk Venstreparti
| 5 511 | 3 936 | | |
| | | | |
Kristelig Folkeparti | 5 404 | 3 860 | | |
| | | | |
Høyre | 5 062 | 3 615 | | |
| | | | |
Venstre | 3 503 | 2 502 | | |
| | | | |
Kystpartiet | 495 | 353 | | |
| | | | |
Rød Valgallianse
| 359 | 256 | | |
| | | | |
Kristent Samlingsparti
| 182 | 130 | | |
| | | | |
Demokratene | 45 | 32 | | |
Det norske Arbeiderparti får mandat
nr. 1 og 4.
Senterpartiet får mandat nr. 2.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 3.
Divisjon med | | 1,4 | 3 | 5 | 7 |
| Stemmer | | | | |
| | I | III | IV | |
Det norske Arbeiderparti
| 37 356 | 26 682 | 12 452 | 7 471 | 5 336 |
| | II | V | | |
Fremskrittspartiet | 21 022 | 15 015 | 7 007 | 4 204 | |
| | | | | |
Høyre | 8 886 | 6 347 | | | |
| | | | | |
Sosialistisk Venstreparti
| 8 601 | 6 143 | | | |
| | | | | |
Kristelig Folkeparti | 7 414 | 5 295 | | | |
| | | | | |
Senterpartiet | 6 490 | 4 635 | | | |
| | | | | |
Venstre | 3 494 | 2 495 | | | |
| | | | | |
Rød Valgallianse
| 758 | 541 | | | |
| | | | | |
Pensjonistpartiet | 322 | 230 | | | |
| | | | | |
Kystpartiet | 276 | 197 | | | |
| | | | | |
Kristent Samlingsparti
| 238 | 170 | | | |
| | | | | |
Demokratene | 134 | 95 | | | |
Det norske Arbeiderparti får mandat
nr. 1, 3 og 4.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 2
og 5.
Divisjon med | | 1,4 | 3 | 5 | 7 |
| Stemmer | | | | |
| | I | III | VI | |
Det norske Arbeiderparti
| 27 757 | 19 826 | 9 252 | 5 551 | 3 965 |
| | II | IV | | |
Fremskrittspartiet | 19 236 | 13 740 | 6 412 | 3 847 | |
| | V | | | |
Sosialistisk Venstreparti
| 8 109 | 5 792 | 2 703 | | |
| | | | | |
Høyre | 7 548 | 5 391 | | | |
| | | | | |
Kystpartiet | 7 218 | 5 155 | | | |
| | | | | |
Senterpartiet | 6 456 | 4 611 | | | |
| | | | | |
Kristelig Folkeparti | 3 757 | 2 683 | | | |
| | | | | |
Venstre | 2 634 | 1 881 | | | |
| | | | | |
Rød Valgallianse
| 981 | 700 | | | |
| | | | | |
Kristent Samlingsparti
| 152 | 108 | | | |
| | | | | |
Miljøpartiet De
Grønne | 124 | 88 | | | |
| | | | | |
Norges Kommunistiske Parti
| 78 | 55 | | | |
| | | | | |
Demokratene | 38 | 27 | | | |
Det norske Arbeiderparti får mandat
nr. 1, 3 og 6.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 2
og 4.
Sosialistisk Venstreparti får mandat
nr. 5.
Divisjon med | | 1,4 | 3 | 5 |
| Stemmer | | | |
| | I | II | |
Det norske Arbeiderparti
| 29 359 | 20 970 | 9 786 | 5 871 |
| | III | | |
Senterpartiet | 11 966 | 8 547 | 3 988 | |
| | IV | | |
Fremskrittspartiet | 10 916 | 7 797 | 3 638 | |
| | V | | |
Sosialistisk Venstreparti
| 8 399 | 5 999 | 2 799 | |
| | | | |
Høyre | 5 094 | 3 638 | | |
| | | | |
Kristelig Folkeparti | 3 439 | 2 456 | | |
| | | | |
Venstre | 3 165 | 2 260 | | |
| | | | |
Kystpartiet | 417 | 297 | | |
| | | | |
Rød Valgallianse
| 363 | 259 | | |
| | | | |
Kristent Samlingsparti
| 111 | 79 | | |
| | | | |
Miljøpartiet De
Grønne | 73 | 52 | | |
| | | | |
Demokratene | 36 | 25 | | |
Det norske Arbeiderparti får mandat
nr. 1 og 2.
Senterpartiet får mandat nr. 3.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 4.
Sosialistisk Venstreparti får mandat
nr. 5.
Divisjon med | | 1,4 | 3 | 5 | 7 | 9 |
| Stemmer | | | | | |
| | I | II | VI | IX | |
Det norske Arbeiderparti
| 59 837 | 42 740 | 19 945 | 11 967 | 8 548 | 6 648 |
| | III | VIII | | | |
Fremskrittspartiet | 27 786 | 19 847 | 9 262 | 5 557 | | |
| | IV | | | | |
Høyre | 19 518 | 13 941 | 6 506 | | | |
| | V | | | | |
Sosialistisk Venstreparti
| 16 764 | 11 974 | 5 588 | | | |
| | VII | | | | |
Senterpartiet | 13 228 | 9 448 | 4 409 | | | |
| | | | | | |
Kristelig Folkeparti | 7 610 | 5 435 | | | | |
| | | | | | |
Venstre | 6 983 | 4 987 | | | | |
| | | | | | |
Rød Valgallianse
| 1 763 | 1 259 | | | | |
| | | | | | |
Pensjonistpartiet | 1 227 | 876 | | | | |
| | | | | | |
Kystpartiet | 699 | 499 | | | | |
| | | | | | |
Miljøpartiet De
Grønne | 360 | 257 | | | | |
| | | | | | |
Demokratene | 228 | 162 | | | | |
| | | | | | |
Kristent Samlingsparti
| 176 | 125 | | | | |
| | | | | | |
Norges Kommunistiske Parti
| 98 | 70 | | | | |
| | | | | | |
Norsk Republikansk Allianse
| 92 | 65 | | | | |
Det norske Arbeiderparti får mandat
nr. 1, 2, 6 og 9.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 3
og 8.
Høyre får mandat nr. 4.
Sosialistisk Venstreparti får mandat
nr. 5.
Senterpartiet får mandat nr. 7.
Divisjon med | | 1,4 | 3 | 5 | 7 |
| Stemmer | | | | |
| | I | IV | VI | |
Det norske Arbeiderparti
| 39 085 | 27 917 | 13 028 | 7 817 | 5 583 |
| | II | V | | |
Fremskrittspartiet | 37 886 | 27 061 | 12 628 | 7 577 | |
| | III | | | |
Høyre | 19 790 | 14 135 | 6 596 | | |
| | | | | |
Sosialistisk Venstreparti
| 10 808 | 7 720 | | | |
| | | | | |
Kristelig Folkeparti | 7 775 | 5 553 | | | |
| | | | | |
Venstre | 6 513 | 4 652 | | | |
| | | | | |
Senterpartiet | 4 649 | 3 320 | | | |
| | | | | |
Rød Valgallianse
| 801 | 572 | | | |
| | | | | |
Pensjonistpartiet | 570 | 407 | | | |
| | | | | |
Reformpartiet | 463 | 330 | | | |
| | | | | |
Kystpartiet | 349 | 249 | | | |
| | | | | |
Miljøpartiet De
Grønne | 312 | 222 | | | |
| | | | | |
Demokratene | 167 | 119 | | | |
| | | | | |
Norges Kommunistiske Parti
| 79 | 56 | | | |
Det norske Arbeiderparti får mandat
nr. 1, 4 og 6.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 2
og 5.
Høyre får mandat nr. 3.
Divisjon med | | 1,4 | 3 | 5 | 7 |
| Stemmer | | | | |
| | I | III | VI | |
Det norske Arbeiderparti
| 52 984 | 37 845 | 17 661 | 10 596 | 7 569 |
| | II | IV | VII | |
Fremskrittspartiet | 39 816 | 28 440 | 13 272 | 7 963 | 5 688 |
| | V | | | |
Høyre | 17 697 | 12 640 | 5 899 | | |
| | VIII | | | |
Sosialistisk Venstreparti
| 10 721 | 7 657 | 3 573 | | |
| | | | | |
Kristelig Folkeparti | 10 205 | 7 289 | | | |
| | | | | |
Senterpartiet | 7 236 | 5 168 | | | |
| | | | | |
Venstre | 5 943 | 4 245 | | | |
| | | | | |
Pensjonistpartiet | 1 350 | 964 | | | |
| | | | | |
Rød Valgallianse
| 962 | 687 | | | |
| | | | | |
Kystpartiet | 394 | 281 | | | |
| | | | | |
Abort-motstandernes liste
| 242 | 172 | | | |
| | | | | |
Kristent Samlingsparti
| 229 | 163 | | | |
| | | | | |
Miljøpartiet De
Grønne | 180 | 128 | | | |
| | | | | |
Demokratene | 127 | 90 | | | |
| | | | | |
Norges Kommunistiske Parti
| 107 | 76 | | | |
| | | | | |
Reformpartiet | 50 | 35 | | | |
Det norske Arbeiderparti får mandat
nr. 1, 3 og 6.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 2,
4 og 7.
Høyre får mandat nr. 5.
Sosialistisk Venstreparti får mandat
nr. 8.
Partinavn | Distriktsmandater | Sum pr. parti |
Det norske Arbeiderparti
| 61 | 862 456 |
Fremskrittspartiet | 38 | 581 896 |
Høyre | 19 | 371 948 |
Sosialistisk Venstreparti
| 13 | 232 971 |
Kristelig Folkeparti | 4 | 178 885 |
Senterpartiet | 9 | 171 063 |
Venstre | 6 | 156 113 |
Rød
Valgallianse | 0 | 32
355 |
Kystpartiet | 0 | 21 948 |
Pensjonistpartiet | 0 | 13 556 |
Kristent Samlingsparti
| 0 | 3 911 |
Miljøpartiet De
Grønne | 0 | 3 652 |
Demokratene | 0 | 2 705 |
Abort-Motstandernes Liste
| 0 | 1 934 |
Norges Kommunistiske Parti
| 0 | 1 070 |
Reformpartiet | 0 | 727 |
Samfunnspartiet | 0 | 659 |
Det Liberale Folkepartiet
| 0 | 213 |
Norsk Republikansk Allianse
| 0 | 92 |
Pilsens Samlingsparti | 0 | 65 |
Samefolkets
Parti | 0 | 44 |
Sum for hele landet | 150 | 2 638 263 |
Totalt godkjente stemmer: 2 638 263.
4 % sperregrense: 105 530,52.
Det kreves minst 105 531 godkjente stemmer for å komme
over sperregrensen.
Det er 0 mandater som er tildelt partier som
ikke konkurrerer om utjevningsmandater.
Følgende partier
ligger over sperregrensen:
Partinavn | Distriktsmandater | Sum pr. parti |
Det norske Arbeiderparti
| 61 | 862 456 |
Fremskrittspartiet | 38 | 581 896 |
Høyre | 19 | 371 948 |
Sosialistisk Venstreparti
| 13 | 232 971 |
Kristelig Folkeparti | 4 | 178 885 |
Senterpartiet | 9 | 171 063 |
Venstre | 6 | 156 113 |
Sum | 150 | 2 555 332 |
Utjevningsmandatene beregnes ved at hvert partis totale
stemmetall på landsbasis deles på 1,4, 3, 5, 7,
9 osv. Fordelingen skjer så ved at partiet med den største kvotienten
(etter deling med 1,4) får mandat nr. 1, partiet med den
nest største kvotienten får mandat nr. 2 osv.
Det er 169 mandater som skal fordeles.
Mandatene fordeler seg
som følger mellom partiene:
Partinavn | Distriktsmandater | Landsmandater | Utjevningsmandater |
Det norske Arbeiderparti
| 61 | 57 | -4 |
Fremskrittspartiet | 38 | 39 | 1 |
Høyre | 19 | 25 | 6 |
Sosialistisk Venstreparti
| 13 | 15 | 2 |
Kristelig Folkeparti | 4 | 12 | 8 |
Senterpartiet | 9 | 11 | 2 |
Venstre | 6 | 10 | 4 |
Sum | 150 | 169 | 19 |
Det er ett parti (A) som har fått beregnet
færre landsmandater enn tildelte distriktsmandater. Det
må derfor gjøres ny beregning hvor dette partiet
og distriktsmandatene de har vunnet (61) holdes utenfor.
Det er 108 mandater som skal fordeles.
Mandatene fordeler seg
som følger mellom partiene:
Partinavn | Distriktsmandater | Landsmandater | Utjevningsmandater |
Fremskrittspartiet | 38 | 37 | -1 |
Høyre | 19 | 24 | 5 |
Sosialistisk Venstreparti
| 13 | 15 | 2 |
Kristelig Folkeparti | 4 | 11 | 7 |
Senterpartiet | 9 | 11 | 2 |
Venstre | 6 | 10 | 4 |
Sum | 89 | 108 | 19 |
Det er ett parti (FrP) som har fått
beregnet færre landsmandater enn tildelte distriktsmandater.
Det må derfor gjøres ny beregning
hvor dette partiet og distriktsmandatene de har vunnet (38) holdes
utenfor.
Det er 70 mandater som skal fordeles.
Mandatene fordeler seg
som følger mellom partiene:
Partinavn | Distriktsmandater | Landsmandater | Utjevningsmandater |
Høyre | 19 | 23 | 4 |
Sosialistisk Venstreparti
| 13 | 15 | 2 |
Kristelig Folkeparti | 4 | 11 | 7 |
Senterpartiet | 9 | 11 | 2 |
Venstre | 6 | 10 | 4 |
Sum | 51 | 70 | 19 |
Fordelingen av utjevningsmandater på partiene
skjer på samme måte som tidligere, men fordelingen
i hvert fylke er ny.
Hvert fylke tildeles ett utjevningsmandat. Det
beregnes en mandatkvotient ved at hvert partis stemmetall deles
på en mer enn det dobbelte antall tildelte distriktsmandater.
For partier uten distriktsmandater blir kvotienten lik stemmetallet.
Den beregnede mandatkvotient deles så på det gjennomsnittlige
antall stemmer bak hvert distriktsmandat i fylket, resultatet kalles vektet
mandatkvotient. Det fylke/parti som har høyest vektet
mandatkvotient vinner det første utjevningsmandatet. Det
fylke/parti som har nest høyeste kvotient vinner
det neste utjevningsmandatet osv. frem til alle fylkene har fått
hvert sitt mandat.
Når ett parti har fått det
antall utjevningsmandater det skal ha etter beregningen foran (H:4,
SV:2 osv.), kommer ikke partiet i betraktning ved videre tildeling av
utjevningsmandater.
Akershus totalt 287 317 stemmer: 15 mandater= 19
154,5 stemmer/mandat. Senterpartiet (ingen distriktsmandater)
11 328 stemmer: 19 154,5=0,59140 vektet mandatkvotient.
Hordaland totalt 26 1530 stemmer:14 mandater= 18
680,7 stemmer/mandat.
Kristelig Folkeparti (ett distriktsmandat) 22
982 stemmer: 3=7 660,7:18 680,7= 0,41008 vektet
mandatkvotient.
Mandat | Parti | Fylke | Listeplass | Kvotient |
1 | Senterpartiet | Akershus | 1 | 0,59140 |
2 | Kristelig Folkeparti | Oslo | 1 | 0,57859 |
3 | Høyre | Hedmark | 1 | 0,56284 |
4 | Kristelig Folkeparti | Østfold | 1 | 0,55071 |
5 | Høyre | Troms | 1 | 0,53858 |
6 | Senterpartiet | Buskerud | 1 | 0,50994 |
7 | Sosialistisk Venstreparti | Vestfold | 1 | 0,50174 |
8 | Kristelig Folkeparti | Rogaland | 2 | 0,48730 |
9 | Høyre | Oppland | 1 | 0,48182 |
10 | Sosialistisk Venstreparti | Møre og Romsdal | 1 | 0,47478 |
11 | Høyre | Telemark | 1 | 0,46773 |
12 | Kristelig Folkeparti | Sør-Trøndelag | 1 | 0,43800 |
13 | Kristelig Folkeparti | Hordaland | 2 | 0,41008 |
14 | Kristelig Folkeparti | Nordland | 1 | 0,40155 |
15 | Kristelig Folkeparti | Aust-Agder | 1 | 0,38143 |
16 | Venstre | Vest-Agder | 1 | 0,27106 |
17 | Venstre | Sogn og Fjordane | 1 | 0,23230 |
18 | Venstre | Nord-Trøndelag | 1 | 0,21578 |
19 | Venstre | Finnmark | 1 | 0,08918 |
AUST-AGDER
4 representanter
1. Freddy de Ruiter (A), Arendal
2. Torbjørn Andersen (FrP), Froland
3. Inger Løite (A), Gjerstad
4. Åse Gunhild Woie Duesund (KrF), Grimstad
Vararepresentanter
For representant nr. 1 og 3 (A):
1. Tellef Inge Mørland, Åmli
2. Inger-Lill Portaasen, Bykle
3. Jan Rudy Kristensen, Arendal
4. Henrik Viborg Lindstøl, Risør
5. May Britt Lunde, Tvedestrand
For representant nr. 2 (FrP):
1. Ingrid Skårmo, Arendal
2. Ola Martin Retterholt, Åmli
3. Eyolf Bakke, Grimstad
4. Eva Jeanette Godskesen Sandøy, Arendal
For representant nr. 4 (KrF):
1. Kjell Ingolf Ropstad, Evje og Hornnes
2. Tone Helene Strat, Arendal
3. Torleif Haugland, Tvedestrand
4. Anne Kari Birkeland, Birkenes
VEST-AGDER
6 representanter
1. Henning Skumsvoll (FrP), Farsund
2. Rolf Terje Klungland (A), Kvinesdal
3. Jon Lilletun (KrF), Kristiansand
4. Peter Skovholt Gitmark (H), Kristiansand
5. Åse M. Schmidt (FrP), Mandal
6. Anne Margrethe Larsen (V), Flekkefjord
Vararepresentanter
For representant nr. 1 og 5 (FrP):
1. Kjell Ivar Larsen, Kvinesdal
2. Ivar Hognestad, Sirdal
3. Line Vennesland, Vennesla
4. Christian Eikeland, Søgne
5. Arnt Arild Gåsland, Farsund
For representant nr. 2 (A):
1. Kari Henriksen, Kristiansand
2. Tom Rune Thorvaldsen, Lindesnes
3. Maja Foss Five, Kristiansand
4. Inga E. Fjeldsgaard, Mandal
For representant nr. 3 (KrF):
1. Dagrun Eriksen, Kristiansand
2. Sigmund Kroslid, Flekkefjord
3. Karen Marie Hartmark, Lyngdal
4. Thore Westermoen, Mandal
For representant nr. 4 (H):
1. Anne Berit Andersen, Søgne
2. Ingunn Foss, Lyngdal
3. Kåre Mathiassen, Flekkefjord
4. Janne Fardal Kristoffersen, Lindesnes
For representant nr. 6 (V):
1. Knud Edmund Berthelsen, Mandal
2. Astrid Bekkenes, Kristiansand
3. Dag Vige, Kristiansand
4. Melinda Kvinlaug, Kvinesdal
AKERSHUS
16 representanter
1. Anniken Huitfeldt (A), Ullensaker
2. Morten Høglund (FrP), Asker
3. Jan Petersen (H), Oppegård
4. Sverre Myrli (A), Nes
5. Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP), Sørum
6. Jan Tore Sanner (H), Bærum
7. Vidar Bjørnstad (A), Bærum
8. Rolf Reikvam (SV), Sørum
9. Borghild Tenden (V), Bærum
10. Kari Kjønaas Kjos (FrP), Lørenskog
11. Gunvor Eldegard (A), Ski
12. Sonja Irene Sjøli (H), Eidsvoll
13. Marianne Aasen Agdestein (A), Asker
14. Ib Thomsen (FrP), Nittedal
15. André Oktay Dahl (H), Skedsmo
16. Åslaug Haga (Sp), Ås
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 4, 7, 11 og 13 (A):
1. Gorm Kjernli, Ski
2. Anita Orlund, Skedsmo
3. Stein Reegård, Bærum
4. Hilde Thorkildsen, Nittedal
5. Sverre Bugge, Lørenskog
6. Eva Bjøreng, Rælingen
7. Andreas Hamnes, Skedsmo
8. Fatima Valdes Haugstveit, Oppegård
For representant nr. 2, 5, 10 og 14 (FrP):
1. Tove Nyhus, Nes
2. Ronny Røste, Fet
3. Sven Even Maamoen, Bærum
4. Jeanette Hoel, Vestby
5. Anette Carnarius Elseth, Sørum
6. Tom Staahle, Ullensaker
7. Knut Tønnes Stenersen, Ski
For representant nr. 3, 6, 12 og 15 (H):
1. Cathrin Bretzeg, Asker
2. Sylvi Graham, Oppegård
3. Hårek Elvenes, Bærum
4. Mette S. Korsrud, Lørenskog
5. Nils Aage Jegstad, Vestby
6. Morten Strand, Asker
7. Arne Sekkelsten, Oppegård
For representant nr. 8 (SV):
1. Siri Hall Arnøy, Asker
2. Erlend Helle, Nes
3. Rannveig Andresen, Ski
4. Per-Olav Lauvstad, Lørenskog
For representant nr. 9 (V):
1. Inge Hallgeir Solli, Nittedal
2. Lisbeth Bøhler, Ski
3. Jan Harsem, Asker
4. Anniken Holtnæs, Frogn
For representant nr. 16 (Sp):
1. Dagfinn Sundsbø, Fet
2. Kari Mette Prestrud, Ski
3. Alexander Fosse Andersen, Sørum
4. Jens Sveaass, Øvre Eiker
BUSKERUD
9 representanter
1. Thorbjørn Jagland (A), Lier
2. Ulf Erik Knudsen (FrP), Drammen
3. Sigrun Eng (A), Gol
4. Trond Helleland (H), Drammen
5. Jørund Rytman (FrP), Drammen
6. Lise Christoffersen (A), Drammen
7. Magnar Lund Bergo (SV), Drammen
8. Torgeir Micaelsen (A), Drammen
9. Per Olaf Lundteigen (Sp), Øvre Eiker
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 3, 6 og 8 (A):
1. Nina Mjøberg, Modum
2. Stein-Roar Eriksen, Ringerike
3. Laila Gustavsen, Kongsberg
4. Bijan Gharahkhani, Øvre Eiker
5. Wenche Bjertnes, Krødsherad
6. Roger Harstad Olsen, Hurum
7. Kari Kleiv Redalen, Nore og Uvdal
For representant nr. 2 og 5 (FrP):
1. Knut Gjerde, Nedre Eiker
2. Ove André Vanebo, Øvre Eiker
3. Eli Hanserud, Krødsherad
4. Sverre Leslie Mostue, Ål
5. Tetti Selmer, Kongsberg
For representant nr. 4 (H):
1. Beate Heieren Hundhammer, Ringerike
2. John-Ragnar Aarset, Oslo
3. Ingvar Torsvik Myrvollen, Kongsberg
4. Lene Westgaard, Drammen
For representant nr. 7 (SV):
1. Hege Nerland, Hemsedal
2. Kjetil Balog, Lier
3. Linda Khalayli, Ringerike
4. Kjell Runar Evju, Ringerike
For representant nr. 9 (Sp):
1. Hilde Grønhovd, Modum
2. Nils Peter Undebakke, Nore og Uvdal
3. Anne Berger, Kongsberg
4. Oddvar Grøthe, Hemsedal
FINNMARK
5 representanter
1. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A), Vardø
2. Eva M. Nielsen (A), Alta
3. Jan-Henrik Fredriksen (FrP), Sør-Varanger
4. Olav Gunnar Ballo (SV), Alta
5. Vera Lysklætt (V), Karasjok
Vararepresentanter
For representant nr. 1 og 2 (A):
1. Alf E. Jakobsen, Hammerfest
2. Ann-Kristin Engstad, Hammerfest
3. Geir Knutsen, Båtsfjord
4. Tove-Lill Labahå Magga, Sør-Varanger
5. Christina Hætta, Kautokeino
For representant nr. 3 (FrP):
1. Bjørn Sturla Odden, Alta
2. Tanja Romsdal Paulsen, Alta
3. Arnt-Helge S. Johansen, Vardø
4. Hans J. Eriksen, Tana
For representant nr. 4 (SV):
1. Kirsti Saxi, Vadsø
2. Johnny Hans Ingebrigtsen, Nordkapp
3. Kirsti Bergstø, Nesseby
4. Charles Mortensen, Sør-Varanger
For representant nr. 5 (V):
1. Bjørg-Irene Østrem, Sør-Varanger
2. Trine Noodt, Alta
3. Anton Leier Dahl, Kautokeino
4. Tore Jan Solstad, Vardø
HEDMARK
8 representanter
1. Sylvia Brustad (A), Hamar
2. Knut Storberget (A), Elverum
3. Per Roar Bredvold (FrP), Åsnes
4. Anette Trettebergstuen (A), Hamar
5. Trygve Slagsvold Vedum (Sp), Stange
6. Eirin Faldet (A), Stange
7. Karin Andersen (SV), Hamar
8. Gunnar Gundersen (H), Åsnes
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 2, 4 og 6 (A):
1. Ivar Arne Skulstad, Eidskog
2. Thomas Breen, Folldal
3. Tone Merete Sønsterud, Kongsvinger
4. Jørgen Olsen, Ringsaker
5. Marit Gilleberg, Tolga
6. Nils Amund Røhne, Stange
7. Ragnhild Myklebust, Ringsaker
For representant nr. 3 (FrP):
1. Lars Joakim Hanssen, Kongsvinger
2. Tor André Johnsen, Ringsaker
3. Johnny Hult, Elverum
4. Reidun Hadisha Berrami, Hamar
For representant nr. 5 (Sp):
1. Arnfinn Nergård, Os
2. Ann Merete Furuberg, Grue
3. Gunhild Fundlid Brevig, Elverum
4. Dag Henrik Sandbakken, Tynset
For representant nr. 7 (SV):
1. Christoffer Horsfjord Nilsen, Hamar
2. Frøydis Elisabeth Sund, Hamar
3. Steinar Amundsen, Kongsvinger
4. Ellen Marie Tangen, Stor-Elvdal
For representant nr. 8 (H):
1. Pernille With Egeberg, Kongsvinger
2. Wenche Irene Sæthre Høye, Elverum
3. Gjertrud Elvseter Eggen, Engerdal
4. Trond Enemo, Hamar
HORDALAND
15 representanter
1. Olav Akselsen (A), Stord
2. Arne Sortevik (FrP), Bergen
3. Erna Solberg (H), Bergen
4. Anne-Grete Strøm-Erichsen (A), Bergen
5. Gjermund Hagesæter (FrP), Lindås
6. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF), Fitjar
7. Per Rune Henriksen (A), Bergen
8. Øyvind Halleraker (H), Bømlo
9. Ågot Valle (SV), Bergen
10. Lars Sponheim (V), Ulvik
11. Karin S. Woldseth (FrP), Bergen
12. Hilde Magnusson Lydvo (A), Voss
13. Rune J. Skjælaaen (Sp), Bergen
14. Torbjørn Hansen (H), Bergen
15. Laila Dåvøy (KrF), Askøy
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 4, 7 og 12 (A):
1. Dag Ole Teigen, Fjell
2. Tove Linnea Brandvik, Lindås
3. Espen Villanger, Fjell
4. Synnøve Solbakken, Kvinnherad
5. Jarl Birger Høva, Bergen
6. Natacha Vallebona Rivera, Bergen
7. Helge Haukeland, Masfjorden
For representant nr. 2, 5 og 11 (FrP):
1. Georg Indrevik, Fjell
2. Roald Stenseide, Askøy
3. Laila Reiertsen, Os
4. Elisabeth Eide Tharaldsen, Kvinnherad
5. Petter Kvinge Tvedt, Masfjorden
6. Gunnar Bakke, Bergen
For representant nr. 3, 8 og 14 (H):
1. Eli Årdal Berland, Fjell
2. Harald Victor Hove, Bergen
3. Nils Marton Aadland, Meland
4. Jannicke Haugan Larsen, Bergen
5. Einar Lutro, Ullensvang
6. Lisbeth Lunde Axelsen, Os
For representant nr. 6 og 15 (KrF):
1. Knut Arild Hareide, Bømlo
2. Torill Selsvold Nyborg, Fjell
3. Ingmar Ljones, Bergen
4. Grethe Lunde, Radøy
5. Filip Rygg, Bergen
For representant nr. 9 (SV):
1. Audun Bjørlo Lysbakken, Bergen
2. Aud Karin Oen, Øygarden
3. Bjørn Lothe, Ullensvang
4. Silje Strøm, Askøy
For representant nr. 10 (V):
1. May Britt Vihovde, Sveio
2. Lars-Henrik Michelsen, Bergen
3. Kari Østervold Toft, Sund
4. Jan Christian Kolstø, Oslo
For representant nr. 13 (Sp):
1. Sigrid Brattabø Handegard, Jondal
2. Geir Pollestad, Bergen
3. Bente Bondhus, Kvinnherad
4. Kjellaug Ekse Brekkhus, Voss
MØRE OG ROMSDAL
9 representanter
1. Harald T. Nesvik (FrP), Ålesund
2. Asmund Kristoffersen (A), Tingvoll
3. Petter Løvik (H), Volda
4. Lodve Solholm (FrP), Ålesund
5. Karita Bekkemellem (A), Molde
6. May-Helen Molvær Grimstad (KrF), Sula
7. Eli Sollied Øveraas (Sp), Molde
8. Leif Helge Kongshaug (V), Averøy
9. Bjørn Jacobsen (SV), Molde
Vararepresentanter
For representant nr. 1 og 4 (FrP):
1. Harald Valved, Molde
2. Åge Austheim, Frei
3. Sylvi Listhaug, Oslo
4. Oskar Grimstad, Hareid
5. Margareth Hoff Berg, Molde
For representant nr. 2 og 5 (A):
1. Svein Gjelseth, Herøy
2. Else-May Botten, Molde
3. Bjørg Riksfjord, Ålesund
4. John Ole Aspli, Rindal
5. Roald Fiksdal, Vestnes
For representant nr. 3 (H):
1. Elisabeth Røbekk Nørve, Ålesund
2. Rolf Jarle Brøske, Trondheim
3. Toril Hovdenak, Molde
4. Gunnar Owe Gundersen, Kristiansund
For representant nr. 6 (KrF):
1. Modulf Aukan, Tustna
2. Rigmor Andersen Eide, Ålesund
3. Svein Atle Roseth, Nesset
4. Helge Gårdsvoll, Sula
For representant nr. 7 (Sp):
1. Oddbjørn Vatn, Haram
2. Jenny Klinge, Surnadal
3. Ragnhild Aarflot Kalland, Volda
4. Kjersti Løge, Molde
For representant nr. 8 (V):
1. Gunn Berit Gjerde, Hareid
2. Frøydis Austigard, Molde
3. Iver Gunnar Nordseth, Smøla
4. Hege Otterholm, Molde
For representant nr. 9 (SV):
1. Ingrid I. Opedal, Volda
2. Laila Skaret, Smøla
3. Olav Magnus Linge, Norddal
4. Guro Sæter Hollingsholm, Fræna
NORDLAND
10 representanter
1. Hill-Marta Solberg (A), Sortland
2. Kenneth Svendsen (FrP), Fauske
3. Tor-Arne Strøm (A), Rana
4. Åsa Elvik (SV), Bø
5. Jan Arild Ellingsen (FrP), Saltdal
6. Torny Pedersen (A), Fauske
7. Alf Ivar Samuelsen (Sp), Flakstad
8. Ivar Kristiansen (H), Bodø
9. Anna Ljunggren (A), Narvik
10. Jan Sahl (KrF), Vestvågøy
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 3, 6 og 9 (A):
1. Knut Petter Torgersen, Vefsn
2. Gunnar Skjelvik, Gildeskål
3. Lillian Hansen, Moskenes
4. John Trygve Tollefsen, Andøy
5. Karin Tønder Knutsen, Alstahaug
6. Kjell Are Johansen, Andøy
7. Linda Tverrånes Moen, Beiarn
For representant nr. 2 og 5 (FrP):
1. Torill Ø. Hanssen, Rana
2. Torgeir Trældal, Narvik
3. Allan Ellingsen, Vågan
4. Øystein Gudbrandsen Wik, Bodø
5. Bjørn Larsen, Vefsn
For representant nr. 4 (SV):
1. Geir-Ketil Hansen, Narvik
2. Johanne Skjølberg, Vefsn
3. Anders Krane, Saltdal
4. Kirsten Hasvoll, Bodø
For representant nr. 7 (Sp):
1. Janne Sjelmo Nordås, Hattfjelldal
2. Jon Øyvind Odland, Bodø
3. Ann-Hege Lervåg, Vega
4. Per Ole Larsen, Øksnes
For representant nr. 8 (H):
1. Søren Fredrik Voie, Vestvågøy
2. Margunn Ebbesen, Brønnøy
3. Wivi-Ann Tingvoll, Narvik
4. Sigbjørn Aanes, Hadsel
For representant nr. 10 (KrF):
1. Randi Myrvang Næss, Meløy
2. Kjell Emil Krüger, Saltdal
3. Kathrine Rodahl, Brønnøy
4. Tore Christiansen, Øksnes
OPPLAND
7 representanter
1. Torstein Rudihagen (A), Sør-Fron
2. Berit Brørby (A), Jevnaker
3. Thore A. Nistad (FrP), Gjøvik
4. Inger S. Enger (Sp), Gausdal
5. Tore Hagebakken (A), Gjøvik
6. Espen Johnsen (A), Vestre Slidre
7. Olaf Michael Thommessen (H), Lillehammer
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 2, 5 og 6 (A):
1. Gry Larsen, Jevnaker
2. Synnøve Brenden Klemetrud, Lillehammer
3. Stein Knutsen, Vestre Toten
4. Solveig Rindhølen, Sel
5. Reidar Stangenes, Nord-Fron
6. Ida Karine Solheim, Gjøvik
7. Ragnar Nordgreen, Lillehammer
For representant nr. 3 (FrP):
1. Morten Ørsal Johansen, Vestre Toten
2. Hanne Maren Blåfjelldal, Sør-Aurdal
3. Roy Arne Mathisen, Lunner
4. Monica Klette, Gjøvik
For representant nr. 4 (Sp):
1. Anne Tingelstad Wøien, Gran
2. Johannes Rindal, Dovre
3. Svein Erik Hilmen, Nord-Aurdal
4. Eli Blakstad, Sør-Fron
For representant nr. 7 (H):
1. Audun Blegen, Vestre Toten
2. Jørand Ødegård Lunde, Vang
3. Sunniva Flakstad Ihle, Øyer
4. Anne Grethe Fremgaard Kvitberg, Jevnaker
OSLO
17 representanter
1. Jens Stoltenberg (A), Oslo
2. Per-Kristian Foss (H), Oslo
3. Carl I. Hagen (FrP), Nøtterøy
4. Marit Nybakk (A), Oslo
5. Kristin Halvorsen (SV), Oslo
6. Odd Einar Dørum (V), Oslo
7. Ine Marie Eriksen (H), Oslo
8. Jan Bøhler (A), Oslo
9. Siv Jensen (FrP), Oslo
10. Britt Hildeng (A), Oslo
11. Heikki Holmås (SV), Bergen
12. Inge Lønning (H), Oslo
13. Marianne Marthinsen (A), Oslo
14. Christian Tybring-Gjedde (FrP), Oslo
15. Trine Skei Grande (V), Oslo
16. Saera Tithi Khan (A), Oslo
17. Hans Olav Syversen (KrF), Oslo
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 4, 8,10, 13 og 16 (A):
1. Truls Wickholm, Oslo
2. Kjell Erik Øie, Oslo
3. Karin Yrvin, Oslo
4. Khalid Mahmood, Oslo
5. Anne Lise Ryel, Oslo
6. Idar Eliassen, Oslo
7. Gro Bratteli Jamholt, Oslo
8. Olav Tønsberg, Oslo
9. Karima Abd-Daif, Oslo
For representant nr. 2, 7 og 12 (H):
1. Heidi Larssen, Oslo
2. Afshan Rafiq, Oslo
3. Hans Gjeisar Kjæstad, Oslo
4. Nikolai Astrup, Oslo
5. Anne-Cecilie Kaltenborn, Oslo
6. Toril Fiskerstrand, Oslo
For representant nr. 3, 9 og 14 (FrP):
1. Peter N. Myhre, Oslo
2. Anette Wiig Bryn, Oslo
3. Øystein G. Sjøtveit, Oslo
4. Jøran A. Kallmyr, Oslo
5. Mazyar Keshvari, Oslo
6. Tone E. Larssen, Oslo
For representant nr. 5 og 11 (SV):
1. Heidi Sørensen, Oslo
2. Akhtar Chaudhry, Oslo
3. Ingunn Gjerstad, Oslo
4. Morten Drægni, Oslo
5. Åshild Olaussen, Oslo
For representant nr. 6 og 15 (V):
1. Alvhild Hedstein, Oslo
2. Olaf Thommessen, Oslo
3. Audun Rødningsby, Hurdal
4. Jennie Nicola Johnsen, Oslo
5. Ola Elvestuen, Oslo
For representant nr. 17 (KrF):
1. Aud Kvalbein, Oslo
2. Per Kristian Nielsen, Oslo
3. Benedikte Tollefsen-Minos, Oslo
4. Lise Wenche Karlsen, Oslo
ROGALAND
13 representanter
1. Øyvind Vaksdal (FrP), Karmøy
2. Tore Nordtun (A), Stavanger
3. Bent Høie (H), Stavanger
4. Dagfinn Høybråten (KrF), Nesodden
5. Solveig Horne (FrP), Sola
6. Eirin Kristin Sund (A), Gjesdal
7. Ketil Solvik-Olsen (FrP), Time
8. Finn Martin Vallersnes (H), Haugesund
9. Gunnar Kvassheim (V), Eigersund
10. Torfinn Opheim (A), Sauda
11. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp), Hjelmeland
12. Hallgeir H. Langeland (SV), Stavanger
13. Bjørg Tørresdal (KrF), Sandnes
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 5 og 7 (FrP):
1. Bente Thorsen, Karmøy
2. Odd Jostein Zazzera, Stavanger
3. Terje Halleland, Ølen
4. Anders Mjelde, Sandnes
5. Wenche Haffnes Andersen, Eigersund
6. Jostein Havnerås, Haugesund
For representant nr. 2, 6 og 10 (A):
1. Unn Therese O. Sørensen, Eigersund
2. Espen Torsteinsbø Hansen, Haugesund
3. Hilde-Gunn Bjelde, Sandnes
4. Frode Berge, Stavanger
5. Bjørg Sandal, Sola
6. Tom Tvedt, Randaberg
For representant nr. 3 og 8 (H):
1. Siri A. Meling, Eigersund
2. Benedicte Thu Nørgaard, Sandnes
3. John Peter Hernes, Stavanger
4. Randi Iren Rettedal, Tysvær
5. Elin Hetland Mong, Hå
For representant nr. 4 og 13 (KrF):
1. Kjell Arvid Svendsen, Karmøy
2. Olaf Gjedrem, Bjerkreim
3. Bjørg Tysdal Moe, Stavanger
4. Kjetil Sørbø, Rennesøy
5. Inger Marie Tørresdal, Tysvær
For representant nr. 9 (V):
1. Helge Solum Larsen, Stavanger
2. Elin Frønsdal, Haugesund
3. Gro Skartveit, Finnøy
4. Tormod Andreassen, Stavanger
For representant nr. 11 (Sp):
1. Trond Lode, Hå
2. Magnhild Eia, Lund
3. Arne Bergsvåg, Ølen
4. Bjarne Kvadsheim, Stavanger
For representant nr. 12 (SV):
1. Gjertrud Kjellesvik, Haugesund
2. Sofus Vikeså Kjeka, Sandnes
3. Ida-May Lea Hagen, Sola
4. Elsa Erland, Karmøy
SOGN OG FJORDANE
5 representanter
1. Reidar Sandal (A), Flora
2. Liv Signe Navarsete (Sp), Lærdal
3. Åge Starheim (FrP), Selje
4. Ingrid Heggø (A), Høyanger
5. Gunvald Ludvigsen (V), Eid
Vararepresentanter
For representant nr. 1 og 4 (A):
1. Cecilie Thaule Løvlid, Hornindal
2. Tord Dale, Sogndal
3. Hilmar Høl, Årdal
4. Jorunn K. Eide Kirketeig, Førde
5. Arnt Ove Hopland, Vågsøy
For representant nr. 2 (Sp):
1. Erling Sande, Oslo
2. Knut Magnus Olsen, Jølster
3. Laila Melkevoll, Stryn
4. Gunn Åmdal Mongstad, Solund
For representant nr. 3 (FrP):
1. Torbjørn Lie, Sogndal
2. Oddvar Hallset Reiakvam, Naustdal
3. Anne-Mari C. Aalberg, Eid
4. Elin Merete Førde, Bremanger
For representant nr. 5 (V):
1. Bjørg Mikalsen, Flora
2. Rolf Nesheim, Leikanger
3. Gunnar Osland, Askvoll
4. Marta Kvikne, Balestrand
TELEMARK
6 representanter
1. Sigvald Oppebøen Hansen (A), Nissedal
2. Bård Hoksrud (FrP), Bamble
3. Gunn Olsen (A), Kragerø
4. Terje Aasland (A), Skien
5. Kåre Fostervold (FrP), Porsgrunn
6. Kari Lise Holmberg (H), Skien
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 3 og 4 (A):
1. Lise Wiik, Notodden
2. Sindre Beyer, Oslo
3. Mari Helén Varøy, Porsgrunn
4. Magnus Straume, Drangedal
5. Mette Nord, Porsgrunn
6. Arne Storhaug, Bø
For representant nr. 2 og 5 (FrP):
1. Magnhild Holmberg, Skien
2. Nils Bjørnflaten, Notodden
3. Tove Korsrud, Porsgrunn
4. Nils-Olav Skilbred, Skien
5. Bjørn Magne Langkås, Bø
For representant nr. 6 (H):
1. Torbjørn Røe Isaksen, Porsgrunn
2. Gunn Marit Helgesen, Porsgrunn
3. Berit Stormoen, Tinn
4. Tor Tollefsen, Bamble
TROMS
7 representanter
1. Bendiks H. Arnesen (A), Kvæfjord
2. Øyvind Korsberg (FrP), Tromsø
3. Anne Marit Bjørnflaten (A), Tromsø
4. Per-Willy Amundsen (FrP), Harstad
5. Lena Jensen (SV), Tromsø
6. Tove Karoline Knutsen (A), Tromsø
7. Elisabeth Aspaker (H), Harstad
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 3 og 6 (A):
1. Knut Werner Hansen, Karlsøy
2. Synnøve Søndergaard, Harstad
3. Odd Harald Johansen, Tromsø
4. Gunda Johansen, Balsfjord
5. Roald Linaker, Bardu
6. Sølvi Jensen, Lyngen
For representant nr. 2 og 4 (FrP):
1. Jan Blomseth, Tromsø
2. Line Miriam Haugan, Lenvik
3. Kristian Wilsgård, Torsken
4. Hanne C. Simonsen Iversen, Harstad
5. Tom Inge Lund, Balsfjord
For representant nr. 5 (SV):
1. Ole-Anton Teigen, Lyngen
2. Sylvi Nergård, Kvæfjord
3. Jack Jensen, Lenvik
4. Ida Marie Løken Killie, Tromsø
For representant nr. 7 (H):
1. Kent Gudmundsen, Tromsø
2. Mona Jørgensen, Skjervøy
3. Geir Inge Sivertsen, Lenvik
4. Christine Bertheussen, Skånland
NORD-TRØNDELAG
6 representanter
1. Bjarne Håkon Hanssen (A), Namsos
2. Gerd Janne Kristoffersen (A), Verdal
3. Lars Peder Brekk (Sp), Vikna
4. Robert Eriksson (FrP), Verdal
5. Inge Ryan (SV), Nærøy
6. André N. Skjelstad (V), Verran
Vararepresentanter
For representant nr. 1 og 2 (A):
1. Arild Stokkan-Grande, Levanger
2. Ingvild Kjerkol, Stjørdal
3. Bård Arne Petter Langsåvold, Meråker
4. Sigrun Risholt Nielsen, Steinkjer
5. Tormod Haugan, Nærøy
For representant nr. 3 (Sp):
1. Anna Ceselie Brustad, Trondheim
2. Bjørn Arild Gram, Steinkjer
3. Erlend Fuglum, Oslo
4. Trude Marian Nøst, Levanger
For representant nr. 4 (FrP):
1. Endre Skjervø, Steinkjer
2. Gunn Irene Kjenstad, Snåsa
3. Jan Torset, Steinkjer
4. Ståle Busch, Namsos
For representant nr. 5 (SV):
1. Ellen Samuelsen, Steinkjer
2. Tone Sofie Aglen, Nærøy
3. Tone Løwe, Stjørdal
4. Åshild Tungen, Leksvik
For representant nr. 6 (V):
1. Anita Østby, Høylandet
2. Trond Prytz, Namsos
3. Annikken Kjær Haraldsen, Levanger
4. Trond Sandnes, Nærøy
SØR-TRØNDELAG
10 representanter
1. Trond Giske (A), Trondheim
2. Gunn Karin Gjul (A), Ørland
3. Per Sandberg (FrP), Trondheim
4. Børge Brende (H), Trondheim
5. Øystein Djupedal (SV), Trondheim
6. Jorodd Asphjell (A), Orkdal
7. Ola Borten Moe (Sp), Trondheim
8. Tord Lien (FrP), Trondheim
9. Eva Kristin Hansen (A), Trondheim
10. Ola T. Lånke (KrF), Trondheim
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 2, 6 og 9 (A):
1. Arne L. Haugen, Meldal
2. Knut Gravråk, Melhus
3. Oddlaug Børseth Brekken, Hemne
4. Gunn Elin Flakne, Tydal
5. Per Kristian Skjærvik, Rissa
6. Randi Johnsen Eikevik, Malvik
7. Sivert Magnar Berg, Oppdal
For representant nr. 3 og 8 (FrP):
1. Hanne Søttar Hagen, Trondheim
2. Torstein Larsen, Orkdal
3. Kristian Dahlberg Hauge, Trondheim
4. Svein Brevik, Ørland
5. Per Johannes Ervik, Hitra
For representant nr. 4 (H):
1. Linda Cathrine Hofstad, Klæbu
2. Michael Momyr, Åfjord
3. Marit Norborg, Frøya
4. Henrik Gottfries Kierulf, Trondheim
For representant nr. 5 (SV):
1. Ingvild Vaggen Malvik, Malvik
2. Jørund Leknes, Trondheim
3. Aud Herbjørg Kvalvik, Melhus
4. Eli Høsøien, Røros
For representant nr. 7 (Sp):
1. Trond Nylende Jære, Rennebu
2. Randi Sollie Denstad, Rissa
3. Beate Marie Dahl Eide, Trondheim
4. Gunnar Hynne, Hemne
For representant nr. 10 (KrF):
1. Solveig Kopperstad Bratseth, Trondheim
2. Øyvind Håbrekke, Oslo
3. Espen Agøy Hegge, Trondheim
4. Karin Bakklund Bjørkhaug, Meldal
VESTFOLD
7 representanter
1. Dag Terje Andersen (A), Lardal
2. Per Ove Width (FrP), Tjøme
3. Svein Flåtten (H), Sandefjord
4. Sonja Mandt-Bartholsen (A), Larvik
5. Anders Anundsen (FrP), Larvik
6. Steinar Gullvåg (A), Nøtterøy
7. Inga Marte Thorkildsen (SV), Oslo
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 4 og 6 (A):
1. Silvia Kristoffersen Kosmo, Horten
2. Tom Strømstad Olsen, Tønsberg
3. Pournima Singh, Sandefjord
4. Irene Øyangen, Sande
5. Per Kristian Paulsen, Hof
6. Arild Alfredsen, Tønsberg
For representant nr. 2 og 5 (FrP):
1. Jan Fredrik Vogt, Sande
2. Merete Hannevig, Horten
3. Per Arne Lodding Olsen, Tønsberg
4. Finn Morten Stordalen, Re
5. Espen Espeset, Larvik
For representant nr. 3 (H):
1. Karen Anne Kjendlie, Tønsberg
2. Hanne Them-Enger, Horten
3. Anne Gro Olafsen, Sandefjord
4. Bjarne Steen, Lardal
For representant nr. 7 (SV):
1. Lars Egeland, Tønsberg
2. Eva Ulland, Andebu
3. Frode Anmarkrud, Sandefjord
4. Sigrid Hvidsten, Tønsberg
ØSTFOLD
9 representanter
1. Signe Øye (A), Hobøl
2. Ulf Leirstein (FrP), Moss
3. Svein Roald Hansen (A), Fredrikstad
4. Jon Jæger Gåsvatn (FrP), Sarpsborg
5. Martin Engeset (H), Sarpsborg
6. Irene Johansen (A), Moss
7. Vigdis Karen Giltun (FrP), Fredrikstad
8. May Hansen (SV), Moss
9. Line Henriette Holten Hjemdal (KrF), Askim
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 3 og 6 (A):
1. Thor Erik Forsberg, Sarpsborg
2. Per Kristian Dahl, Halden
3. Marianne Antonsen, Fredrikstad
4. Stein Erik Lauvås, Marker
5. Siv Henriette Jacobsen, Moss
6. Dag Mysen, Sarpsborg
For representant nr. 2, 4 og 7 (FrP):
1. Per Egil Evensen, Halden
2. Erlend Wiborg, Moss
3. Eivind Norman Borge, Hvaler
4. Edd Wikhaug, Moss
5. Grethe Aasgaard, Askim
6. Leif Willy Eriksen, Fredrikstad
For representant nr. 5 (H):
1. Ingjerd Schou, Spydeberg
2. Tor Prøitz, Fredrikstad
3. Tage Pettersen, Moss
4. Thor Alexander Dybvad, Fredrikstad
For representant nr. 8 (SV):
1. Andreas M. Lervik, Sarpsborg
2. Linn Laupsa, Halden
3. Arnfinn Andreassen, Fredrikstad
4. Aisa Therese N. Fredh, Sarpsborg
For representant nr. 9 (KrF):
1. John Thune, Rakkestad
2. Ellen Alfsen, Moss
3. Ole Henrik Grønn, Sarpsborg
4. Kari Haugen Pettersen, Rømskog
Fylker |
Godkjente stemme-givninger |
Sum godkjente stemme-givninger |
Forkastede stemme- giv- ninger |
Sum forkastede stemmegivninger |
Godkjente stemme-sedler |
Sum godkjente stemme-sedler |
Forkastede stemme- sedler |
Sum forkastede stemme-sedler |
Sum blanke stem-me- sedler |
|
F1) |
V2) |
|
F |
V |
|
F |
V |
|
F |
V |
|
|
Østfold |
18 406 |
130 656 |
149 062 |
48 |
176 |
224 |
18 339 |
129 904 |
148 243 |
21 |
93 |
114 |
772 |
Akershus |
48 388 |
240 107 |
288 495 |
80 |
313 |
393 |
48 410 |
238 907 |
287 317 |
64 |
198 |
262 |
1 187 |
Oslo |
68 378 |
241 491 |
309 869 |
413 |
435 |
848 |
68 083 |
240 751 |
308 834 |
68 |
35 |
103 |
942 |
Hedmark |
19 009 |
91 661 |
110 670 |
47 |
216 |
263 |
18 895 |
91 110 |
110 005 |
35 |
61 |
96 |
578 |
Oppland |
17 817 |
89 405 |
107 222 |
19 |
319 |
338 |
17 771 |
89 023 |
106 794 |
21 |
42 |
63 |
288 |
Buskerud |
22 333 |
118 330 |
140 663 |
181 |
201 |
382 |
22 212 |
117 817 |
140 031 |
39 |
39 |
78 |
501 |
Vestfold |
21 691 |
108 125 |
129 816 |
11 |
120 |
131 |
21 586 |
107 661 |
129 247 |
39 |
35 |
74 |
553 |
Telemark |
14 964 |
80 417 |
95 381 |
17 |
261 |
278 |
14 866 |
80 125 |
94 991 |
29 |
74 |
103 |
374 |
Aust-Agder |
11 259 |
47 610 |
58 869 |
5 |
106 |
111 |
11 200 |
47 411 |
58 611 |
10 |
18 |
28 |
228 |
Vest-Agder |
15 015 |
75 380 |
90 395 |
5 |
96 |
101 |
14 983 |
75 236 |
90 219 |
19 |
25 |
44 |
232 |
Rogaland |
34 030 |
185 211 |
219 241 |
41 |
284 |
325 |
33 699 |
184 755 |
218 454 |
55 |
193 |
248 |
653 |
Hordaland |
55 955 |
206 798 |
262 753 |
12 |
159 |
171 |
55 683 |
205 847 |
261 530 |
60 |
116 |
176 |
905 |
Sogn og Fjordane |
10 735 |
48 434 |
59 169 |
7 |
50 |
57 |
10 653 |
49 666 |
60 319 |
50 |
26 |
76 |
135 |
Møre og Romsdal |
26 366 |
114 468 |
140 834 |
19 |
339 |
358 |
26 216 |
113 992 |
140 208 |
44 |
106 |
150 |
406 |
Sør-Trønd |
27 989 |
129 009 |
156 998 |
95 |
158 |
253 |
27 883 |
128 486 |
156 369 |
31 |
81 |
112 |
542 |
Nord-Trøndelag |
12 197 |
61 456 |
73 653 |
19 |
157 |
176 |
12 130 |
61 208 |
73 338 |
22 |
34 |
56 |
247 |
Nordland |
27 446 |
105 714 |
133 160 |
199 |
365 |
564 |
27 321 |
105 297 |
132 618 |
36 |
55 |
91 |
477 |
Troms |
17 526 |
68 962 |
86 488 |
15 |
221 |
236 |
15 448 |
68 640 |
84 088 |
28 |
46 |
74 |
312 |
Finnmark |
7 285 |
29 967 |
37 252 |
0 |
93 |
93 |
7 273 |
29 774 |
37 047 |
17 |
15 |
32 |
120 |
I alt |
476 789 |
2 173 201 |
2 649 990 |
1 233 |
4 069 |
5 302 |
472 651 |
2 165 610 |
2 638 263 |
688 |
1 292 |
1 980 |
9 452 |
Fylker |
Forkastede forhånds-stemmer, ikke i manntallet |
Forkastede valgtings- stemmer, ikke i manntallet |
Forkastede stemmesedler, mangler off. stempel |
Forkastet fordi stemmegivningen kom for sent frem |
Sum |
|
F |
V |
V |
F |
|
Østfold |
9 |
164 |
91 |
32 |
296 |
Akershus |
50 |
289 |
194 |
5 |
538 |
Oslo |
134 |
433 |
35 |
271 |
873 |
Hedmark |
8 |
198 |
51 |
17 |
274 |
Oppland |
11 |
311 |
39 |
2 |
363 |
Buskerud |
9 |
200 |
39 |
20 |
268 |
Vestfold |
4 |
114 |
35 |
5 |
158 |
Telemark |
10 |
243 |
68 |
6 |
327 |
Aust-Agder |
0 |
99 |
14 |
0 |
113 |
Vest-Agder |
4 |
91 |
19 |
0 |
114 |
Rogaland |
17 |
247 |
171 |
11 |
446 |
Hordaland |
1 |
154 |
104 |
2 |
261 |
Sogn og Fjord |
0 |
50 |
40 |
0 |
90 |
Møre og Roms |
6 |
326 |
103 |
1 |
436 |
Sør-Trønd |
21 |
155 |
75 |
57 |
308 |
Nord-Trønd |
8 |
156 |
22 |
1 |
187 |
Nordland |
16 |
349 |
50 |
174 |
589 |
Troms |
11 |
220 |
46 |
1 |
278 |
Finnmark |
6 |
88 |
8 |
0 |
102 |
I alt |
325 |
3 887 |
1 204 |
605 |
6 021 |
1) Forhåndsstemmegivning
2) Valgting
Kari Hamnes har i brev av 13. september 2005
til Kvam valgstyre klaget på organiseringen av valglokalet
ved Steinsdalen bedehus i Kvam kommune, Hordaland fylke.
Klagen lyder:
"Mandag 12-09-05, tidlig på dagen, var jeg
innom valglokalet i Steinesdalen for å stemme. Er ikke
fornøyd med måten dette ble organisert på.
Stemmesedlene
var slik plassert at jeg følte at minst en av vaktene kunne
se/forstå hvilke stemmesedler jeg tok. (helt OK
hvis en etterpå kunne gå inn i et avlukke)
På spørsmål
til vaktene om de hadde avlukke eller forheng fikk jeg som svar,
nei.
Det var heller ingen skjerming i forhold til
andre velgere, eller noe naturlig sted å stå dersom
jeg ville rette på listen. En ubehagelig opplevelse.
Det
er mulig at døren mellom de 2 rommene var tenkt brukt som
skjerming, men jeg oppfattet ikke det i så fall. Og det
ble heller ikke opplyst om noe slikt.
Bunkene med
valgsedler var også i svært ulike størrelser.
La spesielt merke til bunken med sedler for Høyre, den
var mye større enn de andre."
I brev av 26. september 2005 til klageren uttaler kommunen
bl.a. følgende om det inntrufne:
"I Steinsdalen krins brukar dei ikkje røysteavlukke og
meininga var at val av røystesetel skulle skje i eige rom
- sjølvsagt usett.
Vi orsakar det som har
hendt og vil ha ekstra fokus på den praktiske gjennomføringa
ved neste val. Røystestyra vert alltid innkalla til innføring/opplæring
like før valet, det vart dei også i år."
I brev av 28. september 2005 til riksvalgstyret
og Kommunal- og regionaldepartementet uttaler kommunen:
"Vår vurdering av klagen er at vi lokalt
må ta tak i dette og sørgje for at det vert brukt
røysteavlukke også i denne krinsen ved neste val.
Vi meiner dessutan at kvar einskild veljar har eit ansvar for å lukke
att døra etter seg når valtinget er eit lokale
der røysteavlukke var eit eige rom."
Valgloven § 9-5 tredje ledd første
punktum fastsetter at velgeren skal i "enerom og usett" brette sammen stemmeseddelen
slik at det ikke er synlig hvilken valgliste velgeren stemmer på.
Etter det som er opplyst, legger departementet
til grunn at stemmegivningen i Steinsdalen stemmekrets i Kvam kommune
var tilrettelagt slik at det var mulig for velgerne å ta
stemmeseddel og brette den sammen i enerom og usett, ved å lukke
døren til rommet der stemmesedlene var utlagt. Departementet
mener at dersom en velger ikke har benyttet seg av denne muligheten,
kan ikke dette brukes som et grunnlag til å angripe valgets
gyldighet. Det kan riktignok anføres at vaktene i lokalet
burde ha opplyst om at det var mulig å lukke døren,
men dette kan ikke være avgjørende.
Det er for øvrig ikke opplyst noe som
tyder på at klageren eller andre velgere ble forhindret
fra å avgi stemme, eller stemte annerledes enn de ellers
ville gjort.
Departementet rår til at klagen ikke
tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurderinger.
Klage fra Kari Hamnes over gjennomføringen
av stortingsvalget ved Steinsdalen stemmekrets i Kvam kommune tas
ikke til følge.
Rød Valgallianse, ved leder Torstein
Dahle og partisekretær Stine Akre, har i brev av 8. september
2005 klaget på gjennomføringen av forhåndsstemmegivningen
ved eldreinstitusjoner i Os kommune.
Klagen gjelder det forhold at det er delt ut
stemmekonvolutter ved eldreinstitusjoner uten at Rød Valgallianses
(RVs) stemmesedler lå ved. RV mener at kommunens tilbud
om ny stemmegivning for dem som hadde forhåndsstemt ved
disse eldreinstitusjonene ikke er tilfredsstillende.
Leder av RV, Torstein Dahle, opplyser i telefon
med departementet 29. september 2005, at partiets oppfatning er
at forhåndsstemmegivningen skulle vært kansellert
og at tilbudet fra Os kommune om omvalg for alle stemmeberettigede
ved Kysthospitalet Hagavik og Askvik voksenpsykiatriske senter bryter
med prinsippet om at valg i Norge skal være hemmelig. Uten
at hele forhåndsstemmegivningen ble kansellert ville det være
mulig å spore hva de enkelte velgerne har stemt. I dette
tilfellet dreier det seg om ca. 40 avgitte forhåndsstemmer.
Os valgstyre behandlet saken i møte
den 8. september 2005 og vedtok enstemmig følgende uttalelse:
"Valstyret er orientert om hendinga ved institusjonsvalet
ved Askviknes Vaksenpsykiatrisk Senter, Kysthospitalet i Hagevik
og Ravneberghaugen Opptreningssenter den 07.09.d.å. der
det vart avdekka at lista til Raud Valallianse mangla ved Askviknes
og Kysthospitalet. Då feilen vart oppdaga ved Kysthospitalet, vart
den retta opp, og røystinga ved Ravneberghaugen var såleis
korrekt.
I samråd med Kommunal- og regionaldepartementet, opnar
valstyret for at dei som førehandsrøysta ved Askviknes
og Kysthospitalet får høve til å røysta
på nytt Valsekretariatet sørger for at dette vert
kunngjort på institusjonane og at det vert teke kontakt
med dei som har røysta og gjev dei tilbod om å førehandsrøysta på nytt."
Leder av valgsekretariatet i Os kommune, Birgit
Holsen, har også laget et notat vedrørende manglende stemmesedler
for Rød Valgallianse ved forhåndsstemmegivningen
i institusjon ved stortingsvalget 2005, datert 13. september 2005.
Fra dette notatet siteres:
"Ved institusjonsrøysting ved Kysthospitalet
i Hagevik og Askviknes VPS vart det ved ein personleg feil ikkje
teke med røystesetlar for RV. Dette vart påpekt
av ein av pasientane ved Kysthospitalet i Hagevik. Han fekk tilbod
om å bruka dei setlane som skulle brukast av røysteføre
frå andre fylke. Han avslo dette då han ikkje
sjølv skulle bruka denne røystesetelen.
Dette
vart rapportert til formann i valstyret. Funksjonærane
for førehandsrøystene henta med ein gong røystesetlar
for RV på rådhuset før vidare førehandsrøysting.
Neste
dag, etter presseoppslag, møte i valstyret og fleire samtalar
med Departementet, fekk alle som hadde førehandsrøysta
ved Kysthospitalet i Hagevik og Askviknes VPS tilbod om å røysta
på nytt. Funksjonærane oppsøkte då institusjonane
att.
Dei pasientane som hadde blitt utskrivne frå institusjonane
vart kontakta med same tilbod."
Det følger av valgloven § 1-1
at formålet med loven er å legge forholdene til
rette for at borgerne skal kunne avgi sin stemme uten at andre blir
kjent med deres stemmegivning. Prinsippet om hemmelig valg er grunnleggende
i vår valglovgivning.
Feil og menneskelig svikt kan forekomme under avvikling
av valg. Os kommune reagerte straks de fikk beskjed om at det var
feil med konvoluttene med stemmesedler som var delt ut ved institusjonsstemmegivningen
ved Kysthospitalet i Hagevik og Askviknes VPS og hentet inn stemmesedler
for RV før forhåndsstemmegivningen fortsatte.
Departementet har fått opplyst på telefon 29.
september 2005 at Os kommune kontaktet begge disse institusjonene
og at ansatte der ga beskjed til hver enkelt som hadde forhåndsstemt
om feil ved valgavviklingen. Også utskrevne beboere ble kontaktet.
Alle institusjonsbeboerne fikk beskjed om at det ville komme valgfunksjonærer
på besøk slik at de som ville kunne få stemme
på nytt. Ifølge Os kommune var det bare en velger
som tok imot dette tilbudet og stemte på nytt.
Etter departementets oppfatning bør
feil som oppdages ved valgavviklingen rettes i den grad det er mulig
- både praktisk og i forhold til regelverket. I dette tilfellet var
det praktisk mulig å avholde ny forhåndsstemmegivning.
Stemmegivningene var heller ikke godkjent, slik at regelverket heller
ikke var til hinder for å stemme på nytt.
Valgstyret i Os kommune hadde i denne situasjonen to
alternativer: Enten å tilby dem som ønsket det å stemme
på nytt eller å kansellere forhåndsstemmegivningen
slik at alle måtte stemme på nytt.
Valgloven åpner ikke for å kansellere
gyldig avgitte stemmegivninger. Dersom enkelte velgere hadde valgt ikke å stemme
på nytt, hadde de opprinnelige stemmegivninger vært
gyldige og måtte således ha blitt godkjent. Alternativet
med å påby at alle skulle stemme på nytt
er således ikke i overensstemmelse med valgloven.
Vi står da igjen med følgende
alternativer: Enten å tillate at bare de velgere som ønsket
det skulle få stemme på nytt, eller ikke prøve å rette
feilen og dermed risikere omvalg dersom feilen kan antas å ha
hatt betydning for valgresultatet, jf. valgloven § 13-3
(3). To hensyn står i denne situasjonen mot hverandre.
Hensynet til at feilen bør rettes dersom det er mulig,
slik at man unngår muligheten for et eventuelt omvalg og hensynet
til at valget skal være hemmelig. Valglovgivningen gir
ingen klar løsning på hvordan en slik situasjon
skal behandles.
Etter departementets oppfatning var Os kommunes tilbud
om ny stemmegivning en akseptabel løsning på den
situasjon som var oppstått på grunn av feilen
med stemmesedlene. Under enhver omstendighet mener departementet
at det som har skjedd ikke har hatt noen innvirkning på valgresultatet.
Departementet anbefaler på denne bakgrunn at klagen ikke
tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets
vurdering av klagen.
Klage fra Rød Valgallianse, ved leder
Torstein Dahle og partisekretær Stine Akre, over gjennomføringen
av forhåndsstemmegivningen ved eldreinstitusjoner i Os kommune
tas ikke til følge.
Oslo, i fullmaktskomiteen, den 4. oktober 2005
Berit Brørby
leder og ordfører |