Sammendrag

Politireformen ble behandlet i Stortinget våren 2001 på bakgrunn av St.meld. nr. 22 (2000-2001) Politireform 2000 - Et tryggere samfunn. Ved siden av strukturelle endringer, inneholder politireformen - som er den mest omfattende kvalitetsreformen i etaten noen gang - en rekke organisatoriske, personalpolitiske og teknologisk relaterte forbedringstiltak.

Gjennomføringen av politireformen er delt i to hovedfaser: Fase 1, som ble iverksatt 1. januar 2002, dreide seg om strukturelle, organisatoriske, ledelsesmessige og tekniske endringer. Hovedtiltaket i denne fasen var reduksjon i antall politidistrikter fra 54 til 27 for å sikre større og mer ressurseffektive enheter. Politireformens fase 2 ble iverksatt 1. januar 2005. Denne fasen omfatter en gjennomgang og samordning av driftsenhetsstruktur og tjenesteordninger, mer aktiv patruljetjeneste, bedre utnyttelse av fagkompetansen, effektivisering av administrasjonen og bedre ressursutnyttelse. Gjennomføringen av politireformens fase 2 er samordnet med endringene i den sivile rettspleie på grunnplanet (Ot.prp. nr. 43 (2003-2004)). Disse endringene vil i være ferdigstilt innen 1. januar 2006.

Politireformen er fortsatt i gjennomføringsfasen. Den evalueres i flere trinn. Første trinn var en statusvurdering før reformen ble iverksatt. Andre trinn var en evaluering av reformens fase 1, hvor hensikten var å sikre at samtlige planlagte tiltak var gjennomført. Tredje trinn er en evaluering foretatt høsten 2004, som omtales i meldingen. Det er fastsatt en ny evaluering i 2007.

Evalueringsrapporten beskriver i oppsummeringen en etat som har bedret sine forutsetninger for å styre ressursene og håndtere alvorlig kriminalitet, men som så langt ikke har oppnådd den ønskede effekt når det gjelder hverdagskriminaliteten og forholdet til publikum. Evalueringsrapporten peker videre på positive erfaringer med ulike samarbeidsordninger og regionordninger. Det har skjedd en viss samordning mellom nabodistrikter, i den forstand at de både assisterer hverandre ved hendelser hvor dette er praktisk rent geografisk og i noen grad fordeler spesialkompetanse mellom seg. Når det er behov for slik spesialkompetanse kan distriktene trekke på hverandres ressurser. Dette fremheves som svært positivt. Evalueringsrapporten anbefaler distriktene å følge opp slike ordninger og foreta tilpasninger hvor det er nødvendig.

På det forebyggende området fremheves positive erfaringer med felles planlegging av aktiviteter og anvendelse av metodene i problemorientert politiarbeid. Gjennom slik planlegging kan aktivitetene tilpasses vaktlistene og potensialet hos de forskjellige samarbeidspartnere kan utnyttes bedre.

Avslutningsvis peker evalueringsrapporten på behovet for å finne en bedre balanse mellom lokal tilstedværelse, håndtering av hverdagskriminalitet og ressursbruk på alvorlig kriminalitet, forholdet mellom oppgaver og ressurser og forholdet mellom ulike interessenters forventninger til politiet.

Departementet vurderer evalueringen som svært nyttig, særlig fordi den gir innspill som kan bidra til å korrigere, justere og styrke det videre reformarbeidet. Reformens mål skal fortsatt være førende for norsk politi. Ressursproblematikken vil stå sentralt i tiden fremover og politiets mål og pålegg må være i samsvar med ressursene. Organisasjonsmessige endringer og tiltak, herunder etablerte vaktordninger skal evalueres for å sikre at de gir den nødvendige effekt.

Komiteens merknader

Komiteen understreker at hovedmålet med Politireform 2000 er en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse gjennom en mer tjenesteytende og publikumsorientert organisering. Større distrikter ble tilført mer ansvar og innflytelse over egen virksomhet, ved at politimesteren fikk myndighet til å foreta endringer og forvalte de samlede ressurser, og slik at viktig kompetanse knyttet til alvorlige kriminalitetsformer kunne bygges opp i langt flere distrikter enn hva var tilfelle før reformen. Målet om et desentralisert norsk politi og nærpolitimodellen er også førende for Politireform 2000.

Komiteen viser til at ett av hovedmålene med politireformen er en politi- og lensmannsetat som er mer tjenesteytende og publikumsorientert.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at evalueringene viser at reformen har vært vellykket for politiets evne til å håndtere store saker og organisert kriminalitet.

Komiteen mener at utfordringen er å balansere dette med god tilstedeværelse i lokalmiljøene, bekjempelse av hverdagskriminalitet og forbyggende arbeid. Komiteen viser til at det i oppfølgingen av reformens fase II er viktig å møte publikums forventning om et synlig politi som er mer tjenesteytende og publikumsorientert, og på denne måten bidrar til økt trygghet i lokalsamfunnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil for øvrig vise til sine merknader foran.