Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 125 minutter, og at taletiden blir fordelt slik:

Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 25 minutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 10 minutter og Venstre 10 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker etter innlegg fra partienes hovedtalere og etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tore Nordtun (A) [10:05:12]: (ordfører for saken): Det er en merkedag i dag. Vi har i dag til behandling den første helhetlige forvaltningsplanen for ett av de viktigste havområdene våre.

Trass i en viss uenighet, harde fronter og sterke interesser på begge sider har vi nå greid å få til en plan som vi kan være stolte av. Selvsagt kan ikke alle si seg helt fornøyde, men jeg registrerer at de fleste er rimelig godt fornøyde. Det vitner om at Regjeringen hadde gjort en god jobb da de kom med denne planen til Stortinget.

Hva er så formålet med planen? Jo, det er å legge til rette for verdiskaping gjennom en bærekraftig bruk av ressurser og goder i Barentshavet og i havområdene utenfor Lofoten og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte og produktivitet. Dette er etter min oppfatning oppfylt i den planen vi har til behandling i dag.

Jeg vil også sterkt understreke at alle typer næringsvirksomhet i disse havområdene skal være godt innenfor forsvarlige miljøpolitiske rammer. Prinsippet om å være føre var er helt sentralt i miljøpolitikken. Slik skal det selvsagt også være i framtiden. Forvaltningsplanen er en plan for sameksistens mellom ulike typer av virksomhet i disse havområdene. Aktivitet innenfor petroleumsnæringen skal f.eks. gå hånd i hånd med både fiske og reiselivsvirksomhet. Det er utfordringer knyttet til dette, men planen har vist oss at det er mulig å få til dette.

Det er store muligheter i framtiden innenfor reiseliv og turisme. Nord-Norge er virkelig en perle i landet. Det er framtidige internasjonale muligheter knyttet til nettopp denne landsdelen som jeg tror vi bare har sett begynnelsen av. Disse mulighetene på tas vare på og utvikles videre. Blant annet av den grunn er det viktig å drive ulike næringer gjennom en god miljøforvaltning, slik at turistene også i framtiden kan oppleve rent hav og vakker natur.

Havområdene i nord er spesielle på mange måter. Værforhold, økologi, fisk og annet dyreliv vitner nettopp om dette. Vi står også overfor store utfordringer knyttet til forurensing. FNs klimapanel har f.eks. synt oss det internasjonale alvoret i denne situasjonen. En god miljøforvaltning er og vil være helt grunnleggende i så måte, både i forhold til oss selv og ikke minst med tanke på våre barn og framtidige generasjoner. Vi har et moralsk ansvar for dette alle sammen – et ansvar som skal ligge i bunnen og være styrende for vår videre utvikling i området.

Gjennom denne planen har vi lagt et grunnlag for videre vekst og utvikling i Nord-Norge, men ikke bare i nord. Videre utvikling av petroleumsnæringen gagner hele landet. Petroleumsnæringen er et fundament for vår framtidige velferdsstat slik vi kjenner den i dag. Helt siden oppstarten i 1970-årene og fram til i dag har denne næringen på en god måte vært med på å sikre verdiskaping for vår felles velferd. Vi ligger helt i verdenstoppen hva gjelder kunnskap og utvikling i høve til denne virksomheten.

Det blir petroleumsaktivitet i store og viktige områder i Barentshavet utenfor Finnmark og utenfor det sørlige Nordland. Viktige felt som Snøhvit og Goliat skal videreutvikles. Alle områder med gitte lete- og utvinningskonsesjoner, inkludert 19. konsesjonsrunde, innenfor et 35 til 50 kilometers belte langs kysten fra russergrensen til Troms II skal fremdeles ha petroleumsvirksomhet. Oljeindustrien får med denne planen forutsigbare rammer å forholde seg til i framtiden. Ingen områder er varig vernet. Det skal foregå kunnskapsinnhenting, bl.a. skyting av seismikk i områdene utenfor Lofoten og Vesterålen. På bakgrunn av denne kunnskapen vil de få områdene som ikke er åpnet for noe aktivitet nå, vurderes på nytt i 2010. Dette er framtidsrettet og god forvaltning i områdene. Nord-Norge har framtiden foran seg.

Vi kan ikke starte en prosess som tar sikte på petroleumsvirksomhet i de mest sårbare områdene, før vi har god nok informasjon om nettopp de områdene som jeg nevnte. Vi må først vite hva vi gjør. Da er kunnskap veldig viktig og helt avgjørende. Dette er grunnen til at vi har valgt å drive kartlegging og kunnskapsinnhenting istedenfor konsekvensutgreiing. Vi vil fatte avgjerdene våre i framtiden på et fakta- og kunnskapsgrunnlag.

Jeg vil òg sterkt understreke at en økologisk forsvarlig forvaltning av området i dag ikke er det samme som en forsvarlig forvaltning i framtiden. I dag mangler vi kunnskap vedrørende de sårbare områdene på mange punkter. Ulike typer faginstanser, bl.a. Havforskingsinstituttet og Norsk Petroleumsinstitutt, vil bli sentrale i søkingen etter mer kunnskap om disse områdene i framtiden. Også gjennom det arbeidet SEAPOP og MAREANO er tiltenkt i planen, vil vi få viktig kunnskap for å treffe beslutninger i framtiden.

Planen skal rulleres hvert fjerde år. Dette vil sikre at planen til enhver tid er tidsaktuell og oppdatert for framtidige beslutninger vedrørende områdene. Ny kunnskap om miljøverdiene i havet og økosystemenes sårbarhet samt den teknologiske utviklingen vil på denne måten kontinuerlig kunne bli en del av de oppdaterte og framtidige planene våre.

I Arbeiderpartiet vil vi også peke på at forvaltningsplanen er et viktig og sentralt verktøy i forbindelse med Regjeringens nordområdesatsing. Regjeringen har pekt ut nordområdene som et viktig strategisk satsingsområde i årene som kommer. Nordområdene vil utvikle seg fra å være et sikkerhetspolitisk oppmarsjområde til å bli et energipolitisk kraftsentrum. Dette innebærer at området blir stående overfor store miljøpolitiske utfordringer. Planen vil bli et viktig verktøy for å ivareta norske økonomiske, miljømessige og sikkerhetspolitiske interesser i nord, som skal prioriteres høyt i tiden som kommer, og som må sees i nær sammenheng med hverandre.

Oljevernberedskapen i området, både med omsyn til skipstrafikk og med omsyn til annen petroleumsvirksomhet, skal til enhver tid være oppdatert og i fremste rekke internasjonalt. Beredskapen mot akutt forurensing skal først og fremst beskytte naturmiljøet mot skade eller ulempe. Dette gjøres både gjennom skadeforebyggende og skadeavgrensende tiltak. Det er av den grunn viktig å se tiltak for å styrke sjøsikkerheten i sammenheng med oljevernberedskapen.

Fiskeriforvaltningen i dette området er helt sentral. Framtidig næringsvirksomhet, f.eks. innenfor petroleumssektoren, må skje i nært samarbeid med fiskerne og deres organisasjoner. Havområdene i nord er et skattkammer – et stort skattkammer fullt av fisk. Fisk er god og sunn mat. Fisk er òg en viktig eksportartikkel. Fisken er og har historisk vært viktig for Nord-Norge. Vi må legge til rette for å sikre den næringen også i framtiden. Gjennom en god og ansvarlig forvaltning er fisk en fornybar ressurs.

All framtidig virksomhet i havområdene må derfor foregå innenfor de rammene som er gitt og blir gitt av natur og økologi i området. Vi har ikke råd til å skusle denne store rikdommen vår bort.

Jeg vil peke på at Norge òg skal sette den internasjonale miljøstandarden i området, bl.a. med krav om nullutslipp for hele området i tiden som kommer. Jeg ser òg fram til en snarlig ratifisering av ballastvannskonvensjonen, og at Regjeringen sørger for nødvendig lovgrunnlag for tiltak.

Jeg har også merket meg Regjeringens planer om tiltak i forbindelse med problematikken knyttet til miljøgifter. Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens politikk fullt ut på dette området.

Avslutningsvis vil jeg si at energi som internasjonal maktfaktor blir stadig mer framtredende. Den internasjonale debatten som i dag foregår, viser oss dette med all tydelighet. Vi lever i dag i en verden der etterspørselen etter energi øker langt raskere enn produksjonen. I dette perspektivet har Norge en stor og viktig rolle. Vi har et ansvar for å forvalte våre energiressurser på en slik måte at det kan komme flere enn oss selv til gode. Hva vi foretar oss i havområdene i nord, vedkommer oss alle av den grunn, og vi er i samme båt.

Nord-Norge er virkelig en mulighetens landsdel nå framover. Denne muligheten skal vi ta vare på i fellesskap.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:15:27]: Representanten Nordtun var veldig fokusert på kunnskapsinnhenting. Man skulle legge kunnskap til grunn før man tok noen beslutninger. Det er jeg for så vidt helt enig i. Jeg klarer ikke helt å forstå hvorfor det er så vanskelig å si at konsekvensutredning av et område er det samme som å innhente kunnskaper, så lenge man ikke har konkludert på forhånd. Men der jeg finner enda mindre logikk i innstillingen og den politikken Regjeringen har foreslått, gjelder kunnskapsinnhenting for f.eks. Nordland VI. Når det gjelder Nordland VII og Troms II, har man sagt at man vil tillate kunnskapsinnhenting i form av seismikk i regi av Oljedirektoratet, og fugletelling og fisketelling og slikt. Men for Nordland VI ønsker man ikke engang å gjennomføre en slik kunnskapsinnhenting.

Kan representanten Nordtun forklare logikken i å nekte kunnskapsinnhenting for Nordland VI?

Tore Nordtun (A) [10:16:20]: Som jeg sa, skal vi her drive en virksomhet etter føre var-prinsippet. Vi er i så sårbare områder at her må vi være helt sikre på hva vi gjør.

Norsk oljevirksomhet, helt fra man begynte sør i Nordsjøen og oppover i Norskehavet osv., er basert på kunnskaper når man går fram i disse områdene. Det gjelder mange typer kunnskaper, men Regjeringen har bestemt, gjennom Soria Moria-erklæringen, at Nordland VI ikke skal røres i denne stortingsperioden. Når det gjelder Nordland VII og Troms II, har vi valgt å gå inn med bred kunnskapsinnhenting før vi treffer våre neste beslutninger i år 2010.

Jeg har merket meg Fremskrittspartiets forslag om at vi skal gå i gang med konsekvensutredning. Jeg går ut fra at representanten Ketil Solvik-Olsen kjenner til hva som ligger i lovverket når det gjelder konsekvensutredning. Det bygger nemlig på noe annet med sikte på tildeling av utvinningstillatelser. Det ligger i den paragrafen. Det er nemlig meget viktig. Vi vil ha kunnskaper før vi tar det skrittet og går videre.

Ivar Kristiansen (H) [10:17:43]: Jeg vil rett og slett spørre om man har noen grunn til å kunne stole på Arbeiderpartiet i olje- og energispørsmål lenger. Når vi går mindre enn et år tilbake, mangler det ikke på løfter fra Arbeiderpartiet. Man reiste rundt i Nord-Norge og lovte høy aktivitet. Man reiste rundt i industriområder og lovte å få et nytt industrikraftregime raskt på plass. Man lovte å få på plass en grønn sertifikatordning.

Jens Stoltenberg, på Arbeiderpartiets siste landsmøte, slo klart fast at oljeleting utenfor Lofoten og Vesterålen må starte snarest for å beholde de unge i landsdelen. Hva i all verden er det som har skjedd med Arbeiderpartiet i løpet av åtte–ni måneder? Eller fremstår Arbeiderpartiet i dag som politikkens utgave av den berømte tv-serien «X-files», du tror det ikke før du ser det? Når kan vi se resultater av det man lovte i siste valgkamp?

Tore Nordtun (A) [10:18:44]: Jeg vil forholde meg til den saken som vi har til behandling i dag i Stortinget, nemlig forvaltningsplanen i nord. Så får vi komme tilbake til det tv-programmet som representanten Kristiansen viste til, i andre sammenhenger.

Arbeiderpartiet er til å stole på. Jeg går ut fra at Kristiansen, som representant i nasjonalforsamlingen, har lest Soria Moria-erklæringen, og at vi leverer på områder etter områder. Den forrige regjeringen valgte å sette i gang en forvaltningsplan for nordområdene. Vi følger opp denne saken. Hvis representanten Kristiansen hadde tatt seg bryet med å lese forvaltningsplanen og det som ligger der, og ikke minst gått inn i 19. konsesjonsrunde og det som skjedde før 19. konsesjonsrunde, ville han ha sett at det skjer store ting i disse områdene. Arbeiderpartiet står bak hvert eneste vedtak. Jeg lurer på hvordan forvaltningsplanen ville ha sett ut hvis Bondevik II-regjeringen skulle ha fullført dette arbeidet, når vi ser spriket i innstillingen i dag mellom Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:19:52]: Ifølge olje- og energiministeren vil seismikken Oljedirektoratet skal samle inn i Nordland VII og Troms II, være basert på moderne innsamlingsmetoder etter dagens industristandard. Det er bra at vi bruker god teknologi. Det vil da heller ikke være så stor forskjell mellom Oljedirektoratets og industriens måte å kartlegge på.

Mitt spørsmål blir da: Er det Arbeiderpartiets vurdering at de seismiske dataene fra de geologiske kartleggingene av Nordland VII og Troms II bør inngå som en del av en fullverdig konsekvensutredning om petroleumsaktivitetene i disse berørte områdene?

Tore Nordtun (A) [10:20:42]: Det som man legger opp til i det havområdet som spørreren nå spør om, er basert på flere typer kunnskapsinnhenting. Vi sier klart ifra at det er Oljedirektoratet som skal ta hånd om skytingen av seismikken i disse områdene. Det er spesielle prosedyrer for skyting av seismikk. Det skal gjøres på en human og god måte, og det skal også ha en treffsikkerhet. Så når vi tar den totale oppsummeringen i 2010, når forvaltningsplanen skal revideres og gjennomgås på nytt, har vi et skikkelig grunnlag også når det gjelder seismikk. Derfor føler vi oss trygge på Oljedirektoratet som nå setter i gang og skal gjøre jobben i dette området.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:22:04]: La meg begynne med å ta opp forslagene som Fremskrittspartiet er med på, så har jeg husket det.

Det er mange temaer man kan fokusere på i en sak som dette. Forvaltningsplanen har som oppgave å klargjøre overordnede rammer for aktivitet i havområdene. Representanten Nordtun forklarte veldig mye om det, så det skal jeg ikke gjenta. Forvaltningsplanen skal også balansere mange ulike interesser hvor petroleumsnæringen kun er en del av det store bildet, men etter Fremskrittspartiets mening en viktig del. Skipsfart, oljevernberedskap, fiskeri, distriktspolitikk, utenrikspolitikk og infrastruktur er alle viktige temaer som en kan og bør si mye om, og det har komiteen gjort i innstillingen. Men på de fleste av disse områdene er komiteen hovedsakelig enig om de grunnleggende tilnærmingene i utviklingen av nordområdene.

Alle i denne sal ønsker det beste for Nord-Norges befolkning, og alle ønsker en god balanse mellom de ulike interessene. Miljøsynet ligger godt forankret i alle partier. Uenigheten bunner mer i ulike vurderinger av risiko for og konsekvenser av uhell. Komiteen er samlet i å uttrykke viktigheten av en slik oljevernberedskap, gode seilingsleder og av å stoppe tyvfiske og fremme forsvarlig oljevirksomhet. Mine kolleger vil komme mer inn på dette i sine innlegg.

Med så stor enighet om det generelle er det den praktiske gjennomføringen som til slutt vil målbære om Regjeringen har lyktes i sin politikk. Dessverre har brutte løfter allerede i innledende fase – allerede før skipet har satt seil – vist at det er grunnlag for bekymring for om en vil nå de målene som Regjeringen har uttrykt.

Det er nok å se på hva som har skjedd med frivillig oljevernberedskap. WWF har søkt om støtte og blitt avspist med smuler. Det er nok å vise til seilingsleder, der Regjeringen har uttrykt et mål om 30 mil fra land, men allerede i de første innlegg la man opp til 14 mil.

Kunnskapsinnhentingen, som alle fokuserer på, harmonerer ikke med at en stenger Nordland VI for kunnskapsinnhenting totalt, og at Nordland VII og Troms II ikke blir konsekvensutredet.

Noen vil gjerne reagere på at debatten i dag fokuserer mye på oljevirksomheten. For mange i nord er turisme, fiskeri og annet næringsliv fortsatt viktigere inntektskilder enn det oljeindustrien vil være. Men jeg vil likevel fokusere på oljevirksomheten og petroleumspolitikken, for det er her den vesentligste politikken skal fastlegges i dag.

Forvaltningsplanen er mest konkret med hensyn til rammene for oljeindustrien – hvor det skal åpnes, og hvor det ikke skal åpnes i denne sammenheng. Komiteen uttaler riktignok i innstillingen at det er skipsfarten som har de største miljømessige utfordringene, men det er likevel oljeindustrien som blir offer når SV skal innvilges noen seire i denne saken.

Mange i regjeringspartiene vil omtale forvaltningsplanen som en stor seier, selv om de innerst inne vet at de har brutt en haug med valgløfter i denne sammenheng. Alle – spesielt i nordområdene – trodde Regjeringen skulle avklare rammebetingelsene for Nordland VI, Nordland VII og Troms II. Mange velgere i Nordland og Troms trodde én stemme til Arbeiderpartiet ville gi en forvaltningsplan. I stedet fikk de en utsettelsesplan.

De mest prospektive områdene for oljevirksomhet åpnes ikke. De stenges riktignok ikke heller. Regjeringen bare utsetter saken. Da er det jo naturlig at veldig mange vil fokusere på det.

Fremskrittspartiet ønsker en mer offensiv og optimistisk holdning til petroleumsnæringens plass i forvaltningsplanen. Over 30 års erfaring fra Nordsjøen har gitt oss verdifulle erfaringer. Vi er blant de ledende land innen petroleumsrettet teknologi. Snøhvit og Ormen Lange illustrerer at teknologiske utfordringer kan løses. Det er positive toner mellom oljenæringen og fiskerinæringen, og det gir grunn til å tro at man ville hatt suksess utenfor kysten av Nord-Norge, slik som man har hatt utenfor kysten av Rogaland. Dessverre er det politisk nødhjelp til SV som setter en stopper for aktiviteten flere steder.

Nå er ikke alt mørkt – det er en del ting å glede seg over. Det er gledelig at oljeeventyret vil få fart utenfor finnmarkskysten. Der har fornuften seiret, og ønskene til det brede stortingsflertallet som eksisterer, blir gjennomført.

Dette er mulig fordi SV heldigvis har tapt begge sine ultimative krav i valgkampen. De får ikke gjennomslag for petroleumsfrie områder noe sted. Det etableres altså ingen permanente hindringer som det blir vanskelig for andre stortingsflertall å gjøre endringer på. De får ikke stanset Goliat – et prosjekt der partiets talsmann drev sivil ulydighet for å stoppe. Miljøvernministerens uortodokse metoder i høst overfor letevirksomheten til oljeselskapet Eni viste seg heldigvis bare å være et slag i luften. Miljøvernministerens utsagn på SVs landsstyremøte om at kamplysten tennes av å se dresskledde oljemenn, var heldigvis bare en formulering til internt bruk.

Det er foretatt en del nødvendige og relativt ukontroversielle avklaringer i forvaltningsplanen, og det er bra. Inntil nå har en bare skjøvet en del slike spørsmål framfor seg i påvente av planen, og det er godt at de beslutningene nå kan tas.

Samtidig klarer ikke jeg å la patriotismen ta helt overhånd, slik som representanten Nordtun gjorde da han snakket med NTB den dagen komiteen avgav sin innstilling. Jeg klarer ikke å gå ut og heise det norske flagget og juble hemningsløst over det som har skjedd, for mange områder i Nordland og Troms er blitt utsatt for et regelrett politisk ran, siden forvaltningsplanen er blitt en defensiv utsettelsesplan. De færreste forstår hvorfor Regjeringen nekter å åpne for konsekvensutredning av Nordland VI, Nordland VII og Troms II. Dette er de mest prospektive områdene for petroleumsnæringen, og geografisk ligger de utenfor områder hvor fraflytting har vært det normale i mange år. Det er et paradoks at Regjeringen vil nekte systematisk innhenting av kunnskap om konsekvensene av petroleumsvirksomhet i disse områdene. Dette skjer i en sak hvor ordet «kunnskap» brukes like ofte i komiteinnstillingen som Arbeiderpartiet brukte ordet «verktøykasse» i valgkampen. I ettertid ser vi jo at Arbeiderpartiet egentlig mente å snakke om smykkeskrin, ikke om verktøykasse, og det er den samme holdningen til ordbruk som trolig er årsaken til at Regjeringen nekter å konsekvensutrede. Kunnskap er noe Regjeringen skal smykke seg med, men ikke bruke som verktøy for verdiskaping.

Hvor er logikken når Regjeringen tillater at en skal innhente kunnskap gjennom begrenset seismikk og fugletelling, men ikke så mye at det faktisk kan gi en kvalifisert oppfatning om at petroleumsaktiviteten kan skje uten akseptabel risiko? Hvor er logikken når Regjeringen sier at det er forsvarlig å drive med seismikk i Nordland VII, men ikke i Nordland VI? Det er ingen miljømessige begrunnelser, som jeg har hørt så langt. Trolig er svaret at regjeringspartneren SV er redd for at kunnskapen skal vise at petroleumsvirksomhet er forsvarlig, og at det kan leve side om side med fiskeriene.

Jeg antar at SV har observert hvordan petroleumsindustrien gang på gang har møtt forventningene, kravene og de teknologiske utfordringene. Vi skal tross alt huske på at dersom vi tillater konsekvensutredninger i dag, så ligger en eventuell utbygging mange år, om ikke mange tiår, fram i tid. Mye teknologi kan utvikles innen de problemstillingene vi i dag diskuterer, blir løst. Det framstår derfor som ren symbolpolitikk når Regjeringen velger å gjøre som de gjør. Det er beklagelig når den rød-grønne regjeringen ikke lytter til det brede laget av befolkningen i nord, til næringslivet og til industrien, og ikke minst til sine egne folkevalgte i regionene, som ønsker at områdene skal konsekvensutredes.

Derimot er det positivt at Fremskrittspartiet og Høyre lytter til de lokale kreftene. Vi gjør det som de lokale arbeiderpartirepresentantene i alle de tre nordlige fylkene ønsker. Arbeiderpartiet kan fortsatt ombestemme seg i dag, for forslagene ligger til votering.

Vi har gjort dette på en konstruktiv måte. Vi inviterer til et samarbeid der Regjeringen ikke forplikter seg til noe som helst for Nordland VI, Nordland VII og Troms II, annet enn å foreta en konsekvensutredning. Hvis konsekvensutredningen viser at det ikke er forsvarlig med oljevirksomhet, ja så aksepterer vi det. Da skal ikke dette åpnes for oljevirksomhet. Men hvis det viser seg at det er fullt forsvarlig, hadde vi sluppet å kaste bort mange år på at enkelte partier skal få lov til å trenere en ønsket framdrift.

Arbeiderpartiet forsøker å plassere seg i midten i denne saken som et bevis på et godt kompromiss, noe representanten Nordtun har uttalt til NTB en rekke ganger. Sannheten er derimot at et lite mindretall i denne sal har sperret for ønskene til et stort flertall, og kompromisset handler kun om å utsette beslutninger av rent politiske og taktiske hensyn. Dette blir det smaleste oljekompromisset på Stortinget. Invitasjonen som regjeringspartiene fremmet overfor opposisjonen i høst, er ikke verdt noen ting. 87 av 169 representanter står bak det flertallet som vedtar forvaltningsplanen.

Noen forslag illustrerer riktignok at det er uenighet innen opposisjonen om hvor langt en skal gå, men denne uenigheten er langt mindre enn det Arbeiderpartiet og SV illustrerte i forrige periode da de kunne flagge sine primære standpunkt. Verre er det for Regjeringen at opposisjonen faktisk står sammen om en rekke forslag, som vi ikke får støtte for fra regjeringspartiene. Det synes jeg er trist, og det viser at regjeringspartiene opptrer som stemmekveg.

Heldigvis legger Regjeringen opp til en revidering av forvaltningsplanen allerede i 2010. Det er bra. Det er mange som er klare for omkamp. Det gjøres ingen vedtak i dag som binder framtidige regjeringskonstellasjoner i særlig grad. Det er fullt legitimt for Fremskrittspartiet å ta den omkampen og få nordområdesatsingen inn på et bedre spor. Jeg regner faktisk med at også Arbeiderpartiet vil være med i den omkampen, for vi så at de startet den omkampen allerede da forvaltningsplanen ble framlagt, og det gjorde også SV. Det viser hvor skjørt dette kompromisset dessverre er.

Presidenten: Representanten Ketil Solvik-Olsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Tore Nordtun (A) [10:32:25]: Jeg tror vi skal prise oss lykkelige for at ikke Fremskrittspartiets virkelighetsbeskrivelse stemmer. Jeg tror den er langt fra sannheten. Jeg må bare peke på, slik representanten Solvik-Olsen nå har beskrevet, at her har vi en landsdel i stor vekst, og her legger vi rammevilkår for den nye utviklingen i nord.

Når det så gjelder Solvik-Olsen, må jeg bare understreke en ting: Nordland VI er konsekvensutredet. Vi har bestemt at det ikke skal foregå oljeaktivitet i dette område i denne fireårsperioden.

Mitt hovedspørsmål til Solvik-Olsen er: Ser han ikke forskjellen mellom en konsekvensutredning, hvilke paragrafer og hvilken lov som ligger til grunn for en konsekvensutredning, og det vi nå foreslår med innhenting av kunnskaper, før vi eventuelt skal gå til det skritt med sikte på tildeling av utvinningstillatelse i 2010? Ser ikke Solvik-Olsen forskjell på dette, og er han ikke interessert i at vi tufter våre beslutninger på mest mulig kunnskaper om disse sårbare områdene?

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:33:40]: Selvsagt er Fremskrittspartiet opptatt av mest mulig kunnskap. Det er også derfor vi sier at dette skal gjøres på en mest mulig ordentlig og ryddig måte, slik at vi får systematikk i det. Istedenfor å gjøre slik som Regjeringen har gjort, skjule seg bak en beskyttelse av SV og si at en kun vil ha begrenset seismikk, fugletelling og slike ting, ønsker Fremskrittspartiet å få systematikk på dette. Det tror jeg også representanten Nordtun vet inderlig godt, og ville sagt seg helt enig med Fremskrittspartiet i, om han hadde stått fritt og ikke vært med i en regjeringskonstellasjon.

Poenget er, som Nordtun selv tok opp, at hensikten med en konsekvensutredning er å se om en skal åpne områdene. Men det er ingen forpliktelse i en konsekvensutredning. Hvis konsekvensutredningen viser at dette ikke er forsvarlig, er det ingenting ved å gjennomføre en konsekvensutredning som binder en til at en umiddelbart skal åpne områdene. Da venter en, utvikler teknologi, innhenter enda mer kunnskap, og så tar en runden en gang til senere. Det er det Fremskrittspartiet ønsker.

Heidi Sørensen (SV) [10:34:49]: Man kan få en noe flau smak i munnen når man hører Fremskrittspartiets snakk om kunnskap og kunnskap, og at det skal legges til grunn for politikken. Fremskrittspartiet utmerker seg i innstillingen ved å være de som systematisk vil ta minst hensyn til miljøet. Fremskrittspartiet har ikke engang nok kunnskap til å konkludere, på linje med resten av verdenssamfunnet, med at menneskeskapte klimaendringer er den største miljøtrusselen vi står overfor. De utmerker seg også på et område til. Selv partiet Høyre, sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti, støtter Regjeringens rammer for petroleumsvirksomheten, når vi ønsker et varig vern rundt Bjørnøya, og når vi ønsker at det ikke skal foregå oljevirksomhet i 65 km rundt den øya, som har verdens tetteste bestander av sjøfugl. Der har vi nok kunnskap til å si at der skal det ikke foregå virksomhet. Men Fremskrittspartiet har tydeligvis nok kunnskap andre veien til å si at også helt opp i fjæresteinene der skal det foregå oljevirksomhet.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:35:52]: Som jeg sa til representanten Nordtun, jobber Fremskrittspartiet systematisk for å innhente kunnskap. Når vi sier at vi skal ha en konsekvensutredning, er det verdt å legge merke til at vi ikke sier at det skal resultere i oljevirksomhet uansett. Det er det samme vi gjør når vi ikke vil være med på at en skal verne alle områdene langs kysten. En finner ingen steder i innstillingen hvor Fremskrittspartiet sier at her skal det åpnes for oljevirksomhet i morgen, men vi sier at vi ikke vil være med på å verne det heller. Der er det en viss forskjell. Vi mener at hvis teknologien er så god og regelverket er så godt at det er minimal miljømessig risiko ved oljevirksomhet i disse områdene, har ikke Fremskrittspartiet noen ideologiske problemer med å åpne for det. Jeg skal være helt enig i at i en del av disse områdene har vi ikke den teknologien vi trenger for å ha oljevirksomhet i dag. Men Fremskrittspartiet sier heller ikke det motsatte. Vi vil ikke være med og binde oss opp til at vi skal ha et vern som skal gjelde fram til 2010, hvis vi f.eks. finner ut at teknologien etableres i morgen.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:37:07]: Representanten Solvik-Olsen hadde et innlegg der han var innom mange av områdene vi i dag diskuterer, men ett tema nevnte Solvik-Olsen ikke, og det er klimautfordringene. Det er kanskje ikke så rart, for Fremskrittspartiet er ikke med på merknader om at det er de menneskeskapte klimautfordringene som er de største, og er heller ikke med på at vi må gjøre noe med utslippsreduksjonen – dette til tross for at ekspertene i FNs klimapanel blir stadig mer sikre på at vi snakker om menneskeskapte utfordringer. Men Fremskrittspartiet vil starte konsekvensutredning av Nordland VI og VII samt Troms II nå, selv om alle faginstanser sier at man ikke her kan dokumentere at oljeboring i disse områdene kan skje uten skade for fiskeri og miljø.

Er det da slik at Fremskrittspartiet kun lytter til fageksperter når det passer partiet, og lar være når det betyr at man må fatte noen tøffe beslutninger?

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:38:09]: Klimautfordringer var både representanten Holten Hjemdal og representanten Sørensen innom, så jeg knytter de spørsmålene sammen i mitt svar.

Ja, vi observerer også at enkelte steder er det værfenomen som er snodige, men det vi også observerer, er at selv om flertallet i Stortinget mener at det åpenbart er menneskeskapte CO₂-utslipp som er årsaken, er ikke alle forskere nødvendigvis enig i det. Vi mener at det er nok tvil ute til at vi bør unngå å ta bastante konklusjoner i forbindelse med de store kostnadene nå. Man kan heller bruke den samme tiden og pengene til å innhente mer kunnskap for å være sikre på hva årsakene er, hva konsekvensene vil være, og hva man eventuelt kan gjøre med det.

Så er det også litt snodig at vi blir anklaget i forbindelse med spørsmålet om klimaendringer, samtidig som alle i denne sal er enig i at man skal øke oljevirksomheten i nordområdene, som nettopp vil ha som hensikt å øke olje- og gassutvinning som slipper ut CO₂. Flertallet i denne sal mener også at det er riktig å bruke mobile gasskraftverk i Midt-Norge. Da blir klagene på Fremskrittspartiets klimapolitikk ganske hule.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Ivar Kristiansen (H) [10:39:23]: Jeg tror det er åpenbart for de fleste at Regjeringen burde gått mye lenger i sin aktivitet for å utnytte de ressursene vi har på norsk sokkel. Man burde gått mye lenger enn det man faktisk har kompromisset og dristet seg frem til når det gjelder å undersøke hva slags forekomster vi har i våre nordområder. Jeg tror at det neppe kan være særlig i samsvar med virkeligheten når saksordføreren i sitt hovedinnlegg slår fast at de fleste er fornøyd med dagens fremlegg og flertallspartienes innstilling hva angår forvaltningsplanen. Jeg er redd for at man har utstyrt seg med særdeles elendig lytteutstyr med hensyn til alle de som i stor tillit til de mange løfter som ble presentert i valgkampen, ikke minst fra det bærende dagens regjeringsparti, om all den aktivitet man skulle gå inn for i våre nordområder. Når man ser det som presteres på dette området i dagens innstilling, tror jeg det er veldig mange som ikke strutter av begeistring, men er relativt nedslått av skuffelse.

Jeg tror at alle de som bor og lever langs kysten, på mange måter er nokså representative for det resultat som kommer frem i den undersøkelsen som komiteen har fått seg presentert, og som helt klart slår fast – jeg vil si i forståelig klartekst for alle – at de eksisterende næringene langs kysten i nord ikke er i stand til å klare å hindre en fortsatt fraflytting fra landsdelen. Da er det for meg et paradoks at den energistormakt Norge faktisk er, med vår erfaring fra 30–40 års virksomhet i kompliserte, utfordrende områder langs norskekysten, nå velger å ta noen hvileskjær når det gjelder den aktiviteten vi hadde forventet skulle komme i tråd med løftene i våre nordområder.

Vi har bygd ut en sokkel som har skapt en velstand på land uten sidestykke i noen annen del av verden, og Vestlandet «strutter» i dag av mangel på folk til å sette inn i de mange ledige stillinger på land, og man har bygd ut en velferd som uten sammenlikning med noen annen i verden fremstår som et mønster. Da forstår nordnorsk ungdom rett og slett ikke at ikke de skal få de samme muligheter som det er politisk bestemt at man skal få i resten av landet. Det er bare å ta til etterretning at på oppløpssiden sviktet det bærende regjeringspartiet på dette området.

Saken er at dagens innstilling representerer først og fremst de mange tapte muligheter. Man taper muligheter, man taper tid, og man taper tempo. Man sørger også for at leverandørindustrien, det man kunne ha bygd opp i nord, også etter hvert taper konkurransekraft. Man taper muligheten til å være på banen med konkurransekraft og dyktighet når sokkelen en gang kommer til å bygges ut i nord, i de områdene som Høyre foreslår sammen med Fremskrittspartiet. Vi går kraftig inn for å få gjenåpnet aktiviteten på Nordland VI, Troms II og Nordland VII, og vi vil også arbeide aktivt for å hente inn seismikkdata fra de uåpnede områdene i Nordland VI på samme måten som Regjeringen går inn for når det gjelder Troms II og Nordland VII.

Jeg er også svært redd for at vi taper tempo med å utsette i det uvisse innenfor samarbeidet om å utvikle sokkelen i Barentshavet, også på russisk side. Vi taper muligheten for at norsk teknologi i verdensklasse og norsk miljøstandard i verdensklasse kan bli delaktig i utviklingen i nord. Det er bivirkningen av de kompromissene som man har gjort på Soria Moria i denne saken, og det illustrerer på mange måter at ved å begrense tempoet i utviklingen begrenser man også tempoet i utbyggingen av beredskap langs norskekysten. Så dette er langt, langt fra noen vinn-vinn-situasjon, slik man kunne tolke saksordføreren i hans innlegg i dag.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Terje Aasland (A) [10:44:58]: Høyres freidighet undrer meg noe. Det er mye som kan tyde på at Kristiansen i dag morges må ha tatt vel mye Møllers tran, når han sier at dette er en defensiv plan, og at Arbeiderpartiet bryter løfter.

Realiteten er jo at stortingsvalget med nytt flertall og ny regjering er årsaken til en offensiv og helhetlig plan. Den forrige regjeringen ville ha lagt fram en plan – ifølge Sponheim – med veto fra Venstre, som ville inneholdt flere petroleumsfrie soner. Dette tyder på at Kristiansen og Høyre er temmelig komfortable med og glad for at de har kommet ut av det båndet som den forrige regjeringen la på Høyre, at de nå er glad for å være ferdig med det samarbeidet som de har hatt med Kristelig Folkeparti og Venstre, og at de nå som støtteparti for Fremskrittspartiet har fått en ny og aktiv og klargjort rolle for framtiden.

Ivar Kristiansen (H) [10:46:03]: Jeg håper at velgerne i nord er i stand til å bedømme Høyre etter hva vi faktisk har gjort i regjeringsposisjon. Vi fikk gjenåpnet aktiviteten i Barentshavet. Vi sørget for å få Snøhvit på plass, som fremstår som et eksempel på noe som Arbeiderpartiet faktisk burde ha lært av, og som man burde ha tatt med videre i alle de løfter man gav i den siste valgkampen, om hvordan Snøhvit og tilliggende områder kunne utvikles med tanke på ny aktivitet og nye arbeidsplasser.

Jeg tror at Arbeiderpartiet må sitte med den innstilling i dag at angrep er det beste forsvar. Når dagens regjeringsmedlemmer fra Arbeiderpartiet i valgkampen sa at de ikke kunne leve med en situasjon hvor det ikke snarlig ble iverksatt aktivitet på Nordland VII og Troms II, kan det neppe skyldes at jeg har tatt for mye Møllers tran. Jeg tror det er andre som har glemt å ta oppkvikkende virkemidler i bruk som kunne ha satt fart i den politiske aktiviteten på sokkelen.

Heidi Sørensen (SV) [10:47:19]: Den forrige regjeringen var tydelig på at Lofoten var det mest sårbare området vi har å forvalte i området Lofoten–Barentshavet. Områdene rundt Røst og innover mot Vestfjorden er områder som er helt avgjørende for gytebestanden til verdens rikeste torskestamme. Det er også tett med sjøfugl i området, og det er korallrev i nærheten. Det skårer høyest på omtrent alle tenkelige miljøkriterier, og ingen av de miljøfaglige eller fiskerifaglige instansene anbefaler at det skal åpnes for aktivitet i det området med den kunnskapen vi har nå.

Da planen ble lagt fram, sa Høyres leder at hun ønsket at vi skulle få aktivitet i dette området så fort som overhodet mulig. Er det slik at Høyre springer bort fra alt man lovte i forrige periode, at det man gjør, skal basere seg på kunnskap? For her er kunnskapen entydig. Med den kunnskapen man har i dag, skal det ikke åpnes for oljeaktivitet i Lofoten.

Ivar Kristiansen (H) [10:48:26]: Jeg tror SV skal være ytterst varsom i dagens debatt med å ta representanter fra norsk fiskerinæring til inntekt for sitt syn, for det er faktisk nokså fjernt fra sannheten.

Jeg tror SV har glemt den kunnskap Norge sitter med på miljøområdet og på teknologiområdet, som uten sammenligning er det beste som finnes i hele verden. Vi har 40 års erfaring på norsk sokkel som har vist at vi er i stand til å mestre vanskelige forhold. Det er faktisk ikke riktig at det generelt sett er slik når det gjelder Nordland VI, at det er så mye mer kompliserte forhold og utfordringer der enn i deler av den øvrige sokkelen i norsk territorium.

Jeg tror at det SV reelt sett slåss for – og man lenker seg faktisk fast mot aktivitet – er «fair enough», men man må ikke skyve andre foran seg i aktivitet for å hindre utvikling. Det vil ingen på lang sikt se seg noe særlig tjent med.

Ola Borten Moe (Sp) [10:49:45]: Ivar Kristiansen og Høyre har brukt tiden etter at forvaltningsplanen ble lagt fram, til å beskylde Regjeringen for løftebrudd, og går langt i å si at man stenger viktige områder for nødvendig aktivitet. De står sammen med Fremskrittspartiet i det meste av kritikken av framlegget til forvaltningsplan, fordi man ikke går langt nok, og fordi man ikke åpner nok.

Samtidig angripes denne regjeringen av Venstre og Kristelig Folkeparti fra den andre kanten, fordi man åpner altfor mye og er for lite miljøvennlig. Kan Ivar Kristiansen fortelle meg hvordan han skulle ha sydd sammen et kompromiss hvis den regjeringen som han representerte i forrige periode, skulle ha fortsatt?

Ivar Kristiansen (H) [10:50:34]: Jeg tror vi gjerne kan diskutere om det er løftebrudd eller ikke, det som representanter fra regjeringspartiene har presentert i innstillingen i dag. Det vi gjør, er å sitere ordrett Arbeiderpartiets fremste representanter som sitter i dagens regjering. Hvis man leser innstillingen, kan ingen med utbytte av norskundervisning fra norsk skole i dag kalle dette noe annet enn løftebrudd. Jeg siterer ikke Senterpartiets eller SVs medlemmer av Regjeringen.

Jeg tror at når man skal dømme Høyre, må man gjøre det etter det vi fikk til i regjering. Vi fikk gjenåpnet Barentshavet for aktivitet, med Kristelig Folkeparti og Venstre i regjering. Vi fikk utlyst 19. konsesjonsrunde med 64 blokker, som har skapt en aktivitet uten sidestykke i disse dager i Norskehavet og i Barentshavet. Men det jeg tror må være et større tankekors for dem som reiser rundt med sin nasjonale miljøvignett, er hvordan vi nå taper tid og muligheter for et nært og godt samarbeid med Russland, som uansett vil gå videre – kanskje ut fra en annen standard enn den norske.

Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.

Heidi Sørensen (SV) [10:52:00]: Miljøverdiene i Barentshavet er rike, unike og sårbare. Barentshavet er et av verdens aller mest produktive havområder og har verdens største bestand av torsk. Ikke noe havområde har større tetthet av sjøfugl. I Barentshavet har vi også store forekomster av dypvannskoraller. Barentshavet er et unikt leveområde for hval, hvalross og isbjørn. Dette er uerstattelige miljøverdier, og all aktivitet i området må derfor skje med respekt for disse verdiene.

Tilstanden i området Lofoten–Barentshavet i dag er relativt god. Økosystemenes struktur, funksjon og produktivitet samt det biologiske mangfoldet er godt bevart. Men det er trusler mot dette havområdet. De kommer fra langtransportert forurensning, fra introduserte arter, fra akutt forurensning, fra oljeaktivitet eller transport og klimaendringer.

Sammenlikner vi likevel områdene i Lofoten–Barentshavet med f.eks. Nordsjøen, er situasjonen der helt annerledes. På grunn av den samlede miljøbelastningen er økosystemenes struktur, funksjon og produktivitet i Nordsjøen langt fra å være intakt. Forvaltningsplanen har som hovedmål nettopp å sikre at disse områdene i Lofoten–Barentshavet skal fortsette å ha en så god tilstand framover som de har i dag. Jeg er glad for at det er en enstemmig komite som støtter det ambisiøse målet om å bevare økosystemenes struktur, funksjon og produktivitet for framtiden. Det betyr at vi ikke skal ha en utvikling i disse områdene som vi har hatt i Nordsjøen.

Det er alltid risiko forbundet med olje- og gassvirksomhet. Det gjelder ved daglig drift, ved boring, ved transport og ved uhell. Området forvaltningsplanen gjelder, kjennetegnes ved at relativt små utslipp til feil tid og på feil sted kan gjøre stor skade. I 1979 så vi et eksempel på det. Et lite oljeutslipp fra et skip i Varangerfjorden ødela og drepte mellom 10 000 og 20 000 polarlomvier. Det er slike ting som vi med forvaltningsplanen ønsker å kunne klare å unngå. Men skal vi bevare miljøverdiene i dette området, kan ikke oljeindustrien, ei heller oljetankerne, få slippe til over alt. Derfor har vi – med den kunnskap vi har i dag – skjermet de mest sårbare områdene for oljevirksomhet.

Forvaltningsplanen slår fast at det ikke skal foregå petroleumsvirksomhet i et belte på 65 km rundt Bjørnøya, og at det ikke skal skje ved polarfronten og iskanten. Bjørnøya har altså verdens høyeste tetthet av sjøfugl, som er svært sårbare for oljeforurensning.

Videre skal det ikke åpnes for ny oljevirksomhet i et belte på 50 km fra grunnlinjen fra kysten av Finnmark, og i et belte på 35 km fra kysten av Finnmark skal det ikke være oljevirksomhet i det hele tatt. Det skal heller ikke være oljevirksomhet i Lopphavet utenfor Vest-Finnmark. Lopphavet er et betydelig gyteområde for torsk og er tidligere også foreslått som et marint verneområde. På bunnen av Lopphavet er det nylig også avdekket korallrev, som er svært rike på arter og dermed matfat for mange fiskeslag. Finnmarkskysten er også gyteområde for lodda, som er den viktigste fiskesorten i økosystemet i Barentshavet.

Eggakanten på Tromsøflaket og nordover skal heller ikke åpnes for oljeaktivitet, og det skal ikke åpnes for oljevirksomhet i området Lofoten–Vesterålen. Området Lofoten–Vesterålen – som jeg registrerer at representanter med hang til å tenke oljeindustrien først, kaller Troms II, Nordland VI og Nordland VII, men som altså er Lofoten–Vesterålen – er det mest sårbare området vi har i dette havområdet, og det rikeste, men det er også et område vi vet ganske lite om. Samtlige av de miljøfaglige og fiskerifaglige institusjonene har sagt at vi ikke har nok kunnskap i dag til å åpne disse områdene for oljeaktivitet. Det gjelder Havforskningsinstituttet, det gjelder Direktoratet for naturforvaltning, det gjelder SFT, og det gjelder Polarinstituttet. Regjeringen har fulgt de miljøfaglige rådene og ikke åpnet for aktivitet i det området. Samtidig har vi fått til at oljetankerne skal gå om lag 30 nautiske mil fra kysten. Vi har satt i gang økte tiltak mot ulovlig fiske, og vi skal snarlig få til en ratifisering av ballastvannkonvensjonen, som er fryktelig viktig for å hindre nye introduserte arter.

Helt til slutt: Føre var-prinsippet skal ligge til grunn for norsk miljøpolitikk. Klarer vi det, klarer vi også å demonstrere en forvaltning av Barentshavet som vil være et eksempel til etterfølgelse for andre.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:57:18]: Det overrasker meg litt at representanten Sørensen ikke nevnte menneskeskapte klimaendringer så veldig mye i sitt innlegg, spesielt tatt i betraktning at det alltid er med i hennes kritikk mot Fremskrittspartiet.

Vi har hørt i dag at representanter fra Arbeiderpartiet omtaler forvaltningsplanen som offensiv på petroleumsområdet. Det betyr altså at SV ønsker å støtte en politikk med økt oljeutvinning og gassutvinning i nord. Det betyr at de produktene som vi da henter opp, vil slippe ut CO₂. Hvordan harmonerer det, i forhold til den kritikken som SV til stadighet retter mot Fremskrittspartiet i klimapolitikken, når SV faktisk her går foran og vil øke utvinningen av olje, som vi vet det ikke vil være CO₂-rensing på når den er forbrukt? Riktignok har SV gått inn for mobile gasskraftverk, som da må framstå som en større miljøbølle enn Fremskrittspartiets primære løsning. Men jeg får det ikke helt til å stemme i forhold til den replikken representanten Sørensen hadde på meg.

Heidi Sørensen (SV) [10:58:36]: At Fremskrittspartiet ikke får klimalogikk til å stemme, er ingen overraskelse. Men det var interessant å høre svaret til Solvik-Olsen på replikken fra Line Henriette Holten Hjemdal tidligere, hvor han la ut om at når det gjaldt klimaendringer, hadde vi ikke nok kunnskap, at det var mange forskere som var uenige her, og alle forskerne måtte være enige før vi kunne trekke den konklusjonen at det var menneskeskapte utslipp. Når det gjelder olje, er det helt motsatt. Vi har så mye kunnskap at vi må sette i gang tvert. Og vi blir beskyldt for at vi skal ta inn mer og aldri ha nok! Vet du hva forskjellen på Fremskrittspartiet og SV er? Det er at vi har tatt inn over oss at det vil alltid være forskningsmessig tvil, og da er det sånn at vi har et føre var-prinsipp som sier at når det er tvil, skal tvilen komme naturen til gode. Når det gjelder klimaendringer, gjør Fremskrittspartiet det motsatte.

Bare for å si det helt til slutt: Jeg er helt trygg på at ingen konstellasjon i Stortinget hadde kommet til å lage en mer miljøoffensiv forvaltningsplan enn den som er lagt fram i dag.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:59:50]: SV har programfestet å gå imot petroleumsaktivitet i Barentshavet og rundt Svalbard. SV har også programfestet at Lofoten skal være petroleumsfritt område, og vi har hørt i innlegg i dag at vi her snakker om de mest sårbare områdene. Allikevel velger SV å åpne store områder i Barentshavet. De går også imot at området utenfor Lofoten og Vesterålen skal bli definert som petroleumsfri sone – tross programmet.

SV gikk for bare et år siden inn for å fastsette hvor lang tid slepebåten har på seg for å nå et havarert skip. Identisk forslag i dag kan dessverre ikke SV være med på i forhold til responstid på 6, maksimalt 12 timer. SV er heller ikke med på forslaget om nullutslipp i forhold til landanlegg, og SV vil heller ikke vurdere å søke PSSA-status. SV er vel kanskje blitt miljøgisselet i en LO-dominert regjering.

Mitt spørsmål blir da: Erkjenner representanten fra SV at den planen som nå er lagt fram, nettopp av en statsråd fra SV, er med på svekke grunnleggende miljøspørsmål?

Heidi Sørensen (SV) [11:00:59]: Nei, det gjør jeg ikke. Jeg mener at planen som er lagt fram av en SV-statsråd, slår fast og forsterker eksisterende miljøpolitikk. Det har aldri vært lagt fram en miljøpolitikk for nordområdene med strengere miljøkrav og med bedre skjerming av sårbare områder enn det denne forvaltningsplanen gjør. Dette er en styrking av miljøvernet.

Jeg er ikke så verst fornøyd når jeg tenker på de områdene vi har behandlet og fått unntatt og skjermet fra oljevirksomhet. Vi begynner i nord: Vi har Bjørnøya, polarfronten og iskanten, så har vi 50-kilometersbeltet på Finnmarkskysten, vi har Lopphavet, vi har Eggakanten, vi har Vesterålen og vi har Lofoten unntatt – med den kunnskapen vi har i dag – fra petroleumsvirksomhet.

Så skal jeg være ærlig og si at forvaltningsplanen er et ekte kompromiss. Det har smertet Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV på flere punkter. Men jeg er helt trygg på at ingen konstellasjon i Stortinget hadde kommet til å legge fram en mer miljøoffensiv forvaltningsplan enn den som miljøvernministeren fra SV la fram tidligere i vår.

Gunnar Kvassheim (V) [11:02:11]: Når en hørte Heidi Sørensens innlegg, kunne en få et inntrykk av at SVs politikk ligger i nærheten av det som er realiteten i forvaltningsplanen. Det faktiske forhold er at ingen partiprogrammer ligger så langt fra det som er realiteten, som nettopp SVs. Jeg antar at et SV i frigang ville stemt for alle de forslag som Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer i dag.

Det faktiske forhold, slik det framstår i dag, er at SV sier nei til olje. Resultatet er en gigantisk aktivitet i nordområdene. SV sier ja til grønn energi. Resultatet er at en stopper opp utbygging av fornybar energi. Forstår Heidi Sørensen at stadig flere rister på hodet av dette sviket og manglende konsistens i SVs miljøpolitikk? Og for sikkerhets skyld: Er det fortsatt SVs politikk at en er imot all oljeaktivitet i nordområdene?

Heidi Sørensen (SV) [11:03:07]: Nei, jeg ser ingen som rister på hodet, og jeg forstår ikke det representanten Kvassheim spør om, for det handler ikke om miljøsvik.

Jeg tror at samtlige som er opptatt av miljøvern, ser et SV i regjering som slåss for å få til en best mulig miljøpolitikk gitt de rammene stortingsvalget gav oss. Jeg er stolt over hvor langt vi kom for nettopp å sikre det i forbindelse med forvaltningsplanen. Jeg skal ikke ramse opp på nytt, men jeg er stolt over de områdene vi har skjermet for oljevirksomhet.

Men jeg er også stolt over – det er feil det representanten Holten Hjemdal sa i stad – at nullutslippet er slått fast. Det er ikke svekket, som noen prøver å si, det er derimot skjerpet. Flertallet sier nå at det også skal gjelde så langt det er mulig på landanlegg. Det fikk man ikke til i Bondevik II-regjeringen, så det er en skjerping av nullutslippskravet fra det som var gjeldende regime. På flere punkter har vi gjort en masse bedre, og jeg er helt sikker på at ingen annen konstellasjon hadde lagt fram en mer miljøoffensiv plan enn det vi har gjort.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:04:36]: Aller først tar jeg opp forslagene fra Venstre og Kristelig Folkeparti.

Forvalteransvaret er helt grunnleggende for Kristelig Folkeparti. Målet med vår miljøpolitikk er å tilfredsstille dagens behov uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners mulighet til å oppfylle sine behov. Derfor må vi forvalte jorden og naturressursene på en bærekraftig måte. Derfor må vi legge føre var-prinsippet til grunn i energi- og miljøpolitikken.

Jeg er glad for at Stortinget har fått den helhetlige forvaltningsplanen til behandling. Bondevik II-regjeringen startet arbeidet med den helhetlige forvaltningsplanen, der formålet er å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å balansere næringsinteressene knyttet til fiskeri, sjøtransport og petroleumsvirksomhet innenfor rammen av en bærekraftig utvikling.

Jeg er svært glad for at alle partier vil legge føre var-prinsippet til grunn i sin miljøpolitikk. Dette er komitemerknader som forplikter.

For miljøet i havet er det summen av påvirkningene fra skipstrafikk, fiskeri, havbruksaktivitet og petroleumsaktivitet som er avgjørende. Når alle partier er enige om at Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten må forbli et av verdens mest uberørte naturområder, så forplikter det oss alle.

Hele komiteen mener at havområdenes sårbarhet stiller særlig høye krav til miljøstandard ved olje- og gassutvinning. Det er store ord, men de må følges opp med konkrete tiltak fordi miljøet trenger det.

Kristelig Folkeparti er bekymret for klimaendringene, og det stadfestes også i innstillingen av en samlet komite at Barentshavet er svært sårbart for klimaendringer. Ifølge CICERO har temperaturen i Arktis økt dobbelt så mye som det globale gjennomsnittet. Dette er svært alvorlig. Dessverre er det slik at det er de fattige menneskene i utviklingslandene som er mest sårbare for klimaendringene i forhold til matproduksjon, vannforekomster og bosettingsmønster. Vi må derfor tilstrebe at klimaforpliktelsene våre i hovedsak skal oppnås ved utslippsreduksjoner i Norge. Alle partier, unntatt Fremskrittspartiet, understreker også i innstillingen at dagens Kyoto-protokoll bare er et første skritt for å møte de globale klimautfordringene vi står overfor.

For meg er god miljøpolitikk å vite hva man gjør, og dermed ha kunnskap også om konsekvensene. Det motsatte ville være å drive en risikosport, noe Kristelig Folkeparti ikke vil være med på. Det er derfor bra at en samlet komite mener at et godt kunnskapsgrunnlag er en betingelse for en bærekraftig, økosystembasert forvaltning av våre kyst- og havområder. Alle partiene er også enige om at det er overordnet at vi innehar kunnskap om hva eventuell aktivitet i området vil kunne føre med seg.

Selv om mange gode tiltak er i gang, er Kristelig Folkeparti skuffet over at Regjeringen har kommet med få nye og konkrete forslag til hva de vil gjøre for å skaffe seg kunnskap. Det er også skuffende at regjeringspartiene ikke er med på forslag om at det må settes av nok midler til kunnskapsoppbygging, selv om vi alle er enige om at det er betydelige behov for å dekke kunnskapshull med hensyn til hvordan økosystemet fungerer.

Kristelig Folkeparti og Venstre har støtte fra regjeringspartiene når vi viser til meldingen, hvor det heter at

«det er kunnskapsbehov knyttet til en rekke aspekter ved de marine økosystemene».

Dessverre lar regjeringspartiene heller ikke her ord følge handling i form av konkrete forslag.

Nullutslippsmålet for petroleumsvirksomheten er rettet mot de miljøfarlige stoffene. Også her er det viktig å ha en føre var-tilnærming. Kristelig Folkeparti mener at nullutslipp til sjø også må gjelde for landanlegg. Det vil være et viktig bidrag for å redusere skade på helse og miljø. Dessverre konstaterer vi at heller ikke her deler regjeringspartiene helt vårt syn.

Kristelig Folkeparti ønsker petroleumsaktivitet i nordområdene. Petroleumsaktivitet vil bidra til verdiskaping og sysselsetting i Nord-Norge spesielt, og vil være viktig for Norge generelt.

Potensialet i forbindelse med olje- og gassvirksomheten er stort, både for offshore, leverandørindustrien og nedstrømsvirksomhet. Det er viktig, slik Kristelig Folkeparti ser det, at det legges til rette for verdiskaping lokalt langs kysten der ressursene finnes. Utvinning og transport av energiressurser, fiske og havbruk er fortsatt en viktig del av grunnlaget for bosettingen i nord. Et grunnleggende hensyn i norsk nordområdepolitikk er og må være å sikre at man forvalter dette, slik at de verdiene vi har, kan høstes og videreforedles av neste generasjon. Det er derfor viktig, slik Kristelig Folkeparti ser det, at det etableres et tett samarbeid mellom næringsliv, forvaltning, forskning og høyere utdanning i nord.

For å få en balansert og helhetlig forvaltningsplan mener Kristelig Folkeparti at åpning for utbygging i enkelte områder må balanseres mot petroleumsfrie soner der hvor miljøet er mest sårbart. Oljeutvinning må ikke foregå i sårbare naturområder der miljøhensyn taler for at det er uforsvarlig. De mest sårbare områdene trenger et langsiktig vern fra oljevirksomheten. Kristelig Folkeparti mener derfor at det bør etableres en petroleumsfri sone utenfor Lofoten og Vesterålen. Det må ikke åpnes for petroleumsaktivitet før det er dokumentert at utvinning kan skje uten skade for fiskeri og miljø.

Det er svært skuffende at verken SV eller Senterpartiet, som har programfestet dette, kan støtte forslaget om å opprette petroleumsfrie soner i dette området.

I oljemeldingen som vi behandlet for to år siden, var også SV og Senterpartiet svært skuffet over at spørsmålet om petroleumsfrie soner ikke ble behandlet. SV sa til og med at de opplever dette som «et knefall for næringsinteressene». Jeg undrer meg da over hvor skuffet SV og Senterpartiet egentlig er i dag når petroleumsfrie soner mangler helt i den meldingen vi har fått, og meg bekjent gjør det også nokså vondt å stå i knestående, som noen partier gjør her i dag.

Det er også ganske oppsiktsvekkende at mens til og med Fremskrittspartiet er med på en rekke forslag for å forbedre oljevernberedskapen, stiller de rød-grønne seg på sidelinjen. Kystbefolkningen er avhengig av et rent og produktivt hav. Alle partier er bekymret for konsekvensene ved akutte utslipp fra sjøtransport som følge av grunnstøting, kollisjon, strukturfeil og brann eller eksplosjon. Vi vet at dersom man tillater oljevirksomhet innenfor 120 kilometer, vil et oljeutslipp nå viktige naturverdier på under to døgn. Resultatet kan bli uopprettelig skade for både natur og lokalsamfunn. Når man er bekymret for hvilke alvorlige konsekvenser dette kan ha for fisk og fugl i området, bør man også være med på å styrke oljevernberedskapen. Kristelig Folkeparti mener at når vi nå åpner store områder for petroleumsvirksomhet i Barentshavet, og samtidig erkjenner at langtransporten langs kysten vil øke, er det uansvarlig ikke å ruste opp oljevernberedskapen tilsvarende. Igjen er det store ord fra Regjeringens side, men ikke konkret handling. Dagens oljevernberedskap er ikke dimensjonert for framtidige behov. Det er bl.a. ikke tatt hensyn til framtidig økning i oljetransport fra Russland.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har fremmet forslag om at vi må ha en tilfredsstillende og oppdatert beredskap. Det er dessverre ikke regjeringspartiene med på. Det samme gjelder forslaget om en responstid på 6 timer og maksimalt 12 timer for slepebåter. Dette var en politikk man stod for for et år siden, men som man dessverre ikke står for i dag.

Formålet med en helhetlig forvaltningsplan var å vurdere påvirkningene av havområdene samlet, på tvers av sektorer. En viktig idé bak hele forvaltningsplanen var at den skulle være langsiktig, og virkemidlene skulle ses i et langsiktig perspektiv. Jeg mener derfor det er uheldig at Regjeringen vil rullere planen allerede tre og et halvt år etter Stortingets behandling. Det betyr at vi nå er i gang med omkampen. Vi er blitt utfordret i dag av Natur og Ungdom på om vi er klar for andre omgang i kampen om olje i nord. Det er vi. Vi skal være der. Kristelig Folkeparti har elleve gode spillere, og det er godt at vi er på den banen.

Presidenten: Representanten Line Henriette Holten Hjemdal har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Torny Pedersen (A) [11:14:53]: Under hele valgkampen i fjor var Kristelig Folkeparti meget diffuse om sitt syn på petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen. Men med det samme de var ute av regjering, proklamerte de petroleumsfrie soner – ja, faktisk både i Nordland VI, Nordland VII og Troms II. Det ville ha satt en stopper for en type sysselsetting og næringsutvikling i nord for all framtid.

Petroleumsfrie soner er et begrep som ikke tar høyde for at teknologisk utvikling, høsting av erfaring eller ny kunnskap kan føre til andre konklusjoner. Jeg tror konklusjonene vil bli at fiskeri og petroleumsaktivitet kan leve i lag i framtiden, også i Lofoten og Vesterålen.

Mener Kristelig Folkeparti at det er politisk riktig å utestenge disse områdene fra næringsutvikling, og dermed si at en ønsker fortsatt fraflytting og nedlagt industri?

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:16:04]: Kristelig Folkeparti har alltid vært tydelig på at vi skal legge føre var-prinsippet til grunn i vår miljøpolitikk. Jeg kan ikke være enig med representanten fra Arbeiderpartiet i at Kristelig Folkeparti har vært diffuse i forhold til hva vi har ment om petroleumsfrie soner.

Kristelig Folkeparti har et tydelig program, et helt klart program, der vi vil ha petroleumsfrie soner. Kristelig Folkeparti sier at vi må ha kunnskap før vi eventuelt kan åpne også disse sonene. Vi vil ikke være med på å drive noen risikosport her. Men vi skal være med på å finne et balansepunkt. Derfor er denne planen så viktig. Vi skal finne balansepunktet mellom miljøhensyn, fiskeri og verdiskaping. Derfor har vi sagt ja og er i dag med på å åpne områder for utvikling av olje- og gassindustri, fordi det er med på å skape sysselsetting i nord. Men vi skal hele tiden ha et føre var-prinsipp som tar hensyn til miljø, fiskeri og kommende generasjoner på lang sikt.

Heidi Sørensen (SV) [11:17:16]: Kristelig Folkeparti har åpenbart lang trening i å stå på kne. Jeg kan forsikre at det er en øvelse vi ikke har tenkt gjøre; vi står oppreist på den forvaltningsplanen som er lagt fram.

Jeg har et spørsmål til Kristelig Folkeparti. Det handler om nullutslipp. Dette er jeg opptatt av. Innstillingen har skjerpet kravet til nullutslipp, ikke svekket det, slik Line Henriette Holten Hjemdal sa.

På side 62 i forvaltningsplanen står det eksisterende nullutslippsregimet for området Lofoten–Barentshavet skissert. Der står det ikke ett eneste ord om hva som skal skje ved landanlegg. I innstillingen skriver komiteen:

«Det eksisterende nullutslippsregimet (…) må så langt det er mulig også gjelde landanlegg.»

Er ikke representanten Holten Hjemdal enig i at dette er en skjerpelse i forhold til det eksisterende nullutslippsregimet som regjeringen Bondevik beskrev i stortingsmeldingen «Rent og rikt hav»?

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:18:22]: Takk for det spørsmålet! Jeg er også opptatt av dette.

Hvis man ser på forslaget vårt, har ikke vi fra Kristelig Folkeparti med «så langt det er mulig». Dermed er det opposisjonen som her skjerper Regjeringens politikk. Jeg er glad for at det er en samlet komite som sier «så langt det er mulig». Men hvis man ser på forslaget, som vi mener går et steg lenger – og det er nødvendig å gå et steg lenger – er det Kristelig Folkepartis politikk.

Vi er ikke i knestående. Vi står godt oppreist, og der skal vi stå – for miljøet og for framtidens generasjoner.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til replikk.

Ola Borten Moe (Sp) [11:19:44]: I Senterpartiet står odelstanken sterkt. Ikke bare skal man forvalte godt det man har, det skal også overleveres neste generasjon i bedre stand enn da man overtok. Gjennom denne forvaltningsplanen legger vi et godt grunnlag for å kunne gjøre akkurat det.

Denne salen skal i dag, og i årene som kommer, fatte svært viktige vedtak for store havområder i nord, som ikke bare er et av verdens rikeste matfat, men som også kan vise seg å inneholde en av verdens viktigste energireserver. Når vi vet at tilstanden til naturen og økosystemene i dag er god, er vi svært godt fornøyd med at denne planen og et samstemt storting fastslår at vi i all framtid skal ha en utvikling og forvaltning av området som skal skje innenfor økologisk bærekraftige rammer, og med en praktisering av føre var-prinsippet tuftet på kunnskap. Vi legger dermed til grunn at framtidige generasjoner vil nyte godt av den rike naturen og høste av den på samme måte som vi har mulighet til å gjøre det.

Det har i den offentlige debatten vært stor oppmerksomhet på petroleumsvirksomheten i forbindelse med denne planen. Det er utvilsomt viktig, men denne planen peker også på en del andre utfordringer som må håndteres klokt. Forvaltningen av fiskeriressursene har vært en suksess, om vi sammenligner med mange andre havområder. Likevel er det et betydelig arbeid som må gjøres for å sikre fisken som ressurs for framtiden. Når det gjelder de øvrige biologiske ressursene i havet, må disse forvaltes på en god måte for å sikre balanse og bærekraft. Vi vet at skipstrafikken vokser raskt. Dette krever også tiltak. Ikke minst er tilstedeværelse og aktiv forvaltning viktig for å understøtte våre territorielle forpliktelser og krav.

Senterpartiet er svært godt fornøyd med det grunnlaget denne planen legger for en god og aktiv politikk på alle disse områdene i tiden som kommer. I stortingsgruppen har vi med stor tilfredshet merket oss Regjeringens fokusering og de ressursene Regjeringen setter inn på en aktiv nordområdepolitikk. Nordområdene er et av våre viktigste satsingsområder framover. Gjennom denne planen og andre viktige tiltak har Regjeringen og stortingsflertallet bevist at vi mener alvor.

Senterpartiet gikk til valg på at de mest sårbare områdene ikke skulle åpnes for petroleumsaktivitet. Det valgløftet kvitterer vi ut i dag. Samtidig har det vært en viktig bevegelse i Senterpartiet når det gjelder spørsmålet om olje- og gassvirksomhet i nordområdene. Fra å si et bastant nei tidligere har vi i stortingsprogrammet for inneværende periode åpnet for aktivitet under svært strenge krav. Dette i erkjennelse av to viktige faktorer: For det første har teknologiutvikling gjort utvinning sikrere og mer miljøvennlig, og for det andre har aktivitet innenfor olje og gass betydelige ringvirkninger for næringsliv og verdiskaping både regionalt og nasjonalt. Det er ingen som kan påstå at den utviklingen vi i dag ser i Hammerfest, ikke er positiv.

I tråd med planens hovedfokusering på kunnskapsbasert utvikling og forvaltning vil det også i Senterpartiet gå en prosess de neste årene for å forberede rulleringen av forvaltningsplanen. Å stenge havområder for petroleumsaktivitet er et virkemiddel for å beskytte svært sårbare og verdifulle områder mot forurensing. Om det skulle vise seg mulig at vi gjennom ny teknologi og viten finner det miljømessig forsvarlig å åpne større områder for olje- og gassaktivitet, avviser vi ikke dette bastant i Senterpartiet. Årene som kommer, er dermed også en utfordring til oljeindustrien. I dag frigir Stortinget områder for aktivitet i nordområdene. Om selskapene i de neste årene demonstrerer at man gjennom ny teknologi, innsats og ikke minst gjennom vilje til lokal satsing klarer å imøtekomme de krav som miljøet og samfunnet stiller, er veien til åpning av andre områder kortere. Dette perspektivet er viktig for vekst og utvikling i nord, men det er også svært viktig for å understreke at dette er ett av mange perspektiver som skal ivaretas, og at de alle avhenger av at naturen og miljøet ikke forvitrer. Selv med en sterkt voksende næring innenfor olje og gass må Nord-Norge lykkes med mange andre ting om en skal snu de negative tendensene. Fiskeri, landbruk og reiseliv er næringer som vil være avgjørende viktig for at landsdelen skal lykkes i framtiden.

Den forvaltningsplanen som legges fram i dag, der et samlet storting slutter seg til hovedtrekkene, er et framskritt for norsk ressursplanlegging og norsk nordområdepolitikk. Når avveiningene i tillegg er i tråd med vår politikk, er jeg ikke redd for å si at vi betrakter dette som en seier, og at det legger grunnlaget for en politikk som gir framtidens generasjoner de samme muligheter som vi har.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:25:05]: En av problemstillingene som mange har tatt opp, men som regjeringspartiene fortsatt ikke har svart på, er logikken i forhold til at en skal tillate konsekvensutredning på Nordland VII og Troms II, men ikke ha noen som helst aktivitet og kunnskapsinnhenting på Nordland VI. Kan representanten forklare hvorfor en skal skille mellom tre områder som ifølge regjeringspartiene alle er sårbare?

Ola Borten Moe (Sp) [11:25:39]: Når det gjelder Nordland VI, slår regjeringserklæringen fast at det ikke skal være petroleumsaktivitet i denne perioden. Når det gjelder Nordland VII og Troms II, innhentes det kunnskap, ikke som en konsekvensutredning etter petroleumsloven, men i form av at staten selv innhenter denne kunnskapen. Det er det stor forskjell på, rett og slett fordi man ikke tar det neste skrittet og sier at hensikten med dette er å åpne disse feltene for utbygging.

Elisabeth Aspaker (H) [11:26:16]: Senterpartiet liker gjerne å markedsføre seg som et parti som vil ta hele landet i bruk. I sterk kontrast til dette har Senterpartiet i denne saken framstått som en kraftig bremsekloss for økt petroleumsvirksomhet i nord – stikk i strid med de forsikringer som senterpartifolk i nord gav sine velgere. Senterpartilederens rolle som megler mellom Arbeiderpartiet og SV har heller ikke bidratt til økt aktivitet, men til å dempe aktivitetsnivået. Man fratar Troms og nordre Nordland viktige utviklingsmuligheter, og regionen føler seg regelrett snytt.

Jeg har to spørsmål til representanten Borten Moe.

Kan Borten Moe forklare hvorfor Senterpartiet sier at man vil ta hele landet i bruk, men bare deler av Nord-Norge?

Og kan Borten Moe forklare hvorfor partiet ikke kan være med på merknaden fra Høyre og Fremskrittspartiet, som krever at myndighetsorganer innenfor petroleumsvirksomhet må styrkes i nord, i takt med økt aktivitet i nord?

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Ola Borten Moe (Sp) [11:27:19]: Forvaltningsplanen balanserer godt hensynene mellom næringsutvikling og miljø. Når det gjelder de mest sårbare områdene utenfor Lofoten og Vesterålen og i Troms II, slår den fast at vi i dag ikke har kunnskap nok til å åpne for aktivitet i disse områdene. Det er helt i tråd med Senterpartiets program, og det vi har sagt både før og etter valget.

Når det så gjelder områder lenger nord, er det min oppfatning at man åpner for ganske stor aktivitet med muligheter for utvikling og vekst og verdiskaping i denne regionen – også helt i tråd med Senterpartiets program.

Når det gjelder merknaden om økt administrasjon nordover, har det vært prøvd tidligere i forbindelse med Oljedirektoratet. Det ble sentralisert. Vi har valgt å støtte oss til Regjeringen, som sier at det er viktig å opprettholde et samlet fagmiljø. Det er altså faglige begrunnelser for det.

Gunnar Kvassheim (V) [11:28:30]: Ola Borten Moe sa at det har vært en viktig bevegelse i Senterpartiet når det gjelder spørsmål knyttet til olje- og gassaktivitet i nord. Det var en god illustrasjon. Senterpartiet er knapt til å kjenne igjen, og det er grunn til å spørre seg: Hvor går ferden videre?

I dagens program sier Senterpartiet at man ikke vil åpne for gass- og oljeleting utenfor Lofoten og Vesterålen. Natur og Ungdom inviterte i dag partiene til å møte på plenen utenfor for å høre på hvilken side de vil delta i dette arbeidet videre. Senterpartiet møtte ikke opp, så det kan være en god anledning å avklare det spørsmålet nå. Når en nå er i bevegelse bort fra gamle standpunkt, kan Ola Borten Moe si noe om på hvilken side Senterpartiet vil delta i neste runde, mot 2010? Vil en fortsatt arbeide for at det skal være petroleumsfrie soner utenfor Lofoten og Vesterålen, eller er det et standpunkt man er på vei bort fra?

Ola Borten Moe (Sp) [11:29:29]: At jeg ikke kom i gang tidlig nok i dag til å være med og spille fotball med representanten Kvassheim utenfor Stortinget, tror jeg ikke man skal legge altfor mye i.

Vi kommer i arbeidet fram mot den neste rulleringen av forvaltningsplanen selvsagt til å stå på at det er miljøet som står i sentrum, og at all aktivitet skal skje med utgangspunkt i at det skal være en bærekraftig utvikling i regionen. Det gjennomsyrer Senterpartiets program. Det gjennomsyrer etter min mening også denne forvaltningsplanen, og jeg håper og tror at vi skal kunne ha konstruktive samtaler om det framover.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Gunnar Kvassheim (V) [11:30:37]: (komiteens leder): Arbeidet med forvaltningsplanen ble startet av Bondevik II-regjeringen. Målet var å legge grunnlaget for en god forvaltning av miljø- og naturressursene. Planen skulle også være med og legge grunnlaget for en positiv utvikling i den nordlige landsdelen. Den planen som foreligger i dag, kan bidra til at en kan nå disse målene. Planens metodikk kan være modell for andre land som har tilsvarende utfordringer, og det bør utarbeides tilsvarende planer for andre havområder.

Men Venstre hadde også andre forventninger til denne planen. Vi ønsket en balansert plan, og vi ønsket en plan preget av langsiktighet. Disse forventningene er dessverre ikke innfridd. Arbeiderpartiets parlamentariske leder, Hill-Marta Solberg, har sagt at planen åpner for en gigantisk petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Hun har rett. Det er godt gjort av Arbeiderpartiet å få SV – det eneste partiet som er programforpliktet til å arbeide mot all petroleumsvirksomhet i nord – med på det opplegget som ligger i forvaltningsplanen. En kunne forstått det hvis det var en balansert plan, hvor det også inngikk petroleumsfrie områder der konflikten med miljø- og fiskeriinteressene var mest åpenbar. Men en slik balanse finner jeg ikke i planen. Det betyr at det er i gang omkamp selv for områdene utenfor Lofoten og Vesterålen, og utbyggingsinteressene sier de har gode prognoser og muligheter for å nå fram når planen skal rulleres i 2010. Flere sentrale arbeiderpartifolk har sagt at det ligger i kortene at disse områdene skal åpnes i neste omgang, og jeg ble ikke beroliget da jeg hørte svaret fra Senterpartiets representant her da han ble spurt om på hvilken side Senterpartiet vil delta i det arbeidet. Han avklarte ikke om Senterpartiet også utover 2010 vil gå imot aktivitet i Lofoten og Vesterålen.

Slik som regjeringspartiene opptrer, kan det dessverre være en realistisk prognose – slik oljeindustrien håper – at disse områdene blir åpnet ved neste korsvei. Venstre skal gjøre sitt for at utfallet blir et annet, nemlig en petroleumsfri sone utenfor Lofoten og Vesterålen. Det er beklagelig at Venstre og Kristelig Folkepartis forslag om akkurat dette i dag bare støttes av de to nevnte partiene.

Venstre går, i motsetning til SV, inn for petroleumsaktivitet i nord, men vi har forutsatt et balansert opplegg. Et balansert opplegg betyr at når noen områder får grønt lys og noen områder får gult lys – en skal innhente mer kunnskap før en avklarer om det blir ja eller nei – så må dette balanseres med at de mest sårbare områdene får rødt lys. Det som foreligger i dag, er en ren utbyggingsplan.

Miljøvernministeren har kalt planen genial. Det synes jeg er oppsiktsvekkende, gitt den avstanden planens realiteter har i forhold til SVs program. I tillegg til den manglende balansen synes Venstre det er kritikkverdig at planen har et altfor kortsiktig tidsperspektiv. Den burde gitt avklaringer som kunne hatt gyldighet i alle fall fram til 2020.

Regjeringspartiene har flertall i Stortinget. Det betyr at de kan gjøre som de vil i denne og andre saker. Det har tidligere vært antydet at en ville søke samarbeid i Stortinget – forankre denne viktige beslutningen bredere. Det har en ikke vist vilje til – ikke på noen substansielt viktige områder har Regjeringen vist vilje til å inkludere f.eks. Venstre og Kristelig Folkeparti for å få et sterkere miljøfokus på planen. Denne manglende viljen til samarbeid innebærer at gode forslag om oljevernberedskap, slepebåtkapasitet, midler til å dekke kunnskapshull og krav om nullutslipp for landanlegg blir stemt ned her i dag. Det er oppsiktsvekkende at alle opposisjonspartiene står samlet bak flere av forslagene. Også Fremskrittspartiet er med på gode miljøforslag som SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet kommer til å stemme imot.

Det er behov for å styrke oljevernberedskapen når det blir økt petroleumsaktivitet i nordområdene. Regjeringen lover en slik styrking, men løftene er lite forpliktende, og det en gjør i praksis, er heller ikke oppløftende. For eksempel er det ikke vist vilje til å gi den nødvendige støtten til Villmarksfondets prosjekt «Ren kyst» – et prosjekt som baserer seg på å mobilisere frivillig innsats i strandsoneberedskapen. Det er viktig å ha slik frivillig innsats i tillegg til det offentliges og selskapenes egen beredskap. «Ren kyst»-aksjonen har mobilisert betydelig med folk – til lav pris – og jeg er forundret over at Regjeringen ikke ser betydningen av dette. Det lover på ingen måte godt når det gjelder viljen til å prioritere oljevernberedskap videre.

Venstre legger vekt på at forvaltningen må være kunnskapsbasert. Det er avdekket betydelige kunnskapshull, og det er naturlig at dette følges opp med en klar styrking av forskning og kartlegging. Regjeringen må sette av tilstrekkelige midler til å styrke kunnskapsgrunnlaget innenfor miljø- og klimavitenskap, rettsvitenskap innenfor sjøfarten og marinøkologi.

Regjeringen må også sørge for at det settes av nok midler til å sikre en videre kartlegging, koordinering og oppfølging av forvaltningsplanen. Forskningsmiljøene er avhengige av langsiktig og forutsigbar finansiering i sitt arbeid. Derfor foreslår vi at Regjeringen må bevilge tilstrekkelig med midler til å dekke kunnskapsbehovet knyttet til den helhetlige forvaltningen av det marine miljø i Barentshavet og i havområdene utenfor Lofoten allerede i forbindelse med statsbudsjettet for neste år. Jeg håper de tilstedeværende statsrådene i dag kan bekrefte at en slik satsing kommer allerede i neste statsbudsjett.

Det har vært praksis i konsesjonsrundene på norsk sokkel at det hentes inn miljø- og fiskerifaglige råd fra underliggende etater av Miljøverndepartementet og Fiskeridepartementet. Venstre forutsetter at denne praksisen videreføres, og legger stor vekt på at de miljø- og fiskerifaglige rådene er tilgjengelige for offentligheten. Venstre mener det er viktig at rådene skal inneholde forslag til hvilke blokker man bør unngå å lyse ut på grunn av konflikter knyttet til miljø og fiskeri, samt anbefalinger om eventuelle avbøtende tiltak, f.eks. boretidsbegrensninger.

Venstre er bekymret for den samlede effekten av langtransporterte forurensninger, framtidig næringsaktivitet og høsting av naturressurser i kombinasjon med belastningen av klimaendringene. Venstre mener den bebudede utredningen av konsekvensene av økte CO₂-nivåer i havet og atmosfæren er svært viktig. Det må forutsettes at oljeaktiviteten som Regjeringen legger opp til, foregår innenfor rammene av Kyotoprotokollen.

Venstre mener det er nødvendig med økt fokus på kontroll og overvåking av de fornybare fiskeressursene som er i Barentshavet, og støtter Regjeringens tiltak for å sikre en god forvaltning av fiskebestandene. Det er positivt at forvaltningsplanen tar opp ulovlig fiske som eget tema, og det er viktig at en intensiverer arbeidet for å redusere det ulovlige fisket. Vi må styrke kontrollen med norsk og utenlandsk fiskeriaktivitet, både til sjøs og ved landing av fangst.

Venstre er urolig for signalene om at større trålere ødelegger havbunnen, viktige korallrev og fiskeplasser. I forvaltningsplanen erkjennes det at tråling med tung bunnredskap skader bunnen slik at bunnsamfunnene endrer karakter og dermed ødelegges. Meldingen viser bl.a. til at 30-50 pst. av Norges koraller allerede er ødelagt av slik tråling, og at det gjøres «nye» funn av svampsamfunn og koraller ved hvert letetokt. Særlig er Tromsøflaket utpekt som et viktig område, hvor det i dag foregår lite tråling.

På ett område er det blitt en forandring etter at planen ble lagt fram, og vi har hatt debatt om den i offentlighet. Det har vært en positiv endring. Det ble i forvaltningsplanen varslet at Regjeringen ville legge nye påbudte seilingsleder for sjøtransport om lag 30 nautiske mil fra kysten fra Vardø til Røst. På denne bakgrunn var det skuffende og oppsiktsvekkende at Regjeringen søkte IMO om å få legge ledene mye nærmere kysten enn 30 nautiske mil. Det vakte sterke reaksjoner i miljøbevegelsen, og Fiskarlaget var fortørnet.

Da undertegnede på vegne av Venstre i Stortinget konfronterte miljøvernministeren med dette løftebruddet, var svaret at opplegget med seilingsleden var godt og ikke mulig å justere. Senere justerte man det likevel, og det er bra. Men det er fortsatt sånn at deler av leden legges inntil 18 nautiske mil fra kysten av Øst-Finnmark. Dette undergraver det faglige grunnlaget og de anbefalingene forvaltningsplanen kommer med.

De positive virkningene forvaltningsplanen kan ha for Nord-Norge, har preget debatten i dag. Det er naturlig. Også Venstre ønsker å bidra til en positiv utvikling i Nord-Norge, og vi ser at petroleumsvirksomhet kan medvirke til det. Enkelte overdriver forventningene om hva resultatet vil bli og undervurderer viktigheten av andre næringer som reiseliv og fiskeri. En positiv utvikling i Nord-Norge vil være helt avhengig av at det er et godt samspill mellom næringsutvikling og bærekraftig ressursforvaltning. Forvaltningsplanen som vi behandler i dag, bygger dessverre ikke på et slikt balansert prinsipp.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Eva M. Nielsen (A) [11:40:52]: Komiteens leder fra Venstre sier nå at de vil etablere petroleumsfrie soner i Nordland VI, Nordland VII – og Troms II. Det første er ikke så oppsiktsvekkende. Bondevik II-regjeringa vurderte jo også å lage en petroleumsfri sone i Nordland, men ikke i Troms. Venstre var med og la fram den politikken.

I St.meld. nr. 30 for 2004-2005, Muligheter og utfordringer i nord, det vi kaller for Nordområdemeldinga, som Bondevik II-regjeringa la fram, kan vi lese følgende, og jeg siterer det som da var Venstres politikk:

«Potensialet for nye funn i Barentshavet er godt (…) Nye funn vil kunne føre til ytterligere utbygginger utenfor Troms».

Da innstillinga til denne meldinga ble lagt fram 9. juni i fjor, var Venstre for oljeutvinning i Troms, men 8. juni i år, da innstillinga i dagens sak ble lagt fram, var de altså imot. Hva er årsaken til at Venstre har snudd i denne saken i løpet av 364 dager?

Gunnar Kvassheim (V) [11:42:10]: Venstre har hele veien sagt at de råd og anbefalinger som vi får i forbindelse med forvaltningsplanen, skal det legges avgjørende vekt på når vi skal bestemme hvilke områder som skal åpnes for aktivitet, og hvilke områder som skal være petroleumsfrie soner. Det er ut fra det prinsippet vi har gjort våre valg. Det betyr at vi følger de faglige anbefalingene på de områdene hvor vi foreslår at det skal være petroleumsfrie soner. Som det framgår av forslaget, er det primært knyttet til Lofoten og Vesterålen, fordi vi håpet at det kunne være et minimum for hva et kompromiss med regjeringspartiene burde inneholde. For vi har lagt merke til at SV har vært bastante på at en forutsetning for å få et balansert opplegg var at det måtte være noen petroleumsfrie områder. Derfor konsentrerte jeg meg om Lofoten og Vesterålen i den sammenhengen, for å danne grunnlag for støtte fra de to av tre regjeringspartier som deler vårt syn på dette området.

Jeg kan forsikre representanten fra Arbeiderpartiet at det mest forutsigbare i den debatten vi nå har om petroleumsfrie soner, er at vi kommer til å være på barrikadene ved neste korsvei for det standpunktet vi kjemper for i dag.

Heidi Sørensen (SV) [11:43:16]: Jeg sa tidligere i salen at forvaltningsplanen er et ekte kompromiss. Det betyr at det har smertet alle dem som har vært med. Jeg har også offentlig sagt hvilke punkt som smerter SV mest. Det som er oppsiktsvekkende ved behandlingen i Stortinget og i debatten i dag, er at på det punktet miljømessig som har smertet oss mest, har også Venstre og Kristelig Folkeparti blitt enige med Regjeringen.

Det som jeg mener var det vanskeligste miljømessig å akseptere ut fra faglige kriterier, er de oljeboringene som skal skje tett ved Finnmarkskysten, og de som skal skje på Tromsøflaket. De har Kristelig Folkeparti og Venstre eklatant hoppet bukk over i merknadene, og ingen har nevnt det i debatten. Det kunne selvfølgelig jeg være glad for. Men er det fordi det her på en måte er reelle interessekonflikter som Venstre ikke tør å gå inn, at her er det bare lettvint å henvise til Lofoten og Vesterålen, som alle er enig i, og så tar man ikke det reelle?

Gunnar Kvassheim (V) [11:44:37]: Jeg takker for denne vinklingen, for det gir meg en anledning til å påpeke nok et område hvor Venstre og Kristelig Folkeparti står for en mer miljøvennlig politikk enn SV og de andre regjeringspartiene. Vi forsøkte oss nemlig med en formulering når det gjaldt Goliat som minimum skulle understreke at det arbeid som nå pågår for å kartlegge ressursene, ikke skulle føre til at det automatisk ble åpnet for utbygging, at det skulle være en åpen prosess, med et åpent utfall. Det oppfatter jeg som en utstrakt hånd til regjeringspartiene for å få en formulering på et område hvor store deler av miljøbevegelsen nå frykter at råkjøret fra SV og de andre regjeringspartiene når det gjelder oljeaktivitet i nord, skal føre til at det ikke blir en reell vurdering av Goliat-prosjektet når det kommer til behandling. Det viser at vi også på dette området er konsistente i vår politikk og står på en mer offensiv linje enn SV gjør.

Ola Borten Moe (Sp) [11:45:48]: Representanten Kvassheim tok opp spørsmålet knyttet til offentliggjøring av miljøfaglige råd i sitt innlegg. Hvis jeg ikke tar helt feil, var det nettopp den regjeringen hans parti deltok i, som holdt disse opplysningene unna offentligheten. Jeg har da lyst til å spørre Kvassheim om han kan garantere det norske folk at det vil være Venstre og Kristelig Folkeparti som påtvinger Ivar Kristiansen, Børge Brende og Høyre et av deres største nederlag, om de i regjering i lag skal gå inn på de forslagene som Venstre her stiller seg som garantister bak.

Til sist: Kvassheim var opptatt av den glideflukten som Senterpartiet har foretatt. Jeg har med interesse også registrert at Venstre har gjort omtrent akkurat det samme, man var i forrige periode imot aktivitet i Barentshavet, i denne perioden er man for. Spørsmålet mitt blir dermed: Hvor skal dette ende?

Gunnar Kvassheim (V) [11:46:45]: Først til dette med hemmelighold: Det er rett at Arbeiderpartiet etablerte den praksis, som ble videreført av etterfølgende regjeringer, at informasjon i forbindelse med konsesjonsrundene ble unntatt offentlighet. Det beklaget Venstre og arbeidet mot både i posisjon og i opposisjon. Jeg er glad for at den endringen som har funnet sted, har bidratt til åpenhet rundt disse prosessene. Det vi har gjort i tillegg til å kjempe for dette i regjering og opposisjon, er å sørge for endringer i offentlighetsloven som innebærer at det blir innsyn i dokumenter fra underliggende etater, så dette er på plass.

Når det gjelder Venstres synspunkt, er det rett at vi har gått fra et standpunkt hvor vi var imot aktivitet i nord – og der skiller vi oss fra SV, som fortsatt er imot alt i nord – til å åpne for en balansert utvikling med aktivitet og vern. Det nedfeller seg i dokumentet, og det er den basis vår politikk skal bygge på, i denne perioden og i periodene framover.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Helen Bjørnøy [11:48:06]: Stortinget behandler i dag den første regionale forvaltningsplanen for det marine miljøet i et norsk havområde.

Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten har unike naturverdier og store fornybare fiskeressurser. Det er store bestander av torsk, hyse, sild og lodde, i tillegg til korallrev og fuglefjell av internasjonal verdi. Dette må vi ta godt vare på!

Samtidig er dette et havområde der vi forventer betydelig aktivitet i framtiden. Utvinning av olje og gass, transport av olje fra Russland langs kysten og økende trafikk med cruiseskip vil være de viktigste aktivitetene. Utfordringen er derfor å være føre var, slik at vi sikrer opprettholdelsen av den gode miljøtilstanden gjennom å styrke forvaltningen av havområdet. Dette er en viktig grunn til at Regjeringen har valgt å starte med en forvaltningsplan for Barentshavet.

Den tilnærmingen til forvaltning av havmiljøet som Regjeringen har presentert i St.meld. nr. 8, er et foregangsarbeid i internasjonal sammenheng. Forvaltningsplanen er også en milepæl i arbeidet med å etablere en helhetlig, økosystembasert forvaltning av alle norske havområder, slik Norge forpliktet seg til i Johannesburg-erklæringen fra 2002.

Regjeringen har som mål:

• Forvaltningen av Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten skal legge til rette for bærekraftig bruk av områdene og ressursene til beste for regionen og samfunnet som helhet.

• Forvaltningen skal sikre at aktivitetene i området ikke truer naturgrunnlaget og dermed mulighetene for fortsatt verdiskaping i framtiden.

I forvaltningsplanen er særlig verdifulle og sårbare områder identifisert: Dette er områder som har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen i hele havområdet. Områdene er godt faglig dokumentert, med et omforent faglig grunnlag. Mulige skadevirkninger kan få langvarige effekter. Derfor er disse områdene i Regjeringens forslag gitt en høy grad av beskyttelse i forhold til menneskelige påvirkninger. Viktige tiltak her er å gå varsomt fram med petroleumsvirksomheten samt sørge for sikker sjøtransport og bærekraftige fiskerier.

Regjeringens forslag til rammer for petroleumsvirksomheten i havområdet tar hensyn til nettopp dette. Forslaget gir beskyttelse til særlig verdifulle og sårbare områder langs kysten og andre områder som har samme status. Samtidig gir forslaget forutsigbare rammebetingelser for petroleumsvirksomheten. Gjennom Regjeringens løsning er det derfor funnet en god balanse mellom hensynet til miljøet og petroleumsvirksomheten.

Noen av de andre viktige utfordringene framover er å redusere langtransportert forurensning inn i området, videreutvikling av bærekraftige fiskerier, sørge for sikker sjøtransport og å sikre at vi får dekket de viktigste kunnskapsbehovene.

Nordområdene fungerer som et sluk for miljøgifter som transporteres hit med hav- og luftstrømmer. Miljøgiftene gir skadelige effekter på sjøfugl og isbjørn. Dette er et globalt problem, og Regjeringen vil derfor styrke Norges ledende rolle i det internasjonale miljøgiftarbeidet gjennom systematisk kunnskapsoppbygging om effekter av miljøgifter, og gjennom nye initiativ i internasjonale fora som Stockholm-konvensjonen.

Regjeringen vil videre forsterke innsatsen for å sikre biologisk mangfold. Fiskeriforvaltningen skal videreutvikles, bl.a. ved at det skal fastsettes forvaltningsmål og strategier for flere av fiskebestandene som utnyttes kommersielt. Regjeringen vil særlig ha fokus på arbeidet med at ulovlig, urapportert og uregulert fiske blir stoppet.

Skipstrafikken er den største risikofaktoren knyttet til akutt oljeforurensing, og det er derfor viktig at risikoen for akutt oljeforurensing fra skip fortsatt holdes lav. Regjeringen har derfor søkt FNs sjøfartsorganisasjon IMO om etablering av påbudte seilingsleder utenfor territorialfarvannet. Dette vil forebygge ulykker til sjøs og gi mer tid til å iverksette beredskapstiltak, samtidig som oversikten og kontrollen med fartøyenes bevegelse sikres.

Vi har omfattende kunnskap om havområdet Barentshavet–Lofoten. Samtidig har vi i planen identifisert betydelige kunnskapsbehov og prioritert disse. Regjeringen vil som et svar på kunnskapsbehovet introdusere et mer koordinert overvåkingssystem for vurdering av tilstanden i økosystemene. Overvåkingen av havområdet vil gi et godt grunnlag for riktige beslutninger og tiltak i framtiden.

En effektiv overvåking forutsetter at havområdene er tilstrekkelig kartlagt. Regjeringen prioriterer nå kartlegging av utbredelsen av sjøfugl gjennom prosjektet SEAPOP, og kartlegging av havbunnen i de mest verdifulle og sårbare områdene i forvaltningsplanområdet gjennom prosjektet MAREANO. Hvor viktig kartleggingen er, fikk vi bevis for helt nylig da Havforskningsinstituttet meldte om ødelagt havbunn på Tromsøflaket. Ikke bare fant de dype trålspor på kryss og tvers i hele området, de fant også vaiere og deler av trålposer. Dette er et område vi ønsket å ta vare på på grunn av den rike og økologisk viktige svampfaunaen. Nå spørs det om det allerede er for sent for deler av dette området. Det er derfor på høy tid at vi kommer i gang med kartlegging av norske havområder.

Forvaltningsplanen omfatter norsk del av Barentshavet. Regjeringen ønsker at hele havområdet i framtiden sikres en helhetlig forvaltning. Regjeringen foreslår derfor å styrke samarbeidet med Russland på en rekke punkt, særlig i tilknytning til den nye norsk-russiske havmiljøgruppen under Den norsk-russiske miljøvernkommisjon.

Regjeringen legger stor vekt på at vi ikke kan hvile på laurbærene. Gjennom et faglig forum, en overvåkingsgruppe og et forum for risiko skal en mer koordinert oppfølging sikres. Interessegrupper skal være involvert i arbeidet gjennom en referansegruppe.

Dette skal være en levende forvaltningsplan, hvor systematisk kunnskapsinnhenting og fleksibel oppfølging sikrer at aktivitetene i området ikke truer naturgrunnlaget. Det mangfoldige og produktive havmiljøet skal sikres for framtiden. Slik sikrer vi også mulighetene for fortsatt verdiskaping for våre etterkommere.

Jeg er glad for at komiteen i sin innstilling gir støtte til grepene Regjeringen har tatt i forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Dette vil også danne grunnlaget for denne regjeringens videre arbeid med forvaltningen av øvrige norske havområder.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:57:41]: Temaet har jeg tatt opp tidligere uten å ha fått et tilfredsstillende svar, så jeg prøver igjen, nå på høyeste nivå.

Problemstillingen rundt konsekvensutredning av Nordland VII, Troms II og Nordland VI har vært diskutert mange ganger, og er det noe som stort sett er et enstemmig politisk ønske fra fylkene i Nord-Norge, så er det at en i hvert fall kan gjennomføre en konsekvensutredning, uten at en dermed på forhånd har konkludert med at det skal resultere i en åpning eller ikke – det skal konsekvensutredningen konkludere med. Vi har sett at det er blitt gjennomført konsekvensutredninger før på norsk sokkel, uten at det har medført åpning. Da er spørsmålet: Hva er den miljømessige begrunnelsen for at en ikke kan foreta en konsekvensutredning av Nordland VII og Troms II, og hva er den miljømessige begrunnelsen for at det er greit å gjennomføre seismikk på f.eks. Nordland VII, men ikke på Nordland VI?

Statsråd Helen Bjørnøy [11:58:43]: Det er jo slik at konsekvensutredning etter petroleumsloven – slik også representanten er opptatt av – gjennomføres med sikte på oljeutvinning, selv om det er helt riktig som representanten sier, at det ikke nødvendigvis er noen automatikk ved det. Men det er med sikte på oljeutvinning. Så har vi sagt i denne planen at vi ikke ønsker oljeutvinning nå, fordi vi må ha en del kunnskap om Nordland VII og Troms II. Det har spesielt vært knyttet til sjøfugl, og det har vært knyttet til havbunnen og korallrev. Den kunnskapen skal vi nå innhente.

Når det gjelder Nordland VI, har vi sagt helt uttrykkelig at det ikke skal være petroleumsvirksomhet der. Dette er et område hvor vi allerede har mye kunnskap. Det er altså ikke slik at kunnskapshullene er overalt. Der har vi mye kunnskap, og vi har så mye kunnskap at vi kan si at det er uaktuelt med petroleumsvirksomhet der.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:00:02]: Det er stort område forvaltningsplanen inneholder, og det er mange temaer som det kunne ha vært spennende å løfte fram. Men statsråden løftet i innlegget sitt fram dette med at vi nok kanskje har drevet aktivitet på havbunnen som vi – som statsråden selv sa – kanskje har ødelagt for alltid, og statsråden viste til Aftenspostens oppslag denne uken. Fra Kristelig Folkepartis og Venstres side har vi utfordret Regjeringen i innstillingen, der vi ber den «vurdere å midlertidig verne de områder som er utpekt som svært sannsynlige verdifulle bunnhabitatområder mot bunntråling nå».

På bakgrunn av det innlegget statsråden nå holdt, og med den tyngde hun la på dette, kan jeg da forvente at statsråden vurderer det, og at det også kanskje blir en positiv vurdering – at man kan si at noen områder allerede nå må få midlertidig vern, før det store programmet er avsluttet?

Statsråd Helen Bjørnøy [12:01:10]: Et av de viktigste grepene vi gjør med forvaltningsplanen, er jo å være kunnskapsbaserte. Derfor har også Regjeringen prioritert veldig mye arbeidet med kunnskapskartlegging. Vi har kunnskap om mange ting, men ett av de områdene der vi har stor mangel, er nettopp det som dreier seg om havbunnen og om korallrevene. Derfor er det på høy tid at vi kommer i gang med kartleggingen.

Når det gjelder midlertidig vern, er det pr. i dag ikke det spørsmålet som vi vil kunne bekrefte. Men det er jo slik at som minister foretar jeg kontinuerlige vurderinger både av situasjonen og av tiltak som må iverksettes for å bedre situasjonen for natur- og miljøtilstanden. Så vurderinger foretar vi kontinuerlig, og selvfølgelig inkluderer det alle typer beskyttelsesgrad.

Gunnar Kvassheim (V) [12:02:26]: Miljøvernministeren har tidligere sagt til Stortinget at det ikke var ønskelig eller mulig å justere IMO-søknaden når det gjaldt seilingsleden, slik at den ble i samsvar med forvaltningsplanen. Hun kunne i dag benyttet anledningen til å forklare hvorfor dette likevel ble gjort. Det gjorde hun ikke.

Kristelig Folkeparti og Venstre har fremmet et forslag om at Regjeringen skal innføre nullutslipp for landanlegg tilknyttet petroleumsvirksomheten. Til pressen sier en representant for Bellona at det vil være skandaløst dersom SV og Senterpartiet i dag stemmer imot dette forslaget.

Synes statsråden at dette forslaget om nullutslipp for landanlegg knyttet til petroleumsvirksomheten, er et godt forslag som kunne være til god støtte for henne i det videre arbeidet, og som ville klargjort at man på dette området skal ha et høyt og forutsigbart ambisjonsnivå?

Statsråd Helen Bjørnøy [12:03:29]: Først noen få kommentarer til det med seilingsled. Det er helt riktig som representanten Kvassheim sier, at vi har sendt inn en korrigert søknad til IMO om grensen for seilingsleden. Det er først og fremst av hensyn til nye opplysninger knyttet til fiskerispørsmål at vi har gjort det – det er mulig at også fiskeriministeren vil komme mer inn på det senere, men det er altså først og fremst det hensynet. Det gjør at vi klarer å holde denne kombinasjonen – å ha en seilingsled som ligger under overvåkingssystemet, samtidig som vi tar hensyn til bl.a. fiskeriinteressene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Torny Pedersen (A) [12:04:53]: Forvaltningsplanen omhandler havområdene utenfor Lofoten og Barentshavet, og med den forventede nordområdesatsingen som to regjeringer har lagt opp til, er denne planen med innstilling et godt dokument for den konkrete politikken som skal legges videre for nordområdene.

Forvaltningsplanen skal klargjøre de overordnede rammene for aktivitet i havområdene og legge til rette for sameksistens mellom ulike næringer som fiskeri, sjøtransport og petroleumsvirksomhet innenfor de rammer hensynet til økosystemene setter. Fiskeriene i disse havområdene skal fortsatt forvaltes på en måte som sikrer utkomme for våre kommende generasjoner. Samtidig skal kultur og næring, turisme og reiseliv utvikles videre.

Det skal også petroleumsvirksomheten. Når vi vet at 25 pst. av uoppdagede ressurser av olje og gass antas å ligge i arktiske områder, sier det seg selv at disse ressursene skal tas i bruk.

Vi trenger flere føtter å stå på når det gjelder næringsutvikling i den nordlige landsdelen. Da er vi helt avhengige av å kunne ta i bruk de naturressursene vi har. Dette kan bidra til at ungdom og kompetanse forblir i landsdelen.

Gjennom regjeringserklæringen og forvaltningsplanen har vi fått en utsettelse i både Nordland VI og VII og Troms II til 2009–2010. Jeg ble skuffet, og mange med meg. Men vi nordlendinger er ikke kjent for å gi opp, for med signalene i forvaltningsplanen om at ingen områder skal defineres som petroleumsfrie soner, og det ikke er satt noen restriksjoner på avstand fra land, ser vi på dette som en utsettelse mens vi styrker kunnskapsgrunnlaget.

Jeg er glad for at Regjeringen ikke fører samme politikk som Kristelig Folkeparti og Venstre. Da hadde det vært varig vern fra Lofoten til Barentshavet, og nordre Nordland og Sør-Troms hadde blitt tatt av oljekartet. Jeg undres om vi i det hele tatt hadde hatt noen forvaltningsplan dersom Bondevik II-regjeringen hadde fått fortsette. Alle vet at Sponheim fra Venstre har uttalt at uten petroleumsfrie soner utenfor Lofoten og Vesterålen hadde Venstre forlatt Regjeringen. Hvordan hadde Høyre vridd seg ut av den situasjonen?

Nordland har en stor utfordring, og den skal vi ta. Vi må systematisk opparbeide kunnskap om både naturområder og teknologi og utvikle disse sammen. Dette gjøres best i vår egen landsdel gjennom de FoU-miljøene vi har. Vi skal være forberedt når 2010 kommer.

Høgskolen i Narvik har drevet teknologisk utdanning i over 50 år. Den utdanner ingeniører på alle nivå og har også russiske og kinesiske studenter. Norut Teknologi, som er samlokalisert med høgskolen, er et teknisk-naturvitenskapelig forskningsinstitutt som er tenkt å være et sentralt element innenfor FoU som er relevant for nordområdene.

Vi har også Høgskolen i Bodø, som snart skal bli universitet. Den har gode forskningsmiljøer og har allerede etablert samarbeid med Russland om program for utdanning innen energi.

Nordland VII er blant de mest lovende leteområder på norsk sokkel, med store muligheter for påvisning av olje- og gassforekomster. Derfor er det viktig å bruke tiden fram til 2010 i forhold til miljøet, men også i forhold til hva en utbygging i dette området vil gi i form av sysselsetting og verdiskaping.

Noen hevder at petroleumsvirksomheten vil skape få arbeidsplasser i Nordland. Derfor er det verdt å merke seg at Kommunal- regionaldepartementet vil sette i gang et prosjekt for å kartlegge ringvirkningene av petroleumsaktiviteten på land i Nord-Norge.

Men det er også viktig at industrien selv er bevisst på å skape ringvirkninger lokalt. Dette kan de bevise før 2010 med de aktivitetene som er nært forestående lenger sør i Nordland, f.eks. gjennom utbygging og drift av Skarv/Idun.

Kenneth Svendsen (FrP) [12:10:13]: Dette er en trist dag for Nord-Norge, og spesielt er det en trist dag for Nordland og Troms. Sakens ordfører, Tore Nordtun, sa i sitt innlegg at Nord-Norge er mulighetenes landsdel. Det er derfor trist at denne dagen vil stå igjen som den dagen da Arbeiderpartiet lot miljøfanatikere i SV vinne over fornuften og derved nekte en hel landsdel å utnytte de mulighetene som ligger der.

Når jeg sier at det er en trist dag for befolkningen i Nord-Norge, snakker jeg ikke bare om dem som stemmer på Fremskrittspartiet, men også om alle dem som trodde på Arbeiderpartiets valgløfter om olje- og gassutvinning.

Når jeg sier at dette er en trist dag, er det ikke bare fordi olje- og gassutvinningen skyves langt ut i tid, men også fordi dette vedtaket er med på å drepe den optimisme og positivitet som var i ferd med å spre seg rundt om i landsdelen etter at befolkningen har sett hvilken virkning Snøhvit-utbyggingen har for landsdelen: flere direkte arbeidsplasser, flere arbeidsplasser i leverandørindustrien og flere arbeidsplasser gjennom underleverandørene.

Resultatet ser vi allerede. Fraflyttingen etter at Regjeringen proklamerte sitt standpunkt, har allerede skutt fart. I flere kystsamfunn, som f.eks. Bø i Nordland, hvor optimismen og tiltroen til at olje- og gassutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen skulle igangsettes og derved gi flere arbeidsplasser, hadde fraflyttingen stagnert. Vedtaket som gjøres i dag, er et slag i ansiktet på disse småkommunene, og derfor raser også innbyggerne og de fleste kommunestyrerepresentantene, uavhengig av partitilknytning.

Jeg hører at regjeringspartiene, og da spesielt Arbeiderpartiet, fossror vekk fra sine valgløfter. Ja, de kaller til og med vedtaket positivt. Det som Arbeiderpartiet kaller positivt, oppleves kun av miljøfanatikerne i SV og Venstre som en seier. De mange som jeg har snakket med fra Nord-Norge, og blant dem er kommunestyrerepresentanter fra både Arbeiderpartiet og Senterpartiet, oppfatter vedtaket som et svik mot Nord-Norge og som nok en spiker i kista.

Det blir av motstanderne mot olje- og gassutvinning hevdet at forurensningsfaren er så stor at hvis forurensning skjer, er konsekvensene så store at utvinning må forbys. Spesielt hevdes det fra SV.

I dette tilfellet er det ikke snakk om å tro på hva framtiden vil bringe, men i stor grad om hvilke erfaringer vi har fra olje- og gassutvinning i Nordsjøen gjennom 30–40 år. Det er min påstand at de få utslipp som har vært, ikke er målbare i dag, og ikke har hatt noen negativ effekt på livet i havet.

Oljeindustrien, i likhet med flyindustrien, er antageligvis den sikreste del av næringslivet vi har. Disse to har klare likhetstrekk. Det er risiko for at det skal gå galt med driften, det er store konsekvenser hvis det skulle gå galt, og begge to har derfor tatt forholdsregler, slik at det ikke skal gå galt. Hver dag er det tusenvis av fly i lufta over oss, med hundretusener av mennesker. Hvis disse flyene skulle ramle ned, ville det være en katastrofe som langt overgår et oljeutslipp. Det er tusener av fly som hver dag er der oppe og forurenser med sine utslipp, selv om de ikke skulle ramle ned. Likevel hører jeg ingen, selv ikke i SV, som ønsker å forby flytrafikk.

Nå er ikke dette en oppfordring til SV og Regjeringen om å sette alle fly på bakken, men en billedliggjøring av to typer industri som opererer i felt hvor en ulykke vil få dramatiske konsekvenser. Men likevel er det nettopp disse, med sin fokusering på sikkerhet, som har færrest ulykker.

Når jeg tidligere snakket om at befolkningen i Nord-Norge er positiv til olje- og gassutvinning, bygger jeg dette på ting jeg har snakket med folk om, men også på meningsmålinger som er gjennomført, og som viser at det er et stort flertall som krever olje- og gassutvinning snarest. Ja, selv fiskerne, som tidligere har vært de største motstanderne, har snudd, og stemningen er langt mer positiv til utvinning. Flere og flere fiskere er ute i media og sier rett ut at hvis vi skal ha folk boende ute i distriktene i nord, må oljeindustrien komme snarest mulig. Og det som virkelig er interessant, er at etter at ringvirkningene fra Snøhvit har kommet for en dag, har også flere SV- og senterpartitopper vært ute og krevd utvinning.

Til slutt vil jeg si at alle ønsker sikkerhet rundt oljeutvinning, ikke minst oljeselskapene selv. Gjennom 40 år i Nordsjøen har de bevist at de kan levere en sikker produksjon. Nå er det på tide at Nord-Norge får sin del av kaka, og får delta i den verdiskapingen som har skjedd i forbindelse med oljeutvinning i andre deler av landet. Den deltakelsen vil vi gjerne ha snarest mulig, og ikke om 10–20 år.

Eva M. Nielsen (A) [12:15:31]: For noen år tilbake uttalte en av våre stortingskollegaer på et møte i Kirkenes at nordområdepolitikk er hornmusikk, balalaika og litt kultur. Denne påstanden har Stoltenberg-regjeringa gjort til skamme, og nasjonen har tatt et kvantesprang for offensivt å møte alle de utfordringene vi ser i nordområdet.

Olje- og gassutvinningen kommer til å være den dominerende drivkraften for framtidig utvikling i Barentshavet, noe som også vil få konsekvenser for den norske politikken i nord.

Sysselsettingen innenfor de tradisjonelle næringene i Nord-Norge som fiskeri og havbruk har gått vesentlig tilbake de senere år. Det er derfor behov for ny virksomhet og nye næringer som sammen med de eksisterende kan skape et robust grunnlag for bosettingen. I løpet av en 10–15-årsperiode vil petroleumsvirksomheten bli en ny basisnæring i Finnmark.

På Melkøya utenfor Hammerfest er Snøhvit-utbyggingens første byggetrinn i ferd med å bli ferdigstilt. Forberedende planlegging foregår for et trinn to, og det snakkes allerede om et tog tre. De lovende funnene på Goliat-feltet åpner for ilandføring av olje. I Nord-Norge er det stor oppmerksomhet på ilandføring og de ringvirkninger det kan medføre.

På russisk side går nå utviklingen i et ganske høyt tempo. Den planlagte utbyggingen av Sjtokman-feltet og russisk oljetransport gjennom Barentshavet kan få betydning for Finnmarks utvikling. Økt aktivitet langs Murmansk-kysten og utbygging av oljefeltene i Pechorahavet er en ny mulighet for norsk petroleumsindustri – dette under forutsetning av at det etableres et gjensidig samarbeid mellom norske og russiske bedriftsmiljøer.

Jeg er derfor glad for at Regjeringa legger opp til opptrappende beredskap langs norskekysten i takt med økt sjøtransport og annen virksomhet. I den forbindelse vil jeg sitere en av lederne ved Norsk Polarinstitutt, Bjørn Fossli Johansen, som i møte med energi- og miljøkomiteen for et par måneder siden slo fast at sammenbrudd i det norsk-russiske fiskerisamarbeidet er den største trusselen for Barentshavet.

Flere nordnorske instanser understreker at langsiktig industri- og kompetanseutvikling og maksimering av ringvirkninger i landsdelen er en forutsetning for petroleumsvirksomheten i nord. Gitt en slik forutsetning har olje- og gassutvinning stor støtte blant befolkningen, og også blant Fiskarlagets medlemmer.

Mulighetene for ny samfunnsutvikling og næringsutvikling vektlegges sterkt, og det er store forventninger til hva regionen og nasjonen kan få til av ringvirkninger av petroleumsutviklingen, når det gjelder både kompetanse og kvalifiseringstiltak, næringsutvikling og infrastruktur.

Det er derfor så bra at en samlet komite slår fast at det er nødvendig med en strategisk satsing på infrastruktur i regionen. Videre sier en samlet komite at en slik satsing på nødvendig infrastruktur etter komiteens oppfatning vil være en naturlig del av nordområdesatsingen og et nødvendig tiltak for å kunne få en vellykket petroleumsutvikling i Nord-Norge.

Fra Finnmarks side er vi svært godt fornøyd med at områdene sør og vest for Snøhvit- og Goliat-feltene gjenåpnes. Dette vil styrke ressursgrunnlaget for de to feltene og sikre en langsiktig og effektiv utnyttelse av den infrastruktur som er i ferd med å etablere seg i området.

At tidligere boretidsbegrensninger i store deler av Barentshavet Sør er fjernet, vil også bidra til høyere aktivitetsnivå og mer effektive operasjoner.

Eventyret om Snøhvit fortsetter, og et nytt kommer om Tornerose. Det nye eventyret om Tornerose-feltet er under skriving. I tråd med uttalelser både fra Landsdelsutvalget for Nord-Norge og fra fylkestingene i Nordland, Troms og Finnmark vil nå oppmerksomheten rettes mot verdiskapingen og ringvirkningsperspektivet.

Petroleumsvirksomheten i nord vil gi en kraftig vekstimpuls ikke bare i form av antall nye arbeidsplasser, men også i form av økt optimisme, forbedret infrastruktur, økt privat investeringslyst og økende verdiskaping. Petroleumsvirksomheten vil gjøre det lettere å etablere kunnskapsbaserte arbeidsplasser og være med på å få høyt utdannet ungdom til å flytte tilbake til regionen. Dette blir bra!

Statsråd Odd Roger Enoksen [12:20:46]: Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen inneholder betydelige naturressurser. Fra naturens side har vi vært så heldige at torsken har valgt dette området som sitt føde- og oppvekstområde. Dette gir opphav til en betydelig fiskeriaktivitet, som har vært bærebjelken i det nordnorske samfunnet i generasjoner.

Men det stopper ikke med dette. I tillegg til de fantastiske fiskeressursene som vi har i dette området, er det også påvist store petroleumsressurser rett utenfor kysten vår. Dette eventyret startet i sør, og vi har utviklet petroleumsvirksomheten i en 40-årsperiode. Dette har bidratt til en betydelig verdiskaping både nasjonalt og regionalt. Det er kanskje verdt å understreke at vi i løpet av disse 40 årene har utviklet to internasjonalt konkurransedyktige oljeselskap, og vi har samtidig en leverandørindustri som nå eksporterer for nærmere 50 milliarder kr i året, samtidig som man også har stor aktivitet på norsk sokkel.

Det eventyret vi har sett i sør, skal fortsette også i nord. Vi tror, og det antas, at det kan være betydelige petroleumsressurser i Barentshavet og i området utenfor Lofoten og Vesterålen. Oljedirektoratet anslår at om lag en tredjedel av de gjenværende uoppdagede petroleumsressursene på norsk sokkel befinner seg i dette området. Noen vil mene at petroleumsvirksomhet i for stor grad truer de rike miljø- og naturressursene. Selvsagt er det knyttet utfordringer til forvaltning av petroleumsressursene. Det vil til tider være utfordringer med å kombinere utviklingen av petroleumsvirksomhet og beskyttelse av miljøet – la det ikke være noen tvil om det. Måten man håndterer dette på, er imidlertid gjennom en aktiv og forutsigbar forvaltning der hensynet til de ulike interessene må balanseres.

Det er det jeg mener Regjeringen har gjort på en god måte gjennom forvaltningsplanen. De viktigste miljøverdiene og de ulike sektorenes påvirkning på miljøet er identifisert gjennom en omfattende utredningsprosess. De rammer som er satt for petroleumsvirksomheten, tar spesielt hensyn til de viktigste områdene for miljø og fiskeri, enten ved at det ikke blir tillatt virksomhet i disse områdene, eller ved at det blir innført særlige restriksjoner, som f.eks. tidsbegrensninger for leteboring. Gjennom dette arbeidet har Regjeringen innhentet mer kunnskap om konsekvenser av oljevirksomhet og mer kunnskap om hvilke ressurser som finnes. Man tar hensyn til miljøet ved ikke å åpne de mest sårbare områdene. Man tar hensyn til fiskerinæringen, bl.a. i forhold til kystnære områder og i forhold til det vi gjorde i 19. konsesjonsrunde ved ikke å tildele Møre-blokkene, da fiskerinæringen hadde sterke innvendinger mot at det ble gjort.

Klare og forutsigbare rammer er avgjørende for en industri som investerer betydelig med kapital lenge før de får avkastning av disse investeringene. Gjennom forvaltningsplanen har Regjeringen nå lagt rammer for petroleumsvirksomheten som legger til rette for positiv utvikling i årene som kommer.

Utviklingen vi ser i Barentshavet i dag, er både oppmuntrende og spennende. I Hammerfest opplever man en betydelig vekst gjennom Snøhvit-utbyggingen. Vi ser at lokale bedrifter faktisk leverer betydelig mer til prosjektet enn hva man først antok at de ville gjøre. Dette viser også at nordnorsk næringsliv og nordnorsk leverandørindustri er på banen og nå kvalifiserer seg for framtidige oppdrag. Det funnet som er gjort på Goliat og de nylig tildelte utvinningstillatelsene i 19. runde, legger også til rette for en økning i aktiviteten i årene som kommer.

Rammene som er lagt for petroleumsvirksomheten gjennom forvaltningsplanen, gir gode muligheter til å utvikle Barentshavet til en betydelig petroleumsprovins i framtiden. Selvfølgelig skal dette skje innenfor en miljømessig forsvarlig ramme. En slik positiv utvikling vil gi verdiskaping, det vil gi sysselsetting, og det vil gi optimisme i Nord-Norge.

Regjeringen vil ta miljøhensyn på alvor – og har gjort det gjennom planen. Regjeringen vil legge til rette for at vi skal få størst mulig ringvirkninger av den aktiviteten som nå kommer nordover. Vi har gitt næringen forutsigbarhet og langsiktige rammer å jobbe under, bl.a. gjennom f.eks. å fjerne boretidsbegrensningen i deler av Barentshavet slik at man kan ha en helårig aktivitet, innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Vi innhenter mer kunnskap om de områdene vi vet for lite om, og de sårbare områdene. Og vi har gitt selskapene den nødvendige forutsigbarhet for å kunne utvikle næringen videre i nord innenfor miljømessig forsvarlige rammer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:25:54]: Foregående talere fra regjeringskonstellasjonen gir inntrykk av at en konsekvensutredning ikke omfatter kunnskapsinnhenting. Derfor må man altså gjennomføre fugletelling, seismikk og litt andre ting før en kan foreta en konsekvensutredning. Dette er jo misvisende, og det er heller ikke i tråd med de signal som arbeiderpartirepresentanter for nordområdene kom med i valgkampen. Jeg registrerer likevel Regjeringens uvilje mot en konsekvensutredning.

Jeg skulle gjerne visst litt om begrunnelsen, når en snakker om konsekvensutredning. Hvilke kunnskapshull eksisterer i dag, f.eks. i forhold til Nordland VII, som ikke vil bli dekket gjennom en konsekvensutredning, men som altså må dekkes først? Vil ikke f.eks. fugletelling være en del av en konsekvensutredning? Er det andre områder som statsråden mener må belyses, som ikke vil bli belyst i en konsekvensutredning, siden han ikke ønsker å gjennomføre en konsekvensutredning nå?

Statsråd Odd Roger Enoksen [12:26:54]: En konsekvensutredning i henhold til petroleumsloven er de skritt man tar for å åpne et område for petroleumsaktivitet. I motsetning til det som representanten har sagt tidligere i debatten i dag, er det ingen eksempler på at man har foretatt en konsekvensutredning uten at områdene er blitt åpnet. Det er ikke uten videre gitt at alle de områdene man foretar konsekvensutredninger av, blir åpnet, men deler av disse områdene har i enhver sammenheng blitt åpnet. Så man har faktisk ingen eksempel på at man har foretatt en konsekvensutredning uten i neste omgang å åpne dette området for petroleumsaktivitet.

Regjeringen ønsker ikke å gjøre dette i denne omgang. Regjeringen ønsker å skaffe mer kunnskap om dette området slik at man når man kommer til 2010 og har den første evalueringen av forvaltningsplanen, skal ha et sikrest mulig grunnlag til å gjøre de vurderinger som Regjeringen skal gjøre i 2010 i forhold til det sårbare området som vi her snakker om. De faglige instansene har vært samstemte om at dette er det vanskeligste området i forhold til miljøperspektivet og i forhold til fiskeriaktiviteten.

Ivar Kristiansen (H) [12:28:14]: Den 14. november i fjor stod statsråd Enoksen frem over tre helsider i Dagens Næringsliv som nyfrelst forkjemper for økt oljeaktivitet i nord. Tittelen var bl.a. «Sier nei til SVs hjertesaker». «Vil gi full gass i nord» var hovedtittelen.

Det står:

«Tvert imot, Enoksen sier han tror den rødgrønne regjeringen kan bli en større pådriver for oljeaktivitet i nordområdene enn den forrige regjeringen.»

Resultatet i dag viser at slik ble det ikke.

Hva kommer det av at den nyfrelste ikke har kjempet hardt nok i egen regjering? Resultatet ble slik det ikke skulle bli. Det var SVs hjertesaker som vant frem og seiret. Forstår statsråden den dype skuffelsen som folk i nord sitter igjen med etter de mange brutte løfter fra sentrale folk i Regjeringen?

Statsråd Odd Roger Enoksen [12:29:24]: Nei, det har jeg absolutt ingen forståelse for. Det er ingen grunn til at befolkningen i nord skal føle seg skuffet. Befolkningen i nord er mer avhengig enn noen andre av at man tar de nødvendige miljømessige hensyn i forhold til utvikling av den aktiviteten som vi her snakker om, som kan bli viktig for denne landsdelen, og som Regjeringen vil legge til rette for. Men det er altså en aktivitet som skal balanseres opp mot fiskerinæringen; der man skal ivareta nødvendige miljøhensyn i sårbare områder. Det har Regjeringen lagt til rette for, og det vil vi også arbeide for å utvikle videre framover.

Representanten Kristiansen er vel kjent med at overskrifter og ingresser i media kan bli så mangt. Jeg har aldri sett på meg selv som en nyfrelst tilhenger av aktivitet i nord, og dernest tror jeg faktisk også det er slik at undertegnede og representanten Kristiansen legger vidt forskjellige ting i begrepet full fart i nord. Ja, Regjeringen har til hensikt å legge til rette for en balansert utvikling, ikke minst hvor nettopp hensynet til å skape aktivitet på land også skal ivaretas. Det gjør at en skrittvis tilnærming til aktivitetsutvidelse i nord er den fornuftige måten å gjøre dette på, slik at næringslivet i nord også i størst mulig grad kan kvalifisere seg for oppdrag på norsk sokkel og bidra med det dette næringslivet har av kunnskap og kvalifikasjoner.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:30:54]: Denne regjeringen har lagt opp til mer petroleumsaktivitet, og det krever mer oljevernberedskap, slik Kristelig Folkeparti ser det. Dette påpeker også Veritas i sin risikoanalyse fra 2004.

Det åpnes for utvinning i Barentshavet, og det åpnes for oljevirksomhet langs kysten av Finnmark langt nærmere land enn det som har vært anbefalt fra faglige instanser. Det mener Kristelig Folkeparti er svært uheldig. Det åpnes uten å dimensjonere eller ruste opp oljevernberedskapen tilsvarende. Mener statsråden at vi allerede har en god nok oljevernberedskap, tilpasset de utfordringer som vi som land står overfor i tiden som kommer?

Statsråd Odd Roger Enoksen [12:31:46]: Spørsmålet om oljevernberedskap er et viktig spørsmål. Muligens vil fiskeriministeren komme nærmere inn på dette.

Før et oljeselskap får samtykke fra myndighetene til å bore, er et slikt samtykke også knyttet til beredskapskrav, altså krav om oljevernberedskap. Det betyr at omfanget av beredskapskravene avgjøres av forhold som nærhet til land, spesielt miljøfølsomme områder og andre næringsinteresser som det skal tas hensyn til. Det er altså slik at det ikke vil bli gitt tillatelse til boring dersom myndighetene mener at denne boringen ikke kan gjennomføres på en trygg måte, selv om selskapene har fått utvinningstillatelse i det området man snakker om. Økt aktivitet vil medføre at myndighetene også stiller strengere krav til selskapenes beredskap, samtidig som også vi fra myndighetenes side selvfølgelig må ha oppmerksomheten rettet mot den oljevernberedskap som vi som myndighet har ansvaret for. Men jeg vil understreke at det er et samspill mellom myndigheter og selskaper, hvor beredskapen blir utvidet i takt med den virksomheten som skjer.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Elisabeth Aspaker (H) [12:33:27]: Det største regjeringspartiet er ikke til å kjenne igjen fra valgkampen. Den faneflukten Arbeiderpartiet startet ved presentasjonen av forvaltningsplanen, har vi fått bekreftet her i dag.

Statsministerens mange forsikringer om at det ikke skulle stå på Arbeiderpartiet når det gjaldt å sikre et høyt aktivitetsnivå i nord, viser seg å ha null verdi. Hans opptreden på NHOs årskonferanse kommer etter dette i et merkelig lys. Ja, faktisk burde statsministeren selv ha vært her i dag for å forklare og forsvare seg. Jeg hadde faktisk tro på at statsministeren etter NHO-konferansen ville sette foten ned og vise hvem som var sjefen. Men også her er det tydelig at sjefen har tillatt andre å ta styringen. Mange i nord undrer seg nå over statsministerens skifte i fokus – fra «hands on» til «hands off» i petroleumspolitikken.

Det er oppsiktsvekkende at Arbeiderpartiet i dag går til angrep på Høyre når alle vet at Arbeiderpartiet egentlig vil mye mer enn det kompromisset man er tvunget til å inngå. Debatten her viser etter mitt skjønn at Arbeiderpartiet er på defensiven og i alvorlig utakt med sine egne folk og velgere i Nord-Norge.

Selvsagt skal Nord-Norge ha flere bein å stå på og mer enn olje og gass å leve av. Men vi er knapt i gang. Og når det gjelder å få på plass et skikkelig fundament for petroleumsnæringen i nord, kunne denne forvaltningsplanen ha bidratt til det.

Det trengs mer enn vakre taler. Vi må satse offensivt for å videreutvikle fiskeri- og havbruksnæringen, reiseliv og turisme og det arktiske landbruket, som jeg mener er undervurdert. Poenget er at vi trenger flere bein å stå på, og da nytter det ikke å skifte ut ett bein med et annet bein. Derfor må landsdelen gis utviklingsmuligheter gjennom høyere aktivitet og leteaktivitet i nye områder der funnsjansene vurderes som særlig gode, både i Barentshavet og utenfor nordre Nordland og Troms. Slik kan vi legge det beste grunnlaget for oppbygging av en solid nordnorsk leverandørindustri for oljenæringen.

Høyres spådommer i valgkampen om at partiet SV med rød-grønt flertall ville få hånden på rattet og hindre petroleumsvirksomhet i nord, har virkelig slått til. Arbeiderpartiet er iallfall ikke til å kjenne igjen.

Det er alarmerende når Arbeiderpartiet heller ikke vil støtte merknader om at den gradvise økningen som tross alt kommer i leteaktivitet i nord, og som følge av produksjonsstart på Snøhvit i 2007, må lede til økt myndighetsaktivitet i landsdelen.

Mye tyder dessverre på at den tidligere så brede oljepolitiske alliansen i Stortinget nå er historie. Arbeiderpartiet har hoppet av og later nå betydelige deler av Nord-Norge i stikken. Arbeiderpartiet skylder Nord-Norge svar på følgende spørsmål: Hvorfor skygger partiet unna når Høyre og Fremskrittspartiet uttrykker en klar forventning om at myndighetene nå har et ansvar for å sikre landsdelen større ringvirkninger av olje- og gassvirksomhet i takt med økt petroleumsaktivitet i Norskehavet og Barentshavet?

Nye utfordringer i nord krever at myndighetene legger vekt på å være i forkant med nødvendige tiltak. Ut fra et miljøperspektiv er det derfor avgjørende at Petroleumstilsynet styrkes slik at tilsynsvirksomheten også i framtiden blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Dette er et myndighetsansvar, og det er en naturlig utvikling at vi får en aktivitetsvekst i den delen av landet der tilsynsbehovet vil øke i årene framover.

Oljemiljøene i Harstad har nasjonal spisskompetanse på Barentshavet. Tilsynsarbeidet i nord vil kreve tett samspill med Oljedirektoratet og Statoils nasjonale barentshavgruppe i Harstad. Høyre og Fremskrittspartiet har derfor konkret pekt på Harstad og ber Regjeringen utrede hvordan Petroleumstilsynet og tilsynsoppgavene best kan ivaretas når petroleumsaktivitet øker i de nordlige havområdene, enten ved opprettelse at et avdelingskontor i Harstad eller på annen måte.

Det er med betydelig undring jeg konstaterer at regjeringspartiene ikke vil støtte forslaget. Jeg vet at mange har engasjert seg: Arbeiderpartiordføreren i Harstad og fylkesrådet i Troms – og denne uken har et enstemmig fylkesting i Troms appellert til regjeringspartiene om å snu når det skal stemmes i Stortinget i dag.

Jeg har merket meg at stortingskolleger fra Arbeiderpartiet i Troms har gjort noen fortvilte forsøk på å bortforklare at de vil stemme mot forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet.

I næringspolitikken er vi opptatt av å kompensere for avstandsulemper. I denne saken opplever Troms og Nordland en annen slags avstandsulempe, nemlig avstanden til valgkampen i 2005. Det er kort og godt ubegripelig hvordan Arbeiderpartiet, med statsministeren i spissen, har sprunget fra soleklare valgkampløfter om letevirksomhet utenfor større deler av landsdelen.

Frustrasjonen og fortvilelsen er stor i nord. Fra Høyres side legger vi ikke skjul på at det minste felles multiplum som forvaltningsplanen representerer, ikke er ambisiøst nok om vi skal oppfylle de planer og visjoner som både den forrige og denne regjeringen har for utviklingen i nordområdene.

Forvaltningsplanen kunne markert hvordan Nord-Norge for alvor skulle ta steget inn i oljealderen og lede an i den positive utviklingen i nordområdene. Slik ble det ikke, og det må Arbeiderpartiet bære hovedansvaret for.

Statsråd Helga Pedersen [12:38:46]: Opp gjennom historien har folk langs kysten høstet av havet. Norges rikdom og velferd er i stor grad bygd på de mulighetene og ressursene som havet har gitt oss, i form av fiskeri, sjøtransport og rike petroleumsressurser. Noen av våre største framtidsmuligheter ligger også i havet og i nord. Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten er et viktig dokument for at vi fortsatt skal kunne drive tradisjonell næringsvirksomhet, og starte ny, innenfor en bærekraftig ramme.

Fisken i Barentshavet forvaltes på en bærekraftig måte, bl.a. med bakgrunn i at vi gjennom mange tiår har drevet god havforskning og har fått til et godt samarbeid med de andre landene som forvalter og høster av bestandene.

Men det er også en mørk sky på himmelen. Den største trusselen mot en bærekraftig forvaltning av de marine ressursene i Barentshavet er det ulovlige, urapporterte og uregistrerte fisket som finner sted. Derfor har Regjeringen prioritert kampen mot overfisket svært høyt, og vi jobber på mange plan for å få bukt med det.

Noe av det første Regjeringen gjorde etter at den tiltrådte i fjor høst, var å styrke budsjettet til Kystvakten og i Fiskeridirektoratet, slik at de kan trappe opp sin kontrollinnsats. Imidlertid kan ikke Norge bekjempe overfisket alene. Derfor var tiltak mot det ulovlige fisket et hovedtema i de norsk-russiske fiskeriforhandlingene sist høst. Det er et tema som er blitt fulgt opp, og fortsatt vil følges opp overfor russiske myndigheter.

Det er også viktig at vi har et godt samarbeid med EU og med EU-landene, fordi det er viktige markeder for den fisken som kommer fra Barentshavet. Og det er viktig å hindre at den ulovlig fangede fisken kommer inn i disse markedene. Det er satt ned en felles arbeidsgruppe mellom Norge og EU-kommisjonen, og det er også undertegnet en landingskontrollavtale med Portugal, noe som er et gjennombrudd. Behovet for mer effektiv havnestatskontroll er også satt på dagsordenen, gjennom FN-systemet og gjennom de regionale fiskeriorganisasjonene. I tiden som kommer, vil Fiskeri- og kystdepartementet samarbeide med næringen for å få på plass gode sporingssystemer, slik at forbrukeren med sikkerhet kan finne ut om den fisken som ligger i fiskedisken, er fanget lovlig.

Oljevernberedskapen er viet mye plass både i forvaltningsplanen, i komiteens merknader og også i debatten her i dag, og det er ikke så rart. Jeg vil understreke at den viktigste delen av vår beredskap er å bidra til at ulykker ikke skjer. AIS-systemet, overvåkningssystemet vårt, er et viktig redskap i så henseende. Det samme er den nye trafikkovervåkningssentralen som kommer på plass 1. januar neste år, og seilingsledene, som er omtalt i forvaltningsplanen.

Som omtalt i planen, har Regjeringen lagt fram et forslag for IMO om seilingsleder omtrent 30 nautiske mil fra kysten. Ved plasseringen av seilingsleden er det tatt hensyn til forhold som

• sikker navigasjon

• responstid for assistanse

• petroleumsvirksomheten og fiskeriene

Ledens plassering må nødvendigvis variere med grunnlinjen og andre naturgitte forhold, og man må ta hensyn til at AIS har dekning ut til 30 nautiske mil.

Forslaget om seilingsleder ble sendt til IMO 12. april i år, men på grunn av nye opplysninger om betydning av fiskefelt som ikke var framkommet i høringsrunden, ble det sendt et justert forslag til IMO i slutten av mai. I det justerte forslaget ligger både den nordgående og den sydgående leden lenger ut fra land utenfor Troms og Vest-Finnmark. Dette betyr at begge ledene går utenfor fiskefeltene i Vest-Finnmark, og dermed også utenfor Goliat-feltet. I den sammenheng vil Kystverkets AIS-kjede bli forsterket med tre nye mottaksstasjoner i Vest-Finnmark, slik at Kystverkets trafikksentraler fortsatt skal kunne kontrollere at trafikken følger ledene.

For at det norske forslaget til seilingsleder skal passe sammen med reguleringen av trafikken i russisk del av Barentshavet, er leden ikke justert utenfor kysten av Øst-Finnmark. Som på så mange andre områder som berører havområdene i nord, må vi også her samarbeide med de andre landene i området som har interesser i området.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tord Lien (FrP) [12:43:43]: La meg begynne med å si at jeg er glad for at Regjeringen skjønte at den bommet med første søknad til IMO om farledsbegrensninger.

Statsråden snakker om at havet har man høstet av i århundrer. I dag er det ikke bare lovlige aktører som høster av dette havet, det var også statsråden inne på. Det er veldig mye ulovlig og uregistrert fiske. Mye tyder på at det ulovlige, uregistrerte fisket i disse dager er rekordstort. Vi har allerede fått stadfestet at den verktøykassen som statsrådens kollega Eriksen snakket om i valgkampen, er blitt et smykkeskrin. Og da lurer jeg på: Hvilke konkrete tiltak har statsråd Pedersen for å hindre ytterligere økning i det ulovlige fisket i Barentshavet?

Statsråd Helga Pedersen [12:44:46]: Det ulovlige fisket i Barentshavet startet ikke ved regjeringsskiftet. Det har foregått i flere år, uten at det har fått nevneverdig politisk oppmerksomhet. Dette har den nye regjeringen tatt tak i. Vi har styrket kontrollinnsatsen med et betydelig antall millioner, og vi har tatt til orde for et internasjonalt samarbeid for å få bukt med dette, for Norge kan ikke løse den utfordringen alene.

Vi har blitt enig med Russland om en rekke konkrete tiltak. Det følger vi nå opp, og de vil bli gjennomført. Vi samarbeider med EU, og vi jobber innenfor FN for å hindre at den ulovlig fangede fisken skal komme inn i markedene. Det løser vi gjennom landingskontrollavtaler, det løser vi gjennom havnestatskontroller, og det løser vi ved å hindre at fartøy som deltar i ulovlig fiske, får adgang til havner. Som jeg også nevnte i mitt innlegg, jobber vi med å få på plass skikkelige sporingssystemer. Forbrukerne vil ha lovlig fanget fisk hvis de får valget. De må vite når de kommer til butikken, at den fisken som ligger der, er fisket lovlig. Det skal vi bidra til.

Børge Brende (H) [12:46:08]: Det er historisk når et samlet storting i dag åpner for at den norske delen av Barentshavet skal åpnes for olje- og gassvirksomhet. Det er dessverre ikke et samlet storting som i dag vedtar at oljevernberedskapen skal trappes opp tilsvarende den økte olje- og gassvirksomheten i Barentshavet. Det synes jeg er ganske utrolig, og det er faktisk ganske uansvarlig.

Jeg vil gjerne høre hvorfor man ikke kan stemme for de to konkrete forslagene som opposisjonspartiene har fremmet. Det ene dreier seg om å styrke slepebåtkapasiteten, slik at man får en responstid på seks timer, og maksimalt tolv timer. Hva er årsaken til at man ikke stemmer for dette? Har statsråden tenkt å gjennomføre dette, uavhengig av hva Stortinget vedtar her? Det andre gjelder vårt forslag om å styrke oljevernberedskapen i tråd med olje- og gassutviklingen i nord. Hvorfor kan ikke regjeringspartiene støtte disse to forslagene?

Statsråd Helga Pedersen [12:47:19]: Jeg slutter meg ikke til den virkelighetsbeskrivelsen som representanten Brende her presenterer. For det første er dagens oljevernberedskap basert på de analysene som ble gjennomført i forbindelse med stortingsmeldingen «På den sikre siden – sjøsikkerhet og oljevernberedskap». Dagens oljevernberedskap er tilfredsstillende i forhold til den aktiviteten vi har i dag. Så skal vi trappe opp oljevernberedskapen i tråd med den aktiviteten som kommer. Men selv om vi åpner nye områder for petroleumsaktivitet, skjer ikke det over natten. Vi har tid til å utforme krav til private aktører, og vi har også tid til å styrke den statlige beredskapen. Det er noe som vi vil komme tilbake til i de årlige budsjettene.

Når det gjelder slepebåtberedskapen, har vi en statlig beredskap i nord med en responstid på ti timer. I tillegg får vi på Melkøya tre private båter på plass ved årsskiftet.

Thorbjørn Jagland hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Gunnar Kvassheim (V) [12:48:28]: Regjeringens vilje til å satse på oljevernberedskap ble dessverre synliggjort da en ikke kunne støtte «Ren kyst»-prosjektet til Villmarksfondet, et bidrag til å mobilisere det sivile samfunn i beredskapsarbeid. Jeg er bekymret for den videre utviklingen.

Miljøvernministeren fikk et spørsmål fra meg om ambisjonen som ligger i Kristelig Folkepartis og Venstres forslag om nullutslipp fra landbaserte petroleumsanlegg. Én av grunnene til at miljøbevegelsen ønsker et slikt vedtak, er at det skal være så strenge krav at landbaserte petroleumsanlegg ikke er en trussel for miljøet i havet og for fiskeriressursene. Er fiskeriministeren enig i at når det gjelder petroleumsanlegg på land, må det være krav om nullutslipp, slik som Venstre og Kristelig Folkeparti i dag foreslår?

Statsråd Helga Pedersen [12:49:22]: For det første: Når det gjelder strandsoneprosjektet til Verdens Villmarksfond, er det faktisk slik at de har fått støtte av Fiskeri- og kystdepartementet, riktignok ikke i det omfanget som de søkte om. Parallelt med dette har Fiskeri- og kystdepartementet satt i verk et strandsoneprosjekt der vi ønsker å samle de ulike aktørene på denne arenaen – inkludert kommuner, NordNorsk Beredskapssenter og WWF – for at vi skal ha en samlet organisasjon som kan tre i kraft hvis uhellet først er ute.

Samtidig vil jeg understreke at oljevernberedskapen består av flere forskjellige ting. Det aller viktigste er at vi har på plass systemer for å hindre at ulykker skjer. Strandsoneberedskapen er det siste leddet i den kjeden. Som sagt: Risikoen i området i dag er lav. Vi skal bygge opp beredskapen i tråd med den aktiviteten som kommer. Det har aldri blitt stilt så strenge miljøkrav før som nå.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Tord Lien (FrP) [12:50:49]: La meg begynne med å si at det er egentlig mer enighet i denne saken som vi behandler i dag, enn debatten kan tyde på. Det er på mange måter en forholdsvis offensiv plan. Man er enige om veldig mye. Derfor er det synd at man ikke klarer å få et større flertall enn 87 representanter bak de største delene av denne planen.

Jeg minnes statsråd Djupedal i valgkampen. Han snakket ikke bare om at han skulle stoppe flyttestrømmen fra Nord-Norge – han skulle sørge for at det ble 40 000 nye nordlendinger. Statsråd Pedersen har, siden hun kom inn i Fiskeri- og kystdepartementet, snakket om at hun ønsker at det skal være lys i husene. Jeg vil vise til den kommunen jeg er født og oppvokst i, nemlig Øksnes kommune i Vesterålen. Det er en av de kommunene flest mennesker har flyttet fra. Det er en kommune som ligger rett sør for Nordland VII. Og det kan jeg si: Denne planen gjør ikke at det blir 40 000 nye nordlendinger, denne planen skaffer ikke lys i husene i Lofoten og Vesterålen, og den stopper ikke fraflyttingen fra Øksnes og kommunene rundt.

Debatten så langt har handlet veldig mye om olje. Det finnes mer enn det i Barentshavet. Det finnes også rike fiskeressurser. Jeg er veldig glad for at statsråd Pedersen snakket mye om det. Fisket har vært grunnlaget for bosettingen i Nord-Norge i tusenvis av år. Man har eksportert fisk fra landsdelen siden 1400-tallet.

Storegga, Nordland VII, er et av de rikeste fiskeområdene i regionen. Det er klart at dette gjør at det er mange hensyn som skal tas. En konsekvensutredning truer altså ikke fisken i Storegga utenfor Vesterålen og Lofoten. Men det er helt åpenbart at det er av største betydning at fiskerinæringen og oljenæringen kan samarbeide om seismikk, leteboring og produksjon i disse områdene.

Det er ikke bare petroleumsindustrien som kan være en potensiell trussel for naturmiljøet i Barentshavet og i Norskehavet. Flere sjøfuglbestander ser ut til å ha dramatisk synkende bestandstall. Jeg nevner lomvi, lundefugl, teist og havsule, men også krykkje, som er kanskje den fremste karakterfuglen for Nord-Norge – rimelig plagsom, kan man jo si, enkelte ganger, men dog en karakterfugl for landsdelen som også har sterkt fallende bestandstall. Derfor er jeg veldig glad for at SEAPOP fortsetter sitt arbeid, så vi kan finne ut hvorfor disse fugleartene har så dramatisk fallende bestandstall som de har. Vi må finne ut hva slags grep som skal til, og også Fremskrittspartiet skal være med og bidra til å redde disse bestandene.

Så er det dette med kongekrabben, som Fremskrittspartiet har fremmet forslag om og er med på merknader om. Man kaller dette en helhetlig forvaltningsplan, og man skriver mye om introduserte arter. Den aller farligste av de introduserte artene i området, kongekrabben, skriver man riktignok om, men man presenterer ingen tiltak i planen for hvordan man skal håndtere kongekrabben. Det kaller ikke jeg en helhetlig plan.

Så håper jeg at historien vil vise at Tord Lien og Fremskrittspartiet tok feil i debatten om forvaltningsplanen våren 2006, og at den fortsatte økningen i bestanden av kongekrabbe som forvaltningen og flertallet legger opp til, ikke får alvorlige miljøkonsekvenser, at forvaltningen av kongekrabben ikke fører til at tareskogen forsvinner, og at sei, rognkjeks, lodde osv. fortsatt kan finne gode beiteområder og gyteområder i tareskogen nord for Finnmarkskysten.

Men det er jo en mulighet for at jeg og Fremskrittspartiet har rett i denne saken når vi frykter at bestanden av disse fiskeartene kan bli redusert og kanskje også kan forsvinne fra kysten av Finnmark og Troms. Da er det skuffende at vi ser så liten vilje til tiltak fra Regjeringens og flertallets side som vi gjør i denne saken. Jeg håper at Regjeringen og flertallet tør å gå lenger når den annonserte meldingen om kongekrabben kommer til Stortinget om – forhåpentligvis – ikke lenge.

Både fiskeriene og bestanden av fisk er truet av også andre faktorer. Én slik trussel er muligheten for massive oljeutslipp ved forlis. Skulle man få en situasjon der olje treffer kysten, vil dette ramme næringen i årevis på grunn av manglende og sviktende salg. Derfor er det gledelig at Regjeringen skjønte at de hadde bommet, da de i sin søknad til IMO bad om en farled på inntil 14 mil fra land. Fremskrittspartiet støtter Regjeringens nåværende standpunkt i denne konkrete saken, men så er jo poenget med hele farledsbegrensningen at det skal ta minst seks timer fra et fartøy får motorhavari og til det treffer land. Da er det også en forutsetning at man får en slepebåt på plass i løpet av seks timer. Det er ikke Regjeringen villig til å være med oss på, og det skuffer meg. Jeg er helt sikker på at SV heller ikke er fortrolig med akkurat den siden av saken.

Selv om vi nå ikke diskuterer Sør-Norge og øvrige deler av Norge, men Nord-Norge ned til Lofoten, vil jeg si at jeg håper at Regjeringen om ikke lenge kommer tilbake til Stortinget og forteller oss hvordan man skal sikre oljevernberedskapen også sør for Røst.

Statsråd Pedersen var inne på at en av de største truslene – om ikke den største – mot fisken og fiskerinæringen i Barentshavet, er tjuvfisket. Vi har hørt mye prat fra Regjeringens side om dette. Men jeg føler at vi har sett lite handling foreløpig. Noe handling har det vært, men jeg savner mer konkret handling – en tøffere holdning fra Regjeringen i denne saken. Når pirattrålere får gå inn til norske havner og motta utrustning, blir alle ordene om kampen mot tjuvfisket litt tomme ord. Men jeg ser fram til at Regjeringen kommer tilbake med en tøffere linje på dette området. For det er slik at tjuvfisket i en årrekke har stått for 20 pst. av den totale beskatningen av fiskeartene i Barentshavet, og mye kan tyde på at tallene de siste årene har steget og kanskje nå har passert 30 pst., at 30 pst. er ulovlig og uregistrert fiske. Dette er tyveri fra de lovlige aktørene, på lik linje med annet tyveri, og det må tas på alvor. Oppskriften er veldig enkel: Vi må øke det militære nærværet i nord, og så må vi være knallharde mot dem som jukser. Og det må vi, slik statsråden sier, selvfølgelig gjøre sammen med EU og Russland. Vi må få til en utestengelse fra alle europeiske havner, og kanskje skal vi begynne i Fredrikstad – som dog er en norsk havn.

Men for ikke bare å stå her og spre edder og galle – jeg synes vel jeg har holdt meg ganske moderat – vil jeg avslutte med å si at dette er ikke så fryktelig ille. Et stort flertall er enig om veldig mye. Får vi gjort noe med kongekrabben og situasjonen for de reduserte sjøfuglbestandene, og får vi på plass en skikkelig oljevernberedskap og får bekjempet tjuvfisket i Barentshavet, er det bare to ting som ikke er på plass, og som skuffer meg. Det ene er at vi i dag kommer til å ha 87 stortingsrepresentanter som stemmer for de grove linjene i denne meldingen, og så er det 82 som stemmer imot. Det gir ikke den nødvendige forutsigbarheten som næringen i Nord-Norge hadde trengt. Men det som gjør meg aller mest trist når det gjelder den delen av landet det flytter mest folk fra – Vesterålen, Lofoten og deler av Sør-Troms – er at Vesterålen og Sør-Troms er blitt ofret på SVs miljøalter i denne saken.

Hill-Marta Solberg (A) [12:59:53]: Det var knyttet stor spenning til forvaltningsplanen som Stortinget behandler i dag. Mange spådde at det ville bli umulig for Regjeringen å komme fram til en omforent løsning i denne store og krevende saken. De tok feil.

Regjeringen har kommet fram til et godt kompromiss og en balansert løsning. Noen hadde ønske om større tempo med hensyn til petroleumsaktivitet, mens andre ønsket mest mulig vern. I dag vedtar Stortinget en plan med en god balanse mellom nettopp disse hensyn.

Forvaltningsplanen dreier seg om hvordan vi skal forvalte våre viktigste naturressurser i nord, det vil bl.a. si olje, gass og fisk, og hvordan gjøre det i et langsiktig perspektiv. Formålet med forvaltningsplanen er å legge til rette for verdiskaping, samtidig som man sikrer miljøet og ressursene på en forsvarlig måte. For å få til dette er påvirkningene fra petroleumsvirksomhet, sjøtransport og fiskerier sett i sammenheng.

Det er min oppfatning at denne planen legger grunnlaget for ny verdiskaping og mange nye arbeidsplasser langs kysten basert på god miljøteknologi, strenge krav til næringsvirksomhet og tett overvåking. Den helhetlige forvaltningsplanen veier fiskeriinteressene, energiinteressene og miljøhensynene i nord på en god måte.

Det blir petroleumsaktivitet i store og viktige områder i Barentshavet utenfor Finnmark og utenfor det sørlige Nordland. Viktige felt som Snøhvit og Goliat skal videreutvikles. Alle områder med gitte lete- og utvinningskonsesjoner, inkludert 19. konsesjonsrunde, skal fortsatt ha petroleumsvirksomhet. Oljeindustrien får nå forutsigbare rammer å forholde seg til. Dette vil gi grunnlag for økt verdiskaping og sysselsetting i hele landsdelen.

Ingen havområder blir varig vernet mot petroleumsaktivitet, men de spesielt sårbare områdene utenfor kysten av Lofoten, Vesterålen og Troms åpnes ikke for petroleumsaktivitet i inneværende stortingsperiode. Nå skal det gjennomføres flere undersøkelser, geologiske og seismiske undersøkelser, i disse områdene for å styrke kunnskapsgrunnlaget. Nordland VII og Troms II er altså ikke stengt for aktivitet for all framtid, men vi erkjenner at dette er områder vi må vite mer om før vi går videre og tar nye steg. Mulig framtidig olje- og gassvirksomhet her må gjennomføres i trygg sameksistens med fiskeriene. Klarer vi ikke det, mislykkes vi. Mer kunnskap vil styrke grunnlaget for framtidige beslutninger.

Regjeringens forvaltningsplan gjør at Norge kan fortsette å vise vei i utviklingen av fiskeri- og energiindustri til havs. Forvaltningsplanen er en milepæl i forvaltningen av naturressursene i norske havområder. Planen legger til rette for videre utvikling av fiskerinæringen i samspill med andre næringer, og vektlegger fiskerinæringens store betydning for verdiskaping og sysselsetting for landsdelen i nord, men også for landet for øvrig. I Nord-Norge bygger vi bosettingen og sysselsettingen på naturressurser – på fiskeri, havbruk, turisme og tradisjonell industri. Det skal vi fortsette med, men gjennom økt petroleumsaktivitet får vi også nye muligheter til verdiskaping og sysselsetting. Det trenger landsdelen.

La meg avslutte med å løfte fram et litt bredere arktisk perspektiv i dagens debatt. Klimautviklingen er en gjennomgripende faktor i nordområdene, og vil i et langsiktig perspektiv være av stor betydning for liv og aktivitet i nordområdene. Den store klimarapporten, også kjent som ACIA-rapporten, ble lansert på et arktisk ministermøte i november 2004. Over 300 forskere arbeidet sammen med urbefolkningen i Arktis for å samle tilgjengelig materiale for klimautviklingen i Arktis. Resultatene er presentert i en rapport som er alarmerende på mange områder, og som i stor grad har vært med på å prege klimadebatten i mange arktiske land.

Det er viktig at vi i Norge støtter opp om det videre arbeidet på dette feltet, bl.a. med videre overvåking av klimaet i Arktis samt å spre den kunnskapen vi allerede har, til befolkningen. Fra høsten overtar Norge formannskapet i Arktisk Råd. Det gir oss en god mulighet til å fokusere på disse utfordringene. De arktiske land må forberede seg på de endringer som vi vet vil komme. Stigende temperatur vil endre vilkårene for næringsvirksomhet både på land og til havs, og dermed også påvirke menneskenes levekår.

Som jeg tidligere har sagt, er den helhetlige forvaltningsplanen en nyvinning. Her går Norge foran. Et langsiktig mål for samarbeidet i nordområdene må være en helhetlig forvaltningsplan som omfatter hele Barentshavet, ikke bare norsk side.

Børge Brende (H) [13:05:21]: Norge er som kjent verdens tredje største eksportør av olje og gass. Vi er også en av de aller viktigste gassleverandørene for hele Europa. EU sier klart fra at hvis de skal greie å redusere sine klimagassutslipp i årene fremover, er de avhengige av å erstatte nedlagte kullkraftverk med gass fra Norge. I dag åpner vi for at gass fra Barentshavet også kan bidra til et slikt langsiktig arbeid.

Det er også slik at dette med olje og gass ikke lenger bare er en råvare som Norge eksporterer. Vi er altså blitt verdens nest største eksportør av offshoreutstyr globalt, etter USA. I fjor eksporterte Norge utstyr for 37 milliarder kr verden over, det er høyteknologi og utstyr som er tilpasset de strengeste miljøkrav globalt.

Som jeg sa i min replikk til fiskeriministeren, er dagen i dag historisk på den måten at et samlet storting åpner for at det skal igangsettes olje- og gassvirksomhet i Barentshavet. Det er selvsagt også interessant å observere at når Stortinget samlet vedtar dette, fremstiller bl.a. SV det som en stor miljøseier. Jeg har ikke noen grunn til å kritisere SV for det. Jeg vil faktisk berømme SV for at de har gått inn og tatt ansvar, og bidratt til at Norge kan fortsette som en stor gassleverandør i årene framover.

Da er det faktisk mer interessant å følge Arbeiderpartiets utvikling. I valgkampen var det flere fra Høyre som antydet at Arbeiderpartiet i regjering kunne komme til å stoppe utviklingen utenfor Vesterålen og Troms II. Det ble totalt avvist fra Arbeiderpartiets side. At vi i det hele tatt kunne komme på en slik tanke, det var ufint. Da fiskeriministeren ble konfrontert med dette, sa hun til Dagens Næringsliv 5. september 2005:

«Jeg har ikke frykt for at olje/gass-mulighetene vil bli forhandlet bort. Jeg kan garantere at det ikke skjer. Derfor er ny regjering en stor mulighet.»

Folk i Vesterålen og Troms er skuffet over at de ikke har fått muligheten til å delta i denne olje- og gassutviklingen. De er skuffet over at Regjeringen ikke engang åpner for en konsekvensutredning. Man tar ikke da stilling til om det i fremtiden skal være olje- og gassvirksomhet der, men det er med sikte på at dette skal skje. Det var det vi advarte mot i valgkampen, at Arbeiderpartiet kunne ofre dette på samarbeidets alter, og det har skjedd.

Der hadde jeg faktisk forventet at Arbeiderpartiets representanter hadde vært litt mer ydmyke og sagt: Ja, vi synes det er fryktelig trist at de mest utsatte områdene i Nordland når det gjelder fraflytting, måtte ofres på dette samarbeidets alter. Man burde i alle fall vært store nok til å si at når fiskeriministeren garanterte at det ikke skulle skje, så hadde vi måttet gå tilbake på det i samarbeidet med SV. I stedet forsøker man å snakke det bort ved å si at dette er en stor seier. Det er et samlet storting som nå er enig om utviklingen i Barentshavet. Seieren må i så fall være at man også har fått med seg SV på dette. Men det er ingen seier at man måtte gå bort fra de prinsippene og de garantiene man kom med overfor den nordnorske befolkningen.

Ellers har jeg merket meg at man bruker mye av tiden sin på å spekulere i hva en eventuell Bondevik-regjering ville ha gjort i denne sammenhengen. Talerne fra Arbeiderpartiet sier at forvaltningsplanen ville ha blitt strengere med Bondevik. Det var også en som siterte Sponheim. Samtidig sier representanten Heidi Sørensen at forvaltningsplanen er den mest miljøvennlige noen regjering kunne ha lagt frem. Hvordan kan dette henge sammen? Både Arbeiderpartiet og representanten Sørensen kan ikke ha rett. Det som er beklagelig, er at Nordland og Troms ikke får ta del i denne utviklingen på 15–20 år. Arbeiderpartiet ofret denne landsdelen på samarbeidets alter, og jeg synes at man skal innrømme det og beklage overfor den nordnorske befolkningen at man ikke har tatt nok hensyn til det som var ens egne løfter.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A) [13:11:02]: Stoltenberg-regjeringen har utpekt nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde. Dette området har gått fra å være et sikkerhetspolitisk spenningsområde til et energipolitisk kraftområde.

En fjerdedel av verdens uutnyttede olje- og gassressurser antas å ligge i de arktiske områdene, en vesentlig del i Barentshavet. Dette kan bli et av verdens viktigste ressursområder for olje og gass. Det forventes store funn også øst for Nordkapp. Samtidig er markedsmulighetene meget store, særlig i USA.

Kysten av Finnmark er det beste utgangspunktet for internasjonale aktører som ønsker å satse. Samtidig er kysten av Finnmark velegnet for landbaserte prosessanlegg. Derfor er det så viktig at Regjeringen nå aktivt legger til rette for en slik utvikling. Fra å være en utkant er Finnmark brakt inn i energipolitikkens sentrum.

Vi må ha en nasjonal strategi hvor fem elementer etter mitt syn er viktig.

For det første må nordområdene ha utenriks- og sikkerhetspolitisk fokusering. Det har Regjeringen allerede gjort med full tyngde.

For det andre må Norge ta en lederrolle i utviklingen i Barentshavet. Norge må ha initiativet. Det er lagt til rette for det gjennom forvaltningsplanen. Men vi må være offensive i oppfølgingen. Vi må utvikle petroleumsaktiviteten i nord i samspill med Russland. Vi må ha ambisjon om å bidra til utviklingen på russisk side, både ved at norske oljeselskaper og leverandørselskaper deltar på russisk sokkel og også ved å utvikle basefunksjoner i Norge som kan levere tjenester. Men først og fremst må vi rette oppmerksomheten mot mulighetene på norsk side. Det er selvfølgelig her den fremste norske interessen ligger. Slik må vi ivareta våre strategiske interesser, slik må vi utvikle teknologiske løsninger som gjør utviklingen mulig, og slik må vi skape arbeidsplasser i Kyst-Finnmark.

For det tredje må vi legge en miljøstandard. Olje- og gassvirksomheten må skje i samspill med fiskerinæringen. Vi må sikre hensynet til fiskeressursene. Vi må styrke overvåkningen og oljevernberedskapen. Vi må stille høye miljømessige og teknologiske krav. Men viktigst, vi må utvikle teknologi som viser at det er mulig å nå disse kravene.

For det fjerde må vi ha en målrettet nasjonal teknologiutvikling. Utvikling i nye områder reiser nye teknologiske utfordringer. Norge må ha ambisjon om å videreutvikle en rolle som det fremste landet i verden på offshore petroleumsvirksomhet – undervannsinstallasjoner, flerfasetransport og gassprosessering. Våre leverandører må ha de beste løsningene. Vår oljeindustri må nå fram der oljen og gassen er. Det vil også gi vår industri konkurransekraft på russisk side.

For det femte må vi bruke olje- og gassressursene til en bevisst regional utvikling i nord. Finnmarkingene har massivt sluttet opp om en ny olje- og gassvirksomhet – men ikke for å se at alle arbeidsplassene skapes andre steder, og ikke for å se at oljen lastes på skip fra feltet og går forbi. Derfor trenger vi tre grep:

• Vi må styrke kunnskapen i nord. Dels gjennom tilrettelegging av petroleumsrettet utdanning på videregående og høyere nivå i Nord-Norge, og dels ved å styrke petroleumsrettet forsknings- og utviklingsinnsats i landsdelen.

• Vi må drive målrettet leverandørutvikling. Ringvirkningene må komme i nord, leverandørene kan ikke bli sittende i Oslo, Bergen og Stavanger. Selskapene må drive aktiv utvikling av lokale leverandører. Og vi må få til et samspill mellom store nasjonale og nye regionale leverandører. Jeg vil be Regjeringen legge til rette for et utviklingsprogram for kompetanseheving i leverandørindustrien i Nord-Norge.

• Vi må legge til rette for å bringe oljen og gassen til land. Det er slik vi kan skape de største regionale ringvirkningene. Det er slik vi kan skape flest lokale arbeidsplasser. Derfor må det også være den politiske føringen.

Olje- og gassressursene gir nordområdene – ikke minst Finnmark – enorme muligheter. Men det kreves politisk vilje og handlekraft å gjøre muligheter til virkelighet. Denne handlekraften har Regjeringen vist gjennom forvaltningsplanen.

Og da var det nokså merkelig å høre hva representanten Brende og representanten Kristiansen sa tidligere i dag. For er det ikke slik at de tre partiene som satt i den forrige regjeringen, har svært ulike syn i denne debatten? Er det ikke slik at Kristelig Folkeparti og Venstre faktisk går inn for petroleumsfrie soner i deler av Nord-Norge? Da blir jo hovedspørsmålet ikke om den nåværende regjeringen skulle gått enda lenger, men om den forrige regjeringen i det hele tatt hadde vært i stand til å legge fram noen forvaltningsplan. Det er det man kan stille spørsmålstegn ved. Vi har hørt de tre tidligere regjeringspartienes sprikende syn i dagens debatt.

Bendiks H. Arnesen (A) [13:16:26]: Ingen kan minnes at nordområdene noen gang før har vært så mye i fokus som nå. Dette skyldes at petroleumsalderen også har nådd disse områdene og vår nordlige landsdel.

Vi har fått oss forelagt en meget omfattende og nyttig forvaltningsplan som vil ha stor nytte for så mye mer enn petroleumsnæringen. Jeg konstaterer at vi her har fått mye god dokumentasjon om disse store og viktige geografiske områdene, som ikke hadde kommet uten at det hadde vært snakk om olje- og gassaktivitet i nord.

Jeg er av dem som hilser petroleumsalderen hjertelig velkommen til Nord-Norge. Ingen er mer opptatt av å ta vare på naturen og miljøet i Nord-Norge enn vi som bor der, men vi er også avhengige av at landsdelen har næringsaktivitet og forhold for bosetting. Da kan ikke landsdelen bli liggende igjen som et vernet område. Derfor er jeg glad for at forvaltningsplanen ikke ble en verneplan, men at den ble en plan for forvaltning av våre rike ressurser.

Jeg ser av innstillingen at opposisjonen er sterkt splittet i denne saken. De tidligere regjeringspartiene har klart plassert seg på hver sin side av den linjen Regjeringen har trukket opp for det videre arbeidet. Dette forteller meg at Regjeringen har truffet bra, og at vi neppe hadde vært der vi er i dag, uten det regjeringsskiftet siste valg gav oss.

Snøhvit-prosjektet i Hammerfest har med all tydelighet vist hvilke muligheter som ligger i en petroleumsaktivitet i nord. Jeg håper, og jeg tror, at dette bare er begynnelsen på noe langt mer for denne næringen i nord.

Verden trenger energi, og landet, inklusiv den nordlige landsdel, trenger ny virksomhet og nye arbeidsplasser. Med dagens og framtidens teknologi og krav til sikkerhet er jeg ikke i tvil om at både miljøet og andre næringer vil kunne leve side om side med petroleumsaktiviteten på en veldig god måte. Jeg tror tvert imot at vi trenger en oppegående og sterk petroleumsnæring i den nordlige landsdel i en tid hvor det også på russisk side blir stor petroleumsaktivitet. Her har norsk teknologi og norske krav til sikkerhet utvilsomt mye å bidra med.

Jeg ser av innstillingen at Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker at Lofoten og Vesterålen omgående skal bli petroleumsfrie soner. Jeg ser også at disse partiene er opptatt av å lage programmer for å skape flere arbeidsplasser i den nordlige landsdelen, men det er ikke noe særlig konkret i det de kommer med. Landsdelen trenger noe mer konkret enn slike luftige signaler i merknads form.

Nå må vi komme videre i arbeidet med å gjøre Nord-Norge til det energimessige kraftsenter landsdelen skal være. Vi må huske på at det tar mange år fra det gjøres funn og til utvinning kan starte. I mellomtiden utvikles teknologien videre, slik at utvinningen blir enda sikrere.

Som innbygger på kysten er jeg opptatt av at vi har på plass en slepebåtkapasitet langs kysten, som skal være i beredskap for både petroleumsaktiviteten og annen aktivitet på havet.

Viktig er det også at Petroleumstilsynet snarest kommer på plass i nord med sin kompetanse. Oljedirektoratet er for lengst på plass i Harstad, og det vil være helt naturlig at også Petroleumstilsynet kommer dit med en avdeling så snart som mulig.

I motsetning til representanten Aspaker vil jeg ha Petroleumstilsynet etablert i nord, ikke bare få en utredning.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Terje Aasland (A) [13:21:00]: Hovedutfordringene i denne saken er å balansere de ulike og svært mange interessene som finnes, og det synes jeg forvaltningsplanen gjør på en svært god måte.

Det er faktisk slik at framtiden vår formes av de veivalg vi gjør i dag. Spesielt gjelder dette kanskje hensynet til den totale miljøforvaltningen og hensynet til den totale og samlede verdiskapingen. Min tro er knyttet opp mot at alt er mulig, bare man legger det riktige tidsperspektivet til grunn. Balansen som framkommer i planen, er nettopp en stadfestelse av at alt er mulig, men det er lagt inn nødvendige og riktige tidsvurderinger.

Når det gjelder den kritikken som er kommet fram i debatten om innhenting av kunnskap, har jeg lyst til å erkjenne at det skal både mot og klokskap til for å erkjenne at man trenger mer kunnskap. Dessverre mangler noen i denne salen det motet.

Det er en god balanse mellom hvilke områder som åpnes for olje- og gassvirksomhet, og hvilke områder man velger å vente noe med. Jeg skjønner at noen ønsker å gå direkte inn i de såkalte attraktive områdene utenfor Nordland og Troms. Men det er helt nødvendig å balansere dette opp mot tid og kunnskap. Attraktive områder forsvinner jo ikke. De ligger der og er rede til utvikling i vår nære framtid. Etter uttalelser fra kanskje spesielt Høyre i debatten i dag skulle en tro at forvaltningsplanen la opp til å fjerne enkelte av områdene fra kartet, og på en måte fjerne dem for evig og alltid. Men det er jo ikke tilfellet. Det er ifølge Oljedirektoratets anslag fremdeles 26 pst. av de totale ressursene på norsk sokkel som er uoppdaget. Dette gir oss et bilde på våre muligheter, på våre tidsperspektiver og ikke minst på hva disse vil kunne bidra med i forhold til framtidig verdiskaping og sysselsetting.

Med tanke på verdiskaping og sysselsetting synes jeg det er verdt å nevne at jeg, og nok flere med meg, har klare forventninger til at de som nå skal delta i utviklingen av våre nordlige havområder, tar den landbaserte sysselsettingen på alvor. Det har vært og er slik at norsk sokkel gir betydelig aktivitet i det landfaste næringsliv, og spesielt kanskje nå i leverandørindustrien. Men denne aktiviteten kan bli høyere, og det er der fokuset må rettes. Jeg vil tillate meg å legge til at olje- og gassindustriens deltakelse i utviklingen av den landbaserte industrien og næringslivet må være stor, og kanskje enda større enn i dag. Dette er etter mitt skjønn et av mange viktige områder og elementer som planen tar opp i seg, og som den gir godt uttrykk for.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [13:24:15]: Barentshavet og havområda utanfor Lofoten er i dag reine og rike havområde. Dei er av stor betydning for Noreg. Her har me viktige marine ressursar, det er oppvekstområde for ulike fiskebestandar, osv. Fiskerikdomen har i lang tid vore basis for eksport av nasjonal betydning. Her er det òg mange sjøfuglkoloniar, sjøpattedyr, korallrev og svampområde. Vidare er havområdet ein viktig transportveg, og ein antek at det er store mengder petroleumsressursar her oppe. Frå å vera eit tryggingspolitisk område er nordområda i dag i ferd med å verta eit energipolitisk kraftsentrum.

På grunn av at områda er så rike på naturressursar, gjev dei òg store næringsmessige moglegheiter for Noreg. Samtidig er det ei krevjande utfordring å sikra ei god samordning mellom ulike næringar, og dette må gjerast på ein berekraftig måte.

Det var med dette som bakgrunn at arbeidet med forvaltningsplanen starta. Dette er ingen industriplan. Det er heller ingen verneplan. Føremålet er nettopp å etablera rammevilkår som gjer det mogleg å balansera næringsinteresser knytte til fiskeri, sjøtransport og petroleumsverksemd innanfor ramma av ei berekraftig utvikling.

Mennesket har eit ansvar for å forvalta skaparverket. For Kristeleg Folkeparti er difor forvaltaransvaret og føre var-prinsippet grunnleggjande. Me må utnytta dei ressursane som finst i området, på ein måte som er både berekraftig og miljøvenleg. Me må òg handtera dei klima- og miljømessige forandringane som me ser er i ferd med å visa seg i dei spesielt sårbare områda i Arktis.

Kristeleg Folkeparti vil at Noreg si rolle som ein stor energiprodusent skal kunna sameinast med å vera eit føregangsland når det gjeld miljø og miljøvern. Noreg skal vera verdsleiande på miljøvernkvalitet og miljøstandardar. Då må me òg sikra at økosystema og leveområda i nordområda vert haldne intakte og uskadde. Difor satsar me på forsking innanfor petroleumsverksemda, difor krev me nullutslepp, og difor er me opptekne av å ha ein best mogleg beredskap. Me gamblar ikkje med framtida.

Me vil etablera ei petroleumsfri sone utanfor Lofoten og Vesterålen. Desse områda er så rike på verdifulle arter og har eit ekstremt sårbart økosystem. Difor kan me ikkje akseptera nokon risiko for skade.

Kombinasjonen av ambisiøse miljøkrav og høg kompetanse har gjort at norsk industri i dag ligg langt framme når det gjeld å finna gode miljøløysingar. Denne strategien må òg leggjast til grunn for framtida. Me må ha høge ambisjonar, og me må sikra at nordområda vert føregangsområde for ei berekraftig utvikling.

Alf Ivar Samuelsen (Sp) [13:27:35]: Vi behandler nå forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavområdet, og, som andre har vært inne på før meg, dette er en historisk dag. Før jeg går inn på disse momentene, kan jeg ikke unngå å kommentere Kvassheims forklaring på hvorfor Venstre, mens de satt i regjering, valgte å tie stille da det ble lagt lokk på viktige rapporter fra Havforskningsinstituttet og SFT. I dag er man på banen. Den gangen etterlyste vi Venstres hjelp for å få disse fram. Vi fikk det ikke.

Men så til planen. Vi har en balansert og god forvaltningsplan, som tar hensyn til miljø, sikkerhet, fiskeriinteresser, olje og gass og andre næringsinteresser i nord. For Senterpartiet er det viktig å påpeke at vi ønsker langsiktighet i vår politikk, så langsiktig at vi ser utover den oljetidsepoken som vi går inn i, og ønsker å ha en livskraftig landsdel etter at oljealderen er over. Da må vi ta de håndgrep som er nødvendig for at vi skal ha et oppegående næringsliv, en sterk fiskerisektor og et oppegående reiseliv. Vi skal utnytte den mangfoldigheten som naturressursene i nord gir oss, slik at vi også har et mangfoldig næringsliv. Derfor er det så viktig at vi har en avventende holdning når det gjelder Nordland VI, Nordland VII og Troms II. Det er dessverre noen som ikke har oppfattet at dette er særlig sårbare områder. Hvis en har interesse av det, ber jeg om at en leser de forskningsartiklene som står i bladet Ottar nr. 2, 2006, der en rekke forskere nettopp ber om at man viser stor varsomhet i dette sårbare området. Når det gjelder kunnskap, har nettopp forsker Gunnar Sander ved Polarinstituttet ramset opp en rekke sentrale kunnskapshull som vi må bruke tiden som kommer, for å fylle.

Så til de som er skeptiske til at noe farer ifra oss. Hvis vi har 600–800 milliarder liggende på havbunnen i Lofoten/Tromsområdet, er det noen som tror at oljeselskapene glemmer det om de må vente noen år ekstra?

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Khalid Mahmood (A) [13:30:29]: Kunnskap er nøkkelen til verdiskaping. Kunnskap er også nøkkelen til forvaltning av verdier. Kunnskap gjør det lettere å treffe gode avgjørelser og viser oss vei ut av vanskelige og farlige farvann. Alle kloke beslutninger krever god kunnskap. Derfor treffer kloke nasjoner alltid sine beslutninger basert på den til enhver tid tilgjengelige kunnskap. Forvaltningsplanen lagt fram av Regjeringen, inneholder all kunnskap som er tilgjengelig, og som trengs for å treffe de riktige avgjørelsene. Forvaltningsplanen baseres på kunnskap om og betydningen av petroleumsvirksomhet, økologisk balanse, miljøet og havressursene. Derfor bør denne planen kalles en klok og god forvaltningsplan for nålevende og framtidige generasjoner.

Det er ingen tvil om at i vår nyere tid har olje og gass vært den ressurs som på en enkel og rask måte har betydd mest for enkelte lands nasjonaløkonomi. Olje og gass har uten tvil bidratt til å heve mange lands levestandard og gitt nasjonale inntekter som ingen andre varer kan måle seg opp mot. Det er ikke til å legge skjul på at olje- og gassressurser har løftet mange nasjoner ut av fattigdommen, mens for andre har det vært avgjørende å bevare sin utviklede felles velferd. Norge er i så måte intet unntak. Derfor er det innimellom fristende å sette i gang en raskest mulig utbygging av petroleumsvirksomhet og tjene det man kan tjene.

Men spørsmålet er om vi er villige til å tilsidesette all kunnskap vi har om havressurser, miljø og økologisk balanse. Svaret er nei. Vi har ikke råd til det, ikke bare fordi vi ønsker å bevare naturen som den er, men fordi vi ser hva disse ressursene har betydd for disse områdene gjennom flere hundre år, og ikke minst hva disse representerer for framtiden.

Petroleumsvirksomhet i nord er framtiden til landsdelen. La oss slå det fast med en gang. Men det betyr ikke at det bare er denne virksomheten som er framtiden for nordområdene. Havressursene utenom petroleumsvirksomhet har også sin berettigede plass i den framtidige utviklingen i nordområdene. Derfor legges all den kunnskap til grunn for å treffe de riktige avgjørelser i forvaltningsplanen, for å skape en balanse mellom de forskjellige ressursene som disse områdene representerer.

Det er vel litt for snevert av enkelte partier å tro at det kun er petroleumsvirksomhet som skal danne grunnlag for utviklingen. Petroleumsvirksomhet i nord kan ikke alene være parameter for målingen av utviklingen av området. Det er en helhetlig plan, og helheten tilsier at vi ikke skal velge mellom ressurser og næringer. Derimot skal kunnskapen danne grunnlag for å utvikle forskjellige næringer og utnytte alle ressurser slik at man unngår motstridende interesser mellom forskjellige næringer. Helheten skal forene ulike interesser til beste for fellesskapet. Med kunnskap som vi råder over, er det fullt mulig å ta i bruk forskjellige ressurser uten at det går på bekostning av de andre. Derfor er det viktig å trå med klokskap. Vi skal ta i bruk hele landet, men med den kunnskap som vi har, for å gjøre oss maksimal nytte av alle våre ressurser til det beste for fellesskapet. La oss gå fram steg for steg av hensyn til framtidens kunnskap og framtidige generasjoner.

Torill Ø. Hanssen (FrP) [13:33:57]: Gleden i Nord-Norge var stor da vi endelig skulle få prøveboring og vise resten av landet at også vi hadde store verdier av gass og olje. Fiskeriene sammen med industri og jordbruk har vært og er våre primære arbeidsplasser. Nå skulle vi bli olje- og gass-sjeiker, men den gang ei. Den verden som så så lys ut i henhold til petroleumsvirksomhet, med bl.a. arbeidsplasser, IT og forskning i Nord-Norge, ble forskjøvet langt ut i det blå. Regjeringspartiene har for mye partihensyn å ta til at vi i Nordland kan få nyte godt av våre ressurser i Nordland VI og VII.

Behovet for å styrke kunnskapsgrunnlaget er regjeringspartienes argumentasjon for ikke å starte konsekvensutredning, prøveboring, men de vil vurdere dette i en forvaltningsplan i 2010. Da kan vi legge til minst 20 år før vi kan komme i gang. Er dette en god distriktspolitikk? Man skulle tro at kunnskapsgrunnlaget er godt belyst i de involverte miljøene i Norge. Man behøver kanskje ikke å finne opp kruttet to ganger!

Sist uke var jeg så heldig å få besøke Melkøya utenfor Hammerfest, og jeg fikk se de positive ringvirkningene og ikke minst den optimismen som rådde der. Den optimismen kan man ikke si rår i Nordland på grunn av Regjeringens vilje, eller Regjeringens manglende sådan, til å begynne prøveboring eller konsekvensutredning på Nordland VI og VII i denne perioden.

Befolkningen i Nordland trenger å få tilbake optimismen, slik at de som er flyttet fra Nord-Norge, kan ønske å flytte tilbake igjen til landsdelen. De nordnorske kvinner og menn ser positivt på en prøveboring. Befolkningen ønsker olje- og gasseventyret velkommen. Den eneste som ikke gjør det, det er Regjeringen.

Tove Karoline Knutsen (A) [13:37:16]: Det var en gledens dag da forvaltningsplanen for nordområdene blei lagt fram tidligere i år. Det var gledelig fordi den er offensiv i forhold til å utnytte ressursene til det beste for regionen og nasjonen, og fordi den legger opp til en forsvarlig og bærekraftig forvaltning, der dette områdets sårbarhet er ivaretatt på en god måte.

Den foreslåtte utnyttinga av petroleumsressursene med heilårsaktivitet i Barentshavet er viktig i flere henseender, ikke minst fordi den hensyntar og spiller opp mot den aktiviteten som skjer på russisk side av sokkelen. Samtidig er det klok politikk å avvente leiting og utnytting av petroleumsressursene i Nordland VI og VII og Troms II. Dette er et særdeles sårbart område, hvor hensynet til fiskeriene og de øvrige marine ressursene har hatt forkjørsrett. Derfor har man ikke i denne omgang åpna for en type konsekvensutredning som petroleumsloven krever i forbindelse med leiting og utnytting av ressurser. I stedet legger forvaltningsplanen opp til at man skal kartlegge havbunnen utenfor Nordland VII og Troms II med seismikkundersøkelser. Dette er viktig med tanke på forvaltning av disse områdene i et lengre tidsperspektiv.

Forvaltningsplanen beskriver et strengt regime hva angår overvåkning og kontroll med disse sårbare områdene. Et bredt spekter av tiltak med forskning og utvikling innenfor miljøkunnskap, miljøovervåkning og miljøteknologi er viktige elementer i denne sammenheng. På den måten kan ressursutnyttinga skje i samsvar med den kunnskap og beredskap som vi til enhver tid har. De tiltak som forvaltningsplanen legger opp til, beskriver et av de strengeste regimene for petroleumsaktivitet vi kjenner til hva angår hensynet til miljø og sikkerhet.

Forvaltningsplanen omhandler først og fremst de miljømessige rammebetingelsene for en bærekraftig utvikling i nordområdene. Jeg er glad for at Regjeringa vil komme tilbake til spørsmålet om samfunnsmessige ringvirkninger og verdiskaping på land. Det er likevel fristende å kommentere de mistrøstige påstandene som deler av opposisjonen har kommet med om at forvaltningsplanen nå gjør det umulig å overleve i nord. Da må jeg minne om at Snøhvit-utbygginga aleine har gitt mer enn fire ganger så stor uttelling for nordnorske bedrifter som det man på forhånd antok. Og det er all grunn til å meine at det i nord finnes langt breiere og bedre kompetanse enn det de 2,8 milliarder kr knytta til leveranser ved Snøhvit, viser til.

Med andre ord: Den framlagte forvaltningsplanen åpner på alle måter for vekst i heile den nordlige landsdelen, ikke minst fordi denne regjeringa i sin nordområdesatsing legger opp til en politikk med deltakende og aktivt engasjement for verdiskaping – ikke bare på dette området, men også innen fiskeri og marine næringer, innen reiseliv og andre oppgangsnæringer som er kunnskaps- og kulturbaserte. Det er et engasjement som må tas i nært samarbeid med operatørselskapene som får konsesjoner i nord. De har også et stort ansvar i så måte. Det er det differensierte næringslivet i nord som kan skape den utviklinga vi som bor i landsdelen, ønsker oss.

Olav Gunnar Ballo (SV) [13:40:36]: Jeg har med interesse fulgt folketallsutviklingen i Nord-Norge generelt, og i Finnmark spesielt. Jeg så på tallene som nå kom for første kvartal i 2006. Det man ser, som jo er foruroligende, er en generell tilbakegang i stort sett alle Finnmarks kommuner, med unntak av to, Alta og Vadsø. Noe av det mest interessante ved det er at det også var en tilbakegang i Hammerfest, med ti i første kvartal i 2006.

Det man ikke kan unngå å reflektere over når man hører denne debatten, er at en veldig stor andel av alle innlegg handler om hvordan petroleumsvirksomheten i nord skal berge Nord-Norge fra fraflytting. Så ser man at på tross av den aktiviteten har altså til og med Hammerfest en tilbakegang i den fasen der aktiviteten er på det største. Vi ser at kommuner som Loppa, Kvalsund og Passvik, som er nabokommuner, har en tilbakegang på linje med eller større enn det noen gang før har vært.

Det betyr at de svarene som her gis av en del representanter, ikke kan være de riktige. Jeg må si at da jeg hørte på Børge Brende, var han jo ikke til å kjenne igjen fra da han var miljøvernminister. Khalid Mahmood sa at man må ta hele landet i bruk, men når jeg hører Børge Brende, tenker jeg at man må jo også ta hele intellektet i bruk. For han er ikke i nærheten av de refleksjoner han gjorde tidligere om å ha et bærekraftig miljø, da man kunne se ham stå i «moon boots» i Antarktis og snakke klokt.

Det som slår en, er at fiskeriene også i et langsiktig perspektiv i Nord-Norge er nødt til å spille en nøkkelrolle. Det betyr at man er nødt til å skape en bærekraft for fiskeriene. Jeg var på Rolfsøya i høst. Der så jeg hvordan tyske turister nå begynner å få interesse knyttet til bosettingen på Rolfsøya, slik at man kan få en ny bosetting, da med utlendinger som er interesserte i å flytte dit, i hvert fall i sommerhalvåret. Det de er på jakt etter – som man kunne se i turistblader i Tyskland som retter seg inn mot tysk turisme – er jo ren natur, rent hav, fisk som kan fiskes, og som man kan spise. Det er klart at hvis ikke vi er opptatt av det samspillet mellom olje- og gassutvinning og andre ressurser i Nord-Norge, kan Nord-Norge tape enormt på det.

Bare siden jeg havnet på Stortinget i 1997, har jeg sett hvordan turismen i Finnmark-sammenheng er kommet for fullt. Nå ser man at Sletnes fyr omdannes, slik at man kan leie hele fyret og overnatte der. Man kan ta det i bruk. I Vardø ser man hvordan byen totalt er i ferd med å endres. Her ligger det et enormt potensial. Men det er naturligvis ikke slik at det er svære selskaper som står for dette, ofte er det enmannsvirksomheter og små virksomheter, men i sum kan disse gjøre enormt mye for Finnmark. Hvis vi ikke ivaretar det perspektivet, vil vi oppleve at til og med Hammerfest blir fraflyttet. Jeg må si at når man hører denne debatten, er jo det et perspektiv som nesten er fraværende. Vi må ha med oss det perspektivet hvis vi virkelig skal snu flyttestrømmen.

Torbjørn Andersen (FrP) [13:44:04]: Jeg vil få innlede med å vise til at for den kommende tiårsperioden har norske myndigheter fastsatt et mål om å finne 5 milliarder fat ekstra oljereserver innen 2015. Dette betyr i så fall at vi både må øke utvinningsgraden for mange felt som alt er i produksjon, vi må bygge ut flere allerede oppdagede funn, og ikke minst er det viktig med påvisning og utbygging av hittil uoppdagede petroleumsressurser.

Norges oljeproduksjon er nå synkende. Norge har de siste årene vært verdens syvende største produsentland av olje og gass, men er nå falt ned på åttendeplass på statistikken når det gjelder oljeproduksjon. Fallet i norsk oljeproduksjon har de siste årene vært på rundt 0,5 millioner fat pr. dag i forhold til toppåret for noen år siden, på 3,1 millioner fat. Dette er mye, og dette er foruroligende. Samtidig faller oljeproduksjonen i mange av verdens største og viktigste oljefelt flere steder i verden. Anslag fra IEA, Det internasjonale energibyrået, viser at verdens oljeforbruk vil øke voldsomt framover, fra ca. 85 millioner fat pr. dag i dag, til rundt 119 millioner fat i 2025. Det er altså en økning på 40 pst. i oljeforbruket de neste 20 årene som skisseres av IEA.

Både Norge og andre land med olje- og petroleumsressurser har nå et klart behov for å erstatte fallende oljeproduksjon med oppdaging og utbygging av nye funn. Oppdaging av nye felt er viktig, fordi vi vet at det går mange år fram til produksjonen kan begynne, fra selve funnet er gjort. Vi trenger av disse grunner å oppdage nye funn, uten utsettelser, og derfor er det meningsløst å føre en politikk som betyr at leting i de mest prospektive områdene på norsk sokkel utsettes uten gode grunner, slik jeg kan vurdere det.

Den rød-grønne regjeringens energipolitikk er beklagelig i så måte, og jeg tror mange i Nordland og Troms nå er skuffet over Regjeringens politikk vedrørende områdene der. Regjeringen burde kunne ha gått mye lenger, og nå taper man altså verdifull tid. Man svekker utviklingen i viktige deler av landet som var blitt lovet petroleumsvirksomhet av ikke minst Arbeiderpartiet. Nå utsettes altså disse planene i 10–20 år. Dette er meget uheldig, og dette kan vi i Fremskrittspartiet bare beklage. Vi fremmer derfor forslag som ikke ville ha skapt noen utsettelse i framdriften for f.eks. Nordland VI og VII og Troms II.

Jan Sahl (KrF) [13:47:29]: I hundrevis av år har befolkningen i nord høstet og utnyttet naturen. Det skal fortsette. Det er derfor viktig å få i stand rammebetingelser som gjør at vi nettopp kan balansere fiskeri, sjøtransport og oljevirksomhet innen rammen av en bærekraftig utvikling.

Nordområdene antas å inneholde en stor andel av verdens uoppdagede petroleumsressurser, og i Kristelig Folkeparti er vi glade for at det er stor enighet om at vi på grunn av de svært sårbare områdene skal gå varsomt fram.

Potensialet for verdiskaping og arbeidsplasser i nord er stort, med økende petroleumsaktivitet. Kristelig Folkeparti er sterkt opptatt av at det skal legges til rette for at store deler av verdiskapingen skal komme de tre nordligste fylkene til gode. Det er derfor ganske oppsiktsvekkende at den sittende regjeringen ikke har lagt større vekt på dette aspektet i planen. Når petroleumsaktiviteten nå gradvis flyttes nordover, er det faktisk langt viktigere at både det offentliges og selskapenes kompetansearbeidsplasser flyttes med, enn spørsmålet om hvor hurtig alle områder skal åpnes, fordi arbeidsplasser kun knyttet til drift av oljeinstallasjonene, ifølge meldingen er ganske få. For Lofotens vedkommende ville en ilandføring der og arbeidsplasser etterpå tilsvare omtrent det samme som fiskeribedriften i Stamsund har av folk i arbeid i dag.

Jeg merket meg at olje- og energiministeren sa i sitt innlegg:

«Det eventyret vi har sett i sør, skal fortsette også i nord.»

Ja, da må det betydelig handling til fra en regjering som har det som erklært politikk at ingen offentlige arbeidsplasser skal flyttes ut av sentrale strøk.

For Kristelig Folkeparti er det viktig at økt myndighetsaktivitet i nord utvikles i takt med den økte petroleumsaktiviteten. Regjeringen bør derfor utrede hvordan Petroleumstilsynet og tilsynsoppgavene best kan ivaretas når petroleumsaktiviteten øker i nord, enten ved opprettelse av et avdelingskontor i Harstad eller på annen måte. Jeg signaliserer nå at Kristelig Folkeparti støtter mindretallsforslag nr. 7 om dette.

Vera Lysklætt (V) [13:50:22]: Nå har vi fått den helhetlige forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet presentert, og optimismen er stor i vår nordligste landsdel, spesielt i Finnmark, i det fylket i landet som har opplevd den største fraflyttingen, og hvor det er stor arbeidsledighet i veldig mange kommuner.

Det er da god grunn til å stille spørsmålet: Hva nå? Hva blir vegen videre for mitt hjemfylke Finnmark? Petroleumsaktiviteten har pågått lenge i Barentshavet, og det uten at det har bidratt til et nevneverdig antall arbeidsplasser i hele fylket, med unntak for deler av vestfylket. I utbyggingsfasen av Snøhvit har det vært 3 000–4 000 i arbeid over flere år. Melkøya har framstått som en maurtue, og det uten at et nevneverdig antall arbeidere fra hele Finnmark har vært sysselsatt her. Arbeiderne har stort sett kommet fra andre deler av landet og fra andre land.

Selvfølgelig må derfor hele fylket i mye større grad involveres i framtiden. Jeg stilte krav til Bondevik-regjeringen om at ved ytterligere petroleumsaktivitet i Barentshavet må sentrale myndigheter bidra slik at hele fylket sikres større ringvirkninger fra denne virksomheten. Det forventer jeg også at dagens regjering bidrar til. Skal vi ikke i fortsettelsen også kun få bli en råvareleverandør, må sentrale myndigheter trå til slik at forholdene kan legges til rette for verdiskaping og utvikling. Infrastruktur som veger, flyplasser, havner og strømnett må oppgraderes, og bredbånd til alle må være en selvfølgelighet.

Forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet, slik den nå foreligger, mangler områder som er varig vernet på den ene siden, men den mangler også på mange måter samfunnssiden. Hva som skal skje med næringsliv og samfunn i de berørte områdene, har på mange måter vært fraværende i den offentlige planleggingen. Vi må nå bl.a. få et mye tettere samarbeid og samhandling mellom næringslivet og hele skolesystemet enn det som har vært tilfellet fram til i dag. Skoleverket og næringslivet må ikke i fortsettelsen også leve i hver sine verdener. Rådgivertjenesten må oppgraderes, slik at våre elever fra ungdomsskolen av vet hvilke muligheter for arbeid de vil komme til å ha i Finnmark i framtiden. Hvilken utdannelse skal våre ungdommer satse på?

Det må opprettes petroleumsrelaterte linjer ved ulike videregående skoler, samtidig som Høgskolen i Finnmark og Samisk høgskole i Kautokeino involveres, slik at de kan spille viktige roller i framtiden.

Skal vi sikre oss søkere til denne typen utdannelse, må det også satses bevisst på – og skapes en mye større interesse for – realfagene både blant jenter og gutter enn det som er tilfellet i dag, i så vel grunnskolen som i den videregående skolen. Interessen for disse fagene skapes ikke ut av intet. Det må ressurser til, både med tanke på etterutdanning av lærere og i forhold til oppdatering av utstyr ved ulike skoler.

Jeg er veldig opptatt av at vi skal kunne beholde ungdommene i nord. I dag forsvinner de dessverre som dugg for solen fra vår del av landet. Parallelt med oppbygging av oljevernberedskap og en sikring av miljø og andre næringer må det derfor nå handling til, slik at vi kan være med og bremse den bekymringsfulle fraflyttingen som vi har fra Nord-Norge generelt, og fra Finnmark spesielt.

Rolf Terje Klungland (A) [13:53:37]: Dette er en veldig interessant debatt å følge med på, men det er ikke noen ny debatt. Det er heller en debatt som har kommet for sent når det gjelder Nord-Norge. Bondevik-regjeringen og miljøvernminister Børge Brendes miljøpolitiske slagskip var forvaltningsplanen. Derfor stoppet de all virksomhet i Barentshavet, unntatt Snøhvit. Fra Arbeiderpartiets side purret vi på forvaltningsplanen gang på gang i forrige periode.

Petroleumsvirksomheten i Norge startet i Nordsjøen ved at vi prøvde og feilet og jobbet fram mot det vi nå har, som er verdens mest miljøvennlige petroleumsindustri og -virksomhet. Forvaltningsplanen som i dag blir vedtatt, åpner opp for muligheten av en videre utvikling, slik at vi kan få til en bærekraftig utvikling i nord. Bærekraftig utvikling betyr at vi får en vekst og en utvikling som ikke skader mulighetene for de kommende generasjoner, de som kommer etter oss. Det er en utfordring denne regjeringen har tatt på alvor.

I forhold til det miljøpolitiske slagskipet til miljøvernminister Børge Brende og Kjell Magne Bondevik kan en vel etter å ha lest denne innstillingen si at det som er igjen, er en sundskutt og råtten pram. Jeg tror – og mener – at en Bondevik-regjering aldri ville ha greid å legge fram en så balansert plan som den vi i dag behandler. Jeg er veldig stolt over de resultatene som denne regjeringen har lagt fram når det gjelder muligheter for utvikling i en landsdel som absolutt har behov for flere ben å stå på.

Når det gjelder Fremskrittspartiets rolle, vil jeg egentlig bare komme med en oppfordring, og det er: Slutt å syte, bli konstruktive, så kan dere også være med og bygge landet stein på stein, eller fat på fat.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [13:56:42]: Dette burde ha vært en lykkelig dag for hele Nord-Norge, men dessverre er ikke det tilfellet. Nok en gang opplever vi at det er et lite mindretall som fullstendig blokkerer for hva det brede flertallet ønsker.

Jeg vil anbefale Arbeiderpartiet og Senterpartiet å lytte til befolkningen i nord. Over 80 pst. ønsker et høyt aktivitetsnivå, slik at både Nordland VI og Nordland VII, Troms II samt hele den norske delen av Barentshavet blir åpnet for leting og utvinning av olje og gass. SV, med sin politikk, har dessverre fått gjennomslag for sin holdning, og dette tilsier at vi har fått en pinglepolitikk overfor nordområdene.

Vi må ikke glemme at Norge er verdens ledende nasjon innenfor tekniske løsninger relatert til oljeindustrien hvor miljøperspektivet er inkludert. Det er utfordringene med hensyn til å løse våre felles nasjonale oppgaver overfor kommende generasjoner vi bør være opptatt av. Dette er vi i stand til, samtidig som vi sikrer miljøet. Ikke minst vil et godt samarbeid med Russland bli en nøkkel for å oppnå suksess. Og da må man lure på om Regjeringen er klar over hva den gjør ved å legge opp til en boikott overfor russiske interesser, istedenfor å gå veien om dialog og større norsk tilstedeværelse i Norge og Russland. Større norsk tilstedeværelse vil styrke norske interesser, og av den grunn er det også helt klart at vi burde få på plass et nordområdedirektorat som kunne samordnet og kordinert alt det som skal falle på plass.

Nord-Norge og nordområdene må ikke bli et miljøpolitisk alibi for særinteresseorganisasjoner. Befolkningen har også der etkrav til utvikling og velstand.

Nord-Norge som region er den rikeste regionen i hele Norden på naturlige råstoffer og burde vært et område i sterk vekst. Hvordan kan det ha seg at dette området, som er det rikeste ressursområdet, samtidig er det området som blir sterkest subsidiert av staten, og hvor fraflytting er en del av hverdagen? Det er et paradoks

Vår kunnskap om ressursene i nord er ikke av ny dato, og heller ikke denne stemoderlige behandlingen av befolkningen i nord. I dag opplever vi det samme som vi har erfart tiår etter tiår, hvor det historisk sett var embetsverket som satte en fullstendig stopp for all utvikling. I dag er det ikke lenger embetsverket som er synderen, men en arbeiderpartidominert regjering som har overtatt embetsverkets rolle og gjennomført et fullstendig knefall for SV.

Tor-Arne Strøm (A) [14:00:00]: I Nordland hadde vi forventet en konsekvensutredning og var ikke noe særlig glade for at det ikke ble noen konsekvensutredning av Nordland VII og Troms II i denne omgangen. Når jeg sier det på den måten, vet jeg med trygghet at Nordland Arbeiderparti og en samlet fagbevegelse i nord står bak. Men som representanten Torny Pedersen sa det på en glimrende måte: Vi nordlendinger er ikke så snare til å gi opp.

Disse områdene er blant de mest lovende leteområder på norsk sokkel, med store muligheter for å gjøre funn av olje og gass. Det er snakk om svært store nasjonale verdier med betydelige ringvirkninger for verdiskaping og sysselsetting i regionen, en region som er preget av utflytting med stort behov for ny næringsvirksomhet og teknologiarbeidsplasser.

Slik jeg har oppfattet det, går det minst 15 år fra beslutning om utlysing av et felt til feltet eventuelt er i produksjon. I mellomtiden vil det skje en kontinuerlig teknologiutvikling for å tilfredsstille stadig strengere miljøkrav. Det er viktig at vi ser framover og griper de mulighetene som forvaltningsplanen gir.

Jeg er svært fornøyd med at forvaltningsplanen ikke innebærer at noen områder gis et varig vern, og at begrepet «petroleumsfrie soner» er borte. Prinsippet blir altså som før, at alt er stengt inntil det åpnes. Det er strenge og saklige miljøkrav som driver teknologiutviklingen framover, ikke petroleumsfrie soner.

Forvaltningsplanen er et godt utgangspunkt for utvikling av olje- og gassvirksomhet i Nord-Norge. Slik det ser ut nå, vil forvaltningsplanen gi forutsigbare rammevilkår og gode muligheter for petroleumsvirksomheten i Barentshavet. Det er bra. Forvaltningsplanen peker på de vesentlige miljøutfordringer framover i våre nordlige havområder som er langtransportforurensing, ulovlig overfiske og trålervirksomheten og risikoen for akutt oljeforurensing fra sjøtransport og petroleumsvirksomhet. Det er verdt å merke seg at normal olje- og gassvirksomhet ikke anses som den store synderen, slik en del har prøvd å framstille den som. Det bør gi gode kort på hånden når framtidige slag skal stå.

Så til konklusjonen. Det er viktig å se de mulighetene forvaltningsplanen gir, slik at Nordlandsregionen i framtiden skal få ta del i de muligheter som utviklingen av olje- og gassvirksomheten gir, og ikke bli et miljøalibi.

Det er positivt at en helhetlig forvaltningsplan skal revideres i 2010. Vi i Nordland har klare forhåpninger når planen skal opp til revisjon.

Lars Peder Brekk (Sp) [14:03:11]: I den debatten vi har hatt så langt i dag, har det vært størst fokusering på planens virkninger for oljevirksomheten, og da selvsagt med ulik tilnærming fra de ulike partiene.

Jeg vil imidlertid understreke at planen som nå diskuteres, viser at det i stor grad er tradisjonell næringsaktivitet gjennom fiskeriene som er den store vinneren i forvaltningsplanen, om vi skal tørre å utpeke noen vinnere. Planens oppfølging av fiskerifaglige råd både fra havforskningshold og fra fiskarlagshold med hensyn til hvilke områder som skal åpnes for ny oljevirksomhet, innebærer at vi får en meget god balanse mellom miljøinteresser og ulike næringsinteresser som både fiskeri og olje.

Senterpartiet har understreket i sitt program at vi ønsker å vektlegge både bosetting, arbeidsplasser og en framtidsrettet miljøtenking i nord. Det betyr at næringsutviklingen nå må bestå av satsing både på fiskeri, oppdrett og reiseliv samt olje og gass bl.a. Forvaltningsplanen har lagt til rette for hvor oljeaktiviteten til havs skal skje de neste årene, men like viktig for regionen blir satsingen på næringsutvikling på land.

Reiselivssektoren, fiske- og havbrukssektoren er og vil være de største næringene i landsdelen i årene framover. Det må vi ha med oss når vi diskuterer forvaltningsplanen. Olje- og gassvirksomheten vil ikke kunne gi tilsvarende arbeidsplasser, men vil være et særdeles viktig supplement til de tradisjonelle arbeidsplassene på land.

Vi må knytte vilkår til petroleumsvirksomheten for å sikre at det skjer en næringsutvikling og skapes arbeidsplasser på land over hele Nord-Norge. Senterpartiet vil sette klare krav om at en vesentlig del av de nye arbeidsplassene som er knyttet til petroleumsvirksomheten i nord, både kompetanse og industriarbeidsplasser, skal komme i landsdelen. Det skal bl.a. sikres ved å stille krav til drifts- og basestruktur, og vi arbeider for at en høyest mulig andel av lokale leverandører skal sikres til anleggene i nord.

Alf Ivar Samuelsen (Sp) [14:05:53]: La meg få lov til å illustrere med tall noe av det foregående taler var inne på. Førsteamanuensis Peter Arbo ved Universitetet i Tromsø har gjort en undersøkelse og prognosert i 2020 følgende tall for de næringene som det ble referert til: Reiselivet har mulighet for å sysselsette 23 000 årsverk, fiskeri 18 000 årsverk, havbruk 13 000 årsverk og petroleumsvirksomheten 2 000 årsverk. Det gir et bilde av den virksomheten som man vil få i nord, og det burde trekke en del argumenter ned på et mer jordnært plan. Det er ikke oljevirksomheten som vil løse utfordringene for den nordlige landsdelen.

De tre første næringsaktivitetene vil skape et inntektspotensial som er beregnet til 71 milliarder kr. Aktiviteten i petroleumsnæringen lokalt vil bli begrenset, men vi vet at den nasjonalt legger igjen betydelige midler.

Så til Nordland VI og VII. Når Regjeringen har valgt å sette håndbrekket på og la dette toget gå litt saktere fram, er det i erkjennelse av at utviklingen i sikkerhetssektoren, teknologisk utvikling, kommer imot oss med stormskritt. La da disse tre områdene ligge der som en forlokkende juvel. Fordi noen av dem allerede er innenfor rekkevidde av horisontal boring fra land, kan vi få en utvinning fra dem. Da betyr det at vi står overfor en helt ny situasjon som nettopp kan gi landbasert virksomhet en ny giv. Det bør vi ha tid til å vente på.

Så en liten kommentar til Fremskrittspartiet. Jeg tillot meg i går på nordnorsk måte å være litt fleipende da jeg sa at Fremskrittspartiet hadde en egen kalkulator. Nå konstaterer jeg at de har fått en egen mottaker.

Det er ikke sagt at 80 pst. av befolkningen i Nordland har sagt nei. Det vi vet, er at noen er dypt skuffet. Mange har betydelige betenkeligheter og føler en lettelse over det som blir bestemt i Stortinget i dag, og mange har en uttalt glede. La oss være ærlige nok til å innrømme det. Ellers ber jeg om at Fremskrittspartiet får en annen mottaker.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [14:09:03]: Kristelig Folkeparti synes det er uheldig at Regjeringen legger seilingsleden så nærme land som den gjør. Det er positivt at de har forbedret søknaden etter første søknadsrunde.

For Kristelig Folkeparti er det viktig å ivareta sikkerheten til sjøfolk. Kystverkets etablering av AIS langs hele kysten er et viktig tiltak. Vi mener at seilingsleden bør være innenfor AIS-kjeden, og med en dekningsgrad på 30 nautiske mil må denne forbedres.

Kristelig Folkeparti er også opptatt av verdiskaping, og at den skal ha en bærekraftig forvaltning. Derfor mener vi at det ville vært en styrke om de samfunnsmessige ringvirkningene av et eventuelt funn kunne dokumenteres av selskapene i konsekvensutredningen. Derfor har vi sagt i merknad at vi ønsker at forskriften endres i forhold til dette.

Jeg tror at det som representanten Ballo er inne på, ved en slik endring, kunne vært med på å løse de utfordringene som han pekte på, også i forhold til at vi har fokusert på at Innovasjon Norge bør opprette et program for å skape arbeidsplasser i denne sektoren.

Det er ikke mye politikk vi har fått endret på i denne innstillingen. Så ærlige skal vi være. Jeg har i dag lyst til å trekke fram ett av områdene der vi har klart det, og det er Bjørnøya. Da statsråden la fram meldingen, var Bjørnøya viktig. Vi husker det alle sammen. Det står i innstillingen:

«Flertallet legger til grunn at når dagens naturreservat på Bjørnøya utvides ut i havet til 22 km, innebærer det et varig verneområde.»

Dette har vi stadfestet. Vi har tatt kunnskapen på alvor gjennom denne stadfestelsen, og vi har skapt politikk etter det. Det er vel slik vi ønsker forvaltningen av vårt havområde.

Når det gjelder de kystnære områdene som Regjeringen har gitt konsesjon til, mener Venstre og Kristelig Folkeparti at det er svært uheldig at det er gitt konsesjon her, siden vi åpner for en aktivitet som er langt nærmere land enn det fagmiljøene anbefaler oss. Der har ikke Regjeringen valgt å ta hensyn til faginstansene. Dette beklager Kristelig Folkeparti.

Børge Brende (H) [14:12:11]: Det var representanten Ballos innlegg som fikk meg til å be om ordet nå. Jeg synes nemlig det var nødvendig å takke representanten Ballo for gode ord og ikke minst det forholdet at han savner meg som miljøvernminister. Det siste kan jeg jo forstå med tanke på at Regjeringen og regjeringspartiene i dag vil bekrefte at man neglisjerer oljevern i nord.

I dag vil representanten Ballo, hvis han ikke ombestemmer seg, stemme ned vårt forslag om å styrke slepebåtkapasiteten utenfor Finnmarkskysten. Representanten vil da også trolig, hvis han ikke ombestemmer seg, stemme ned vårt forslag om opptrapping av oljevernberedskapen i takt med utbyggingen av olje og gass, og representanten vil da også gå imot vår merknad om at WWFs prosjekt «Ren kyst» skal få økt støtte.

Etter disse hyggelig ord fra representanten Ballo får jeg vel heller leve med at han savner at jeg tar i bruk hele mitt intellekt. Det er nemlig ikke alt som er så lett å forstå. At det måtte en miljøvernminister fra SV til for at Norge for fullt skulle åpne Barentshavet for olje- og gassutvikling, hadde kanskje ikke alle trodd, men som jeg sa i mitt hovedinnlegg, gir jeg kompliment til SV for det, for denne gassen vil erstatte kullkraft på kontinentet, og det er god miljøpolitikk.

Jeg hadde et konsistent budskap – det hadde også Høyre. Hvis det er slik at representanten Ballo mente at jeg ikke var for olje og gass i min forrige jobb, tar han faktisk feil. I 2004 krevde bl.a. Bellona og Frederic Hauge mitt hode på et fat, fordi jeg var så positiv til olje og gass, men jeg understreket alltid at det skulle være på verdens strengeste vilkår knyttet til miljø.

Jeg tror at det er mulig at fiskeri og olje og gass går hånd i hånd. Men det som ikke er konsistent, er to av regjeringspartienes opptreden her. Det er ikke konsistent at SV, som har lenket seg fast mot Snøhvit, nå går i bresjen for å stemme for full olje- og gassvirksomhet i Barentshavet. Det er ikke konsistent i forhold til hva partiene har stått for tidligere, men jeg ønsker det velkommen, og jeg ønsker velkommen det at man snur. Så er det ikke konsistent at Det norske arbeiderparti i dag går imot at man i det hele tatt skal konsekvensutrede det å drive gass- og oljevirksomhet utenfor Vesterålen og i Barentshavet. Som jeg også nevnte i mitt forrige innlegg, ble fiskeriminister Helga Pedersen konfrontert med dette i valgkampen og sa til Dagens Næringsliv den 5. september:

«Jeg har ikke frykt for at olje/gass-mulighetene vil bli forhandlet bort. Jeg kan garantere at det ikke skjer.»

Derfor er folk i Vesterålen og Troms skuffet over Det norske arbeiderparti i dag, og mener at det ikke er konsistent. De har nok et poeng der.

Øyvind Korsberg (FrP) [14:15:38]: Den forvaltningsplanen vi behandler i dag, er en god plan. Det er imidlertid ikke en god plan for Nord-Norge. Det er ikke en god plan for oljeselskapene. Det er ikke en god plan for leverandørindustrien og heller ikke for Norge som nasjon. Men det er en god plan for å overleve politisk. Det er det viktigste med hele planen.

Hvis man tar utgangspunkt i det som har vært sagt fra politikere og fra dem som har sittet i regjering tidligere, er det klart en overlevelsesstrategi. Representanten Ballo nevnte at Børge Brende ikke var til å kjenne igjen fra han satt i regjering. Det svarte Børge Brende på selv på en utmerket måte i innlegget før meg. Men jeg kan forsikre representanten Ballo om at det er svært mange av stortingsrepresentantene, spesielt fra de nordligste landsdelene, som ikke er til å kjenne igjen i dag, i forhold til det de faktisk sa i valgkampen. Jeg har mange eksempler på det.

Et av de faste innslagene i valgkampen var de daglige radioduellene mellom Olav Gunnar Ballo og Hallgeir H. Langeland fra SV. Det var interessant å høre på, for der var det to vidt forskjellige meninger. Jeg savner representanten Langeland her i dag. Kanskje han står på plenen utenfor og demonstrerer mot Regjeringen, som han pleier å gjøre, eller kanskje har han tatt fly opp til Hammerfest og lenket seg fast i Snøhvit. Det hadde vært interessant.

Når det gjelder Arbeiderpartiet, har de en god tradisjon for å drive med dobbeltkommunikasjon. La meg bruke ett eksempel. Den forrige olje- og energiministeren fra Arbeiderpartiet, Olav Akselsen, stengte Nordland VI og Nordland VII i valgkampen i 2001. Så ble det regjeringsskifte. Bondevik II-regjeringen overtok. Etter at det var gått to–tre måneder, stod Olav Akselsen fram i media og sa at Bondevik II-regjeringen ikke åpnet Nordland VI og Nordland VII – han etterlyste det. Med andre ord: Arbeiderpartiet har én politikk når de er i opposisjon, og én politikk når de er i posisjon. Det har de tradisjon for. Hvem husker ikke statsminister Stoltenberg på NHOs årskonferanse i år? Der stod han, høy, mørk og mystisk, og hadde voldsomme visjoner for den nordligste landsdelen, nordområdesatsingen. Hva er nå igjen av nordområdesatsingen? Ingenting. Man prøver å åpne porten til Russland for å få i gang aktiviteter. Når det gjelder petroleumsaktiviteten, frykter jeg at man tar sjumilssteg forbi hele Nord-Norge og lander med begge beina i Russland – og der tror jeg man forblir ganske lenge.

Dette er en svart og mørk dag for store deler av Nord-Norge, og det skyldes den regjeringen vi har.

Elisabeth Aspaker (H) [14:18:56]: Jeg synes at flere av representantene fra Arbeiderpartiet og SV har gitt en veldig merkelig og karikert framstilling av Høyres argumentasjon for økt petroleumsaktivitet i nord. Men jeg forstår jo at særlig Arbeiderpartiets folk misliker situasjonen i dag og det faktum at de har gått fra veldig viktige løfter i valgkampen om et høyere aktivitetsnivå. Det kompromisset i forvaltningsplanen som foreligger her i dag, kan ikke karakteriseres på en annen måte enn en svært blek utgave av Arbeiderpartiets egentlige olje- og gasspolitikk.

La meg gjøre det helt klart at Høyre aldri har påstått at Regjeringen har utsatt Troms II og Nordland VII «for evig og alltid», som det har blitt sagt her. Men vi har tillatt oss å påpeke det faktum at utsettelsen betyr store hindringer for leverandørindustrien, som stod klar lokalt til å ta fatt. Bedriftene kan ikke overleve på sikt. De må arbeide og tjene penger i dag og i morgen for å kunne overleve.

Høyre har heller aldri påstått at Nord-Norges framtid er avhengig av olje og gass alene. Det la jeg stor vekt på i mitt innlegg. Vi har tvert imot understreket behovet for at vi trenger nye og flere – og jeg gjentar flere – ben å stå på. Ingen næringer skal byttes ut, men eksisterende næringer skal suppleres med en ny, stor og viktig næring. Olje- og gassnæringen etterspør annen kompetanse, som betyr tilvekst av nye arbeidsplasser, og som skal gi flere nordnorske ungdommer mulighet til å skaffe seg en framtid i den landsdelen der de er født og oppvokst.

Min medrepresentant, Bendiks H. Arnesen fra Troms, prøvde seg med en slags stemmeforklaring i forhold til forslag nr. 7, fra Høyre og Fremskrittspartiet, om å utrede et kontor for Petroleumstilsynet i Harstad. Arnesen begrunnet sin stemmegivning – han skal stemme imot – med at poenget ikke er å utrede, men å opprette et kontor. Jeg føler behov for å be om en avklaring fra Arbeiderpartiet, men aller helst selvfølgelig fra Regjeringen. Er det noe Stortinget ikke har fått vite? Betyr det representanten Arnesen sa, at Regjeringen sitter med klare planer – i en eller annen skuff – om å opprette en avdeling for Petroleumstilsynet i Harstad? I så fall synes jeg at dette er en anledning til å gjøre den nyheten kjent.

Olav Gunnar Ballo (SV) [14:21:36]: Jeg synes at de tallene som Alf Ivar Samuelsen trakk fram, som han hadde funnet i bladet Ottar, og som Innovasjon Norge også har presentert på sine hjemmesider, illustrerer ganske godt det som var mitt hovedpoeng, nemlig at veldig mye av den sysselsettingen som skal og bør skje i Nord-Norge, kommer til å skje innenfor andre områder, og at potensialet er mye større innenfor andre områder enn innenfor olje- og gassnæringen. Derfor må man ta ut det potensialet.

Apropos Børge Brendes innlegg, må jeg nok si at når jeg nå har hørt på Ivar Kristiansen, Elisabeth Aspaker og Børge Brende, får jeg assosiasjoner til Bjørn Bjørnsens bok om slaget ved Narvik under den annen verdenskrig. Det høres ut som om man er i ferd med å avfolke Nord-Norge med en rekke destruktive tiltak. Det er jo ikke slik at jeg savner Børge Brende som miljøvernminister. Det jeg strengt tatt sa, var at han vel er savnet i Antarktis. Men siden han ikke var her, kan jeg ikke forvente at han siterer det korrekt.

Men mitt poeng er at på en rekke av disse områdene hadde man på en nyansert måte kunnet samle seg. Jeg synes det er grunn til å berømme både Kristelig Folkeparti og Venstre i debatten her i dag, fordi de på en nyansert måte påpeker en del av den sårbarheten som er i nordområdene, og at man må ivareta dem. Det har jeg hørt Børge Brende også være opptatt av før, mens han nå er mer opptatt av å spille rollen som opposisjonspolitiker og reindyrke den. Og det er et valg han har full rett til å gjøre.

Thorbjørn Jagland hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Ivar Kristiansen (H) [14:23:20]: Slaget ved Narvik tror jeg ikke har noe som helst i denne debatten å gjøre.

Derimot synes jeg det er interessant å høre, og det gir grunnlag for en viss respekt, innleggene fra to av de tre representantene fra Nordland Arbeiderparti som har hatt ordet her i dag, som klart gir uttrykk for at man er skuffet over at ikke Nordland VII og Troms II blir konsekvensutredet, og de henviser til sine egne lokale vedtak. Så får det heller stå sin prøve at representanten Hill-Marta Solberg sier seg fornøyd, og presterer i dag kunstverket å argumentere sterkt for noe som man bare for noen få måneder siden var sterkt imot.

Når man som representantene Ballo og Samuelsen gjør her, henviser til tall – ikke uventet hentet fra Peter Arbo ved Universitetet i Tromsøs, som har vært i stand til å prestere mye og mange og ulike tall, alt etter hvordan man best kan anvende disse – så lurer jeg på hvor mye dokumentasjon man egentlig trenger i regjeringspartiene hvis det er slike tall som skal være bakgrunn for en beslutning. Antall sysselsatte i norsk fiskerinæring har gått ned systematisk over mange, mange år, og alt tyder på at dette vil komme til å skje fremover også. Det er også svært lite som tyder på at antall sysselsatte i oppdrettsnæringen – på tross av økt produksjon – kommer til å øke. Hvor mye dokumentasjon må man ha for å få med seg at flyttetallene, befolkningsnedgangen – demografien – viser en usunn og gal sammensetning langs kysten i nord? Og hvor mye dokumentasjon trenger man for å se den velstand som er bygd opp i de deler av landet som dette forum har sagt ja til skal få lov til å utvikle seg? Vi i Norge er på topp i verden i de områdene som har fått lov å ta del i dette petroleumsløpet. Vi har utviklet verdens beste teknologi og har verdens strengeste miljøstandard. Så bagatelliserer man det forhold at det «bare» er snakk om 2 000 arbeidsplasser i første omgang. Jeg vet ikke om noen i den del av landet hvor jeg kommer fra, som synes det er noen grunn til å kimse av 2 000 nye arbeidsplasser. Det er ikke noe man kan velge å se bort fra. Derfor må jeg bare si til slutt at jeg deler langt på vei den skuffelsen som Nordland Arbeiderpartis representanter Pedersen og Strøm har gitt uttrykk for her i dag. Jeg håper at man kan lytte litt mer til hva folk langs kysten selv egentlig mener og går inn for, istedenfor å skremme med gale tall, om de så er hentet nordfra, fra universitetsmiljøet i Tromsø.

Heidi Sørensen (SV) [14:26:55]: Mot slutten av debatten har jeg lyst til å takke for en stort sett konstruktiv og god debatt, som har reflektert de ulike syn i en så stor og omfattende sak som forvaltningsplanen. Det er ingen tvil om at da denne regjeringen ble dannet i oktober i fjor, visste man hva som kom til å være prøvesteinen og den vanskeligste saken man skulle lande. Det har vi klart, og behandlingen i Stortinget viser at det var et fornuftig og ekte kompromiss vi hadde inngått da vi la fram forvaltningsplanen.

La meg få stoppe opp ved noen få enkeltting.

Samtidig med at vi la fram forvaltningsplanen, la vi fram 19. konsesjonsrunde. I den forbindelse så vi også på blokker utenfor det aktuelle området for forvaltningsplanen. De kystnære blokkene på Mørekysten var viktig for oss. Der sa man faktisk nei til oljeleting, fordi det området var for sårbart – spesielt var det viktig for sild og for sjøfugl. Det var et gyteområde for sild, som ble unntatt fra oljevirksomhet. Det lover også godt med tanke på at vi har en felles ambisjon som er jeg er glad for at vi deler med komiteen. Dette er bare første forvaltningsplan for et havområde, vi skal ta fatt på nye havområder i framtiden.

Jeg har lyst til å gjøre en kort visitt til representanten Kvassheim fra Venstre, som i debatten har sagt at Regjeringen legger opp til fullt kjør i oljevirksomheten. Når man går igjennom forslagene fra Venstre og Kristelig Folkeparti, ser man at det er ingen av dem som ville stoppe en eneste ny letekonsesjon i forbindelse med 19. konsesjonsrunde. Sånn sett må også Venstre være med på det kjøret.

Jeg er ellers glad for at vi har så stor bredde som vi har når det gjelder behandlingen av forvaltningsplanen. Vi har, hvis man sammenligner denne innstillingen med innstillinger fra foregående perioder, store komiteflertall. Og det er feil det som noen har sagt tidligere i dag, at det er en smal støtte til planen. Planens hovedgrep har en svært bred støtte i denne sal. Det er også støtte til de bærende prinsippene som ligger bak.

I Soria-Moria-plattformen bestemte vi at føre var-prinsippet skulle ligge til grunn for miljøpolitikken i Norge, og det betyr at tvilen skal komme naturen til gode. Det er sånn at Barentshavet er sårbart. Det er sånn at rikdommen og fiskeriressursene i det området er grunnlag for evig verdiskaping. Og ved å beskytte de sårbare områdene, som vi har gjort – Lofoten, Vesterålen, Lopphavet, Tromsøflaket og brede soner langs kysten – kan vi forvalte dem på vegne av våre etterkommere. Vi har nå muligheten til å etablere en havforvaltning som demonstrerer at vi tar et helhetlig ansvar i Barentshavet, og det kommer til å bli et eksempel til etterfølgelse.

Tore Nordtun (A) [14:30:02]: Som jeg sa i min innledning: Hvis vi ser på planen totalt sett som legges fram i Stortinget i dag – eller innstillingen som kommer fra energi- og miljøkomiteen – så er det veldig stor politisk bredde i hele saken.

La oss se på de seks hoveddelene i innstillingen. I den generelle delen legger en enstemmig komite føre var-prinsippet til grunn. Når det gjelder kunnskap, f.eks., som tas opp i del nr. to, ser vi mulighetene for å videreutvikle hele Nord-Norge og kompetansen der, osv. Det samme er tilfellet på HMS-området. I den tredje hovedbolken, som handler om det helhetlige økosystemets forvaltning, sier komiteen at dette innebærer felles faktagrunnlag, utgreiing av konsekvenser, vurdering av areal og samlet påvirkning på økosystemet og andre næringer, osv. Komiteen er samlet også på dette punktet. Når det gjelder oljevernberedskapen, er det en diskusjon om en skal ha tre statlige slepebåter om vinteren og to om sommeren, eller omvendt – det står på en halv slepebåt – men det er ting vi skal komme tilbake til hele tiden. Hvis vi går videre til tiltak i forhold til forurensning og biologisk mangfold, er komiteen enstemmig på hele fem hovedpunkter, og når det gjelder rammer for petroleumsvirksomheten, likeså.

Det gjør, tror jeg, at Stortinget, når vi oppsummerer denne debatten, er ganske samlet om den videre utviklingen i de sensitive havområdene, det økologiske systemet der oppe, forvaltningen av det og begrensningene. Det er det som ligger fast. Hvis vi ser på ytterpunktene, er det to partier som vil ha petroleumsfrie soner, og så er det noen som vil gå litt raskere fram. Om Vesterålen og Lofoten-området sier flertallet at her skal vi ha føre var-prinsippet med kunnskapsgrunnlaget i bunn. Så jeg føler at når vi oppsummerer debatten her i dag, er det lagt grunnlag for en god, solid utvikling i nord, som er basert på føre var-prinsippet, og som også er basert på en sikring av rammevilkårene og hvordan vi skal gå fram i dette systemet, og en rullering, som det er sagt, for de og de årene.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [14:32:59]: Innlegget til representanten Nordtun bærer nok preg av en smule lettelse i ikke minst regjeringspartiene og i Arbeiderpartiet over at de har kommet helskinnet gjennom denne debatten uten å oppleve for mange som har demonstrert på utsiden, og for store splittelser internt.

Arbeiderpartiet har nok størst grunn til å være fornøyd, for hvis vi ser på tidligere innstillinger om oljesaker, har vi opplevd at til og med Arbeiderpartiet har vært splittet internt, f.eks. da Snøhvit ble vedtatt. Det har de unngått denne gangen.

Så kan en fokusere på at det er mye enighet. Ja, hvis en leser innstillingen, er det veldig mye som hele komiteen er enig om. Ofte er det de tingene som SV skryter av, at hadde det ikke vært for SV i regjering, så hadde ikke dette blitt gjennomført, f.eks. på miljøområdet. Da er det jo litt snodig at det er akkurat de tingene som en skryter av, som det står en samlet komite bak. Jeg tror faktisk at nesten uansett regjering hadde en fått gjennomført de tingene.

Men det er verdt å se på den samlingen med forslag som ligger bakerst i innstillingen – det er ca. 15 forslag. Så mange forslag har det ikke vært i forbindelse med en oljemelding – hvis vi kan kalle det det – på all den tid. Det viser jo at det faktisk er stor uenighet om en del ting som en skal vedta i dag. Og vi ser at det faktisk er en samlet opposisjon som står bak en del av forslagene. Det kan jeg heller ikke si indikerer at det er en bred enighet om den linjen Regjeringen legger seg på nå. Snarere tvert imot. For det skjedde vel aldri i forrige periode, så langt jeg kan huske, at Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV samlet seg om noe som helst når en diskuterte oljesaker. Men det har altså denne opposisjonen klart. Og det viser hvilket – etter mitt skjønn – dårlig forlik som ligger til grunn på enkelte områder, og som en kunne gjort noe med hvis regjeringspartiene hadde ment alvor da de i sin tid inviterte opposisjonen til samarbeid.

Nå får vi en forvaltningsplan som kun 87 av 169 representanter føler et ansvar for, og vi har allerede i dag fått demonstrert at en rekke av de arbeiderpartirepresentantene som tvinges til å stemme for den, nå gleder seg til å få ta en omkamp på den så snart som mulig. Det er ikke den type langsiktige rammebetingelser som oljebransjen burde forholde seg til, og det er heller ikke den type rammebetingelser som Nord-Norge burde forholde seg til – når til og med de som vedtar rammebetingelsene, gleder seg til å ta omkamp.

Det ligger forslag i saken i dag som, hvis regjeringspartiene hadde sett mot Fremskrittspartiet og Høyre, kunne fått 148 stemmer av 169. Da hadde en hatt en robust forvaltningsplan, som hadde overlevd nærmest enhver regjeringskonstellasjon. Det får vi dessverre ikke nå. Det betyr at de rammebetingelsene som regjeringspartiene nå skryter av er på plass, ja de varer maks i et par år. Og sprekker denne regjeringen før 2009, er jeg sikker på at de allerede da vil bli gjort om – hvis det f.eks. blir en ren arbeiderpartiregjering.

Gunnar Kvassheim (V) [14:36:22]: Heidi Sørensens og Tore Nordtuns oppsummering er ikke dekkende for de faktiske forhold. Inntil for kort tid siden var det mange som la til grunn, forutsatte, regnet med, at et opplegg for utbygging i nordområdene ville bli balansert med petroleumsfrie områder. De baserte det bl.a. på at i tillegg til Kristelig Folkeparti og Venstre ønsket SV og Senterpartiet det. En forutsatte at et balansert opplegg fra en regjering der noen av disse partiene var med, også ville resultere i at noen områder fikk status som petroleumsfrie.

Så får vi altså tilslutning i dagens storting til det som må karakteriseres som en utbyggingsplan som ikke ivaretar dette behovet for å balansere de ulike hensynene. Det er heller ikke en plan som gir en langsiktig avklaring, som mange hadde forventet at planen skulle gjøre. Den har et tidsperspektiv til 2020. Realitetene er når det gjelder områder som f.eks. Lofoten og Vesterålen, at ikke noen er på vei ned fra barrikadene når vi behandler forvaltningsplanen, de er på vei opp. Så det blir ingen ro rundt viktige avgjørelser. Det blir et opplegg for omkamp og vedvarende strid knyttet f.eks. til Lofoten og Vesterålen.

Det bildet som tegnes når det gjelder miljøengasjement, er at Venstre og Kristelig Folkeparti nå står alene igjen med posisjoner som inntil for kort tid siden også SV og Senterpartiet hadde. Det er også et bilde på denne behandlingen at det som står i Soria Moria-erklæringen om at en ønsker å forankre beslutninger om petroleumsaktivitet i nord bredt i Stortinget, ikke er en reell vilje til å søke bredt flertall på områder der det burde være mulig. Det at en ikke vil være med på forpliktende vedtak når det gjelder slepebåtkapasitet, oljevernberedskap osv., er et uttrykk for det.

Jeg registrerer også at jeg ikke, verken av fiskeriministeren eller miljøvernministeren, fikk svar på om de synes det forslaget Kristelig Folkeparti og Venstre har om nullutslipp fra landbaserte petroleumsanlegg, er et viktig forslag både for å sette en standard når det skal gis tillatelser fra miljømyndighetene, og i forhold til fiskeriinteresser. Bakteppet for det spørsmålet var at miljøbevegelsen sa at det var en skandale hvis ikke SV og Senterpartiet stemte for dette forslaget.

Så det er viktige områder hvor striden går videre, og hvor det er uenighet. På noen områder har vi fått avklaring, men ikke på så mange som vi burde hatt med det ambisjonsnivået en hadde for forvaltningsplanen da det arbeidet startet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

(Votering, se side 2871)