Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Klimakvoteloven, vedtatt 19. juni 2007, stiller norsk næringsliv overfor noen svært strenge og særnorske krav. Det tildeles ikke vederlagsfrie kvoter til industri etablert/utvidet etter 2001. Daværende miljøvernminister Bjørnøy anslo industriens årlige ekstrakostnad til 565 mill. kr. Fra rød-grønn side ble det understreket at det særnorske regelverket skulle oppveies ved at industrien kunne kjøpe billige kvoter gjennom de prosjektbaserte mekanismene, felles gjennomføring og Den grønne utviklingsmekanismen. I etterkant ble denne muligheten kraftig innsnevret av EU. En viktig forutsetning for rammevilkårene for ny norsk industri er dermed ikke realisert. Konsekvensene av loven er dermed langt verre for ny norsk industri enn forutsatt av Stortinget i juni.
Vil statsråden sikre en ny gjennomgang av klimakvotelovens prinsipp om ikke å tildele gratis kvoter til ny virksomhet, med sikte på å likebehandle norsk industri?

Les heile debatten