Grunngiving

For omtrent seks måneder siden ble det sendt en søknad til Fiskeridepartementet om eksportlisens av inntil 100 tonn vågehvalspekk.
Når det gjelder internasjonal handel av vågehvalprodukter er det to relevante internasjonale avtaler som Norge må forholde seg til. Den ene avtalen er den Internasjonale Konvensjonen for Truede Dyre- og Plantearter (CITES). I henhold til denne avtalen er internasjonal handel med vågehvalprodukter forbudt mellom land som ikke har reservert seg til dette handelsforbudet og land som ikke er medlemmer av CITES.
Norge har reservert seg til vedtaket, og Island er ennå ikke blitt medlem av CITES. Derfor vil en handel med vågehvalspekk mellom disse to landene være fullt lovlig i forhold til begge lands forpliktelser.
Det må også gjøres oppmerksom på at Norge har reservert seg til det generelle fangstforbudet i den Internasjonale Hvalfangstkommisjonen (IWC), og på den bakgrunn er dagens vågehvalfangst lovlig i henhold til internasjonal rett. Spørsmålet om eksport er lovlig er altså helt parallelt med spørsmålet om hvalfangst er lovlig, og svaret er selvfølgelig ja.
Den andre relevante internasjonale handelsavtalen er GATT/WTO. Under denne avtalen finnes det ikke noen som helst begrensninger på internasjonal handel med vågehvalprodukter.
Under sitt besøk på Island fikk statsråd Vollebæk spørsmål fra pressen om når ovenfornevnte søknad ville bli behandlet. Til den islandske fjernsynskanalen «Sjonvarpid» sa statsråden den 1. april at dette er «et vanskelig spørsmål i lys av de avtalene» vi har når det gjelder hvalfangsten, og han spesifiserte at «det gjelder iallfall eksport» av vågehvalprodukter.