Svar
Gerd-Liv Valla: Justisdepartementet har siden kriminalitet i enkelte motorsykkelmiljøer i Norge og Norden oppstod som et problem, fulgt utviklingen nøye og fortløpende iverksatt en rekke tiltak for å holde kontroll med og å bekjempe denne type kriminalitet;
Oslo politikammer opprettet tidlig en spesiell enhet som skulle arbeide særskilt med kriminalitet i MC-miljøer. Enheten ved Oslo politi-kammer består fortsatt og er meget aktiv operativt. Kriminalpolitisentralen (Kripos) overtok pr. mars 1996 ansvaret som sentralt kriminaletterretningsorgan og har således fått ansvaret for den nasjonale strategiske etterretningen også for MC-relatert kriminalitet.
Kripos koordinerer all informasjon om MC-relatert kriminalitet vis a vis spesielt utpekte kontaktpersoner ved de lokale politidistrikter og til andre nordiske lands politimyndigheter. Kripos utarbeider også egne rapporter og trusselvurderinger om denne typen kriminalitet, slik at spesielle tiltak og politiinnsatser kan iverksettes etter behov.
Ved politidistrikter som er spesielt belastet med MC-relatert kriminalitet, er det etablert lokale innsatsstyrker spesielt rettet mot dette problemområdet. Justisdepartementet har også gjennom flere år avsatt ekstraordinære midler til bekjempelse av MC-relatert kriminalitet. Midlene kommuniseres ut til politidistriktene etter søknad, slik at det kan rettes konkret innsats mot særskilte problemområder.
Justisdepartementet nedsatte i 1994 et utvalg for å utrede organisering og bruk av kriminaletterretning, samt etterforskningsmetoder for bekjempelse av kriminalitet (Metodeutvalget). Utvalget som nylig avgav sin delinnstilling nr. 2, har særskilt diskutert kriminalitet i MC-miljøer og vurdert dette opp mot metodebruk. Utvalget har konkludert med at "ønskes det bedre politiinnsats mot de kriminelle MC-miljøene, må nye metoder vurderes og romavlytting fremstår som særlig aktuelt". Utredningen er nå sendt på høring.
Justisdepartementet arbeider med en nordisk strategiplan med konkrete operative tiltak, og sammen med de andre nordiske land for bekjempelse av MC-relatert kriminalitet. Planen forventes ferdig innen utgangen av 1997.
De nordiske justisministre nedfelte i oktober 1996 følgende felles nordiske initiativer som alle er fulgt opp og under videre utvikling:
- uttak av nasjonale eksperter som på konsulentbasis skal kunne bistå de andre nordiske land i etterforskningsarbeid innenfor området MC-relatert kriminalitet.
- det arbeides med å opprette et fellesnordisk register over stjålne våpen og våpentekniske spor.
- nye strategiske analyseprosjekter for kartlegging av kriminelle MC-grupper.
- intensivering av det fellesnordiske lovgivningssamarbeidet vedrørende organisert kriminalitet - herunder MC-relatert kriminalitet.
"Rikspolitisjefene" i de nordiske land ved deres "viserikspolitisjefer" har ansvaret for oppfølging av forannevnte tiltak. Bekjempelse av MC-relatert kriminalitet er faste punkter på dagsordenen ved deres møter.
De nordiske lands politimyndigheter utveksler forøvrig fortløpende informasjon om kriminelle MC-grupper og kartlegging av deres virksomhet. Politimyndighetene, på alle plan, samarbeider om bekjempelse av problemområdet som ikke ikke lenger utelukkende kan sees på som separate nasjonale problemer, men som et felles nordisk problem ved at disse kriminelle gruppene har et svært tett samarbeid og stor reisevirksomhet seg imellom.
Vedrørende internasjonalt samarbeid for bekjempelse av MC-relatert kriminalitet, deltar Norge også i tiltak bl.a. i Interpol-regi.
Når det gjelder fremtidige tiltak, kan jeg bekrefte at Justisdepartementet har igangsatt en gjennomgåelse av det foreliggende regelverk med sikte på å kartlegge om dette er tilstrekkelig i forhold til den trussel enkelte deler av MC-miljøet representerer for samfunnet. Justisdepartementet og politiet i Norge deltar som nevnt i et nært og omfattende samarbeid med de øvrige nordiske land i kampen mot denne form for kriminalitet, og en fellesnordisk rapport som beskriver rettstilstanden i de aktuelle land samt de initiativer som overveies på en rekke områder med relevans for MC- kriminalitet, ble utarbeidet i mai i år.
Da Justiskomiteen i januar i år behandlet dokument 8:13 (1996-97) - forslag fra stortingsrepresentantene Hallgrim Berg, Anders C. Sjaastad og Kristin Krohn Devold om tiltak for å bekjempe kriminalitet i deler av MC-miljøet - ga komiteen uttrykk for at regelverket må utformes generelt, og at eventuelle lovendringer må rettes mot de aktuelle typer lovbrudd og ikke mot lovbrytere som kan knyttes til spesielle grupper eller miljøer.
Et sentralt tema i diskusjonene på nordisk plan har bl. a. vært adgangen til å nedlegge oppholdsforbud overfor MC-medlemmer for å hindre at de oppholder seg på steder hvor de kan være til fare for sine omgivelser.
I Danmark vedtok man som kjent høsten 1996 en lov om forbud mot opphold i bestemte eiendommer. Loven trådte i kraft 16. oktober 1996, og dansk politi har hittil nedlagt ca. 200 oppholdsforbud i medhold av den nye loven. Den nye loven og de forbud som har vært utferdiget i medhold av den, har medført at MC-klubbene nå trekker ut av byene og ser seg om etter eiendommer på landsbygden hvor de ikke har nære naboer. Loven har slik hatt den tilsiktede effekt.
Inntil nylig har oppgjørene mellom de rivaliserende motorsykkel-klubbene i Norge bare krevd ofre fra motorsykkelmiljøet. Dette endret seg da en kvinne i en forbipasserende bil ble drept av en bombe som eksploderte utenfor hovedkvarteret til Bandidos i Drammen natt til 5. juni 1997. Utviklingen av MC-krigen og de farer den nå må anses å representere for uskyldige tredjepersoner, gjør det etter min mening nødvendig å foreslå umiddelbare tiltak for å beskytte disse. I samsvar med uttalelser som både statsministeren og jeg selv har kommet med den siste tiden arbeider vi nå med en lovhjemmel som åpner for å nedlegge oppholdsforbud på bestemte eiendommer. Hjemmelen vil kunne benyttes til å hindre etablering av voldelige MC-klubber som deltar i bandeoppgjør i tettbygde strøk og slik bidra til å hindre at man får uskyldige ofre i MC-krigen i framtiden.
En bestemmelse om oppholdsforbud vil imidlertid ikke stoppe MC-krigen som sådan eller løse de øvrige kriminalitetsproblemene som er knyttet til enkelte motorsykkelmiljøer. For å makte dette må andre virkemidler tas i bruk. Regjeringen har allerede fremmet et tiltak av betydning i denne sammenheng, nemlig forslaget til ny våpenlov. En våpenlov som fra politihold har blitt uttrykt tilfredshet med, men som justiskomiteen dessverre ikke rakk å kunne behandle i vår.
I tillegg vurderes i norsk sammenheng en rekke andre tiltak som forbud mot medlemsskap i MC-klubber, forbud mot symboler og inndragningsregler.
Forbud mot medlemskap i MC-klubber:
Det er etter gjeldende rett ikke forbudt å være medlem i MC-klubber. Etter straffeloven §330 kan imidlertid den som deltar i en forening som har til formål å forøve eller oppmuntre til straffbare handlinger, straffes med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder. Det vil være svært vanskelig å bevise at aktuelle MC-klubber har kriminelt formål. Strafforfølgning etter denne bestemmelsen kan derfor neppe anses som et særlig praktisk virkemiddel i kampen mot kriminaliteten i visse deler av MC-miljøene. Organisasjons- og foreningsfriheten kan videre lett tale mot en mer vidtgående kriminalisering av medlemskap i foreninger, eventuelt lemping av beviskravene i denne type saker.
Forbud mot symboler:
Overfor medlemmer av MC-klubber som idømmes betinget straffedom, vil domstolen etter gjeldende rett trolig kunne sette som vilkår i den betingede dommen at vedkommende ikke bruker MC-merke. Det framgår av straffeloven §53 nr. 3 at lovens oppregning av vilkår ikke er uttømmende. Retten kan dermed sette andre vilkår som den finner hensiktsmessige i det konkrete tilfellet.
Forøvrig åpner lov 13. mai 1937 nr. 1 etter sin ordlyd for at det ved forskrift utstedes forbud mot bruk av MC-merker. Loven hadde sin bakgrunn i nazi-bevegelsens fremvekst i Europa, og det framgår av lovens forarbeidene at man primært hadde politiske organisasjoner i tankene. En eventuell forskrift som forbyr bruk av MC-merker med hjemmel i denne loven kan reise spørsmål i forhold til organisasjons- og foreningsfriheten, og bruk av loven utenfor de politiske markeringer ble ikke grundig vurdert da loven ble gitt. Et merkeforbud kan videre tenkes å få uønskede sideeffekter. Et effektivt forbud vil usynliggjøre klubbene, og det kan dermed vanskeliggjøre politiets arbeid.
Utradisjonelle etterforskningsmetoder:
Spørsmålet om bruk av utradisjonelle etterforskningsmetoder som f. eks. hemmelig telefonavlytting, romavlytting, husransaking og bruk av anonyme vitner er som nevnt utredet av Metodeutvalget på generelt plan. Utvalgets innstilling som ble avgitt 4. mars 1997, er nylig sendt ut på høring med høringsfrist 1. oktober 1997. Regjeringen vil vurdere MC-problematikken i oppfølgningen av innstillingen.
Inndragningsregler:
Vi har i dag inndragningsregler i straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 §§34-38. I forhold til MC-kriminalitet kan man tenke seg inndragning av våpen, vinning og motorsykler. Bevisbyrden i inndragningssaker påhviler påtalemyndigheten. Inndragningsreglene er også under vurdering med sikte på revisjon. Det ble avgitt en utredning om mer effektiv inndragning av vinning i fjor (NOU 1996: 21). I utredningen foreslås det ingen spesielle regler for MC-kriminalitet, men det foreslås å snu bevisbyrden med hensyn til sammenhengen mellom den straffbare handlingen og vinningen i saker som gjelder grove forbrytelser generelt. Utredningen har vært på høring med høringsfrist 10. februar 1997. I den videre oppfølgningen av utredningen, vil regjeringen kunne se hen til eventuelle særskilte problem MC-kriminaliteten reiser.
Forannevnte tiltak ansees for særdeles relevante for å bekjempe kriminaliteten i visse motorsykkelmiljøer. Jeg presiserer at politiinnsatsen er avgjørende. I tillegg må det ekstraordinære tiltak til slik jeg har redegjort for ovenfor. For meg har det viktigste nå vært å bidra til å beskytte vanlige folk der de ferdes og der de bor mot voldelige MC-Miljøer. Derfor er tiltaket med oppholdsforbud så vesentlig.