Skriftleg spørsmål fra Harald Hove (V) til sosialministeren

Dokument nr. 15:169 (1997-98)
Innlevert: 07.05.1998
Sendt: 08.05.1998
Svart på: 14.05.1998 av sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa

Harald Hove (V)

Spørsmål

Harald Hove (V): Kan Statsråden love å foreta en vurdering av spørsmålet om å endre femårsregelen i folketrygdloven § 17-10 i tilknytning til forslag om endring i folketrygdloven?

Grunngiving

Før lovendring ved lov av 23 12 88 nr 109 kunne fraskilte ektefeller tilstås etterlattepensjon etter en rimelighetsvurdering, jf. tidligere folketrygdlov § 10-6 slik denne lød før lovendringen i 1988.Slik § 17-10 nå lyder er det bare aktuelt med etterlattepensjon dersom den tidligere ektefellen dør innen fem år etter skilsmissen.

Ved Odelstingsbeslutning nr. 49 (1997-98) vedtok Odelstinget endringer i ekteskapsloven § 81 som medfører at det blir enda klarere enn tidligere at en ektefelle i forbindelse ved separasjon og skilsmisse kan tilstås varig bidrag.
Dersom den bidragspliktige dør, vil bidraget naturlig nok opphøre. Det vil da være urimelig om etterlattepensjon skal være avhengig av om den tidligere ektefellen dør innen fem år etter skilsmissen, eller først på et senere tidspunkt. Fastsettelsen av bidrag vil oftest være knyttet til det forhold at bidragsmottaker ikke har hatt lønnsinntekt i større omfang, og at dette kan skyldes forhold knyttet til ekteskapet, f.eks. omsorg for barn. Ved en lovendring bør det i alle tilfeller fastsettes at det foreligger rett til etterlattepensjon i de tilfeller den etterlatte fraskilte ektefelle har bidrag fra avdøde. Jeg viser forøvrig til mitt innlegg i Odelstingsdebatten 23 04 98.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Stortingsrepresentant Harald Hove ber meg love å foreta en vurdering av spørsmålet om å endre femårsregelen i folketrygdloven § 17-10. Bestemmelsen begrenser retten til etterlattepensjon til dødsfall som inntrer innen fem år etter skilsmissen.

Før 1989 hadde man en unntaksregel som ved en rimelighetsvurdering kunne gi etterlattepensjon til fraskilte også på et senere tidspunkt, bl.a. i tilfeller hvor avdøde hadde betalt bidrag til fraskilt ektefelle. Det vises nærmere til Innst. O. nr. 6, jf Ot. prp. nr. 7, begge for 1988-89.

Begrunnelsen for endringen var at fraskilte ektefeller i utgangspunktet ikke har underholdsplikt for hverandre, og at den tidligere skjønnsmessige bestemmelsen var vanskelig å praktisere enhetlig for trygdeetaten.

Skilte eldre kvinner uten særlig yrkesaktivitet kan ha det vanskelig økonomisk. Som pensjonister blir de ofte minstepensjonister.

Spørsmål om deling av pensjonsrettigheter i folketrygden ved skilsmisse ble vurdert både i Trygdemeldingen og i Velferdsmeldingen (St.meld. nr. 12 for 1988-89 og St.meld. nr. 35 for 1994-95). Som et resultat av Trygdemeldingen ble det innført pensjonspoeng for ulønnet omsorgsarbeid. Forslagene i Velferdsmeldingen om endringer i ekteskapsloven som gir adgang til kompensasjon av skiftet og økt mulighet til bidrag, er som representanten nevner nylig vedtatt av Stortinget.

Ved behandlingen av Velferdsmeldingen ba Stortinget også om å få utredet konsekvensene av å utvide eller oppheve besteårsregelen, og at man i den forbindelse blant annet ser på konsekvenser med å gjennomføre deling av pensjonspoeng i folketrygden ved skilsmisse.

Som nevnt i mitt brev av 25. mars 1998 til sosialkomiteen, gjengitt i Innst. O. nr. 41 (1997-98), har en interdepartemental arbeidsgruppe foretatt en utredning av disse spørsmålene. Rapporten vil bli sendt på høring før sommeren i år.

I rapporten reises også spørsmål om personer som skilles etter langvarig ekteskap i større grad enn i dag burde beholde retten til etterlattepensjon og avledet tilleggspensjon når den fraskilte tidligere ektefellen dør. En slik unntaksordning kunne eventuelt begrenses til fraskilte som skilles etter langvarig ekteskap og som ved ektefelles død fortsatt ble helt eller delvis forsørget av avdøde ved bidrag. Dersom avdøde etterlater seg flere tidligere ektefeller, kunne eventuelt avledet tilleggspensjon deles forholdsmessig ut fra ekteskapenes lengde.

De spørsmålene som representanten tar opp, er således til vurdering i departementet, sammen med andre pensjonsspørsmål som kan ha tilknytning til dette. Jeg vil legge til grunn en positiv holdning til en lovendring som gir mulighet til unntak fra regelen om at etterlattepensjon bare kan ytes når dødsfall inntrer innen fem år etter skilsmissen. En unntakshjemmel kan gjøres avhengig av den etterlattes alder. Det vil imidlertid ta noen tid før disse spørsmålene kan legges fram for Stortinget.

Eldre skilte kvinners økonomiske situasjon er ellers et forhold som opptar meg meget. Det er mange minstepensjonister og kvinner med lave tilleggspensjoner blant dem. Økningen av folketrygdens minstepensjon fra 1. mai 1998, vil således komme svært mange eldre fraskilte til gode.