Skriftleg spørsmål fra Kristin Halvorsen (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:174 (1997-98)
Innlevert: 11.05.1998
Sendt: 11.05.1998
Svart på: 19.05.1998 av justisminister Aud-Inger Aure

Kristin Halvorsen (SV)

Spørsmål

Kristin Halvorsen (SV): Norske nynazister planlegger en større konsert et sted i nærheten av Oslo 16. mai, med deltakelse også fra utenlandske nynazister. Det ble også arrangert en slik konsert i Oslo-området nyttårsaften 1997. Mange mennesker reagerer svært sterkt på at nynazister kan gjennomføre en slik markering i forbindelse med feiringen av nasjonaldagen.
Hvilke tiltak vil justisdepartementet sette i verk mot denne typen nynazistiske arrangementer?

Aud-Inger Aure (KrF)

Svar

Aud-Inger Aure: Etter politilovens § 11 er det politiet som kan iverksette tiltak rettet mot arrangementer på offentlig sted. Justisdepartementet er i denne sammenheng klageinstans i forhold til politiets vedtak.

Etter dette er det således det lokale politi, dvs den lokale politimester, som i første instans kan beslutte og eventuelt iverksette tiltak. Slike tiltak må naturligvis være hjemlet i lovverket.

Det er en høyt prioritert oppgave for politiet å holde disse miljøene under oppsikt for å avdekke og eventuelt hindre kriminelle handlinger.

Når det gjelder politiets muligheter for å gripe inn overfor private arrangementer, vil det bero på i hvilken grad slike gir seg utslag i handlinger som etter norsk lovgivning er straffebelagt.

Når det gjelder arrangementer på offentlig sted, skal arrangør på forhånd gi politiet melding om dette. I disse tilfellene kan politiet etter politilovens § 11 bare forby arrangementer når det er grunn til frykt for alvorlig forstyrrelse av den offentlige ro og orden eller den lovlige ferdsel eller at det formål som tilsiktes fremmet eller måten det skjer på, strider mot lov.

Vår lovgivning på dette området må sees i sammenheng med den grunnfestede plass ytringsfriheten og den politiske frihet har i det norske samfunnet. Dette har gjort at man har valgt ikke å forby enkelte politiske retninger, selv om de måtte representere ytterliggående standpunkter de aller fleste samfunnsborgere tar avstand fra.

Jeg er imidlertid opptatt av at vi på dette området, som på enkelte andre rettsområder, har en mest mulig lik lovgivning i de nordiske land. Jeg har derfor initiert at mitt departement innhenter bakgrunnsmateriale om såvel lovgivnings- som håndhevningssituasjonen i Sverige. Jeg vil dernest vurdere å ta opp spørsmålet om mulige felles tiltak for å møte trusler om kriminelle handlinger fra ytterliggående, politiske grupperinger med mine nordiske kollegaer.