Dokument nr. 15:181 (1997-98) Innlevert: 20.05.1998 Sendt: 20.05.1998 Svart på: 27.05.1998 av sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa
Bendiks H. Arnesen (A): I Stortingets ordinære spørretime 11. februar 1998 fremmet jeg spørsmål vedr. utbetaling av sykepenger og fødselspenger til nordmenn som har bodd og opparbeidet trygderettigheter i Sverige. Ifølge opplysninger jeg har fått, er saken fortsatt ikke løst, noe som skaper store problemer for de som er berørt. Kan statsråden si når de berørte får sitt tilgodehavende - og vil statsråden eventuelt gå inn for at Norge forskutterer dersom Sveriges utbetaling ytterligere trekker ut i tid?
Magnhild Meltveit Kleppa: Stortingsrepresentant Bendiks H. Arnesens spørsmål gjelder det fremdeles uløste problemet med manglende utbetaling av sykepenger og fødselspenger fra Sverige, og reiser bl a spørsmål om en fra norsk side i denne situasjonen har adgang til å forskuttere ytelser. Jeg går ut fra at man her sikter til muligheten for foreløpig utbetaling etter bestemmelsen i gjennomføringsforordningen nr 574/72 artikkel 114, jf EØS-avtalens vedlegg VI nr 2. Denne bestemmelsen tar sikte på tilfeller der det foreligger uenighet mellom institusjonene om hvilken lovgivning som finner anvendelse i medhold av avdeling II i forordningen nr 1408/71, jf EØS-avtalens vedlegg VI nr 1, eller med hensyn til hvilken institusjon som skal være kompetent til å utrede ytelsene. Foreløpige ytelser skal i så fall utbetales etter lovgivningen i bostedslandet. Etter mitt syn må dette innebære en viss grad av begrunnet tvil om utfallet. Umiddelbart synes derfor denne bestemmelsen å være lite dekkende i det foreliggende tilfelle, hvor det neppe kan herske noen tvil om hvor et evt utbetalingsansvar ligger. Som jeg tidligere har gjort rede for bl a i svar på stortingsrepresentant Bendiks H. Arnesens spørsmål i Stortingets spørretime 11. februar d.å, er det de kompetente myndigheter og institusjoner i Sverige som etter EØS-avtalen, jf Rådsforordning nr. 1408/71 artikkel 22 nr. 1 bokstav b, har ansvaret for eventuelle sykepenger eller fødselspenger i tilfeller der vedkommende under sitt seneste arbeidsforhold var omfattet av svensk trygdelovgivning. Syke- og fødselspenger fra folketrygden forutsetter at vedkommende har hatt inntekt og arbeid i Norge. Avtalen innebærer ingen overføring av inntektsbaserte syke- og fødselspengerettigheter fra et land til et annet. Det vedkommende maksimalt kunne hatt rett til fra trygden her, begrenser seg derfor til engangsstønad ved fødsel (kr 32 138), som også i enkelte konkrete saker er blitt forskuttert (og som vil bli krevd tilbake ved etterbetaling fra Sverige når den tid kommer). Sakens kjerne er derfor ikke om det er Norge eller Sverige som skal betale sykepenger/fødselspenger i de aktuelle saker, men hvorvidt Sverige skal gjøre det. Selv om det - hvilket har alle tenkelige formodninger mot seg - skulle vise seg at svenskene kan la være å betale, betyr ikke det at vedkommende vil ha rett til sykepenger/fødselspenger fra Norge.Dette er altså i utgangspunktet ikke en tvist mellom Norge og Sverige, men et rettslig stridsspørsmål mellom den enkelte og de svenske myndigheter som i en lang rekke tilfeller ikke har gitt vedkommende det de faktisk mener å ha krav på etter svensk lovgivning og i henhold til forordningens regler.Som jeg også understreket i mitt svar på stortingsrepresentant Bendiks H. Arnesens spørsmål i spørretimen 11. februar d.å. tilligger kompetansen til å overprøve de svenske trygdeorganers avgjørelse i første omgang det svenske nasjonale rettsapparatet og dernest EF-domstolen i Luxembourg. Jeg nevnte i samme forbindelse at EF-domstolen i Luxembourg for tiden behandler en sak av angjeldende art (Sak Nr C-275/96 Anne Kuusijärvi mot Riksförsäkringsverket). Jeg har nå fått opplyst at dom i Kuusijärvi-saken vil falle torsdag 11. juni kl 9.30. Jeg vil foreslå at en avventer utfallet av denne dommen.Ellers kan jo norske myndigheter selvfølgelig forskuttere sosiale ytelser om vedkommendes økonomiske situasjon er slik at det er nødvendig, men det må i tilfelle skje gjennom sosialkontoret. Forskutterte ytelser fra sosialkontoret kan søkes tilbakebetalt etter bestemmelsen i gjennomføringsforordningens artikkel 111 nr 3.