Skriftleg spørsmål fra Britt Hildeng (A) til sosialministeren

Dokument nr. 15:185 (1997-98)
Innlevert: 20.05.1998
Sendt: 22.05.1998
Rette vedkommende: Justisministeren
Svart på: 27.05.1998 av justisminister Aud-Inger Aure

Britt Hildeng (A)

Spørsmål

Britt Hildeng (A): Ifølge yrkesskadeforsikringsforeningen er rundt 200 000 arbeidstakere ikke dekket av yrkesskadeforsikringen fordi mange bedrifter lar være å tegne den lovpålagte yrkesskadeforsikring. Idag finnes ikke lister eller metoder for å få fram oversikter over hvilke bedrifter dette er. Ansatte som kommer til skade i disse bedrifter anmelder ofte ikke skaden, da dette kompliserer deres ansettelsesforhold og de blir dermed uten erstatning.
Hvordan vil statsråden bevirke at alle bedrifter følger lovverket?

Aud-Inger Aure (KrF)

Svar

Aud-Inger Aure: Spørsmål nr 185 fra representanten Britt Hildeng er rettet til sosialministeren. Lov 16 juni 1989 nr 65 om yrkesskadeforsikring hører imidlertid under Justisdepartementets ansvarsområde, og spørsmålet besvares derfor av justisministeren.

Yrkesskadeforsikringsloven pålegger enhver arbeidsgiver i riket å tegne yrkesskadeforsikring for de ansatte, jf §§ 1 og 3 i loven. Forsikringen skal etter § 10 dekke skader og sykdommer som arbeidstakere påføres i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Unnlatelse av å tegne forsikring er straffbart etter lovens § 19, som bestemmer at ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av forsikringsplikten straffes arbeidsgiveren eller den som i arbeidsgiverens sted leder virksomheten, med bøter eller fengsel i tre måneder.

En slik straffetrussel er imidlertid ikke tilstrekkelig til å bidra til at alle arbeidsgivere som omfattes av loven, tegner yrkesskadeforsikring. For å hindre at det går utover de ansatte at en arbeidsgiver unnlater å tegne forsikring, bestemmer § 7 at de forsikringsgivere som tilbyr yrkesskadeforsikring etter loven, svarer i fellesskap for den ansattes tap når arbeidsgiveren er uforsikret. Forsikringsgiverne er solidarisk ansvarlige. Når det er utbetalt erstatning etter disse reglene, kan forsikringsgiverne kreve regress hos den uforsikrede arbeidsgiveren.

Yrkesskadeforsikringsloven gir etter mitt syn en tilfredsstillende regulering når det gjelder problemet med manglende forsikring. Det som er viktig i slike tilfeller, er at loven sørger for at også arbeidstakere som er ansatt hos en arbeidsgiver som har unnlatt å tegne forsikring, har fulle rettigheter etter loven. En forutsetning for at den ansatte skal få erstatning er likevel at han eller hun melder et krav. Det forekommer antakelig at ansatte som har vært utsatt for en yrkesskade av hensyn til arbeidsgiveren unnlater å fremme sitt forsikringskrav. Dette er imidlertid et problem som jeg tror vi må erkjenne at vanskelig kan løses ved lovregulering eller andre former for inngrep fra myndighetenes side. Loven har som nevnt en ordning som sørger for den ansattes rettigheter hvis arbeidsgiveren mangler forsikring. Dersom den ansatte velger ikke å benytte seg av disse rettighetene, er det lite myndighetene kan gjøre med dette valget.

Det viktigste bidraget til å sikre at yrkesskadeforsikringsloven fungerer slik den skal, er etter mitt syn å sørge for informasjon til arbeidsgivere og de ansatte. En vesentlig del av den informasjon som gis om forsikringsordningen, står forsikringsbransjen selv for. Jeg har fått opplyst av Yrkesskadeforsikringsforeningen at det er vanlig at selskapene informerer om plikten til å tegne yrkesskadeforsikring i forbindelse med at bedrifter tegner andre typer forsikringer. Yrkesskadeforsikringsforeningen har også et samarbeid med revisor- og regnskapsførerforeningene for å sikre at revisorer og regnskapsførere kjenner til loven og informerer bedriftene om forsikringsplikten. Yrkesskadeforsikringsforeningen forsøker dessuten å holde et fokus på ordningen ved omtale i media osv.

Jeg nevner også at samtlige arbeidsgivere ble orientert om forsikringsplikten så sent som i april 1996. Det ble da sendt et brev fra Rikstrygdeverket til arbeidsgivere som blant annet omhandlet plikten til å tegne yrkesskadeforsikring.

Det er videre viktig å nå de ansatte med informasjon om yrkesskadeforsikringsloven. Justisdepartementet har utarbeidet en brosjyre om forsikringsordningen som skal være utlagt på alle landets trygdekontorer.

Jeg nevner dessuten at Yrkesskadeforsikringsforeningen arbeider med et prosjekt hvor de tar sikte på å finne frem til arbeidsgivere som ikke har tegnet yrkesskadeforsikring ved å koble forsikringsselskapenes registre over kunder med yrkesskadeforsikring med Enhetsregisteret i Brønnøysund. På denne måten kan man finne frem til alle arbeidsgivere med organisasjonsnummer i Enhetsregisteret som ikke har tegnet forsikring. Yrkesskadeforsikringsforeningen tar sikte på å henvende seg til disse bedriftene for å gjøre dem oppmerksom på forsikringsplikten. Ordningen krever imidlertid konsesjon fra Datatilsynet, og konsesjonssaken er ikke endelig avgjort. Det er derfor for tidlig å si om prosjektet kan gjennomføres.

Om det er behov for ytterligere informasjonstiltak om loven er ellers et spørsmål som Justisdepartementet har under observasjon.