Skriftleg spørsmål fra Anne Helen Rui (A) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:258 (1997-98)
Innlevert: 29.06.1998
Sendt: 30.06.1998
Svart på: 02.07.1998 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Jon Lilletun

Anne Helen Rui (A)

Spørsmål

Anne Helen Rui (A): Regjeringen Bondevik er kjent for å være innvandringsvennlig, så kan kirke-, forsknings- og utdanningsministeren avklare om det skal være mulig -også i framtida - for tannleger med utdanningsbakgrunn fra et ikke-godkjent lærested, å bruke sin utdanning i Norge? Og vil han øremerke midler til Universitetene for etablering av en godkjenningsordning/tilleggsutdanning til dette formål?

Grunngiving

Fylkeslegen i Oslo skrev i brev av desember 1997 - at Det odontologiske fakultet v/Universitetet i Oslo, har uttalt at det på nasjonalt fakultetsmøte for odontologiske fag ble tatt opp en innstilling om felles opplegg for godkjenning av utenlandske tannleger. Møtet konkluderte med at samarbeidet med Fylkeslegen; om godkjenning av tannleger med utdanning fra et ikke-godkjent lærested, ikke kan fortsette i sin nåværende form, men at faktultetene stiller seg åpne for et fremtidig samarbeid som innebærer at det etableres en tilleggsutdanning, slik at universitetene får øremerket midler til formålet.
Spørsmålet til ministeren ble stilt på bakgrunn av ovennevnte brev.

Viser ellers til Innvandringsmeldinga 1996, kap. 6.3.1.: Den kompetanse og de impulser innvandrere og flyktninger bringer med seg til Norge, er verdi-fulle i norsk arbeids- og samfunnsliv. Det er en ressurs for det norske samfunnet at stadig flere innbyggere er to- eller flerspråklige. Disse ressursene klarer ikke det norske samfunnet å nytte fullt ut i dag.

En av forutsetningene for at innvandreres og flyktningers kompetanse skal bli verdsatt, er effektive ordninger for godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i forhold til det norske utdanningssystemet og markedet.

Jon Lilletun (KrF)

Svar

Jon Lilletun: Jeg viser til spørsmål til skriftlig besvarelse fra representanten Anne Helen Rui 29. juni 1998 om det skal være mulig for tannleger med utdanningsbakgrunn fra et ikke-godkjent lærested, å bruke sin utdanning i Norge, og om jeg vil øremerke midler til universitetene for etablering av en godkjenningsordning/tilleggsutdanning til dette formål.

Det er helsemyndighetene som setter krav til kvalifikasjoner for helsepersonell og som har ansvar for autorisasjon av helsepersonell. Sosial- og helsedepartementet har delegert ansvaret for å behandle søknader om autorisasjon til Fylkeslegen i Oslo.

Universitetene har i flere år bistått helsemyndighetene med den faglige vurderingen av utenlandsk helsepersonell som søker autorisasjon i Norge. Personell som har ervervet sin yrkeskompetanse utenfor EØS må få sin kompetanse vurdert individuelt. Dette gjelder de fleste land og læresteder med unntak av USA, Canada og Australia hvor godkjenningsmyndighetene er godt kjent med det faglige innholdet i utdanningen.

Når det gjelder godkjenning av tannleger, har de odontologiske fakultet i Oslo og Bergen også gitt tilbud om nødvendig opplæring for at søkerne skal kunne fylle kravene til autorisasjon. Dette tilbudet har vært integrert i den ordinære undervisningen og har således vært finansiert gjennom de generelle rammebevilgningene til universitetene. Omfanget av godkjenningssaker er imidlertid økende, og flere har behov for opplæring for å få autorisasjon. Dette betyr at opplæringen er blitt så ressurskrevende at den ikke kan gjennomføres uten spesiell tilrettelegging.

Som du peker på i ditt spørsmål er regjeringen opptatt av at forholdene må legges til rette for at innvandrere skal få brukt sin kompetanse. Når det i tillegg er mangel på tannleger i dette landet, er det spesielt viktig at det problem du tar opp får en løsning.

Jeg er likevel av den oppfatning at de spesielt tilrettelagte kurs som universitetene arrangerer for tannleger og annet personell som søker autorisasjon i Norge, ikke er blant primæroppgavene til universitetene. KUF har derfor ikke pålagt universitetene å ta på seg disse oppgavene innen de økonomiske rammer de i dag får. Jeg har derfor tatt opp spørsmålet med Sosial- og helsedepartementet, og de to departement arbeider med å finne en løsning for organisering og finansiering av godkjenningsordninger og nødvendig opplæring for tannleger og annet helsepersonell med bakgrunn fra læresteder som ikke gir automatisk rett til autorisasjon.