Skriftleg spørsmål fra Oddvard Nilsen (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:266 (1997-98)
Innlevert: 30.06.1998
Sendt: 30.06.1998
Svart på: 07.07.1998 av samferdselsminister Odd Einar Dørum

Oddvard Nilsen (H)

Spørsmål

Oddvard Nilsen (H): Hvilke initiativ vil Samferdselsdepartementet ta overfor Posten for å rette opp de uheldige sidene ved den siste endringen av portoen for blad og aviser?

Grunngiving

Posten har nylig endret reglene for bladporto. Registrering av et nytt blad for utsendelse med bladporto koster kr. 5.000, noe som må ligge langt over de reelle kostnadene, og har som naturlig konsekvens at det blir for dyrt for mindre blader å bruke bladporto. Minimumsantall blader er 500. Det vil si at det er fullt mulig å levere færre eksemplarer, men man må likevel betale for 500.

For å kunne bruke bladporto, må bladet være på minst 8 sider. Resultatet er at utgivelsen enten må skje sjeldnere og/eller blir dyrere. Det er ikke gitt økonomiske begrunnelser for regelendringene. Skulle det likevel være økonomiske sider ved dette, må det være riktigere å gjøre noe med takstene, enn å lage et regelverk som griper direkte inn i formen på den informasjonen som skal sendes ut som blad.

Disse reglene kommer i tillegg til et stort antall mer eller mindre detaljerte regler fra før. Utgangspunktet er hele veien at kundene må tilpasse seg Postens behov og regler, mens lite gjøres for å skape økt fleksibilitet og tilpasse seg kundenes behov. Resultatet vil åpenbart være at færre kan benytte seg av tilbudet. Dette er en sak som berører en lang rekke utgivere av forskjellige former for blader og aviser, særlig mange frivillige organisasjoner.

Posten har også innført ulike portosatser for ukeaviser. Ukeaviser som oppfyller kravene til pressestøtte betaler avisporto. Øvrige ukeaviser, f. eks fagpressen, må betale bladporto. Her er det snakk om en prisforskjell på omlag 30 % for aviser med samme format og vekt. Det er vanskelig å se at det kan ligge postfaglige begrunnelser bak en slik forskjellsbehandling.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Posten Norge BA (Posten) har enerett til formidling av lukket, adressert brev-post innenfor gitte begrensninger. Som motytelse er det stilt krav om oppfyllelse av samfunnspålagte oppgaver, bl.a. at Posten plikter å sørge for en effektiv formidling i Norge av aviser og blad i abonnement gjennom et landsdekkende postnett. Postens enerett omfatter imidlertid ikke formidling av aviser og blad.

Fra desember 1996 er det tidligere Postverket omdannet til et selvstendig selskap. Styret for Posten har det fulle økonomiske ansvaret for selskapets virksomhet, og må derfor sørge for at de tjenestene som ytes gir et positivt bidrag til Postens økonomi. I likhet med de fleste aviser og blader opererer Posten i et konkurransemarked. Det betyr at Posten i utgangspunktet må legge til grunn kostnadsrelaterte priser for sine tjenester.

Avis- og bladdistribusjon har hittil vært lite lønnsomt for Posten. Det er stilt krav i Postens konsesjon om at Posten gjennom et produktregnskap skal legge fram dokumentasjon for at inntekter fra enerettsområdet ikke brukes til å kryss-subsidiere konkurranseutsatte tjenester verken innenfor eller utenfor basistjenestene. Post- og teletilsynet kan fastsette særskilte regnskapsregler.

Det er fastlagt at Samferdselsdepartementet skal godkjenne portosatsene for innenlands A-post, mens Styret for Posten fastsetter alle andre portosatser. Det vil derfor måtte være Posten som treffer endelige beslutninger når det gjelder pris og vilkår for distribusjon av aviser og blader.

Jeg har ellers fått bl.a. følgende kommentarer fra Posten:

Om registreringsavgiften for nye blader:
“Registreringsavgiften er en engangsavgift som bare skal betales for aviser og blad som kommer til fra 1.4.98, dvs. ikke for aviser og blad som allerede har avis-/ bladporto. Avgiften skal i utgangspunktet dekke Postens direkte og indirekte kostnader med behandling av søknaden om avis-/bladporto og innpassing av publikasjonen i våre administrative kontroll- og oppfølgingsrutiner etc. Disse kostnadene vil variere en del ut fra hvilke vurderinger som må gjøres.

Avis- og bladportoen forutsetter regelmessig og vedvarende distribusjon, dvs. distribusjon over lengre tid. Avgiften er derfor også ment å være et virkemiddel som skal motvirke innpass av useriøse aviser og blad, såkalte “døgnfluer”.

Når avgiften er fastsatt til kr 5000,-, er beløpets størrelse også sett i sammenheng med grunnavgiften i tidligere portosystemer, som for f.eks. blad varierte mellom kr 1.260 og kr 11.000 pr år; for aviser langt høyere.”

Om minimumsantall på 500 blader:
“Begrensningen på 500 eksemplarer pr innlevering er satt både av produksjonsmessige og kostnadsmessige årsaker. Den lave bladportoen forutsetter at eksemplarene er for-sortert og pakket til postnummer ved innleveringen. Ved mindre antall eksemplarer vil dette bli vanskelig. Sorteringen ville i praksis måtte overlates til Posten, og ekstra kostnader påløpe.

Prisingen av aviser og blad forutsetter at portoen faktureres. Grove anslag som er gjort tyder på at det ikke lønner seg å fakturere småkunder, da faktureringsbeløpet kan være mindre enn kostnaden for å fakturere. Kunden ville da i tilfelle ikke betale noe for selve distribusjonen, og det kan Posten ikke lenger leve med.”

Om at blad må være på minst 8 sider for å kunne bruke bladporto:
“Tidligere var det et krav at blad måtte ha minst 4 sider. Det nye kravet om 8 sider på “egen rygg” er satt for å rasjonalisere produksjonen av blad i Posten og avgrense bladportoen til å gjelde publikasjoner som er blad i egentlig forstand, dvs. publikasjoner som er mer enn bare de fire omslagssidene. Et tynt og lett blad på 2 eller 4 sider, dvs 1 ubrettet ark eller 1 brettet ark, gjør sendingen vanskeligere å postsortere enn et blad på egen rygg med flere sider.”



Om at de nye reglene kommer i tillegg til et stort antall detaljerte regler fra før:
“Det er et totalt nytt produktkonsept som er gjennomført for aviser og blad fra 1.4.1998. Bl.a. er veldig mange av de tidligere detaljerte reglene i avis- og bladtjenesten fjernet, samtidig som prissystemene er drastisk forenklet. Noen regler har man likevel måttet beholde og utdype for å avgrense avis- og bladportoordningen.

Utredningsarbeidet har hatt som siktemål å forenkle reglene, skape økt fleksibilitet og finne løsninger som dekker kundenes behov, samtidig som Postens forretningsmessige interesser er ivaretatt. Det har bl.a. vært et nært samarbeid med fagpressens og uke-pressens organisasjoner og enkeltkunder. .....”

Om ulike portosatser for ukeaviser
“Avisportosatser for blad av typen lokalaviser som kommer ut en gang pr. uke, ble innført etter sterke henstillinger fra Samferdselsdepartementet, samtidig som det ble gjort oppmerksom på mulige konsekvenser og reaksjoner fra andre utgivere, .... Når det gjelder disse lokalavisene er det redaksjonelle innholdet generelt på linje med innholdet i dagsavisene, bare mer lokalt orientert. Det samme kan ikke sies om andre “ukeaviser” eller ukeblad. Nå gjelder saken trolig ikke bare det redaksjonelle innholdet, og som fortsatt bør være hovedgrunnlaget for distribusjonen for avis- og bladporto. Saken gjelder like mye kampen om annonse- og reklamekronene.”

Posten har ellers opplyst at en har startet evaluering av det nye avis- og bladportosystemet, og at evalueringen vil være ferdig til høsten. For øvrig har Posten gitt følgende generelle kommentarer vedrørende utviklingen i bladportoen:

“Lav porto på blad og aviser er politisk motivert. Utgangspunktet har vært det offentliges ønske om å stimulere til utgivelse og spredning av publikasjoner med kulturelt innhold, som ledd i ytringsfriheten og demokratiutviklingen. Konsekvensen av dette er at prisene for distribusjon av blad og aviser ikke fullt ut reflekterer Postens reelle kostnader.

Kravene til å kunne bruke bladtjenesten og avistjenesten er heller ikke utelukkende basert på kriterier som følger av Postens produksjonsbetingelser. Før omleggingen pr. 1.4.1998 gjaldt regler som i vesentlig grad var utformet med bakgrunn i tre offentlige utredninger på 1970-tallet, NOU 1974:3 Bladporto (gjelder porto for både aviser og blad), NOU 1974:4 Postverket og dagspressen og NOU 1975:45 Postverket og bladutgiverne. Kriteriene avgrenser bl.a. hvilke publikasjoner som kan få nyte godt av den lave portoen. .....

Med de langvarige og sterke politiske føringer som har vært mht. vilkår og pris på Postens blad- og avisprodukter, vil det ikke være mulig å gå over til forretningsmessig basert prising med en gang. Omleggingen pr. 1.4.1998 av inngangskriterier og pris-struktur er et sted på veien mot en mer markedsbasert prising.

I et lengre perspektiv er målet at prisen skal stå i forhold til ytelsen. Som for de andre av Postens produkter må prisnivået reflektere Postens egne produksjonskostnader. Antallet sider i publikasjonen vil da neppe være relevant utover at det påvirker vekten på sendingen, og med mindre et lavt sideantall gjør sendingen vanskeligere å håndtere. Dersom myndighetene ønsker å støtte visse kundegrupper som måtte bli økonomisk rammet av en slik omlegging fra Postens side, må dette skje på andre måter enn gjen-nom fordelaktige priser på postdistribusjon. .....”

Jeg viser til Postens kommentarer og har ikke noe mer å tilføye.