Skriftleg spørsmål fra Øystein Hedstrøm (FrP) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:275 (1997-98)
Innlevert: 09.09.1998
Sendt: 10.09.1998
Svart på: 16.09.1998 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Jon Lilletun

Øystein Hedstrøm (FrP)

Spørsmål

Øystein Hedstrøm (FrP): Møre og Romsdal fylkeskommune fattet et vedtak om å etablere 5 utdannelsesstipend for tannlegestudenter som et ledd i arbeidet med å skaffe kvalifisert arbeidskraft. Responsen fra studentene var minimal fordi det ble trukket skatt av stipendene samtidig som Lånekassen reduserte sine stipend. Hva kan statsråden bidra med som vil bedre mulighetene for distriktene til å sikre seg søkere til stillinger etter endt utdannelse?

Grunngiving

Helse- og sosialutvalget i Møre og Romsdal fylkeskommune har gjort vedtak om å etablere utdanningsstipend for tannlegestudenter. For studieåret 1997/98 dreide det seg om inntil 5 stipend, hvert på kr 40 000,-. Bakgrunnen for stipendene var mangelen på kvalifisert arbeidskraft i fylket. Distrikts-Norge sliter med å skaffe fagutdannet personell til forskjellige stillinger som er nødvendig for å opprettholde bosetting og aktivitet.
Gjennom 5 utdannelsesstipender for tannlegestudenter, ønsket man å rekruttere studenter til fylket som forpliktet seg til å arbeide innenfor Den offentlige tannhelsetjenesten med en bindingstid på 12 måneder. Problemene meldte seg snart for de studentene som var interessert på grunn av skattetrekk av stipendene samt reduksjon av ordinære stipend gjennom Lånekassen. Dermed forsvant interessen og initiativet fra fylkeskommunen var uten resultat. På denne bakgrunn ber jeg om et svar på hvordan statsråden vil bedre mulighetene for rekrutteringen.

Jon Lilletun (KrF)

Svar

Jon Lilletun: Utdanningsstøtteordningens formål er å legge forholdene best mulig til rette for at alle kan ta utdanning, uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, økonomisk eller sosial situasjon. I § 3 i utdanningsstøtteloven slås det fast at det ved tildeling av støtte som regel skal tas hensyn til søkers inntekt og formue. Gjeldende forskrifter sier at det skal tas hensyn til om søkeren får dekket kostnader ved sin utdanning også fra andre, og at det av stipend og lån eller andre ytelser til utdanning fra arbeidsgiverens side skal gå 60 % av bruttobeløpet til fradrag.

Når det gjelder virkemidler for å sikre rekruttering av fagutdannet arbeidskraft til distriktene, viser jeg til at det i dag finnes egne avskrivningsordninger i forhold til studiegjeld for personer som bor og arbeider i alle kommuner i Finnmark og i kommuner i Nord-Troms, samt et tiltaksstipend for elever i samme region som må bo borte når de tar videregående opplæring. Utover dette finnes det ikke egne studiefinansieringsordninger eller andre økonomiske incentiver som gjør det mer attraktivt for arbeidssøkere å satse på jobb i distriktene enn i sentrale strøk.

Jeg gjør ellers oppmerksom på at spørsmålet om skattetrekk av stipend fra fylkeskommunen hører inn under Finansdepartementets ansvarsområde.

Departementet har nylig oppnevnt et utvalg som skal vurdere regelverket for støtte til livsopphold ved etter- og videreutdanning. Videre vil skattereglene i forhold til etter-/ videreutdanning betalt av arbeidsgiver bli gjennomgått med sikte på forenkling og justering. Departementet vil også med det aller første oppnevne et utvalg som skal gjennomgå alle sider ved studiefinansieringen.

Jeg vil sørge for at de problemstillingene som blir reist i spørsmålet, vil bli tatt opp i forbindelse med drøftingene i de nevnte utvalg.