Skriftleg spørsmål fra Øystein Djupedal (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:282 (1997-98)
Innlevert: 15.09.1998
Sendt: 16.09.1998
Svart på: 22.09.1998 av finansminister Gudmund Restad

Øystein Djupedal (SV)

Spørsmål

Øystein Djupedal (SV): Det later til å være enighet om at rene spekulasjonsmotiver fra enkeltaktører har spilt en betydelig rolle for kronesvekkelsen og renteøkningene. Det har også blitt hevdet at spekulasjonsbølgen ble startet av norske bedrifter. Kan finansminsteren bidra til å belyse dette, ved å sørge for at Norges Bank offentliggjør oversikter over hvilke norske aktører som har solgt kroner de siste 4 måneder?

Gudmund Restad (Sp)

Svar

Gudmund Restad: Spørsmålet er blitt forelagt Norges Bank. I brev av 17.9.98 til Finansdepartementet skriver banken følgende:

"Norges Bank utarbeider som kjent ukentlig statistikk som blant annet viser bankenes valutahandel med norske og utenlandske aktører. Dette datagrunnlaget setter oss imidlertid ikke i stand til å si noe om enkeltaktører.

Statistikken viser at utenlandske aktører siden i sommer og fram til og med 14. august (uke 33) stort sett hadde solgt valuta/kjøpt kroner, både i form av spothandel og handel i terminmarkedet. Norske kunder derimot var til dels store kjøpere av valuta/selgere av kroner.

I løpet av de to påfølgende uker fram til og med 28. august ble dette bildet snudd, idet utlendinger da gikk ut av kroner i betydelig grad ved å selge kroner på termin. Norske kunder på sin side gikk samtidig inn i kroner både ved spot- og terminforretninger.

Som ledd i utarbeidingen av det månedlige utenriksregnskap – som Statistisk sentralbyrå publiserer – innhenter Norges Bank detaljert informasjon fra banker og foretak om betalinger til og fra utlandet. Denne informasjonen innhentes således for statistiske formål og vi har ikke anledning til å la data om enkeltaktører bli offentliggjort, jf. taushetsplikten i valutalovens § 7. Dessuten har disse dataene klart begrenset informasjonsverdi når det gjelder å kaste lys over valutahandelen. Dette skyldes blant annet langt etterslep i tid og dessuten at inngåelse av terminforretninger ikke inngår.