Dokument nr. 15:283 (1997-98) Innlevert: 15.09.1998 Sendt: 16.09.1998 Svart på: 22.09.1998 av finansminister Gudmund Restad
Øystein Djupedal (SV): Offisielt ønsker norsk næringsliv stabil kronekurs og lav rente, men samtidig deltar norske bedrifter i spekulasjonene mot krona. Mye tyder på at den siste spekulasjonsbølgen mot krona ble startet av norske bedrifter. Mange av de største bedriftene og bankene er helt eller delvis statlig eid. Kan finansministeren tenke seg å instruere statsbedriftene, slik at det legges begrensninger på disse bedriftenes mulighet til spekulativ handel med valuta når krona er under press?
Gudmund Restad: Det er riktig at norske foretak i enkelte perioder den siste tiden har netto solgt kroner og således bidratt til svekkelsen i kronekursen. Blant disse kan det også være foretak som staten har eierskap i uten at departementet har konkret informasjon om det. Når norske bedrifter selger norske kroner og kjøper utenlandsk valuta for å kurssikre seg eller i spekulativt øyemed, påvirker de renteutviklingen og den økonomiske utviklingen i Norge. Tiltak som i den enkelte bedrift kan fremstå som riktig og hensiktsmessig ut fra en bedriftsøkonomisk synsvinkel, får en negativ virkning for norsk økonomi og for bedriftene når bedriftene opptrer i flokk. Jeg forstår derfor at det kan synes som problematisk at statseide bedrifter på denne måten kan ha vært delaktig i at kronen har blitt svakere. Jeg vurderer det likevel ikke som aktuelt at staten skal instruere bedrifter staten har eierskap i til ikke å handle i valuta. I et lite åpent land som Norge vil handel med valuta for svært mange bedrifter være en nødvendig del av driften. Eksport- og importbedrifter må f eks kjøpe og selge kroner som en del av betalingsoppgjørene. For bedrifter som er eksponert mot utlandet vil det også kunne være hensiktsmessig å handle valuta for å redusere risikoen forbundet med framtidige inntekts- og utgiftsstrømmer knyttet til handel til og fra utlandet. Skillet mellom spekulasjon og annen valutahandel er i mange tilfeller uklart. Dersom kronen svekker seg og renten øker selv om disse bedriftene har avstått fra å kurssikre seg eller spekulere, vil bedriftene ha lidd et særskilt økonomisk tap som vil svekke dem i konkurransen med andre bedrifter. Jeg ser det derfor som svært vanskelig å skulle utforme et regelverk som begrenser statseide bedrifters deltakelse i valutamarkedet uten å påføre dem alvorlige driftsmessige ulemper. Det er etter mitt syn ikke ønskelig at disse bedriftene på dette området står overfor andre rammebetingelser enn næringslivet for øvrig.