Dokument nr. 15:291 (1997-98) Innlevert: 23.09.1998 Sendt: 24.09.1998 Svart på: 29.09.1998 av justisminister Aud-Inger Aure
Karin Andersen (SV): Den Norske Advokatforening påviser i en framlagt rapport at det nærmest har gått automatikk i utvisning av utlendinger med lovlig opphold i Norge, dersom de begår kriminelle handlinger. Lovens pålegg om utøvelse av skjønn i hver enkelt sak blir lite brukt. Hensyn til de pådømtes barn, øvrig familie eller det faktum at vedkommende er vokst opp i Norge, ser ikke ut til å bli hensyntatt. Hva vil Justisministeren gjøre for å bringe praksis i tråd med lovverket ?
Aud-Inger Aure: Etter hva jeg har fått opplyst, er det ikke utarbeidet noen rapport eller gitt noen skriftlig uttalelse fra Den Norske Advokatforening. Advokatforeningen skal imidlertid ha foretatt visse undersøkelser av norsk utvisningspraksis etter 1994 og konkludert med at praksis er blitt stadig mer restriktiv. Det er ikke presisert hva som er grunnlagsmaterialet for undersøkelsen. Norsk utvisningspraksis er i samsvar med lovverket og de signaler Stortinget tidligere har gitt om dette. Det følger av loven og forarbeidene at det skal legges stor vekt på alvoret ved den straffbare handling. Det er derfor i samsvar med lovverket at også utlendinger med sterk tilknytning til riket, vil kunne bli utvist. Loven tar også høyde for at utvisning ved alvorlige straffbare handlinger kan finne sted selv om dette vil føre til en vanskelig situasjon for utlendingen selv og dennes familie. En rekke enkeltsaker om utvisning er prøvet for domstolene, herunder flere av Høyesterett, som har konkludert med at praksis er i tråd med Utlendingsloven og internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av. Det er ikke riktig at utlendinger nærmest automatisk blir utvist som følge av straffbare handlinger. Etter utlendingsloven må visse grunnleggende vilkår være oppfylt for at myndighetene skal kunne treffe vedtak om utvisning. Blant annet skal det i utvisningssaker alltid foretas en forholdsmessighetsvurdering. Selv om de grunnleggende vilkår for utvisning er oppfylt, må det i enhver sak vurderes om et vedtak om utvisning vil være uforholdsmessig for utlendingen selv eller dennes nærmeste familie i relasjon til alvoret ved den eller de straffbare handlingene utlendingen har begått. Dette må vurderes konkret i hver enkelt sak, og en slik vurdering blir alltid foretatt. Ved denne vurderingen vil en rekke momenter komme inn. Utlendingens oppholdstid og tilknytning til Norge, tilknytning til hjemlandet, helsemessige forhold mv. Virkningen av et eventuelt utvisningsvedtak for utlendingens ektefelle/samboer eller barn blir vurdert spesielt. Momenter i vurderingen av barns situasjon er bl a varigheten av og omfanget av samvær/kontakt. Omsorgssituasjonen for barnet/barna etter en eventuell utvisning blir også vektlagt. I noen saker må det anses som uproblematisk for familien eventuelt å fortsette samlivet i hjemlandet. Hensynet til familien vil da ikke veie så tungt som når et utvisningsvedtak må føre til en splittelse av familien. Ved vurderingen av om det straffbare forholdet skal anses som alvorlig kommer også flere momenter inn. Foruten straffutmålingen innenfor strafferammen, legges det vekt på hvilken type straffbar handling det dreier seg om. Narkotikaforbrytelser og grove voldsforbrytelser betraktes som alvorlige. Utover dette kan det også legges vekt på om det dreier seg om en engangsforbrytelse eller om utlendingen gjentatte ganger har begått straffbare handlinger.