Dokument nr. 15:19 (1998-99) Innlevert: 13.10.1998 Sendt: 13.10.1998 Svart på: 19.10.1998 av barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland
Per Sandberg (FrP): Amir Atalla mistet i 1996 omsorgen for sine tre barn med bakgrunn i sakkyndiges rapport. Ny rapport pr.1998 konkluderer med at avgjørelse den gang var grunnleggende feil sammen med flere ekspert-uttalelser. Men nye sakkyndige konkluderer allikevel med at tilbakeføring av omsorgen ikke kan gjennomføres pga tidsperspektivet siden Amir ble frarøvet omsorgen. Er Amir blitt rettsløs pga feilbehandling, og hva mener statsråden domstolene skal legge vekt på i en slik barnefordelingsak?
Valgerd Svarstad Haugland: Jeg er usikker på om spørsmålet til spørsmålsstilleren gjelder en sak om omsorgsovertagelse etter lov om barneverntjenester (lov av 17. juli 1992 nr. 100), eller om det gjelder en sak der det er tvist mellom foreldrene om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast eller samværsrett, dvs en sak etter lov av 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven). På bakgrunn av ordlyden i spørsmålet, der blant annet ordet «barnefordeling» er brukt, legger jeg til grunn at spørsmålet gjelder en tvist etter barneloven. Det følger av barneloven § 34 tredje ledd fjerde punktum at avgjørelsen i en barnefordelingssak «først og fremst skal rette seg etter det som er best for barnet». Det man skal finne frem til er hvem av foreldrene som best kan trygge barnets oppvekst og utvikling. Dette er et usikkert spørsmål som gir rom for skjønn, og det sier seg selv at foreldrene vil ha ulike oppfatninger om det. Også sakkyndige kan ha ulike oppfatninger av dette spørsmålet. Uenigheten kan gjelde betydningen av de ulike momentene som kan være relevante, eller vurderingen av en usikker fremtid. For øvrig vil jeg vise til mitt svar på spørsmålsstillerens spørsmål nr. 20. Jeg mener at det svaret også gir et dekkende svar på spørsmålet referert ovenfor.