John I. Alvheim (FrP): "Det forekommer av og til, men heldigvis sjelden, at mindreårige barn blir foreldreløse på grunn av ulykke eller alvorlig sykdom. I noen tilfeller blir da foreldreansvaret og omsorgs-overtagelsen tildelt nærmeste familie, gjerne onkler og tanter, med bakgrunn i barnelovens §37.
I slike situasjoner kan det være nødvendig at onkel eller tante må være borte fra lønnet arbeid i kortere eller lengre tid, for å ivareta omsorgen og foreldreansvaret på en god måte. Hvilken offentlig støtte/omsorgsstønad kan påregnes i slike tilfeller?"
Grunngiving
Undertegnede har mottatt en henvendelse fra et ektepar som kom i den situasjon at de måtte overta foreldreansvaret for to mindreårige barn etter at barnas mor etter meget kort sykdomshistorie døde, og barnas far var i en livssituasjon som gjorde det umulig å overføre omsorgsansvaret til ham. De to angjeldende barn var i alderen 2 1/2 år og 4 1/2 år, og den "nye" moren, tanten, så seg derfor nødt til å ta permisjon fra lønnet arbeid en periode for å ivareta omsorgen for barna i en meget vanskelig livssituasjon.
De "nye" foreldrene, tante og onkel, henvendte seg til det stedlige trygdekontor med spørsmål om en eller annen form for omsorgslønn i en nærmere angitt periode. Dette ble avslått av det stedlige trygdekontor med henvisning til at en tildeling av foreldreansvar, heller ikke i en så spesiell situasjon, kunne likestilles med lov om adopsjon, og at de "nye" foreldrene i dette tilfellet ikke var berettiget noen form for økonomisk stønad.
Jeg finner dette avslaget på søknad om omsorgslønn helt uforståelig, og dypt urettferdig. Om ikke onkel og tante stilte opp, ville omsorgen av de to små barna måttet vært overlatt til det stedlige barnevern, som da igjen måtte plassere barna i fosterhjem, eller barneinstitusjon. En slik offentlig omsorgsovertagelse ville både på kort sikt, og særlig på lang sikt i dette aktuelle tilfellet, koste samfunnet betydelige summer. Jeg mener at adopsjonsloven i spesielle tilfeller som dette må kunne tolkes utvidende eller analogisk, og dermed får anvendelse utover lovens bokstav og ordlyd. Jeg håper derfor at barne- og familieministeren finner en løsning for det aktuelle tilfellet jeg her har omtalt, og jeg imøteser med interesse statsrådens svar.