Dokument nr. 15:55 (1998-99) Innlevert: 12.11.1998 Sendt: 13.11.1998 Svart på: 18.11.1998 av sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa
Liv Marit Moland (A): Statsråden har signalisert at hun ønsker å utrede ulike gruppers pensjonsrettigheter, bl.a. innvandreres rett til pensjon. Jeg har fått en henvendelse fra en person som ønsker å fokusere på en spesiell gruppe som pr. i dag ikke har krav på minstepensjon. Uføretrygdede med en utbetaling som er lavere enn minstepensjon, som ikke har 40 års opphold i Norge, vil ikke få minstepensjon når de blir alderspensjonister. Hva vil statråden gjøre for at alle pensjonister minimum får minstepensjon?
Magnhild Meltveit Kleppa: Ytelser fra folketrygden fastsettes på grunnlag av botid og opptjening av pensjonspoeng. Til dem som har mindre enn 40 års botid eller poengopptjening, gis det bare en delpensjon.Personer som får status som flyktninger etter FN-konvensjonene, er likevel sikret full minstepensjon uten hensyn til faktisk botid og opptjening av pensjonspoeng. Botids- og opptjeningsprinsippet i folketrygden betyr nettopp at personer som har liten eller ingen tid i Norge i yrkesaktiv alder, får liten/ingen pensjon fra folketrygden. Et flertall av personer med lang tid i utlandet får ytelser derfra. Trygdeavtaler med andre land bidrar til å sikre dette. Slike ytelser kommer da inn som et naturlig supplement til folketrygdens ytelser. Vedkommende kan klare seg godt selv om det gis liten eller ingen pensjon fra Norge. Både ved etableringa av folketrygden i 1967 og ved senere lovendringer er det lagt til grunn at stønadsbehov som skyldes at en person har liten tid i Norge i voksen alder skal dekkes av sosialomsorgen. Dette kan imidlertid oppleves som vanskelig av dem det gjelder. Det kan også oppleves som urimelig for kommunene at de må gi sosialhjelp i saker der folketrygden normalt kommer inn. Dette gjelder spesielt fordi det dreier seg om varige stønadsbehov.Folketrygden gir den samme ytelse til alle som er i samme situasjon når det gjelder botid i Norge og opptjening av pensjonspoeng. Det eneste unntaket er flyktningene. I tillegg kommer at folketrygden inngår i de internasjonale koordineringsreglene for trygd, med krav om likebehandling og utbetaling utenlands. Dette gjør det vanskelig å finne løsninger innenfor folketrygdens rammer. (Uten samtidig å gi økte ytelser også til dem som egentlig ikke trenger det og til personer som har flyttet fra Norge.) Jeg er likevel innstilt på å vurdere supplerende ytelser til personer som får liten eller ingen pensjon fra folketrygden. Personer som fyller vilkårene for uførepensjon, er klart nok en av de aktuelle målgruppene for en eventuell nyordning. Jeg har tatt sikte på at saken skal drøftes i stortingsmeldinga om utjevning av levekår. Meldinga skal legges fram for Stortinget til våren.