Dokument nr. 15:76 (1998-99) Innlevert: 25.11.1998 Sendt: 25.11.1998 Svart på: 02.12.1998 av helseminister Dagfinn Høybråten
Reidun Gravdahl (A): Kvinneuniversitetet Nord har gjennomført et utredningsprosjekt i Nord-Norge om seksuelle overgrep mot kvinner og barn. Det framkommer at svært mange saker henlegges, og at henleggelsesgrunn domineres med «bevisets stilling». På bakgrunn av dette ,vil jeg gjerne få avklart hvordan den medisinske kompetansen er til å gjennomføre bevisholdbare undersøkelser, og om det er mange nok voldtektsmottak rundt om i hele Norge til å dekke behovet?
Dagfinn Høybråten: Representanten henviser i sitt spørsmål til en undersøkelse fra kvinneuniversitet Nord om seksuelle overgrep mot kvinner og barn. Den nevnte rapporten er ikke en forskningsrapport, men en kvalifisert meningsytring fra rapportens to forfattere. Hovedkonklusjonen i nevnte rapport er en anbefaling til Justisdepartementet om å nedsette et utvalg for å arbeide videre med forslaget om en prøveordning for en regional enhet for etterforskning og påtale av saker som gjelder seksuelle overgrep og familievold i de tre nordligste fylkene. Dette forslaget er under vurdering i Justisdepartementet.Medisinsk sett er diagnostisering og behandling av barn, som har vært utsatt for seksuelle overgrep, et "ungt fagområde" i stadig utvikling og det er behov for metodeutvikling samt systematisering og evaluering av erfaringer og ny kunnskap. Som ett av de viktigste leddene i oppfølgingen av St.meld. nr. 53 (1992-93) Om seksuelle overgrep mot barn, opprettet Sosial- og helsedepartementet Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn, i første omgang som et tidsavgrenset prosjekt. Ressurssenter for seksuelt misbrukte barn er et nasjonalt senter med hovedmålsetting via kompetanseoppbygging å forbedre tilbudet om utredning, diagnostisering, behandling og støtte til seksuelt misbrukte barn og deres pårørende. Foreløpig skal senterets virksomhet vare ut 1999. Når det gjelder viktigheten av å sikre dagens kompetanse innenfor dette fagfeltet samt videreutvikle denne, vil Sosial- og helsedepartementet i samarbeid med bl.a. Barne- og familiedepartementet og Statens helsetilsyn, på grunnlag av to evalueringsrapporter, vurdere senterets videre drift og videre arbeid med feltet. I forbindelse med arbeidet må det avklares hvordan behovet for økt medisinsk kompetanse kan ivaretas på en tilfredsstillende måte. For å få et erfaringsgrunnlag som kan virke kompetansegivende, synes det imidlertid rimelig å anta at de regionale miljøer må videreutvikles innenfor dette saksfeltet.Fylkeskommunale konsultasjonsteam har til dels ivaretatt hjelpeapparatets behov for veiledning/konsultasjon i seksuelle overgrepssaker i regionene. Elleve fylker har fylkesteam som gir konsultasjon til involverte instanser. Kvinnebevegelsen og krisesentrene har hatt en stor betydning når det gjelder påvirkningsarbeid, utvikling av kunnskap, endring av holdninger og utvikling av hjelpetiltak. Det første voldtekstmottaket, ved Oslo legevakt, ble åpnet i 1986. Siden har det blitt etablert lignende tilbud i nesten alle fylker. Departementet kjenner til at det er variasjon mellom tiltakene m.h.t. omfang og organisering, og at det derfor også eksisterer geografiske forskjeller i hjelpetilbudene. I tillegg til de voldtektsmottak som eksisterer, så kan leger og annet helsepersonell gi hjelp til personer som er rammet av overgrep. Det medisinske fagmiljøet er opptatt av kvalitetssikring av arbeidet med medisinske undersøkelser av voldsoffere. Det er behov for å sikre at undersøkelser blir utført etter spesielle prosedyrer, og at de skal fylle kravene til rettsmedisinske erklæringer. Fagmiljøene mener derfor at disse undersøkelsene til en viss grad bør sentraliseres slik at de som utfører dem får tilstrekkelig erfaring med metodikk og utferdigelse av erklæringer.I tillegg til de rent medisinske undersøkelsene er det viktig at det finnes tilstrekkelig lavterskeltilbud, slik at flere henvender seg og får hjelp til videre undersøkelse og behandling. For å bidra til kunnskapsinnhenting om vold som fenomen og utvikling av hjelpe-tilbudene til ofre for vold så har Sosial- og helsedepartementet, sammen med andre departementer, i tre år gitt støtte til Kompetansesenteret for voldsofferarbeid. Senteret har bla. som oppgave å bidra til å hjelpe aktuelle miljøer i førstelinjen med kompetanse på volds- og voldsofferproblematikk. Sentret vil bli evaluert i 1999 og evalueringen vil danne grunnlag for en eventuell beslutning om å opprette et Kompetansesenter for voldsofferarbeid på permanent basis. Evalueringen vil også kunne bidra til å avdekke hvilke områder som ikke i tilstrekkelig grad blir ivaretatt av senteret i dag.Jeg vil også nevne at det kommer en NOU om kvinners helse, ved utgangen av 1998. NOUen vil omtale vold mot kvinner og eventuelt fremme forslag til tiltak på dette området. I juni 1998 ble det i regi av Justisdepartementet etablert et statssekretærutvalg bestående av representanter fra Barne- og familiedepartementet, Sosial- og helsedepartementet og Justisdepartementet. Målgruppen for arbeidet er kvinner og barn. Utvalgets arbeid skal resultere i en handlingsplan mot vold og overgrep.Spørsmålene som reises her når det gjelder den medisinske kompetanse og hvorvidt det er mange nok voldteksmottak kan besvares mer fyldesgjørende etter at de ovenfor nevnte vurderinger og utredninger er gjennomført.