Dokument nr. 15:97 (1998-99) Innlevert: 08.12.1998 Sendt: 09.12.1998 Svart på: 16.12.1998 av nærings- og handelsminister Lars Sponheim
Kjell Opseth (A): Kan næringsministeren redegjøre for de omstillingstiltak som har vært iverksatt i forbindelse med nedleggelse av Sulitjelma Gruber?
Lars Sponheim: Nærings- og handelsdepartementet vil vise til at Sulitjelma Bergverk AS i årene 1988 og 1989 deltok aktivt i omstillingsprosessen i Sulitjelma. I oktober 1989 ble det blant annet inngått en avtale mellom selskapet og Fauske kommune der bygningsmassen i Sulitjelma, som selskapet den gang eide, vederlagsfritt ble overdratt til Fauske kommune. I den forbindelse fikk kommunen overført 11 mill. kroner fra selskapet, samt at det ble ettergitt lån for 5,5 mill. kroner. Det het følgende i avtalen mellom partene:"Med dette er partene enige om at Sulitjelma Bergverk AS er fritatt for ethvert videre engasjement eller forventning om bidrag i de fortsatte omstillingstiltak i Sulitjelma".I tillegg fikk Fauske Utviklings- og Investeringsselskap (FUI) overført hjemfalt maskinutstyr til en verdi av ca 1,9 mill. kroner. Det vises ellers til omtalen i St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 13 for 1989-90, St.prp. nr. 1, Næringsdepartementet, for 1990-91 kap. 972, for 1992-93 kap. 972, for 1995-96 kap. 954 og 1996-97 kap. 954 Sulitjelma Bergverk AS.Dette departement avsluttet i tråd med forutsetningene sitt engasjement vedrørende omstilling i Sulitjelma i 1989. Det daværende Kommunal- og arbeidsdepartementet har i tillegg innvilget tilskudd via omstillingsbevilgningen. Ved deres tilsagn 10/95 fikk kommunene Fauske, Saltdal og Sørfold innvilget et tilskudd på 3 mill. kroner. Midlene var forutsatt å skulle disponeres av Indre Salten Vekst AS.Siden gruvedriften i Sulitjelma ble avsluttet i 1991 har statsaksjeselskapet Sulitjelma Bergverk AS utført lovpålagte oppgaver knyttet til stengning og sikring av gruveåpninger, forskjellige miljøtiltak samt støping av propper og demninger med sikte på vannfylling i gruvegangene. I denne 7-års perioden har staten bevilget ca. 50 mill. kroner til selskapet slik at det har kunnet gjennomføre disse arbeidene. Bergvesenet har konkludert med at sluttarbeidene i selskapets regi er tilfredsstillende utført. Etter avtale med departementet vil Bergvesenet stå for fremtidige miljøovervåknings- og stengningsarbeider.Fauske kommune lagde i 1996 på eget initiativ en plan kalt "prosjekt opprydding etter 100-års gruvedrift i Sulitjelma." Planen innbefatter blant annet rivnings- og oppryddingsarbeider, beplantning samt tilsåing og massetilførselsarbeider. I henhold til planen er gjennomføringen av alle de forskjellige tiltakene kostnadsberegnet til 12 mill. kroner. Verken staten eller Sulitjelma Bergverk AS er forpliktet til å betale for alle slike tiltak som er tatt med i Fauske kommunes oppryddingsplan. Skulle Fauske kommune ønske å utføre noen av disse tiltakene, må de som andre kommuner selv bære de kostnader som måtte påløpe. Selv om Sulitjelma Bergverk, som nå er oppløst, ikke har ytterligere forpliktelser i Sulitjelma, vedtok Stortinget etter forslag fra Nærings- og handelsdepartementet 2 mill. kroner som en statlig engangsbevilling til Fauske kommunes tiltaksplan for ytterligere opprydding i Sulitjelma, jf. Stortingets vedtak av 20. juni 1997 og St.prp. nr. 63 og Innst. S. nr. 295 for 1996-97. Fauske kommune har til nå ikke bedt om å få de bevilgede midler utbetalt. Departementet anser det ikke aktuelt å foreslå ytterligere bevilgninger til dette formålet. Det vises ellers til omtalen gitt i St.prp. nr. 1, Nærings- og handelsdepartementet, for 1997-98 og 1998-99 kap. 954 Sulitjelma Bergverk AS.Til orientering kan det nevnes at siden opprettelsen av Sulitjelma Bergverk AS ved kgl. res. av 6. juli 1983, har staten ved Nærings- og handelsdepartementet utbetalt 356 mill. kroner til selskapet. Ifølge Kommunal- og regionaldepartementet har man der utbetalt omlag 30 mill. kroner til omstillingsformål i området.Det er gitt en omtale av Sulitjelma Bergverk AS i St. meld. nr. 18 for 1998-99.