Dokument nr. 15:117 (1998-99) Innlevert: 04.01.1999 Sendt: 05.01.1999 Svart på: 12.01.1999 av landbruksminister Kåre Gjønnes
Ansgar Gabrielsen (H): Norsk landbrukspolitikk bygger i stor grad på det forhold at vi skal ha et "småskalalandbruk". Dette fører til høyere kostnader ved for eksempel kjøttproduksjon og dermed høyere priser til forbruker. På den annen side har det vært hevdet at "småskalalandbruk" er avgjørende for å beholde vår relativt gode dyrehelse.Hva slags dokumentasjon foreligger som viser sammenligningen mellom dyrehelse og størrelsen på en besetning?
Kåre Gjønnes: Innenfor det spekteret av besetningsstørrelser som finnes i den norske husdyrproduksjonen, er det så vidt jeg kjenner til, ingen dokumentasjon eller indikasjon på at sykdomsfrekvensen varierer med besetningsstørrelsen. Det skal i denne sammenheng også påpekes at store besetninger i Norge er "småskala" virksomheter i forhold til strukturen i husdyrbruket i mange andre land. Dette er i særlig grad tilfelle for de kraftfôrkrevende produksjoner. I forhold til andre land har Norge en meget god situasjon når det gjelder forekomst av smittsomme dyresjukdommer. Gode kontrollregimer samt geografiske og klimatiske forhold er vesentlige faktorer som kan forklare dette. I tillegg har vi oppstallingsforhold som legger til rette for en god dyrehelse. I den sammenheng er det grunn til å peke på at det regelverket vi har for hold av storfe og svin i stor grad bidrar til å sikre gunstige oppstallingsforhold. Generelt vil smittestoffer ha lettere for å representere et varig helseproblem i enheter med mange dyr, sammeliknet med få dyr. De driftshygieniske forholdene innen besetningen er imidlertid av avgjørende betydning for helsetilstanden.Avstand og topografi mellom besetningene er også av betydning. Svinepestutbruddene i Nederland er et aktuelt eksempel der sykdommen spredte seg på kort tid. Her var det snakk om høy dyretetthet innen begrensede geografiske områder. Dette var klart uheldig, og spilte en stor rolle for utbruddets katastrofale omfang.