Skriftleg spørsmål fra Johan J. Jakobsen (Sp) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:67 (1996-97)
Innlevert: 16.01.1997
Sendt: 17.01.1997
Svart på: 22.01.1997 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Reidar Sandal

Johan J. Jakobsen (Sp)

Spørsmål

Johan J. Jakobsen (Sp): "Mener statsråden det er rimelig at en student skal kunne nektes stipend fra Statens Lånekasse under henvisning til formue som skyldes medeierskap i fast eiendom - f.eks. gårdsbruk -, og vil statsråden vurdere en oppmyking av Lånekassens regelverk på dette punkt ?"

Grunngiving

Fast eiendom - f.eks. gårdsbruk - som formuesverdi har kun betydning for finansiering av studier hvis den selges, noe som er uaktuelt i de aller fleste tilfeller.

Reidar Sandal (A)

Svar

Reidar Sandal: Jeg viser til brev 16. januar 1997 med spørsmål om jeg finner det rimelig at en student skal kunne nektes stipend fra Statens lånekasse under henvisning til formue som skyldes medeierskap i fast eiendom og om jeg vil vurdere en oppmyking av Lånekassens regelverk på dette punkt.
Behovsprøving i forhold til søkernes formue er hjemlet i §3 i lov 26. april 1985 om utdanningsstøtte hvor det heter:
"Ved tildeling av støtte skal det som regel tas hensyn til søkers ........inntekt og formue."
I henhold til §3 har departementet gitt forskrifter for støttetildelingen som for undervisningsåret 1996-97 lyder:
"Av einsleg søkjars formue over kr 151000 ved skattelikninga for 1994, går 2% pr månad til frådrag (dvs. 20% når undervisningsåret varer i ti månader)."
Det blir altså ikke tatt hensyn til formuens sammensetning, men det regnes at det tas rimelig hensyn til størrelsen ved fastsetting av fribeløpet, kr 151000.
Spørsmålet om å ta hensyn til formuens sammensetning ved behovsprøving, ble tatt opp av en rekke organisasjoner under høringen av NOU 1979:34 Utdanningsfinansiering. Departementet var i sin vurdering i St. meld. nr. 12 (1983-84) klar i sin fraråding av å ha ulike regler for ulike formuesgjenstander fordi dette ville skape urimelige avgrensningsregler uten å føre til mer rettferdig resultat. I stortingskomiteens innstilling til meldingen, Innst. S. nr 322 (1983-84) ble behovsprøving i forhold til søkers formue ikke berørt, men komiteen ga generelt uttrykk for at den økonomiske behovsprøvingen måtte begrenses. Som det går fram av sitatet over, ble behovsprøving av støtten i forhold til søkerens egen formue beholdt i den nye loven om utdanningsstøtte som ble vedtatt i 1985.
Fribeløpet er årlig justert i takt med inntektsveksten fra år til år.
Beregningen av stipend fra Lånekassen er slik at stipendet faller bort som følge av behovsprøving når studenten har en nettoformue i 1994 på kr 245 500. Han ville likevel kunne få lån kr 4 250 pr måned, eller kr 42 500 for studieåret 1996-97. Lånet vil bortfalle ved en nettoformue på kr 458000. Beregningen tar utgangspunkt i at vedkommende er i høyere utdanning. En elev under 19 år i videregående utdanning som må bo borte under utdanningen, får i 1996-97 utdanningsstipend (minstestipend) kr 2 980 pr. måned uavhengig av størrelsen på egen formue.
Departementet har valgt å basere formueansettelsen i studiefinansieringssammenheng på den formuesverdi som fastsettes i ligningen og som fremgår på ligningsattesten. Det er ligningsetaten som har ansvaret for å forestå ligningsarbeidet, herunder å foreta de avveininger som er rimelig når det gjelder å bestemme verdien på ulike formuesgjenstander og ellers sikre en forsvarlig saksbehandling i slike saker. Lånekassen har selv hverken kompetanse eller kapasitet til å foreta egne formueberegninger. Hensynet til likebehandling og enkelhet tilsier at man i størst mulig grad prøver å redusere antall unntaksregler og at innslaget av skjønn i søknadsbehandlingen ikke er større enn det som kreves for å ivareta den sosiale profilen i støtteordningen.
En eventuell lemping av behovsprøvingen mot formue kan tenkes ved at fribeløpet blir vesentlig hevet. Dette vil i så fall måtte ses i budsjettsammenheng. En endring i retning av at retten til studiestøtte ikke lenger skal prøves mot søkernes formue, vil derimot kreve en lovendring.