Skriftleg spørsmål fra Gunnar Kvassheim (V) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:141 (1998-99)
Innlevert: 02.02.1999
Sendt: 02.02.1999
Svart på: 09.02.1999 av olje- og energiminister Marit Arnstad

Gunnar Kvassheim (V)

Spørsmål

Gunnar Kvassheim (V): Hva kan olje- og energiministeren gjøre for at standarden og effekten i de norske vannkraftverkene opprettholdes, og vil Norge som vannkraftnasjon kunne opprettholde og videreutvikle sin stilling som ledende på vannkraftteknologi i årene framover?

Grunngiving

I en artikkel i "Teknisk Ukeblad" nr 41/1998, "Kraftverk for fall" beskrives en heller sørgelig tilstand i våre gamle og til dels nedslitte vannkraftverk.
Selv om kraftverkene har store overskudd, går disse for en stor del inn i slunkne kommunekasser, lite brukes til oppgradering og vedlikehold. Dette kan ha alvorlige følger. Spesielt om vinteren kan det oppstå skader.

Rett over tusenårsskiftet kommer de store forbindelsene til kontinentet, og Norge blir en svingprodusent i forhold til Europa. Både produksjonsanlegg og overføringsnett vil bli kjørt hardere enn i dag. Dette vil mange anlegg få vansker med å tåle. Dette kan føre til store vansker.

Siden vannkraftverkene har lite vedlikehold, og få nye kraftverk bygges, kan det trolig bli trange tider for teknologibedriftene innen denne sektoren. Spesielt forskning og utvikling kan lide i trange tider.
Siden vi nå mer enn noensinne er opptatt av å utnytte energien vår best mulig, ville dette være svært uheldig. Jeg håper statsråden kan gi et svar som tilsier vi fremdeles vil være i front når det gjelder vannkraftteknologi i årene framover.

Marit Arnstad (Sp)

Svar

Marit Arnstad: Drift og vedlikehold av kraftverk er eiers ansvar innenfor de rammer som er gitt av myndighetene i medhold av lovverk og konsesjoner. Når slike vilkår er oppfylt, må det være opp til eieren å vurdere uttak av utbytte i forhold til å prioritere oppgradering.

Jeg har tiltro til at bransjen selv ser vedlikeholdsbehovet der de måtte oppstå. Artikkelen i Teknisk Ukeblad 41/98 viser for øvrig at bransjen selv er klar over problemstillingen og er i ferd med å sette i verk tiltak.

Fra departementets side satses det på opprustingssiden særlig gjennom forskning og utvikling. Programmet Opprusting og utvidelse av kraftverk - 5% programmet ble lansert av Statkraft og Kværner i 1990. Ambisjonen var å vinne inn 5 TWh gjennom opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftanlegg. Opplegget ble fulgt opp av departementet i 1991 ved at det ble satt i gang et forskningsprosjekt som fikk navnet Effektivt energisystem (EFFEN), der 5%-programmet ble tatt opp. EFFEN ble avsluttet i 1996. Som en fortsettelse av dette programmet ble nytt 5 års program EFFEKT startet opp i 1996. Programmet dekker de tre hovedområdene: kraftutveksling, nettmonopoler og kraftmiljø/sikkerhet.

Prosjektet Opprusting og utvidelse av kraftverk ble satt i gang av NVE allerede i 1986, og varte til 1993. Prosjektet hadde som formål å kartlegge muligheter og potensial, samt å være pådriver for å få prosjekter realisert. Foruten å gi økt effekt innebar dette arbeidet også en teknisk opprusting. Jeg føler meg trygg på at dette har medvirket til å bedre standarden i norske vannkraftverk.

Vi står overfor en utfordrende oppgave med å opprettholde norsk vannkraftteknologi i tiden fremover. Mangel på nye prosjekter kan på sikt føre til at kompetanse vil forsvinne ved at erfarne fagpersoner pensjoneres, samtidig som tilgangen på kvalifisert personell er begrenset. Departementet vil følge denne utviklingen nøye og vil i samarbeid med bransjen vurdere hvilke tiltak som eventuelt kan settes i verk for å opprettholde den mest nødvendige kompetanse på vannkraftsektoren.

Norge har fortsatt et visst potensial til å bygge ut vannkraft særlig i forbindelse med opprusting og gjennom mindre utbygginger av eksisterende prosjekter. Til sammen vil dette kunne gi et godt bidrag til å opprettholde dagens kompetansenivå.
Mange bedrifter har selv løst deler av denne utfordringen ved å ta oppdrag i utlandet. Verdensmarkedet er stort innenfor vannkraft, og Norge har ry på seg for å være i verdenstoppen teknologisk sett.