Dokument nr. 15:178 (1998-99) Innlevert: 25.02.1999 Sendt: 26.02.1999 Svart på: 04.03.1999 av nærings- og handelsminister Lars Sponheim
Robert Eriksson (FrP): Papirflommen fra det offentlige gir norsk næringsliv kostnader i størrelsesorden fem tusen mill. kr. på årsbasis. Vi har en statistikklovgivning som gir myndighetene fullmakt til å innkreve alle opplysninger. Særlig er skjemaene fra Statistisk Sentralbyrå ofte omfattende og arbeidskrevende. Vil Statsråden foreta en "reform-opprydning" innenfor dagens skjemavelde, samt vurdere et system der næringsdrivende kan ta betaling for å utfylle skjemaer til det offentlige?
Lars Sponheim: Arbeidet med å redusere det offentlige skjemaveldet for næringslivet har vært en politisk viktig sak for meg og regjeringen. Allerede i Voksenåsen-erklæringen uttrykte vi klart at arbeidet med å redusere skjemaveldet var et viktig mål for regjeringen. 1. HANDLINGSPLANEN FOR SMÅ BEDRIFTERSkjemaveldet er resultat av en omfattende prosess fra politiske prioriteringer via regelverksutforming i forvaltningen til rapporteringsplikter for bedriftene, og det er en stor utfordring å bryte dynamikken i dette. Jeg vil understreke at arbeidet med å redusere skjemaveldet er et langsiktig arbeid der det ikke er mulig å oppnå gode resultater på kort sikt. Fra vi kom i regjeringsposisjon startet vi opp arbeidet med å angripe bedriftenes skjemabelastning fra flere kanter. I den forbindelse vil jeg særlig trekke frem regjeringens handlingsplan for små bedrifter som er et viktig arbeidsdokument for meg. I planen presenteres en fireleddet strategi for å redusere skjemaveldet, og en rekke aktiviteter er allerede iverksatt. 1.1 Rydding i regelverketNæringsdrivende må forholde seg til et omfattende omfang av lover og forskrifter. I et moderne samfunn med stadig større kompleksitet er det behov for et vel fungerende regelverk. Det er imidlertid et mål for regjeringen at dette skal være minst mulig ressurskrevende å etterleve. En undersøkelse foretatt av Statistisk Sentralbyrå på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet viser at bedriftene bruker betydelige ressurser på å etterleve regelverket og at de små bedriftene bruker langt mer ressurser enn de store bedriftene på dette. Vi setter derfor i gang en nasjonal dugnad for å rydde opp i og forenkle forskriftsverket for å gjøre hverdagen enklere for små bedrifter. I tillegg gjennomgår vi regelverket for å redusere det totale omfanget av rapportering fra næringslivet. Disse tiltakene er også forankret i regjeringens prosjekt "Et enklere Norge".1.2 Et bedre beslutningsgrunnlag ved regelendringerI november 1997 ble Oppgaveregisteret formelt åpnet. Registeret inneholder en oversikt over alle statlige oppgaveplikter og har som formål å sørge for effektiv samordning og utnyttelse av oppgaveplikter som offentlige organer pålegger næringsdrivende. Oppgaveregisteret er et viktig verktøy i regjeringens arbeid for et redusert skjemavelde. Tall fra registerets første driftsår viser imidlertid at skjemabelastningen øker raskere på bakgrunn av nytt og endret regelverk enn det registeret klarer å redusere ved samordning. Dette indikerer at det må settes inn tiltak for bedre vurderinger av konsekvensene for næringslivet ved utforming av nytt eller endringer i eksisterende regelverk. Nærings- og handelsdepartementet er derfor i ferd med å utarbeide en veileder til bruk ved vurdering av konsekvenser for næringslivet ved regelendringer. I tillegg vil det i løpet av 1999 bli satt i verk en informasjonskampanje om Oppgaveregisteret som verktøy og høringsinstans ved regelverksutforming i forvaltningen.1.3 Gjenbruk av dataRegjeringen har et mål om at data skal rapporteres kun én gang. For å styrke Oppgaveregisterets arbeid med en mer samordnet datainnsamling og større grad av gjenbruk er regjeringen innstilt på å fremme de regelendringer som er nødvendig for å sikre en større grad av forsvarlig datagjenbruk. I dag inneholder registeret kun statlige oppgaveplikter, men det er et mål at registeret på sikt også skal omfatte kommunale og fylkeskommunale oppgaveplikter. Oppgaveregisteret vil i løpet av 1999 lage en prosjektbeskrivelse for dette arbeidet. Mulighetene for datagjenbruk reduseres imidlertid fordi data ofte defineres ulikt. Ved å oppgradere Oppgaveregisteret til å bli landets sentrale datadefinisjonsdatabase vil registeret bli bedre i stand til å utøve sine samordningsoppgaver. Registeret vil i løpet av 1999 utrede dette med sikte på å lage en prosjektbeskrivelse for oppbygging av en sentral datadefinisjonsdatabase i år 2000.1.4 Elektronisk innrapporteringElektronisk innrapportering av data vil effektivisere arbeidet både for avsender og mottaker. I tillegg vil elektronisk overlevering bidra til å heve kvaliteten på de innrapporterte dataene. Kvalitativt gode data er viktig for økt grad av datagjenbruk. Tall fra Oppgaveregisteret viser at Skattedirektoratet er den statlige enkeltetat som bidrar mest til bedriftenes skjemabelastning, mens Statistisk Sentralbyrå alene kun står for en liten andel av denne belastningen. Disse to etatene er, sammen med Brønnøysundregistrene, i ferd med å utarbeide en samordnet løsning for elektronisk innrapportering av ligningsdata fra næringsdrivende (SLN-prosjektet). Målet er at alle skattepliktige næringsdrivende skal kunne levere oppgaver elektronisk til disse etatene. Dette er et tungt prosjekt som vil legge viktige premisser for det videre arbeidet med å tilrettelegge for elektronisk innrapportering fra næringslivet til offentlige etater. Regjeringen har som mål at alle etater skal kunne motta data elektronisk innen utgangen av år 2002. For å få til dette er Arbeids- og administrasjonsdepartementet i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet i ferd med å utforme et 3-årig program for elektronisk datautveksling og innrapportering. I tillegg vil Nærings- og handelsdepartementet sette ned en prosjektgruppe som bl.a. gjennom å vurdere og initiere eventuelle pilotaktiviteter skal være en pådriver for elektronisk innrapportering fra næringslivet til offentlige etater. Arbeidet i denne prosjektgruppen vil forankres i programmet for elektronisk datautveksling og innrapportering.2. BETALING FOR SKJEMAUTFYLLINGOffentlige myndigheter har i ulike sammenhenger behov for informasjon fra bl.a. næringslivet, dette ivaretar også bedriftenes interesser. Statistikkloven gir SSB rett til vederlagsfri innhenting av data, noe som også ble presisert i Stortingets behandling av statistikkloven i 1989. Regjeringen vil ikke ta initiativ for å endre statistikkloven på dette punktet. Et system der næringsdrivende kan ta betaling for å utfylle skjema til det offentlige vurderes som vanskelig gjennomførbart. Det bør etter min vurdering legges bedre til rette for elektronisk datautveksling både mellom offentlige etater og mellom bedrifter og offentlige etater før denne typen drastiske tiltak vurderes iverksatt. En tilrettelegging for elektronisk datautveksling og innrapportering vil også effektivisere innrapportering til Statistisk Sentralbyrå i tråd med målsettingene i byråets egen strategiplan.