Dokument nr. 15:184 (1998-99) Innlevert: 03.03.1999 Sendt: 04.03.1999 Svart på: 10.03.1999 av finansminister Gudmund Restad
Ranveig Frøiland (A): Det er reist skattekrav mot det interkommunale avfallshåndteringsselskapet SIM. Skattekravet vil stille interkommunale selskap overfor andre rammebetingelser enn kommunale selskap. Det vil også være til hinder for fornuftig samarbeid mellom kommuner på avfallsområdet. Hva mener finansministeren om den aktuelle saken, og hva vil finansministeren gjøre for generelt å rydde opp i uklarheter på dette området?
Gudmund Restad: Etter skatteloven § 26 første ledd bokstav c første punktum kan formues- og inntektsskatt ikke pålegges "Fylkes-, herreds- og bykommuner, for så vidt angår eiendommer og innretninger innen kommunens område". Avfallshåndteringsselskapet SIM er et interkommunalt selskap organisert som et ansvarlig selskap (ANS). Selskapet er ikke et eget skattesubjekt. Det er de enkelte eierkommunene hver for seg som er skattesubjektene. Skattefritaket for den enkelte kommune etter bokstav c gjelder bare inntekter som skriver seg fra eiendommer og innretninger innen egen kommune. De enkelte eierkommunene til SIM er dermed skattepliktig for inntekt knyttet til eiendom og innretning utenfor egen kommune.At interkommunale selskaper i praksis ofte ikke er tatt opp til beskatning, har sammenheng med at dette antas å gjelde selskaper som drives slik at de ikke er egnet til å gi overskudd. Dette kan være tilfellet når aktiviteten begrenses til f eks avfallshåndtering for eierkommunene. Når det gjelder SIM, har virksomheten hatt store overskudd, særlig pga mottak av avfall fra Bergen. Det er opp til de lokale ligningsmyndigheter å ta stilling til hvilken betydning det skal tillegges at avtalen med Bergen har begrenset varighet og at et visst kapitalopplegg er påkrevet for å dekke fremtidige investeringer og forpliktelser pga den betydelige avfallsmengde mottaket fra Bergen medfører. I skatteloven § 26 bokstav k er det fastsatt at skatteplikt ikke kan pålegges "selskaper og innretninger, som ikke har erverv til formål". Bestemmelsen forstås slik at den bare omfatter selskaper og innretninger som er eget skattesubjekt. Dersom SIM endrer ansvarsform til delt ansvar eller organiseres som et aksjeselskap er selskapet et eget skattesubjekt, jf skatteloven § 15 første ledd bokstav b og § 20 annet ledd siste punktum. Det vil da være mulig å påberope seg bestemmelsen når de vilkår for skattefrihet som er utviklet i retts- og ligningspraksis er oppfylt. Dette innebærer at virksomheten må innrettes slik at den av de lokale ligningsmyndigheter blir ansett ikke å ha erverv til formål. Jeg viser til at etter § 3 i lov av 29. januar 1999 nr 6 om interkommunale selskaper vil det ikke lenger være adgang til å velge en selskapsform med fullt solidaransvar utad. Heftelsesformen delt ansvar vil være påbudt. Selskap stiftet før loven trer i kraft, vil måtte tilpasse seg innen 4 år etter ikrafttredelsen. Loven er vedtatt, men ikke trådt i kraft, jf § 39. Det er imidlertid ikke noe i veien for at interkommunale selskaper allerede nå endres fra solidaransvar til delt ansvar. Dette vil også redusere risikoen for den enkelte kommune.