Skriftleg spørsmål fra Tore Nordtun (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:228 (1998-99)
Innlevert: 24.03.1999
Sendt: 25.03.1999
Svart på: 09.04.1999 av finansminister Gudmund Restad

Tore Nordtun (A)

Spørsmål

Tore Nordtun (A): I en artikkel fra Romerikes Blad fra 19. januar i år, framgår det opplysninger som tyder på at betydelige beløp ble tatt skattefritt ut av norske foretak i løpet av fjoråret. Hvordan fungerer korreksjonsskatten og adgangen til oppskriving og nedskriving av kapital i tilfeller som omtalt i avisartikkelen, og finnes det åpninger for at ikke-skattlagt kapital i visse tilfeller kan tas skattefritt ut av bedriften? Jeg ber om Finansministerens kommentarer til opplysningene i vedlagte avisartikkel.

Grunngiving

Skattesystemet skal på dette området i prinsippet ikke gi rom for skattefritak, da tilbakeføring til eierne av kapital som ikke tidligere er skattlagt, skal utløse korreksjonsskatt. Artikkelen fra Romerikes Blad den 19. januar, inneholder likevel opplysninger det kan være grunn til å se nærmere på. Ifølge artikkelen kan Brønnøysundregistrene opplyse at 21 mrd. kroner er tatt ut av foretakene skattefritt i løpet av fjoråret. Også i andre sammenhenger har det blitt påpekt at det kan være muligheter for skattefritak ved tilbakeføring av kapital. Det kan derfor være grunn til en nærmere vurdering av regelverk og mulige tilpasninger til regelverket.

Vedlegg til spørsmål:

Romerikes Blad 19. januar 1999, side 14.

Gudmund Restad (Sp)

Svar

Gudmund Restad: I vedlagte artikkel fra Romerikes Blad av 19. januar i år er det gjengitt en statistisk oversikt over kapitalnedsettelser med tilbakebetaling til aksjonærene i 1998 i selskaper på Romerike. Oversikten viser at det ofte har skjedd en konvertering fra fond til aksjekapital (fondsemisjon), før kapitalnedsettelse med tilbakebetaling av aksjekapital har funnet sted.

Innløsning av enkeltaksje anses som realisasjon av aksjen, jf selskapsskatteloven § 5-8 nr 2. Det skal da som hovedregel foretas et gevinst- og tapsoppgjør på aksjonærens hånd. Problemstillingene som tas opp i spørsmålet aktualiseres bare hvor kapitalnedsettelsen ikke skjer ved innløsning av enkeltaksjer, men gjennomføres ved nedskriving av aksjenes pålydende. Bare disse tilfellene omtales i det følgende.

Ved kapitalnedsettelse kan tidligere innbetalt aksjekapital og overkurs betales tilbake til aksjonærene uten beskatning. Dette er rimelig, da dette er kapital som er innbetalt av aksjonærene med skattlagte midler og ikke midler som er opptjent i selskapet. Samtidig skal inngangsverdien på aksjene reduseres med et tilsvarende beløp, jf selskapsskatteloven § 5-6. På den måten sikres effektiv beskatning ved senere realisasjon av aksjene i selskapet.

Men ikke all utdeling av nedsatt aksjekapital er skattefri for aksjonærene. Tilbakebetaling av aksjekapital som er blitt til ved fondsemisjon, skal skattlegges som utbytte for aksjonæren. Videre skal utdelinger ut over det beløp aksjekapitalen nedsettes med, skattlegges som utbytte (unntatt når overkurs utdeles). Er utdelingen lovlig og vilkårene i selskapsskatteloven § 3-4 for øvrig er oppfylt, får aksjonæren rett til godtgjørelsesfradrag i utlignet skatt, slik at skattebelastningen faller bort.

Selskapsskatteloven § 3-2 nr 4 sikrer at fondsemittert aksjekapital (skattepliktig utbytte) anses utdelt før innbetalt aksjekapital (skattefri tilbakebetaling). Utdeling av fondsemittert aksjekapital og utdelinger ut over nedsettelsesbeløpet utløser korreksjonsskatt på selskapets hånd, dersom utdelingen har ført til at ubeskattet inntekt er tatt ut av selskapet, jf § 1-6 nr 3 bokstav c i selskapsskatteloven. Det vil bero på selskapets kapitalforhold om korreksjonsskatt utløses i det konkrete tilfellet. Det må forutsettes at likningsmyndighetene påser at gjeldende regelverk følges slik at korreksjonsskatt blir ilagt i de tilfeller der loven hjemler dette.

Jeg vil på denne bakgrunn anta at beskrivelsen i vedlagte avisartikkel er upresis, når den uten forbehold synes å angi at enhver tilbakebetaling av aksjekapital til aksjonærene representerer skattefrie utbetalinger.

Jeg går her ikke inn på selskapslovgivningens begrensninger i adgangen for aksjonærer til å ta ut egenkapital fra selskapet. Innenfor disse begrensningene er systemet at utdeling av beskattede midler kan skje uten ny beskatning av aksjonærene. Dette gjelder både ved utbetaling av tidligere innbetalt aksjekapital (som har vært skattlagt hos aksjonæren før innbetalingen), og ved utdeling av akkumulert overskudd i selskapet (som har vært skattlagt hos selskapet før utdelingen). Bare ved utdeling av ennå ikke skattlagt overskudd i selskapet blir det en særskilt beskatning (korreksjonsskatt) på grunn av selve utdelingen.