Skriftleg spørsmål fra Kristin Halvorsen (SV) til kommunal- og arbeidsministeren

Dokument nr. 15:159 (1996-97)
Innlevert: 08.09.1997
Sendt: 09.09.1997
Svart på: 12.09.1997 av kommunal- og arbeidsminister Kjell Opseth

Kristin Halvorsen (SV)

Spørsmål

Kristin Halvorsen (SV): «Det bes om en fylkesvis oversikt over hvor mange personer som har fått tilbud om arbeidsmarkedstiltak i tråd med «tiltaksgarantien» fra 1996. Videre bes det om at retningslinjene for ordningen vedlegges.»

Grunngiving

«Tiltaksgarantien» er formulert i Ot.prp. nr. 35 (1995-96):
«(det) legges til grunn at de som er i ferd med å gå ut en tre-års periode uten å ha kommet i arbeid, og som vil stå uten dagpengerettigheter, skal tilbys arbeidsmarkedstiltak».
Innholdet i og omfanget av ordningen er forøvrig nærmere beskrevet i Ot.prp. nr. 62 (1996-97). Det er der presisert at ordningen tar sikte på å bringe langtidsledige raskere ut i arbeidslivet, og dessuten gi en bedre inntektssikring for langtidsledige. Samtidig er det beskrevet hvordan ordningen blir avgrenset til å gjelde de langtidsledige med best muligheter for å komme inn på arbeidsmarkedet igjen.
Tilbakemeldinger til SVs stortingsgruppe gir et inntrykk av at de utsendte retningslinjene er svært komplisert å forholde seg til, og at «tiltaksgarantien» derfor bare har svært begrenset betydning.
På denne bakgrunn bes det om tall for hvordan ordningen hittil har fungert.

Kjell Opseth (A)

Svar

Kjell Opseth: Eg syner til Dykkar brev av 5.9.97 der det vart stilt nokre spørsmål kring det nye tiltakstilbodet.
Det nye tiltakstilbodet omfattar heilt ledige som mellom anna har avslutta 2 x 80 veker med dagpengar og som har arbeidet i minst 36 månader av dei siste 4 åra før perioden med dagpengar tok til. Innhaldet i det nye tiltakstilbodet mellom anna med ei grundig presisering av målgruppa vart lagt fram for Stortinget i Ot prp nr 62 (1996-97). Regjeringa fekk fleirtal i Stortinget for sitt forslag, jf Innst O nr 94 (1996-97). I tillegg gikk fleirtalet inn for at all fødsels-/omsorgspermisjon ut over 12 månader i løpet av dei siste fire åra før perioden med dagpengar, skal reknast som arbeid. Dette vart tatt inn i regelverket for ordninga. Endringa i lov om sysselsetjing vart vedteken av Stortinget den 6.6.97, og sjølve ordninga vart sat i verk frå 1.7.97.
Endringane i regelverk som følgje av det nye tiltakstilbodet vart til dels omfattande. At endringane vart såpass store, skuldast mellom anna at personane i målgruppa har ulike behov for opplæring eller arbeidstrening. Dette førte til at ein trengte ei brei portefølje av arbeidsmarknadstiltak i det nye tiltakstilbodet. I tillegg vart det innført ein heilt ny type stønad. Denne stønaden gir dei ledige i målgruppa økonomisk støtte også i periodar med opphald etter dagpengar og mellom dei ulike tiltaka. Det vart gjort til dels store endringar i «Forskrift om tilskudd under opplæring med sikte på høvelig arbeid» og det var nødvendig å tilpasse regelverket for arbeidsmarknadstiltaket Praksisplass. Kommunal- og arbeidsdepartementet sitt brev til Arbeidsdirektoratet om iverksetjing av ordninga av 25.6.97, samt forskrifter og regelverk, er lagt ved.
I tillegg vil innføring av ein ny type ordning også krevje innføring av nye retningsliner og tilpassingar i EDB-systemet i Arbeidsmarknadsetaten for å kunne gi eit tilbod til dei som kjem inn under målgruppa.
Påstanden om at retningslinene er vanskelege å forstå, må mellom anna sjåast i lys av at det var nødvendig med endringar i fleire regelverk, innføring av ei ny stønadsordning og nye omfattande rutiner i EDB-systemet, jamfør omtala over.
Ordninga vart sett i verk frå 1.7.97. Arbeidskontora er godt i gang med å kalle inn alle som passerte 2 x 80 veker med dagpengar i løpet av første halvår 1997. Eg syner til Ot prp nr 62 (1996-97) der det heiter at
«..Helt ledige som gikk ut av sin andre 80-ukers dagpengeperiode fra og med 1. januar i år og som fortsatt står uten arbeid og forøvrig tilfredsstiller inngangsvilkårene, vil bli tatt inn i det nye tiltakstilbudet.»
Eg gjer merksam på at alle personar i denne gruppa skal få tilbod om jobb, arbeidsmarknadstiltak eller stønad frå og med 1.7.97. Dei ledige som kjem inn under det nye tiltakstilbodet frå og med 1.7.97 og som ikkje fikk noko tilbod frå denne dato, vil få etterbetalt stønad. I tillegg kallar arbeidskontora løpande inn heilt ledige, som kjem inn under målgruppa, i god tid før perioden med dagpengar tek slut.
Innsatsen retta mot dei langtidsarbeidslause er særleg prioritert i arbeidsmarknadspolitikken. I ein situasjon med vekst i sysselsettinga er det eit mål å redusere talet på langtidsarbeidslause. Det vert derfor lagt vekt på formidling til ordinært arbeid slik at talet på dei som går ut av sin andre 80-vekers dagpengeperiode kan haldast lågast mogleg.
Eg er bedt om å gi ein oversikt over talet på personar som har kome inn under ordninga i dei ulike fylke. Førebels har ein dessverre ikkje slike tal tilgjengeleg. Dette skuldast først og fremst at dei nye rutinane i EDB-systemet vart oppretta for kort tid sidan og ein må undersøke om desse fungerer før ein kan gjere nytte av slike opplysningar. Også eg er oppteken av å få informasjon om talet på personar i ordninga. Desse tala vil derfor vere på plass om kort tid.
Vedlegg til svar:
TILBUD TIL LEDIGE SOM AVSLUTTER EN LANG DAGPENGEPERIODE
Vi viser til vårt brev av 16.5.97 og direktoratets svar av 13.6.97 om iverksettingen av det nye tiltakstilbudet fra 1.7.97.
Departementet ba i brev av 16.5.97 om at Ot prp nr 62 (1996-97) ble lagt til grunn for den praktiske tilretteleggingen av tiltakstilbudet. Etter behandlingen i Stortinget er det grunnlag for enkelte justeringer av opplegget. Dette er tatt inn i Forskrift om tilskudd under opplæring med sikte på høvelig arbeid (vedlagt). En vil fremheve følgende:
Et inngangsvilkår er at en skal ha arbeidet i minst 36 måneder av de siste 4 år før dagpengeperioden tok til. Måleperioden vil gå fra siste avsluttede måned.

- På lik linje med unntaket om arbeidet tid for vernepliktige med pliktperiode ut over 12 måneder er det gjort unntak for personer som har benyttet seg av retten til omsorgspermisjon etter arbeidsmiljøloven, jf. §§ 31 og 32. Dette innebærer all verneplikt eller fødsels-/omsorgspermisjon ut over 12 måneder vil bli regnet som arbeid.
- Det legges opp til at personer som i løpet av de siste 6 måneder i dagpengeperioden har sagt opp sin stilling, og ikke deltidsstilling, uten rimelig grunn m.v., ikke skal komme inn under målgruppen.
- Ytelsen i perioden med tiltakstilbud avkortes de dagene vedkommende har hatt sporadisk arbeid. Departementet ber direktoratet om å utarbeide rutiner for å operasjonalisere og kontrollere dette.
- Perioden en kan motta kursstønad under sykdom er forlenget for målgruppen for det nye tiltakstilbudet, forutsatt at det fremlegges legeerklæring.
Vedlagt følger også Regelverk for Praksisplass og arbeidstrening, Forskrift om KAJA samt satsene for det dagpengebaserte tillegget, jfr. § 2 i kursstønadsforskriften, for 1997.
Departementet viser til innkallings- og oppfølgingsrutinene slik de er beskrevet i brev av 13.6.97 fra direktoratet. Departementet ber om at det blir lagt stor vekt på å innkalle ledige i god tid før endt dagpengeperiode, slik at disse kan få en oppfølging som fører til overgang til ordinært arbeid før dagpengeperiodens slutt. Vi viser i denne forbindelse til ovennevnte brev fra direktoratet der det heter at det skal sendes ut innkallingsbrev til arbeidssøkere som har 26 uker igjen av sin andre dagpengeperiode. Det er viktig at det i dette stadiet i prosessen fokuseres på formidlingsrettet bistand samtidig som arbeidssøkeren utarbeider, evt. reviderer, sin individuelle handlingsplan. Dette vil være viktig for å begrense innstrømmingen til tiltakstilbudet og for å kunne tilby mest mulig egnede arbeidsmarkedstiltak under det nye tiltakstilbudet. Departementet legger videre til grunn at ledige som mottar stønad i oppholdsperioder blir innkalt månedlig til arbeidskontoret for oppfølging. Departementet har merket seg at direktoratet vil oversende nye retningslinjer for det nye tiltakstilbudet, herunder retningslinjer for oppfølging av langtidsledige dagpengemottakere og rutiner for innkalling og oppfølging av målgruppen for det nye tiltakstilbudet til orientering når disse foreligger.
Departementet ber om at det blir lagt stor vekt på at tiden i oppholdsperiodene skal være kortest mulig. Det legges opp til at den ledige som er inne i en oppholdsperiode får et tilbud om ordinært arbeid eller arbeidsmarkedstiltak innen 4 måneder. I denne forbindelse viser vi til at departementet vil sende ut et rundskriv til fylkeskommuner/kommuner der det oppfordres til å stille nødvendige tiltaksplasser til disposisjon for målgruppen.
Departementet vil presisere Arbeidsdirektoratets forslag til resultatindikatorer til å være følgende: «Andelen personer i arbeidsmarkedstiltak av personer i tiltakstilbudet totalt». Videre foreslår direktoratet at evt annen informasjon om målgruppen leveres som supplerende statistikk. På denne bakgrunn ber departementet om at følgende informasjon leveres i den kvartalsvise virksomhetsrapporten som supplerende statistikk: «Antall personer i tiltakstilbudet fordelt på ulike typer av arbeidsmarkedstiltak, stønad i oppholdsperioder 0-4 mnd og stønad i oppholdsperioder 4 mnd og over», «Antall personer som passerer andre 80-ukers dagpengeperiode og som står uten dagpengerettigheter, herunder hvor mange av disse som kommer inn i det nye tiltakstilbudet» og «Antall personer som går ut av det nye tiltakstilbudet» i løpet av foregående kvartal.
I Ot prp nr 62 (1996-97) heter det bl.a. følgende: «Helt ledige som gikk ut av sin andre 80-ukers dagpengeperiode fra og med 1. januar i år og som fortsatt står uten arbeid og for øvrig tilfredsstiller inngangsvilkårene, vil bli tatt inn i det nye tiltakstilbudet.» Departementet legger til grunn at disse personene vil få tilbud om tiltak (evt stønad i oppholdsperioder) fra og med 1.7.97. Det vil ikke være aktuelt med etterbetaling av stønad til disse personene for ledighetsperioden 1.1.97- 30.6.97.
Departementet ber direktoratet om å vurdere om det bør utarbeides et eget informasjonsmateriale om det nye tiltakstilbudet.
Med hilsen
Morten Reymert (e.f.)Dagfinn J. Hansen
ekspedisjonssjef
Vedlegg