Skriftleg spørsmål fra Annelise Høegh (H) til sosialministeren

Dokument nr. 15:251 (1998-99)
Innlevert: 16.04.1999
Sendt: 16.04.1999
Svart på: 21.04.1999 av sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa

Annelise Høegh (H)

Spørsmål

Annelise Høegh (H): Hvordan stiller statsråden seg til den ulike praksis det er mellom trygdekontorene når det gjelder å avkorte utbetalingen av attføringspenger til personer som er på institusjon?

Grunngiving

En 27 år gammel gutt har epilepsi. Han har blitt undersøkt på Statens senter for epilepsi for å se om operasjon er mulig. Det er det ikke, og han må derfor innstille seg på å leve med sykdommen, og hyppige epileptiske anfall. Han har fått plass på Kure bo- og behandlingssenter for habilitering, som et ledd i yrkesmessig attføring. Han mottar attføringspenger, men får kun utbetalt ca 1400 kr av ca 8000 kr pr måned siden han er på institusjon. Dette er alt han får til å dekke personlig forbruk.
Ifølge bestyreren på Kure bo- og behandlingssenter er vedkommende offer for ulik praksis mellom trygdekontorene, og har således på grunn av bosted kommet i en økonomisk situasjon som gjør det vanskelig å opprettholde et sosialt liv med aktiviteter og kontakt med venner utenfor institusjonen. Situasjonen oppleves som spesielt urettferdig da han opplever at andre i samme situasjon får beholde sine attføringspenger uavkortet fordi de hører hjemme i en annen kommune.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Som de fleste løpende ytelser til sikring av inntekt, skal attføringspenger bli redusert under opphold i institusjoner med fri kost og losji etter nærmere bestemmelser i folketrygdloven § 3-28, se § 11-13. Attføringspengene blir redusert fra og med første hele måned etter at oppholdet tok til.

Ansvarsfordelingen mellom trygde- og arbeidsmarkedsetaten fastsetter at det er arbeidskontoret som fatter vedtak om hvilken dagsats attføringspengene skal utbetales med dersom medlemmet oppholder seg i institusjon med fri kost og losji.

Ifølge lovens § 11-13 gjelder reduksjonsregelene i § 3-28 for den som under attføringen oppholder seg ved en institusjon med fri kost og losji, uansett hva slags institusjon det er. Det er i dag bare et fåtall slike institusjoner som gir fri kost og losji.

Etter reduksjonen skal ytelsen utgjøre 25 prosent av grunnbeløpet og 10 prosent av tilleggspensjonen og/eller særtillegget. Dersom klienten har løpende utgifter til bolig og andre nødvendige faste utgifter under oppholdet, kan det etter søknad gis en høyere ytelse. Eventuell ulikhet her når det gjelder størrelsen på utbetalte attføringspenger, kan bero på om man har løpende utgifter og/eller om man har søkt om unntak.

Hovedregelen er således at attføringspenger skal reduseres under opphold i bo- og behandlingssenter med fri kost og losji, medmindre det kan gis høyere ytelse på grunn av faste utgifter under oppholdet.

For rehabiliteringspenger kan bestemte grupper pasienter, bl.a. epileptikere, under selvstendighetstrening i visse institusjoner få beholde full ytelse mot å inngå en avtale om å betale en del av boutgiftene. Denne ordningen som også gjelder for uførepensjonister, gjelder ikke for attføringsklienter.

Det som oppfattes som ulik praksis, kan nok mer være ulike forutsetninger og særregler for grupper stønadsmottakere. Jeg skal likevel ta disse forhold opp med Arbeids- og administrasjonsministeren.