Skriftleg spørsmål fra Ågot Valle (SV) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:295 (1998-99)
Innlevert: 21.05.1999
Sendt: 21.05.1999
Svart på: 28.05.1999 av kommunal- og regionalminister Odd Roger Enoksen

Ågot Valle (SV)

Spørsmål

Ågot Valle (SV): Bare 38% av velgere med etnisk minoritetsbakgrunn stemte ved kommunevalget i Oslo i 1995. Organisasjoner som Antirasistisk Senter og Organisasjonen mot offentlig diskriminering arbeider for at flere velgere med etnisk minoritetsbakgrunn bruker stemmeretten i år. Antirasistisk Senter har søkt om støtte til en kampanje. Hva vil statsråden gjøre for å støtte det arbeidet som er nødvendig for å mobilisere velgere med etnisk minoritetsbakgrunn i hele landet til å delta ved valget til høsten?

Odd Roger Enoksen (Sp)

Svar

Odd Roger Enoksen: Som spørsmålsstilleren helt riktig påpeker var valgdeltakelsen blant velgere med innvandrerbakgrunn svært lav i forrige kommunestyre- og fylkestingsvalg, og jeg deler hennes bekymring over dette forhold. Regjeringen ønsker å legge til rette for at alle i vårt land skal kunne benytte seg av sine demokratiske rettigheter, og deltakelse ved lokalvalgene er viktig i den sammenheng.

Siden 1983 har alle utenlandske statsborgere bosatt i Norge hatt stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalg, såfremt de er myndige og har bodd i landet de tre siste årene før valgdagen. Ved høstens kommunestyre- og fylkestingsvalg vil totalt rundt 3 400 000 personer ha stemmerett. Av disse er nærmere 102 000 utenlandske statsborgere. Av alle stemmeberettigede med norsk statsborgerskap har rundt 84 000 innvandrerbakgrunn. I denne sammenhengen er dette definert slik at begge foreldrene er utenlandsfødte. Ved forrige kommunestyre- og fylkestingsvalg i 1995 var valgdeltakelsen samlet på rundt 61 prosent. Blant personer med innvandrerbakgrunn var den på kun 39 prosent.

Også i år vil det være et viktig arbeide for mitt departement å iverksette informasjonsvirksomhet rettet spesielt mot stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn. Departementet har et ansvar for informasjon om valget til velgermassen generelt, og det er ønskelig at denne informasjonen skal være tilgjengelig også for velgere med innvandrerbakgrunn. Utover dette er det igangsatt informasjons- og motivasjonsarbeid rettet spesielt mot denne delen av velgermassen, med Utlendingsdirektoratet som koordinerende instans.

Målet for denne innsatsen er å øke valgdeltakelsen. Som en konsekvens av dette er det ønskelig å også øke den generelle interessen og kunnskapen om lokalpolitiske spørsmål. Informasjonsvirksomheten består av skriftlig materiell med saklig og faktaorientert informasjon på de mest aktuelle språkene. Dette er nå under utarbeidelse. Materiellet inneholder informasjon om at det er lokalvalg, om hvor og når en kan stemme og hvordan. Det informeres også om hvem som er stemmeberettiget. Materiellet består av plakater og brosjyrer og vil bli sendt til offentlige og frivillige instanser i hele landet. Informasjonen vil også bli sendt ut via ulike media, og da i første rekke de media som bruker språk som snakkes i de største innvandrergruppene. I tillegg vil informasjonen bli lagt ut på Internett.

Motivasjonsvirksomheten er vel så viktig og handler om å støtte opp om det arbeidet som utføres av innvandrernes egne organisasjoner for å mobilisere til økt valgdeltakelse. Gjennom sine nettverk kan de nå velgerne direkte, noe som har større effekt enn kun skriftlig informasjon. Etter departementets oppfatning vil denne direkte mobiliseringen og den statlige informasjonskampanjen utfylle hverandre.

Det er avsatt kr 700 000 til informasjons- og motivasjonstiltak rettet særskilt mot velgere med innvandrerbakgrunn. Dette utgjør en forholdsvis stor del av departementets totalbudsjettet til valginformasjon i år. Utover å bekoste det skriftlige informasjons-materiellet skal dette også være bidrag til kampanjer i regi av innvandrernes egne organisasjoner. Jeg er kjent med at flere organisasjoner har søkt midler og at disse søknadene nå er under behandling. Fra departementets side er det ønskelig å støtte ulike aktører og kampanjer for å få størst mulig nedslagsfelt.

Avslutningsvis vil jeg tilføye at de politiske partiene også har et stort ansvar her. De har et ansvar for å nominere flere personer med innvandrerbakgrunn på sine lister ved lokalvalgene, og sikre at disse får arbeidsfelt utover såkalte "innvandrersaker". Partiene kan videre bidra til positiv synliggjøring av personer med innvandrerbakgrunn ved å tilstrebe at flere får verv i partiet. Dette er tiltak på lengre sikt som kan bidra til å øke valgdeltakelsen blant velgere med innvandrerbakgrunn. Foran høstens valgkamp og de foranstående debattene vil jeg anmode alle partier til å vise ansvarlighet overfor denne velgergruppen, ved å ikke bidra til marginalisering men fremme inkludering.