Skriftleg spørsmål fra Signe Øye (A) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:311 (1998-99)
Innlevert: 31.05.1999
Sendt: 31.05.1999
Svart på: 07.06.1999 av arbeids- og administrasjonsminister Laila Dåvøy

Signe Øye (A)

Spørsmål

Signe Øye (A): Er regelverket for å kunne tjene et visst fribeløp endret når du er under yrkesrettet attføring og mottar dagpenger?

Grunngiving

Det er blitt hevet at personer på attføring tidligere kunne tjene et visst fribeløp under attføring, uten at man fikk trekk i dagpengene, men at disse reglene nå er endret slik:

- Dersom du holder deg innenfor det fastsatte beløpet kan du fortsatt tjene et visst beløp uten å bli trekt i dagpengegrunnlaget.

- Dersom du tjener noe utover det fastsatte beløpet trekkes det i dagpengene for all ekstrainntekt.

Med andre ord det vil ikke lønne seg eller motivere til å arbeide noe utover det beløpet som fastsatt som fribeløp.

Laila Dåvøy (KrF)

Svar

Laila Dåvøy: Etter folketrygdloven kapittel 4, dagpenger under arbeidsløshet, er det ingen adgang til å tjene et fribeløp som kan mottas uten at dagpengene avkortes (graderes). Det fremgår av § 4-13 Graderte dagpenger at dagpengene reduseres med den tiden medlemmet har arbeidet. Bakgrunnen for dette er at arbeidsledighetstrygd er ment å være en kompensasjon for den arbeidsinntekt som er tapt. Det har i dagpengeordningen ikke vært noe fribeløp. Følgelig er det heller ingen regelendring som er foretatt innenfor folketrygdloven kap. 4.

Personer som er under yrkesrettet attføring mottar ikke dagpenger under arbeidsløshet. Den aktuelle ytelsen til livsopphold for denne gruppen, er attføringspenger som innvilges i henhold til folketrygdloven § 11-8. For denne gruppen er det adgang til å tjene et visst fribeløp mens man er under attføring.

Jeg tolker derfor spørsmålet som er stilt som å gjelde regelverket på dette området. Det er i den senere tid ikke skjedd endringer i regelverket på dette området. Jeg vil nedenfor redegjøre for hvorledes reglene er i dag.

En person under yrkesrettet attføring som mottar attføringspenger kan etter dagens regelverk tjene årlig inntil 0,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (tilsvarende kr. 22 685,-) i tillegg til attføringspengene før det foretas en avkorting (gradering) i attføringspengene. Dette fremgår av forskrift 5. mai 1997 nr. 428 om gradering av attføringspenger § 4 andre ledd. Begrunnelsen for regelen er at en person under attføring med arbeid som hovedsiktemål, skal motiveres til å prøve ut sin arbeidsevne til en viss grad (fribeløpet) uten at det får konsekvenser for størrelsen på vedkommendes trygdeutbetaling.

Dersom vedkommende tjener over dette beløpet foretas en avkorting i attføringspengene medlemmet mottar. Da medregnes hele det opptjente beløpet ved graderingen. Dette begrunnes med at dersom man kan arbeide i en slik utstrekning med en inntekt på mer enn tilsvarende 0,5 G, kan inntektsevnen til personen under attføring i utgangspunktet være fastsatt for lavt. Dette er da følgelig en indikasjon på at en ny fastsettelse av inntektsevnen skal foretas. Det å få fastsatt en bedre inntektsevne enn man opprinnelig fikk, vil i seg selv kunne være en motivasjon i prosessen frem mot, eller tilbake til arbeidslivet.

Avslutningsvis vil jeg nevne at jeg 16. april 1999 fremmet en proposisjon for Stortinget (Ot.prp. nr. 48 (1998-99)) med forslag om enkelte endringer i regelverket for yrkesrettet attføring, hvor også dette spørsmålet er berørt, se side 27-28 i proposisjonen.