Dokument nr. 15:345 (1998-99) Innlevert: 16.06.1999 Sendt: 16.06.1999 Svart på: 23.06.1999 av miljøvernminister Guro Fjellanger
Grete Knudsen (A): Miljøvernministeren sa til Bergens Tidende den 22. mai at hun trodde på et spleiselag for å sikre Bryggen i Bergen.Hva mente miljøvernministeren, og hvilke tiltak vil hun foreslå fra departementets side ?
Guro Fjellanger: Jeg viser til at problemstillingen knyttet til sikring av verdenskulturminnet Bryggen i Bergen var oppe i Stortingets spørretime den 26. mai 1999. Jeg redegjorde der bl.a. for ansvarsforhold knyttet til en istandsetting av Bryggen og status for forvaltningens engasjement i saken. Ved ratifiseringen av konvensjonen for vern av verdens natur- og kulturarv i 1977 har Norge påtatt seg forpliktelser i henhold til konvensjonens formål og innhold. Som statspart står Norge ansvarlig overfor UNESCO for at de verdier som ligger til grunn for nominasjonen som verdensarv ikke går tapt. Dette forplikter Norge som nasjon på flere måter - men det er ikke en oppgave for staten v/Miljøverndepartementet alene. Like viktig er det at andre aktører som kommune, eiere og næringsliv erkjenner sitt ansvar for verdenskulturminnet Bryggen. Det er bl.a på denne bakgrunn at jeg mener at det her ligger til rette for et spleiselag - et spleiselag som innebærer mer enn en fordeling av kostnader. Det dreier seg også om en erkjennelse av felles ansvar og bruk av ulike virkemidler. Bergen kommune har bl.a. gjennom oppstart av arbeidet med reguleringsplan for området vist at de tar ansvar for verdenskulturminnet. I dette planarbeidet er det viktig med god kontakt og samarbeid med kulturminnemyndighetene slik at vi sammen kan få et resultat som er godt for Bryggen og som setter oss istand til å etterleve de forpliktelsene vi har overfor UNESCO. Forvaltningen har i økende grad rettet oppmerksomheten mot tilstanden til den urestaurerte delen av bygningsmassen og fundamentene. Til spørsmålet om hvilke tiltak departementet vil sette i gang, vil jeg bl.a. nevne at Stiftelsen Bryggen, på oppdrag fra Riksantikvaren, for å få en oversikt over forholdene, har startet et arbeid med registrering av bygningsteknisk tilstand. Siktemålet er å få et godt grunnlag for å prioritere nødvendige tiltak og for å planlegge framtidig opprustning og vedlikehold av verdenskulturminnet, bl.a. med tanke på å sikre best mulig vedlikehold og restaurering etter høye krav til håndverk og arkitektoniske løsninger. Et slikt arbeid lar seg kun realisere ved en nøye planlagt, langsiktig satsing. Dette er en utfordring vi vil gripe fatt i, men det krever samarbeid mellom flere parter, både offentlige og private. En økt innsats for Bryggen vil gi effekter regionalt med henblikk på kompetanseoppbygging og sysselsetting innen bygningssektoren. Det er etablert et godt samarbeid mellom statlige vernemyndigheter, kommunen og eiere omkring forvaltningen av Bryggen. Miljøverndepartementet vil bygge videre på det samarbeidet som er etablert for å finne løsninger som sikrer Bryggen for framtidige generasjoner. Bryggen besøkes av mellom 200-250 000 turister hvert år. Istandsettingsarbeidene kan forventes å bli en turistattraksjon i seg selv, og det må derfor tas høyde for å håndtere turiststrømmen. Bryggen er også en levende bydel, og arbeidene må derfor koordineres med eksisterende næringsvirksomhet.