Dokument nr. 15:350 (1998-99) Innlevert: 17.06.1999 Sendt: 18.06.1999 Svart på: 29.06.1999 av helseminister Dagfinn Høybråten
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Montebellosenteret er godkjent som rekreasjonsheim for kreftpasientar, og pasientane kan ha med seg pårørande etter nærare reglar. Eg er kjent med at dette vert håndheva strengt slik at kreftpasientar som ikkje har nære pårørande som dei ynskjer skal vera med, vert nekta å ta meg seg t.d. ei nær veninne. Er statsråden samd i ei slik snever tolking av regelverket eller vil han ta initiativ til å endra praktiseringa?
Dagfinn Høybråten: Rikstrygdeverket har i rundskriv utarbeidet retningslinjer for bidrag til opphold ved Montebello-Senteret. Når det gjelder hvem, i tillegg til den kreftsyke, som det kan ytes bidrag til, er dette regulert i rundskrivets punkt 2. Hovedregelen er at det "bare ytes bidrag til opphold for en av pasientens nære pårørende under pasientens opphold." Ved barns kreftsykdom gjelder egne regler for familiekurs. Folketrygdloven har ingen legaldefinisjon av begrepet "nære pårørende". I Innst O nr 91 (1998-99) om lov om pasientrettigheter er imidlertid pasientens pårørende definert i § 1-3 bokstav b). Det er naturlig å la denne forståelsen være et utgangspunkt når begrepet "nære pårørende" skal tolkes. Pasientens pårørende er således "den pasienten oppgir som pårørende og nærmeste pårørende." Dersom pasienten selv ikke er i stand til å oppgi dette, er det nærmere bestemt i loven hvem som er pasientens pårørende. Et viktig moment vil da være at vedkommende har varig og løpende kontakt med pasienten. Det vil først og fremst kunne dreie seg om de som lever i ekteskap eller ekteskapslignende samboerskap med pasienten.I vedtekter for Stiftelsen Montebello-Senteret av 7. september 1990 fremgår det av § 4 at formålet med stiftelsen er å drive et senter for rehabilitering, rekreasjon og opplæring av kreftpasienter og deres familier. Både pasienten og dens pårørende er således kursdeltakere under oppholdet på senteret. De fleste kursene er diagnoserelaterte slik at de er spesialtilpasset ulike pasientkategorier. Formålet med at den pårørende skal kunne delta, er at denne, sammen med den kreftsyke, skal lære å mestre det å leve med diagnosen kreft. Det vil derfor være en forutsetning at personen som er med pasienten under oppholdet har behov for den opplæring som tilbys. Mest nærliggende er det da at den som lever sammen med den kreftsyke, og tar del i den daglige belastning som sykdommen representerer, skal få tilbud om opphold ved senteret.Legen eller sykehuset som skal godtgjøre at et opphold for pasient og pårørende er nødvendig, må etter dette foreta en individuell vurdering av deres nytte av oppholdet. Det er viktig at de retningslinjer som er gitt blir tolket slik at de oppfyller det formål som er skissert ovenfor. Jeg vil be Rikstrygdeverket vurdere hvorvidt dagens praksis er i overensstemmelse med dette formålet, og at de eventuelt utarbeider nærmere informasjon om de retningslinjer som foreligger.