Grunngiving

Styret i Sønsterud Planteskole har foreslått et utbytte på 0.3. millioner kroner for 1988. Dette er 40% av årsresultatet for nevnte år. Etter aksjeloven er ikke generalforsamlingen bundet av styrets forslag om utbytte i aksjeselskap, men lovligheten av å ta ut i nærheten av 15 millioner i utbytte blir allikevel bestridt av styret, som bl.a. skriver følgende i brev til departementet: "Det er antatt i juridisk teori og lagt til grunn i praksis at dette unntaket ikke gjelder nedover i selskapsrekken, dvs at bestemmelsene ikke gir Statens Skogplanteskoler A/S rett til å fravike utbytteforslag fra Sønsteruds styre". Det henvises også til aksjelovens § 8-1 om "at det ikke i noe tilfelle kan besluttes utdelt mer enn forenlig med forsiktig og god forretningsskikk".

Dersom vedtaket om å overføre 15 millioner kroner fra Sønsterud Planteskole settes ut i livet vil det være av oppsparte midler, og Sønsterud Planteskole vil bli satt i en uholdbar økonomisk situasjon. Plantesalget gir marginalt overskudd, mens det meste av dagens overskudd har komme via finansinntekter. Muligheten for å sette planteskolen i en uheldig situasjon, med bl.a. negativt driftsresultat som følge, kan være stor.

De oppsparte mildene ved Sønsterud Planteskole er et ledd i å kunne bygge ut et nytt kjølelager etter de mest moderne prinsipper. Dette føyer seg inn i rekken av flere av målsettingene for norsk skogbruk, slik det er nedfelt i Skogmeldingen. Skogplanter av førsteklasses kvalitet er en viktig forutsetning for utviklingen av norsk skogbruk.

På denne bakgrunn, og for å rasjonalisere, effektivisere og samordne driften av planteskoler på Østlandet vil det etter min mening være naturlig å foreta en utvidelse av eierskapet i aksjeselskapet, med deltagelse av for eksempel Norges Skogeierforbund og Norskog, Det Norske Skogselskap, BIOinn, planteskolen i Oppland osv.