Dokument nr. 15:360 (1998-99) Innlevert: 21.06.1999 Sendt: 22.06.1999 Svart på: 30.06.1999 av sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa
Signe Øye (A): I dag er det slik at mange som går og venter på å få avgjort sin søknad om uføretrygd ikke får noen ytelser fra staten, men blir henvist til sosialkontoret i kommunen. Sosialkontorene har sine regler som gjør at før sosialhjelp kan utbetales kreves det ofte at en kvitter seg med høy husleie, hytte eller ny bil. Mener Sosialministeren at det ville være rimelig at så lenge en sak ikke er avgjort, blant annet på grunn av lang behandlingstid i staten, er dette statens økonomiske ansvar?
Magnhild Meltveit Kleppa: Det er et vilkår for rett til uførepensjon at vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig behandling og attføring for å bedre inntektsevnen. Dette fordi uførepensjon er en varig ytelse til livsopphold som forutsetter at inntektsevnen er varig nedsatt på grunn av sykdom eller uførhet. Til yrkesaktive ytes i det første året sykepenger. Ved fortsatt arbeidsuførhet kan det ytes rehabliteringspenger eller attføringspenger, med sikte på å få vedkommende tilbake i arbeid.Trygdeetaten har en veiviserrolle og et helhetsansvar for sykdomsrelaterte ytelser. Dette innebærer at trygdekontoret må vurdere muligheten for alle relevante ytelser for å unngå stopp av ytelser. Som hovedregel skal rehabiliteringspenger fortsette å løpe mens trygdekontoret utreder uførepensjonssøknaden. I de tilfeller der attføring skal prøves kan det ytes rehabiliteringspenger i ventetid på attføring i inntil 8 uker, for at arbeidskontoret skal kunne behandle søknaden uten stans av ytelsene. På samme måte fortsetter attføringspenger å løpe i inntil 8 uker når attføringen ikke fører frem og saken blir tilbakeført til trygdekontoret. Meningen er da at trygdekontoret innen dette tidsrom skal ha vurdert om det er grunnlag for rehabiliteringspenger/ uførepensjon. Trygdekontoret kan yte foreløpig uførestønad når det er sannsynlig at en person vil få innvilget uførepensjon. I praksis gjelder det i følgende tilfeller: · Trygdekontoret har vurdert søknaden og kommet med en positiv innstilling til fylkestrygdekontoret. ( som treffer det endelige vedtaket om uførepensjon).· På grunnlag av tidligere dokumenter i saken kommer trygdekontoret til at det er stor grad av sannsynlighet for at vilkårene for rett til uførepensjon er oppfylt. (Dette gjelder selv om de ikke har rukket å lage ein innstilling i saken).Dersom trygdekontoret følger disse oppsatte rutiner for saksbehandling, skulle det bare unntaksvis kunne skje at personer som søker om uførepensjon får stopp i rehabliteringspengene/ attføringspengene mens saken blir utredet i forhold til uførepensjon. Stans av rehabiliteringspenger/ attføringspenger vil imidlertid kunne skje der trygdekontoret på grunnlag av innhentede saksopplysninger ikke anser uførepensjon som aktuell ytelse og vedkommende først fremsetter krav om uførepensjon når rehabiliteringspengene/ attføringspengene er vedtatt stoppet. En forlengelse av rehabiliteringspenger/ attføringspenger er ikke rimelig i slike tilfeller.Trygdeetaten er opptatt av å redusere saksbehandlingstiden. Rikstrygdeverket har i 1999 som mål at 75% av uføresakene skal avgjøres innenfor en tidsramme på 9 måneder. Alle søknader om uførepensjon skal avgjøres i løpet av 12 måneder, forutsatt at de ikke er blitt forsinket av årsaker som trygdeetaten ikke kan påvirke. Redusert saksbehandlingstid vil også bidra til at disse problemene blir mindre.Jeg er oppmerksom på at enkelte er blitt henvist til å søke sosialhjelp i slike situasjoner. Sosialhjelp representerer det siste sikkerhetsnettet, i den forstand at den som ikke kan sørge for sitt livsopphold har krav på økonomisk hjelp. Før man anses for ikke å kunne sørge for sitt eget livsopphold, må man ha uttnyttet alle andre kilder til forsørgelse. Dette innebærer at en sosialhjelpsmottaker kan bli møtt med krav om å realisere formuesgjenstander, minke boutgifter osv før de innvilges økonomisk sosialhjelp. Jeg vil ta opp dette problemet med RTV og be dem innskjerpe overfor trygdekontorene at stans i ytelser i ventetid på uførepensjon bør unngås så langt det er mulig.