Skriftleg spørsmål fra Signe Øye (A) til sosialministeren

Dokument nr. 15:361 (1998-99)
Innlevert: 21.06.1999
Sendt: 22.06.1999
Svart på: 30.06.1999 av sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa

Signe Øye (A)

Spørsmål

Signe Øye (A): Samarbeidet mellom trygdekontor og arbeidskontor er viktig for de som er under attføring. Dersom trygdekontoret ber vedkommende som søker om uføretrygd om å trekke sin søknad om uføretrygd for å prøve yrkesrettet attføring, må trygdekontoret ha avklart med arbeidskontoret om at det finnes muligheter for å gi et tilbud innen yrkesrettet attføring.
Hva vil Sosialministeren gjøre for at disse personene ikke blir kasteballer mellom disse etatene?

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Etter forslag i St meld nr 39 (1991-92 ble det fra 1.1.1994 innført en ny ansvars- og oppgavefordeling mellom trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten. Arbeidsmarkedsetaten tok over ansvaret for yrkesrettet attføring, mens trygdeetaten fikk ansvar for å vurdere de medisinske inngangsvilkårene for yrkesrettet attføring. Trygdeetaten fikk samtidig et klarere ansvar for tidlig oppfølging av sykmeldte og etatens veiviserfunksjon ble understreket.

Dette innebærer at trygdeetaten har ansvar for å gi informasjon om alternative trygdeytelser og gi veiledning som kan sikre rett ytelse til den enkelte. Ikke minst er dette relevant i forhold til uførepensjon. For å få rett til uførepensjon skal søkeren ha gjennomgått hensiktsmessig attføring for å bedre inntektsevnen. Dersom attføringen ikke er vurdert eller forsøkt, tilsier dette at trygdekontoret råder søkeren om å prøve yrkesrettet attføring.

For å unngå "kasteballeffekter" har Rikstrygdeverket og Arbeidsdirektoratet utarbeidet "Felles saksbehandlings- og samarbeidsrutiner for trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten".

Avhengig av om yrkesrettet attføring eller uførepensjon er det mest realistiske alternativet, legger ovennevnte samarbeidsrutiner opp til følgende alternativer:

- Generelt er trygdekontoret pålagt å ta forhåndskontakt med arbeidsmarkedsetaten før en sak om attføring oversendes. Dette for å unngå at saker unødig oversendes fram og tilbake mellom etatene. Denne prosedyren skal følges der trygdekontoret antar at yrkesrettet attføring kan være aktuelt. Samarbeidsrutinen åpner for at helt opplagte saker kan oversendes uten forhåndskontakt.

- I en sak der de medisinske vilkår for uførepensjon er oppfylt og der trygdekontoret antar at uførepensjon vil være realistisk utfall i saken, kan det likevel være behov for å få arbeidskontorets vurdering av om yrkesrettet attføring kan føre til bedring av inntektsevnen. I et slikt tilfelle kan trygdekontoret be arbeidskontoret om en utredning av attføringsmuligheter. Saken overføres ikke formelt før arbeidskontorets vurdering foreligger og den går ut på at attføring kan være hensiktsmessig.

Jeg mener disse samarbeidsrutinene legger forholdene godt til rette for å unngå at noen opplever å være "kasteballer". Etter det jeg har forstått fungerer samarbeidet bra mellom arbeids- og trygdekontorene etterhvert som disse rutinene er vel innarbeidet.

Regjeringen er opptatt av et godt samarbeid på tvers av sektorgrensen, slik at brukerne kan få samordnede og helhetlige tilbud. I rehabiliteringsmeldingen St meld nr 21 (1998-99) Ansvar og meistring varsles flere tiltak for å oppnå dette. Som en oppfølging har Sosial- og helsedepartementet gitt Rikstrygdeverket i oppdrag å ta initiativ overfor Arbeidsdirektoratet for å kartlegge hhv trygdeetatens og arbeidsmarkedsetatens målsettinger og resultatindikatorer på området rehabilitering og attføring med henblikk på å komme frem til samordnede mål og prioriteringer.