Skriftleg spørsmål fra Ågot Valle (SV) til utviklings- og menneskerettighetsministeren

Dokument nr. 15:364 (1998-99)
Innlevert: 22.06.1999
Sendt: 22.06.1999
Svart på: 28.06.1999 av utviklings- og menneskerettighetsminister Hilde Frafjord Johnson

Ågot Valle (SV)

Spørsmål

Ågot Valle (SV): Dokumentet fra Kairokonferansen i 1994 slo fast at forebygging av uønska svangerskap er en prioritert oppgave i arbeidet for å bedre kvinners reproduktive helse. Bruken av voldtekt som krigsstrategi gjør at det er ekstra viktig å støtte opp om dette arbeidet.
Vil statsråden sørge for at Norge arbeider aktivt for å gjøre prevensjon og nødprevensjon tilgjengelig når FN skal vedta sluttdokumentet som skal oppsummere status etter Kairokonferansen?

Grunngiving

I Klassekampen 4. juni sier presidenten for nettverket International Womens Health Coalition, Adrienne Germain, at Norge ikke støttet aktivt opp om spørsmålet om gjøre nødprevensjon tilgjengelig, da dette var tema på en forberedende FN-konferanse i mars. På bakgrunn av at Norge og Gro Harlem Brundtland var med på å sette kvinners reproduktive helse på dagsorden på befolkningskonferansen i Kairo for fem år siden, vakte det sterke reaksjoner at Norge ikke fulgte opp spørsmålet om prevensjon og nødprevensjon på denne oppfølgingskonferansen. Det er en klar sammenheng mellom arbeidet med å forebygge uønska svangerskap og arbeidet for å bedre kvinners reproduktive helse. Den endelige statusrapporten etter Kairokonferansen skal vedtas på en spesialsesjon i FNs generalforsamling i sommer. Det vil være et brudd på Norges arbeid for å bedre kvinners helse, også i den fattige delen av verden, dersom Norge ikke følger opp arbeidet med å forebygge uønska svangerskap i sluttdokumentet.

Hilde Frafjord Johnson (KrF)

Svar

Hilde Frafjord Johnson: Forberedelsene til Generalforsamlingens spesialsesjon om erfaringer med å gjennomføre de tilrådinger som ble vedtatt på Konferansen om befolkning og utvikling i 1994, har vært vanskelige. Det var en klar forutsetning at spesialsesjonen ikke skulle gjenåpne den konsensus man nådde fram til etter vanskelige forhandlinger i Kairo. En slik gjenåpning ville kunne sette det betydelige framskrittet man gjorde i Kairo i fare. På denne bakgrunn har man fra norsk side vært tilbakeholden med å arbeide for å få nye aspekter inn i det dokumentet som skal omhandle oppfølgingen av Kairo-konferansen.

Forhandlingene i forberedelsene til spesialsesjonen har vært preget av at en del land har utfordret enigheten fra Kairo. Dette er land som hadde reservasjoner til handlingsplanen, og som har skapt en reell fare for at man får et tilbakeskritt i forhold til kvinners reproduktive helse. Fra Regjeringens side har man arbeidet for at man ikke skal få et slikt tilbakeskritt, og jeg vil gjøre mitt ytterste for å bidra til å finne løsninger på flere av de utestående spørsmålene, som bl.a. angår prevensjon. Norge er selvsagt positiv til tiltak som kan bedre tilgjengeligheten av prevensjon. Spørsmålet om nødprevensjon var ikke inkludert i Handlingsprogrammet som ble vedtatt i Kairo. Det forslaget som er referert i Klassekampen blir derfor i forhandlingene oppfattet som å gjenåpne diskusjonen i Kairo. I det vanskelige forhandlingsklimaet bidrar dette til å øke faren for tilbakeskritt, heller enn framskritt under spesialsesjonen. Det kan nå se ut til at en del land likevel velger å gjøre dette. Norge vil derfor i de forestående forhandlingene være positiv til å støtte tiltak som nødprevensjon når dette skjer med respekt for, og i samsvar med nasjonal lovgivning i det enkelte land.

Fra norsk side vil vi arbeide aktivt for å nå fram til en beslutning om oppfølgingen av Kairo-konferansen som underbygger de positive resultatene man kom fram til i Kairo.