Skriftleg spørsmål fra Per-Kristian Foss (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:399 (1998-99)
Innlevert: 20.09.1999
Sendt: 20.09.1999
Svart på: 24.09.1999 av finansminister Gudmund Restad

Per-Kristian Foss (H)

Spørsmål

Per-Kristian Foss (H): Stortinget har fritatt anlegg for gjenvinning og avfallsreduksjon for investeringsavgift. Etter innføringen av Resirk-systemet i mai 1999 har dette ført til en forskjellsbehandling mellom investeringer i gjenvinningsanlegg for engangsemballasje og investeringer i ombruksemballasje samt produksjonsmidler til behandling av slik emballasje. Vil statsråden ta initiativ til å frita investeringer knyttet til ombruksemballasje for investeringsavgift og dermed unngå en uheldig konkurransevridning?

Grunngiving

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1998 vedtok Stortinget å frita investeringer i anlegg for gjenvinning og avfallsreduksjon for investeringsavgift. Etter at det pantebaserte retursystemet for gjenvinning av engangsemballasje, Resirk, ble etablert 3. mai 1999 har engangsemballasje blitt et konkurransedyktig alternativ til ombruksemballasje. Investeringer i ombruksemballasje og anlegg knyttet til behandling av ombruksemballasje er imidlertid ikke fritatt for investeringsavgift. Denne forskjellsbehandling kan ha uheldige konkurransevridende effekter og påvirke produsentenes investeringsbeslutninger. For å sikre likebehandling av investeringer knyttet til bruk av engangs- og ombruksemballasje ber jeg statsråden ta initiativ til å fjerne investeringsavgiften på ombruksemballasje og produksjonsmidler til behandling av slik emballasje.

Gudmund Restad (Sp)

Svar

Gudmund Restad: Utgangspunktet for om det skal beregnes investeringsavgift er om varen er ervervet eller fremstilt med det formål at den er et driftsmiddel, jf. lov av 19. juni 1969 nr. 67 om avgift på investeringer mv. § 3. Det vil si at det skal beregnes investeringsavgift av varer som ikke er omsetningsvarer for den næringsdrivende eller som benyttes som råstoff eller halvfabrikata.

En rekke unntak fra avgiftsplikten er fastsatt i Stortingets årlige skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Som det fremgår av representanten Per-Kristian Foss’ henvendelse har Stortinget vedtatt investeringsavgiftsfritak for investeringer i avfallsbehandlingsanlegg, anlegg og utstyr for sortering, ombruk og materialgjenvinning av avfall. Fritaket er nærmere regulert i forskrift av 12. mars 1998 om avgrensing av fritak for investeringsavgift for investeringer i avfallsbehandlingsanlegg, anlegg og utstyr for sortering, ombruk og materialgjenvinning av avfall og investeringer i lokale mottaks-, lagrings- og de sentrale behandlingsanlegg for spesialavfall.

Fritaket ble innført for kommunale avfallsanlegg fra budsjetterminen 1990, og utvidet til også å gjelde private anlegg, kildesorteringsanlegg og gjenvinningsutstyr fra budsjetterminen 1998. Formålet med utvidelsen av dette fritaket var blant annet å stimulere til økte investeringer i anlegg for avfallsreduksjon og økt gjenvinning.

gjenvinning av engangsemballasje er, i henhold til nevnte forskrift, omfattet av fritaket, forutsatt at vilkårene for øvrig er oppfylt. Returflasker og kasser mv. omfattes derimot ikke av fritaket.

Jeg vil i denne sammenhengen gjøre oppmerksom på at skillet mellom returemballasje og engangsemballasje også er problematisk i forhold til fritaket for investeringsavgift på driftsmidler til bruk i fabrikkmessig vareproduksjon. Slike driftsmidler er fritatt fra investeringsavgiftsplikt i henhold til det årlige stortingsvedtaket om merverdiavgift og avgift på investeringer mv. § 2 første ledd bokstav a, og er nærmere regulert i forskrift av 19. juni 1979 med senere endringer om delvis fritak for investeringsavgift på driftsmidler i industri og bergverk.

Nevnte forskrift unntar driftsmidler til direkte bruk i fabrikkmessig vareproduksjon. Vareproduksjon er definert i § 2 som "fremstilling av varer fra råstoffer og/eller halvfabrikata". Pakking i standard pakning slik varen går inn på ferdigvarelageret til vedkommende produsent omfattes av vareproduksjonsbegrepet. I forskriften skilles det altså mellom avgiftsfrie driftsmidler som produserer varer og avgiftspliktige driftsmidler som pakker varen i forsendelses- /distribusjonsklare kartonger. Returemballasje, som for eksempel returflasker, er ansett som driftsmidler til bruk under distribusjon av den ferdigproduserte varen og inngår således ikke i produksjonen av varen. Det er derfor plikt til å beregne investeringsavgift ved anskaffelse av returemballasje og driftsmidler til behandling av dette. Engangsemballasje anses derimot som en del av varen. Driftsmidler som anskaffes for behandling av disse er derfor fritatt etter nevnte forskrift dersom vilkårene for øvrig er oppfylt.

Bestemmelsene om investeringsavgift på ulike former for emballasje og driftsmidler som behandler slik emballasje er et godt eksempel på hvor komplisert dagens regelverk om investeringsavgift er.

En eventuell innføring av flere fritak kan gjøre systemet enda mer uoversiktlig og skape nye tilfeldige avgrensninger som ytterligere kan vanskeliggjøre en forsvarlig håndtering av dette både for de næringsdrivende og for avgiftsmyndighetene.

I det pågående arbeidet med en merverdiavgiftsreform inngår også en vurdering av investeringsavgiften. Det vil bli gitt en nærmere omtale av dette arbeidet ved fremleggelsen av Nasjonalbudsjettet 2000.

Jeg ser at dagens regler om investeringsavgift på dette området kan virke uheldige. Finansdepartementet har derfor denne saken til vurdering med sikte på en eventuell oppfølging som kan fremmes i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000.