Dokument nr. 15:63 (1999-2000) Innlevert: 22.11.1999 Sendt: 23.11.1999 Svart på: 30.11.1999 av sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa
Siri Frost Sterri (H): Vårt trygdesystem inneholder bestemmelser som utelukker norske statsborgere fra ulike trygdeytelser når de kommer tilbake til Norge, hvis de har vært bosatt og arbeidet utenlands i en periode på mer enn 3 år/5 år i internasjonale organisasjoner som Norge er medlem av. Vil statsråden ta initiativ for å endre denne urimeligheten i trygdelovgivningen?
Magnhild Meltveit Kleppa: En person som kommer til Norge for å bosette seg her, blir medlem av folketrygden fra ankomstdato. Statsborgerskap og tidligere tilknytning til Norge spiller for så vidt ingen rolle. Medlemskapet gir da tilgang til en rekke ytelser som f. eks. stønad ved helsetjenester.For å få folketrygdens langtidsytelser (unntatt alderspensjon), må man imidlertid ha vært medlem av folketrygden i den siste perioden fram til stønadstilfellet inntrer. Eksempelvis gis uførepensjon som hovedregel bare dersom man har vært medlem av folketrygden i de siste tre årene fram til uførheten inntrer. Kravene om medlemskap fram til stønadstilfelle gjelder ikke for personer som er flyktninger eller statsløse etter FN-konvensjonene. Disse gruppene kan få ytelser umiddelbart ved ankomst. Unntaket omfatter ikke personer som får oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.Det er også adgang til å dispensere fra kravene om forutgående medlemskap på individuell og skjønnsmessig basis. For enkelte av ytelsene vil slik dispensasjon regelmessig bli gitt dersom en person har tidligere tilknytning til Norge, f eks ved trygdeytelser som enslig forsørger.Når det gjelder uførepensjon og pensjon til gjenlevende ektefelle eller barn, er unntakene fra hovedregelen om medlemskap i de siste årene fram til stønadstilfellet tatt direkte inn i loven. Blant annet skal det ses bort fra hovedregelen når utenlandsopphold etter fylte 16 år ikke overstiger 5 år. Ytelser kan da gis etter ett år i Norge, selv om stønadstifellet eventuelt er inntrådt utenlands. Trygdeavtalene med andre land, inkludert EØS-avtalen, vil dekke opp en rekke tilfelle som ikke omfattes av unntaksreglene i folketrygdloven. Medlemskapskravene kan da oppfylles gjennom sammenlegging av perioder med medlemskap i norsk trygd og medlemskap i utenlandsk trygd. Jeg antar at spørsmålet gjelder personer som har arbeidet ved internasjonale organisasjoner som privatpersoner. Representanter for den norske stat er etter loven pliktige medlemmer av folketrygden. Andre som arbeider i internasjonale organisasjoner kan tas opp i folketrygden som frivillige medlemmer. Avbrudd i medlemskapet vil da ikke oppstå. Frivillig medlemskap er imidlertid forholdsvis dyrt - avgiftssatsen har gjennom årene utgjort 35-38 prosent av brutto lønn. Selv om vedkommende ikke har har vært med i folketrygden under tiden i den internasjonale organisasjonen, vil tilbakevendingen til Norge oftest gå greitt, se redegjørelsen ovenfor. Problemet synes å begrense seg til uføre- og etterlatteytelser til personer som har vært ute av landet i mer enn 5 år og uførheten eller dødsfallet inntreffer i utlandet eller før det er gått 3 år etter tilbakekomsten til Norge.I St meld nr 50 (1998-99) Utjamningsmeldinga pkt 9.6 er det reist spørsmål om å etablere en ny stønadsordning som skal sikre ytelser om lag på nivå med minstepensjon til dem som ikke fyller medlemskapskravene eller har for kort botid til å få full pensjon. En slik ordning vil gi en minstegaranti også for dem som er tatt opp i representanten Frost Sterris spørsmål.Når det gjelder spørsmålet om særordninger for dem som har arbeidet i internasjonale organisasjoner, er det grunner som kan tale både for og mot. Dersom man ser på avgiftsbetaling og skatt til Norge som forutsetninger for å få ytelser, er det lite som skiller den aktuelle gruppa fra andre med tilsvarende lange utenlandsopphold i rent privat virksomhet. I tillegg kommer at de har hatt muligheten til å være medlem i folketrygden under utenlandsoppholdet, selv om denne muligheten kan fortone seg som lite attraktiv på grunn av avgiftsnivået. Det som kan tale for særløsninger, er at internasjonale organisasjoner i mange henseender er i en trygdemessig særstilling. Organisasjonen vil oftest ha sin egen trygdeordning, som ikke vil omfattes av en trygdeavtale med landet der virksomheten foregår. Eventuelle avtaler må i tilfelle inngås med organisasjonen. Det at organisasjonen har sin egen ordning, kan også medføre at det er vanskelig å unngå dobbelte trygdeavgifter dersom vedkommende skulle ønske å bli frivillig medlem av folketrygden.Etter omstendighetene finner jeg grunn til å ta den aktuelle problemstillingen med meg i det videre arbeidet med denne siden av reglene i folketrygden. Dette arbeidet vil ta utgangspunkt i den skisse til en ny stønadsordning som er lagt fram i St meld nr 50 og stortingets merknader til skissen.