Dokument nr. 15:86 (1999-2000) Innlevert: 03.12.1999 Sendt: 03.12.1999 Svart på: 10.12.1999 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Jon Lilletun
Synnøve Konglevoll (A): I følge Nettavisen 2. desember i år har manglende informasjon ført til at folk med lang utdannelse har gått glipp av 180 millioner kroner pluss renter, fordi de ikke har søkt om nedskrivelse av lånet etter fullført utdanning. Med dagens teknologi burde det være enkelt å innføre at avskrivning skjer automatisk. Vil Statsråden sørge for at dette blir gjort snarest mulig?
Jon Lilletun: Jeg går ut fra at Nettavisen, som du refererer til, bygger på en artikkel i Universitas om manglende kunnskaper blant studenter om muligheten for å få ettergitt lån ved lange studier. Universitas anslår at i perioden fra 1994 og fram til i dag er det 180 mill kr som ikke er ettergitt, fordi studentene er ukjent med at de kan søke om ettergivelse. Universitas har regnet ut beløpet på grunnlag av NIFUs statistikk over uteksaminerte kandidater og opplysninger fra Lånekassen om antall ettergivelser for kandidater som har fullført langvarig høgskole- eller universitetsutdanning. Med de knappe opplysningene som er gitt i artikkelen, er det ikke mulig å etterprøve avisens beregninger. Det er imidlertid flere mulige feilkilder som det ikke er gjort rede for, slik som forholdet mellom eksamens- og ettergivelsestidspunkt, hvilket gjennomsnittsbeløp som er benyttet, om utdanningene er omfattet av ettergivelsesordningen og om kandidatene har lån som kan ettergis. Det siste vil f eks ikke være tilfelle om en student enten ikke har vært berettiget til støtte fra Lånekassen eller bare har søkt om stipend. Dette gjør at verken Lånekassen eller jeg kan gå god for det tallet som er oppgitt.Lånekassen har informert om ordningen gjennom alle de vanlige kanalene og at man dessuten har hatt kampanjer med plakater. I tillegg gir man som regel på slutten av studiet informasjon på utbetalingspapiret til studenter som omfattes av ordningen. Man har også strukket seg langt i forhold til søknadsfristen. Lånekassen opplyser videre at man har hatt svært få henvendelser fra studenter som i ettertid er blitt klar over at de ikke har utnyttet muligheten for nedskriving av lånet. Dette styrker Lånekassens inntrykk av at det ikke er noe særlig underforbruk av ordningen.Jeg holder det for lite trolig at ordningen er så dårlig kjent blant studentene som artikkelen i Universitas gir inntrykk av. Men selv om det er få som ikke får ettergitt sine lån, er det uheldig for disse. Lånekassen forsøker derfor å få til automatiserte rutiner for ettergivelse, og har bedt alle lærestedene om å sende lister over utdanninger som omfattes av ordningen. Lånekassen håper at de nye rutinene skal være på plass for de som tar eksamen høsten 1999.