Dokument nr. 15:101 (1999-2000) Innlevert: 09.12.1999 Sendt: 10.12.1999 Svart på: 21.12.1999 av kommunal- og regionalminister Odd Roger Enoksen
Aud Gaundal (A): Da Stortinget behandlet opphevelsen av husleiereguleringen, var det størst bekymring for konsekvensen av opphevelsen av den strenge reguleringen. Vi ser imidlertid at enkelte leietakere, som berøres av opphevelsen av den milde reguleringen, nå får kraftig økning i husleie. Er dette i samsvar med den nye loven, hvor leieprisvern, takstnemnd og opprettelse av husleietvistutvalg, var sentralt for å gi leietakerne beskyttelse for urimelige store økninger i husleiene?
Odd Roger Enoksen: Jeg kan opplyse om at den nye husleieloven vil gi leiere bedre vern mot urimelige husleieøkninger enn det den gamle husleieloven har gjort. Etter den nye loven får leierne vern mot økninger av husleien, ved at leien bare kan oppjusteres i samsvar med konsumprisindeksen tre år på rad. For å unngå stor ubalanse mellom vanlig markedpris og høyeste lovlige leie, kan leien etter tre år justeres i samsvar med gjengs leie, som er en gjennomsnittsleie for tilsvarende leieboliger. Uenighet om hva som er gjengs leie kan avgjøres av en takstnemnd og etter hvert også av Husleietvistutvalget i Oslo når dette blir etablert som forsøksordning.For etablerte leieforhold kommer imidlertidig ikke disse reglene til anvendelse fra årsskiftet. For slike leieforhold vil derfor den gamle husleieloven gjelde en tid framover. Disse leierne vil da være beskyttet av den gamle loven § 35. Denne bestemmelsen beskytter leieren mot urimelig leiepris, men leieren må være forbredt på vesentlig større leieøkninger enn endringene i konsumprisindeksen. Forutsetningen for store oppreguleringer er imidlertid at dagens leie ligger langt under vanlig markedpris, og at leieavtalen inneholder en reguleringsklausul som gir utleieren rett til oppjustering.I den senere tid har det framkommet opplysninger om at noen utleiere har foretatt omfattende økninger av leien. Dette har vært mulig fordi leiene har ligget betydelig under vanlig markedspris. Det har også blitt fokusert på at det fra årsskiftet bare ville være domstolene som kunne ta stilling til tvister i tilknytning til oppreguleringen av leien i disse tilfellene. Dette var uheldig fordi domstolsbehandling er så vidt kostbar at en del leiere trolig ville kvie seg for å benytte denne muligheten. Dette forholdet har jeg offentlig påtatt meg ansvaret for, samtidig som jeg har vært opptatt av raskt å finne en god løsning på dette problemet.Jeg er derfor glad for at Stortingets kommunalkomite i samråd med departementet svært raskt fikk fremmet Dokument nr 8:27 1999-2000 med forslag om at tvister etter den gamle husleieloven § 35 også skal kunne behandles av flere organer. Jeg er også glad for den raske Stortingsbehandlingen av lovforslaget, slik at lovendringen kan tre i kraft fra årsskiftet, samtidig med at den nye husleieloven trer i kraft.