Skriftleg spørsmål fra Erik Solheim (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1 (1997-98)
Innlevert: 17.10.1997
Sendt: 17.10.1997
Svart på: 24.10.1997 av utenriksminister Knut Vollebæk

Erik Solheim (SV)

Spørsmål

Erik Solheim (SV): "USA v/NASA har sendt romfartøyet Cassini til Saturn. Romfartøyet benytter plutonium som fremdriftsmiddel. Et uhell med romfartøyet kan få katastrofale følger for jordas miljø. Deler Utenriksministeren de bekymringer som er knyttet til prosjektet, hva vil man da gjøre for å forhindre denne typen usikker romaktivitet i framtiden ?"

Grunngiving

USA v/NASA har sendt romfartøyet "Cassini" til Saturn. Romfartøyet vil benytte 32,5 kg plutonium, i sin aller farligste form (Pl. 238) for fremdrift. Det problematiske med dette romprosjektet er selvsagt bruken av plutonium. Dersom noe går galt med dette romfartøyet kan det få katastrofale følger. Planen er å gi raketten økt fart gjennom noen runder rundt Venus. I 1999 skal raketten så styres tilbake mot jorden for å gå inn i jordgravitasjonen og få vesentlig økt fart for deretter å slynges ut i rommet i en såkalt "slingshot operation".
NASA innrømmer at det er en risiko til stede og at om raketten brenner opp i jordatmosfæren vil i prinsippet 5 milliarder mennesker utsettes for påvirkning. Etter NASAs syn er det så viktig å utforske Saturn at det er nødvendig å ta sjansen.
Stadig flere eksperter på atomvåpen og atomforurensning stiller seg nå svært kritisk til hele Cassini-prosjektet. Blant annet er det dannet en internasjonal kampanje mot Cassini og denne søker å få nedlagt forbud fra domstolen i Haag mot denne typen usikre romprosjekt.

Knut Vollebæk (KrF)

Svar

Knut Vollebæk: Oppskytingen av romfartøyet Cassini vurderes internasjonalt som en av de mest ambisiøse interplanetariske romferdene hittil. Det dreier seg om et samarbeidsprosjekt mellom den amerikanske romorganisasjonen NASA, den europeiske romorganisasjonen ESA og den italienske romorganisasjonen ASI.
Bakgrunnen for prosjektet er bl.a. at en vil kunne få data som vil kunne forklare forholdene på Jorden før liv oppstod.
En romferd til Saturn, med de vitenskapelige målene Cassini/landingsmodulen Huygens har, er teknisk umulig uten bruk av radioaktivt materiale til generering av elektrisk strøm. Solceller er ikke effektive nok ved Saturn på grunn av avstanden til Solen.
Etter de opplysningene vi har mottatt, er det tre radiotermiske generatorer ombord i Cassini. De skaffer energi til drift av instrumenter, elektronisk utstyr og sambandsmidler. Generatorene omdanner varme til strøm. Varmekildene består av tilsammen ca. 32 kg plutonium i form av plutoniumoksyd, overveiende av isotopen Pu 238 som har en halveringstid på 88 år. Denne typen plutonium er ikke direkte anvendbar til våpenformål. Varmen kommer fra kjernenedbrytningen av plutoniumet. Plutonium brukes med andre ord ikke til framdrift av romfarkosten. Framdriften oppnås ved hjelp av rakettmotorer.
Amerikanske myndigheter har i forbindelse med prosjektet nøye foretatt konsekvensvurderinger, blant annet av ulykkesscenarier som eventuelt kan føre til spredning av plutonium med fare for mennesker og miljø. Sannsynligheten for uhell vurderes som meget liten når alle sikkerhetsforanstaltninger blir tatt. Konklusjonen fra amerikansk side er at det er svært liten sannsynlighet for pulverisering av plutoniumet ved en eventuell ulykke under oppskyting. Generatorene vil forbli intakte selv ved et uhell. En eventuell oppbrenning i atmosfæren vil etter NASAs oppfatning bare kunne føre til en ubetydelig økning i Jordens eget naturlige strålingsnivå og anses ikke å utgjøre noen vesentlig helse- eller miljøtrussel, bl.a. fordi plutoniumets alfa-stråler har kort rekkevidde. Fra amerikansk side vises det videre til at tilsvarende energikilde har vært benyttet til interplanetariske romferder ved flere tidligere anledninger. Det har vært to uhell med amerikanske energikilder av denne art, deriblant Apollo 13, uten spredning av radioaktivt materiale.
Jeg vil imidlertid understreke at all håndtering av radioaktivt materiale innebærer risiko og bør derfor reduseres til et minimum. Dette gjelder også bruk av plutonium i forbindelse med interplanetariske romferder. Jeg er derfor kritisk til denne typen prosjekter. Romfarkosten Cassini er nå som kjent på vei til Saturn. Vi vil spesielt i lys av at Cassini vil komme inn mot Jorden igjen i 1999 følge denne saken med kritisk årvåkenhet. Denne holdningen vil ligge til grunn også for de posisjonene Norge vil innta i relevante internasjonale fora.