Skriftleg spørsmål fra Reidun Gravdahl (A) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:148 (1999-2000)
Innlevert: 19.01.2000
Sendt: 20.01.2000
Svart på: 26.01.2000 av nærings- og handelsminister Lars Sponheim

Reidun Gravdahl (A)

Spørsmål

Reidun Gravdahl (A): Viser til videre utvikling og refinansiering for Raufoss ASA-konsernet. Næringsdepartementet har varslet at staten vil kjøpe opp konsernets andeler i NAMMO. Det sittende styret i NAMMO har imidlertid vedtatt en prosess som tar sikte på å flytte produksjonen av småkalibret ammunisjon fra Raufoss til Sverige og Finland.
Vil regjeringen ta initiativ til å forhindre at produksjonen flyttes ut av landet, i en tid da regjeringen vurderer å kjøpe seg opp i selskapet?

Grunngiving

Ledelsen i Raufoss ASA har hatt møter med Departementet om videre utvikling og refinansiering av selskapet. Saken var ventet å komme til Stortinget i november/desember 1999. Dette ble ikke varslet før denne uken etter at de ansatte på Raufoss gjennomførte en aksjon i forbindelse med at NAMMOs styre hadde en strategiplan til behandling med forslag om en videre prosess for å flytte produksjonen av håndvåpen-ammunisjon til Sverige (leveranser til Forsvaret) og Finland (sivile leveranser).
NATO-landet Norge blir med dette avhengig av leveranser fra et ikke-NATO land når det gjelder produksjon av ammunisjon til landets styrker.
Det i seg selv burde være betenkelig for Forsvaret.
Det er på Raufoss det har vært produsert slik ammunisjon til det norske forsvaret, der er NATO-godkjenning og testsenter etter kravene, det er på Raufoss kompetansen finnes etter et over hundreårig samarbeid med forsvaret. Jeg viser også til at bedriften i utgangspunktet var en forvaltningsbedrift under Forsvarsdepartementet.
Ved forberedelsene til dannelsen av selskapet NAMMO var det en forutsetning fra de ansattes side at Raufoss skulle eie over 50% og ha styring med selskapet. NAMMO ble vedtatt og satt ut i livet med 45% eierskapsandel til Raufoss ASA, 27,5% hver til svensker og finner.
Saken ble ikke behandlet på konsernets generalforsamling, og småaksjonærene reagerer på statens manglende engasjement og stiller spørsmål ved lovligheten i forhold til aksjelovgivningen. Det er ikke aktivt eierskap å la svensker og finner styre hele virksomheten i NAMMO, vi må få igjen norsk flertall og styringsmulighet i denne bedriften som er så viktig for oss nasjonalt og lokalt. Det er uklokt å la det sittende styret med flertall av svensker og finner fatte beslutninger som har store konsekvenser for innlandets største bedrift og for det norske forsvaret.

Lars Sponheim (V)

Svar

Lars Sponheim: Forsvarsvirksomheten på Raufoss ble i 1998 integrert i det nordiske ammunisjons-selskapet Nammo AS, der Raufoss ASA (RA) eier 45 %, svenske Celsius AB 27,5 % og finske Patria Industries Oyj 27,5 % av aksjene. Celsius og Patria førte også forsvarsrettet virksomhet inn i selskapet. Styret i RA har nå foreslått at selskapets egenkapital styrkes ved salg av dets aksjepost i Nammo AS til staten. Nærings- og handelsdepartementet har nylig erklært seg villig til dette, etter et opplegg som RA har akseptert. Celsius og Patria må samtykke i salget. Det er fra vår side tatt forbehold om Stortingets samtykke, og jeg regner med å kunne fremme proposisjon om saken i løpet av februar.

Nammo AS ble operativt i 2. halvår 1998, med hovedkontor på Raufoss. Forretningsområdene omfatter finkaliber- og mellomkaliberammunisjon, komponenter, rakettmotorer og demilitarisering/destruksjon av utrangert ammunisjon. Konsernet har selskaper i Norge, Sverige, Finland og Tyskland, ca. 1.500 ansatte (hvorav vel 600 på Raufoss) og en samlet omsetning rundt 1,5 milliard kroner pr. år. Hensikten har vært å skape et sterkt selskap som kunne konkurrere globalt. Dette forutsetter at forretningsområdene må omstruktureres slik at dobbel virksomhet unngås.

Styret går nå inn for en restruktureringsplan, etter forslag fra administrasjonen, som omfatter konsentrasjon av fremtidig produksjon. Målet er at planen skal bli iverksatt innenfor en tidsramme på to år. Det er startet en formell prosess innen Nammos produktdivisjoner for å forberede en endelig beslutning i februar. De ansattes representanter i Nammo-styret har reservert seg mot dette vedtaket. De generalfor-samlingsvalgte medlemmene av styret, som blant annet inkluderer representanter for de tre eierselskapene, har gått inn for vedtaket. Av disse styremedlemmene er for øvrig tre nominert av Raufoss ASA, mens Celsius og Patria har nominert ett medlem hver.

Nærings- og handelsdepartementet har fått opplyst fra Nammo AS at produksjonen av
småkalibret ammunisjon vil bli flyttet fra Raufoss til bedrifter i Sverige og Finland, men at Raufoss vil bli tilført andre oppgaver slik at det i et bredere perspektiv ikke vil gå tapt arbeidsplasser på stedet. Jeg ser det slik at gjennomføringen av en restruktureringsplan innen Nammo-konsernet er påkrevet for å realisere de økonomiske synergieffektene som var forventet ved etableringen av det nordiske ammunisjonsselskapet, og at det er nødvendig med tempo i dette. Den konkrete utformingen av planen innebærer forretningsmessige vurderinger som tilligger selskapets styre og administrasjon.
Jeg anser det ikke aktuelt å overprøve disse vurderingene, og det hadde vært tilfellet enten staten hadde hatt 45 eller 51 % av aksjene i Nammo AS.

Forsvarsdepartementet har for øvrig pekt på at formålet med å etablere Nammo AS var å utvikle en konkurransedyktig ammunisjonsleverandør som, med utgangspunkt i et nordisk hjemmemarked, kunne delta i en bredere restrukturering av europeisk ammunisjonsindustri. I denne sammenheng er det påkrevet at nødvendige tiltak iverksettes for å påse at overkapasitet elimineres og at en unngår overlappende aktiviteter ved bedriftens utviklings- og produksjonsanlegg. Dette krever at de tre berørte nasjoner er innstilt på å akseptere at en blir avhengig av hverandre for å sikre leveranser av ammunisjon til sine respektive forsvar. Forsvarsdepartementet og de to andre berørte forsvarsdepartement er derfor i ferd med å forhandle en myndighetsavtale om leveransesikkerhet som skal gjøre det mulig å ta ut gevinster gjennom rasjonalisering og omstrukturering.