Svar
Gudmund Restad: 1. Generelt
Regjeringen la den 18. januar i år fram en handlingsplan med tiltak mot ulik økonomisk kriminalitet. Planen omhandler tiltak mot blant annet regnskapsovertredelser, skatte- og avgiftskriminalitet, overtredelser i verdipapirmarkedet, konkurskriminalitet, konkurransekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking.
Økonomisk kriminalitet rammer ofte økonomiske eller ideelle interesser av kollektiv natur. Den svarte økonomien representerer uten tvil et betydelig inntektstap og en uheldig konkurransevridning innen utsatte næringer. Arbeidet mot denne formen for kriminalitet har i mange år vært prioritert fra myndighetenes side. Regjeringen har som målsetting å holde innsatsen mot økonomisk kriminalitet på et fortsatt høyt nivå.
Innsatsen mot svart arbeid og annen kriminalitet i næringslivet er organisert slik at myndighetsutøvelse er fordelt på enheter som hver har sine spesialfelt. På denne bakgrunn har Finansdepartementet tatt initiativ til opprettelsen av et eget embetsmannsutvalg mot økonomisk kriminalitet. Utvalget skal være en pådriver og initiativtaker i arbeidet rettet mot økonomisk kriminalitet. Utvalget skal sikre en bedre koordinering, framdrift og oppfølging, særlig i de tilfeller hvor en står overfor felles problemstillinger og behov for å samarbeide over etatsgrensene. Embetsmannsutvalget startet sitt arbeide i januar 1999. Arbeidet dette første året har først og fremst vært knyttet til Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Det vil også være naturlig at embetsmannsutvalget fanger opp behovet for eventuelle nye tiltak på området.
Kontrollressursene mot svart arbeid bestemmes dels gjennom Stortingets årlige etatsbevilgninger, dels gjennom etatenes prioriteringer av sin samlede virksomhet. Jeg går ikke inn på den budsjettmessige siden her, men nevner at kontroll er høyt prioritert i bl.a. skatteetaten. Samlet brukes det betydelige ressurser til kontroll. God, samordnet utnyttelse av de ressurser som en i alt rår over i kontrollarbeidet, er et viktig bidrag til den samlede kontrollinnsats, jf nærmere avsnitt 3 nedenfor.
2. Regelendringer for å redusere svart økonomi på Finansdepartementets område
Arbeidet med fastsettelse, kontroll og innkreving av skatter og avgifter samt regelverksutvikling og forbedring av rutiner pågår kontinuerlig. Hensynet til å redusere skatte- og avgiftsunndragelser er en sentral faktor i arbeidet. Kriminalitetsformene på dette området er sterkt knyttet til utformingen av lovverket, og jeg vil nedenfor kort gå inn på enkelte lovendringer som nylig er foretatt.
Ny regnskapslov ble vedtatt 17. juli 1998. Forskrift om regnskapssystem, registrering, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger ble fastsatt (blant annet i medhold av regnskapsloven) 6. mai 1999. Forskriften gir i kapittel 7 særregler for frisører, bygg- og anlegg, taxinæringen, serveringssteder, bruktforhandlere og enkelte andre bransjer. Kravet til inntektslegitimasjon er særlig viktig for disse bransjene.
Lov om revisjon og revisorer (revisorloven) av 15. januar 1999 nr. 2, jf Ot.prp. nr 75 (1997-98), trådte i kraft 1. august 1999 og erstatter den tidligere revisorloven fra 1964. Revisorloven har som formål å bidra til å sikre at ulike brukere av regnskapsinformasjon har sikkerhet for at årsregnskapet er fastsatt i samsvar med gjeldende regelverk. Under utarbeidelsen av den nye loven er det lagt vekt på revisors rolle som objektiv og uavhengig kontrollør av årsregnskapet. I loven er det nå også slått fast at revisor ved utøvelsen av sine funksjoner skal medvirke til bekjempelsen av ulike former for økonomisk kriminalitet, herunder skatte- og avgiftskriminaliet.
I Ot.prp. nr 21 (1999-2000) er det foreslått å utvide adgangen til å utveksle opplysninger mellom ligningsmyndighetene og Arbeidstilsynet, samt å innføre en adgang for lignings- og tollmyndighetene til å rapportere autoriserte regnskapsførere til Kredittilsynet når de har brutt lovbestemte plikter. Det er også foreslått å innføre en adgang for lignings- og avgiftsmyndighetene til å innhente opplysninger om skatte- og avgiftspliktiges hemmelige telefonnummer mv., når særlige hensyn gjør det nødvendig og det er grunn til mistanke om overtredelse av toll-, skatte- og avgiftslovgivningen. Formålet med forslagene er å motvirke skatte- og avgiftsunndragelser og brudd på regnskapslovgivningen.
Restaurantbransjen har i mange år vært preget av useriøse aktører. Blant annet for å motvirke økonomisk kriminalitet i denne bransjen har vi fått ny serveringslov og omfattende endringer i alkoholloven (begge med ikrafttredelse januar 1998). Både serveringsloven og alkoholloven stiller nå strenge vandelskrav for å hindre at useriøse aktører etablerer seg eller driver restaurantvirksomhet. Vandelskravet gjelder ikke bare bevillingshaver, men også andre sentrale personer knyttet til virksomheten, herunder personer som oppebærer en vesentlig de av virksomhetens inntekter. Ved kommunens vurdering av om bevilling kan gis har politiet og andre offentlige myndigheter, herunder skatte- og avgiftsmyndighetene fått en opplysningsrett. Når bevilling er gitt, og det er mistanke om brudd på vandelskravet, har politiet og skatte- og avgiftsmyndighetene fått en plikt til å opplyse kommunen om forhold som kan føre til inndragning av bevilling. Skattemyndighetene er av den oppfatning at de nye reglene har gjort det vanskeligere for useriøse å operere i bransjen.
3. Spesielt om samarbeid for å redusere svart økonomi
Fordi innsatsen mot økonomisk kriminalitet er fordelt på ulike departement, underliggende etater, politi- og påtalemyndighet osv, er det viktig at alle enhetene samarbeider. Den nye handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet som jeg nevnte innledningsvis viser at det nå satses på økt tverretatlig samarbeid.
Skattemyndighetene forvalter et omfattende regelverk. Kontrollstrategien er for tiden under utvikling. Tidligere har noe av energien som skulle ha gått til samarbeid kommet i annen rekke. Dette er i ferd med å endre seg. Skattedirektoratet innser at det ikke kan gjøre alt selv, og at det ligger et stort potensial i å samarbeide med andre offentlige myndigheter og underliggende etater. Det satses nå også mye på samarbeid i egen etat bl a ved felles kontrollplaner. Det er nødvendig å utvikle positive holdninger til samarbeid, og skatte- og avgiftsmyndighetene har beveget seg klart i positiv retning når det gjelder dette.
Tollvesenet og skatteetaten har inngått avtale om samarbeid i kontrollsaker. Samarbeidet skal foregå både sentralt mellom direktoratene og regionalt og lokalt mellom fylkesskattesjef og tolldistriktssjef. De to etatene har samarbeidet om flere kontrollaksjoner. Eksempelvis har tollvesenet gjennomført en kontrollaksjon i forhold til lystbåtimportører. Aksjonen har avdekket store unndragelser av innførselsmerverdiavgift og båtmotoravgift. Skatteetaten følger opp denne kontrollaksjonen ved å etablere et eget regionalt kontrolltiltak for å kartlegge kontrollområder, omfang og avgrensninger i forhold til lystbåter. Dette vil skje i samarbeid med tollvesenet. Det har også vært gjennomført felles kontrollaksjoner i bilbransjen.
Også å forebygge feil og misforståelser ved å gi veiledning må ses som en del av kontrollvirksomheten. I denne sammenheng vil det være fruktbart å få til et godt samarbeid med næringslivet. Det er en avgjørende faktor for skatte- og avgiftsmyndighetene at de klarer å skape allianser med ulike bransjer innenfor næringslivet. Interessen for å holde orden i egen bransje blir da stor. Skatte- og avgiftsmyndighetene arbeider mye med informasjon til ulike bransjer. Det kan eksempelvis nevnes at skatte- og avgiftsmyndighetene kom tidlig på banen i forbindelse med Gardermoutbyggingen, både med informasjon og kontroll.
I desember 1997 ble samarbeidsavtale mot svart økonomi undertegnet av LO, NHO, KS og Skattedirektoratet. Avtalen er en videreføring av "Aksjon mot svart arbeid" som var et flerårig samarbeidsprosjekt mellom Finansdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet, Skattedirektoratet, LO, NHO, KS og Statens informasjonstjeneste. Samarbeidsforumet er organisert med fylkesgrupper på operativt nivå som arbeider med temaer som partene prioriterer i fellesskap. I 1998 og 1999 har det først og fremst vært satset på informasjonstiltak mot skoler og næringsliv, bransjefokus (først og fremst kontroller og informasjon) mot restaurantbransjen, frisørbransjen, bygg og anlegg, renhold og blomster og gartneri. I 1999 har samarbeidsforumet hatt en felleskampanje med Servicebedriftenes Landsforbund og Norsk Arbeidsmannsforbund rettet mot innkjøpsproblematikken i renholdsbransjen. Per i dag utarbeides det en fellesbrosjyre om dette. Reiselivsbedriftenes Landsforening deltar i Samarbeidsforum mot svart økonomi. Sentralt i organisasjonens arbeid er en kampanje som har fått navnet Lov & Rett. Bedrifter som ønsker å inneha Lov & Rett-merket må dokumentere at de etterlever regelverket på en rekke punkter. Unnlatelse kan føre til eksklusjon fra bransjeorganisasjoner.
Våren 1998 ba Finansdepartementet Skattedirektoratet om å se nærmere på de muligheter etaten har til å bedre kriminalitetsbekjempelsen gjennom økt innsats mot hvitvasking og annen straffbar bistand til alvorlig kriminalitet. I dette arbeidet har Skattedirektoratet lagt vekt på behovet for å aktivisere dem som arbeider operativt ute i distriktene. Det er satt i gang et prosjekt som omfatter sju fylker. Skattedirektoratet har oppfordret til tverretatlig samarbeid lokalt, og de lokale gruppene har trukket inn både politi og tollvesen i sitt arbeid. Fra skatteetaten er fylkesskattekontorer, ligningskontorer, skattefogdkontorer og skatteoppkrevere representert. Ved siden av praktisk kontrollarbeid holdes det seminarer for å bedre det faglige grunnlaget for erfaringsutveksling. Sakene det arbeides med i prosjektet har sin opprinnelse i ulike bransjer, f eks restaurant, bygg og anlegg, postordre og banker. Prosjektet pågår ennå.
Jeg vil også nevne at Regjeringen arbeider med innføringen av forskrift, med hjemmel i lov om offentlige anskaffelser, som krever at det skal fremlegges skatteattest fra leverandører ved statlige anskaffelser. I dag er kravet om skatteattest ved offentlige anskaffelser over en viss størrelse fastsatt i instruks K-2/95 fra Nærings- og handelsdepartementet. Krav om skatteattest skal hindre at staten inngår kontrakter med virksomheter som har oppnådd konkurransefordeler ved ikke å dekke sine forpliktelser. Det vurderes også om kommune og stat skal ha felles regelverk på området offentlige anskaffelser.
Avslutningsvis vil jeg si meg enig i kemner Bjørn Røses uttalelse i den artikkel som ledsaget spørsmål nr 200 til meg, om at økt kontroll i utsatte bransjer er nødvendig for å bedre forholdene i disse bransjene. Skatte- og avgiftsmyndighetene arbeider mye med målrettet kontroll, f eks ved felles kontrollplaner som nevnt ovenfor. Etter min mening er det behov for vedvarende høy oppmerksomhet fra myndighetenes side omkring arbeidet mot økonomisk kriminalitet. Jeg kan forsikre om at Regjeringen fortsatt vil gi dette arbeidet høy prioritet.