Vidar Kleppe (FrP): Finner sosialministeren det akseptabelt at det ikke opplyses søkere som har fått avslag om krigspensjon at Rikstrygdeverket har endret "praksis" hva gjelder graden av påkjenning for å komme under Lov om krigspensjonering, slik at disse kan få muligheter til å gjenoppta sine søknader?
Grunngiving
Etter Hovedloven av 1946 om krigspensjonering kreves det årsakssammenheng mellom krigspåkjenningene og krigsskaden, mens det etter Tilleggsloven av 1968 ikke kreves slik sammenheng. Til gjengjeld har tilleggsloven krav om at påkjenningen må ha vært "usedvanlig hard". Med andre ord: For å få rett til stønad etter Hovedloven må man ha fått men eller være ufør på grunn av skade eller sykdom som ble påført ved krigsulykke i Norge, på norske skip eller i fiendtlig politisk fangenskap. For å få rett til stønad etter Tilleggsloven kreves at tjenestene og/eller fangenskapet har vart i seks måneder til sammen og har medført "usedvanlig hard påkjenning". Arbeidsevnen må være varig nedsatt med minst 50 % i yrkesaktiv alder.
For ca. 10 år siden endret Rikstrygdeverket "praksis" hva gjelder graden av påkjenning for å komme under Tilleggsloven. Dette innebar at søkere som tidligere hadde fått avslag på sin søknad om krigspensjon etter endringene lettere ville kunne få pensjon. Problemet er imidlertid at Rikstrygdeverket ikke har orientert noen om "endring av praksis".
Det antydes at det ligger ca. 6000 avslagssaker om krigspensjon i Rikstrygdeverket. Hvor mange av disse som etter "endring av praksis" vil være berettiget til krigspensjon, er uklart.
Det synes imidlertid at det er uhørt og et alvorlig brudd på rettssikkerheten når Rikstrygdeverket ikke gjør noe med dette.